Kjakan

Gunnar Sønsteby – Kjakan – er gått bort i en alder av 94. Han var en av de store heltene fra annen verdenskrig.

Vi siterer fra en omtale av ham i Aftenposten: “Sønsteby var en aktiv motstandsmann under krigen. Kuréroppdrag, sabotasje, likvidasjoner og hemmelige møter fylte hans liv i fem krigsår.

I 1943 dro Sønsteby til Storbritannia, og i juni samme år ble Sønsteby innrullert i Kompani Linge.

Kompaniet skulle delta i britisk ledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning.

I oktober samme år ble Sønsteby sluppet i fallskjerm over Norge. Han ble da aksjonssjef for Milorgs sentralledelse og sabotasjegruppen Oslo-gjengen, der blant annet Max Manus var med.

Sønsteby spilte en sentral rolle i flere sabotasjeaksjoner. En av hans mest vellykkede aksjoner var sprengningen av arbeidskontoret i Akersgaten 55 19. mai 1944, utført sammen med Gregers Gram og med støtte av bl.a. Max Manus. Sprengningen skulle hindre registreringen av tre årsklasser av norsk ungdom til arbeidstjeneste.

Takket være snarrådighet, flaks, intuisjon fikk gestapistene og angiverne aldri tak i Gunnar Sønsteby. Også fordi han var i besittelse av et så helt alminnelig utseende at han knapt ble lagt merke til der han tråkket på sykkelen gjennom Oslos gater.

Sønsteby mente selv han klarte seg under krigen fordi han tilrettela mange av sine aksjoner selv …” (sitat slutt).

Det han sto for blir i dag hyllet av mange, men alt for ofte kun i ord og ikke i handling. Sønsteby var en av de som ikke bare pratet og som ga råd til de som deltok, han deltok selv. Han var med i første rekke med livet som innsats, og det burde vært flere som han.

Mennesket bør - og har rett til å - leve i frihet, og friheten er verd å kjempe for. I et sivilisert demokrati må denne kampen føres med pennen og ikke med sverdet, men dersom landet blir overtatt av et tyrannisk regime har man all rett til å bekjempe tyranniet med våpen i hånd.

Dette går også klart frem i den amerikanske uavhengighetserklæringen, ført i pennen av Thomas Jefferson: “The history of the present King of Great Britain is a history of repeated injuries and usurpations, all having in direct object the establishment of an absolute Tyranny over these States …

… In every stage of these Oppressions We have Petitioned for Redress in the most humble terms: Our repeated Petitions have been answered only by repeated injury. A Prince, whose character is thus marked by every act which may define a Tyrant, is unfit to be the ruler of a free people.

We, therefore, the Representatives of the united States of America, in General Congress, Assembled, appealing to the Supreme Judge of the world for the rectitude of our intentions, do, in the Name, and by Authority of the good People of these Colonies, solemnly publish and declare, That these united Colonies are, and of Right ought to be Free and Independent States, that they are Absolved from all Allegiance to the British Crown, and that all political connection between them and the State of Great Britain, is and ought to be totally dissolved; and that as Free and Independent States, they have full Power to levy War, conclude Peace, contract Alliances, establish Commerce, and to do all other Acts and Things which Independent States may of right do…”.

De amerikanske statene erklærte seg uavhengige av England og dannet United States of America. Kolonimakten England fant seg ikke i dette, og det ble ført en krig som pågikk frem til 1783. Denne krigen førte til at USA kastet av seg det som i uavhengighetserklæringen ble beskrevet som Englands tyranni, og at et fritt USA ble etablert.

En krig mot tyranni er verd å kjempe, og Kjakan var en av de som tok opp denne kampen da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940. Det er i dag kriger og undertrykkelse over store deler av verden, men det er alt for få som følger Kjakans eksempel, de flykter heller til en midlertidig trygghet i et annet land heller enn å ta opp kampen der den må føres. Hadde flere gjort som han, ville verden vært et bedre sted.

Gunnar Sønsteby var en stor helt, og alle som setter friheten høyt er ham - og alle andre som handlet som han - stor takk skyldig.
.
.
.
.
.
.
http://www.ushistory.org/declaration/document/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gunnar-Kjakan-Sonsteby-er-dod-68...

Kommentarer

Gunnar Sønsteby - hedret av Tommy Austad

Jeg har skrevet følgende om Sønsteby, uten at det er spesielt relevant for DLF ønsker jeg allikevel å dele det. Noen helter dør aldri - selv om de sovner inn.

Da jeg mottok meldingen om at Gunnar «Kjakan» Sønsteby var død tidligere i dag, kjente jeg på en umiddelbar følelse av sorg. Mannen som hadde alt, fasiten, er borte. Gunnar var Norges høyest dekorerte borger og kanskje vår aller største krigshelt. Han vil bli dypt savnet.

Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal ordlegge meg i kveld. Jeg er målløs, men det er samtidig så mye jeg vil si. Jeg ønsker å hedre en stor mann. En mann som har hatt enorm betydning for Forsvaret og har vært et forbilde for alle som går i uniform. Sønsteby var antakelig den mannen jeg hadde aller størst respekt for. Han hadde alt. Det er umåtelig trist at han er borte.

Sønsteby ble 94 år gammel og har hatt et langt og innholdsrikt liv. Han ble født i 1918 og var så heldig å få leve helt til 2012. Han gjennomførte, i 1937, sin førstegangstjeneste i HMKG. Under kodenavnet «Nr. 24» ble han, i 1943, leder for Oslogjengen, en motstandsgruppe på tolv spesialagenter. Senere samme år, ble han sendt til England for å trenes i fallskjermhopping og sabotasje; etter utdanningen ble han en del av agentene i Kompani Linge.

Han var med på å sprenge Arbeidskontoret i Akersgaten 55 i Oslo, sammen med Gregers Gram og Max Manus. Han deltok i sprengningen av en registreringsmaskin som hindret at ti tusen norske menn ble innkalt til tysk tjeneste. Han deltok i kapringen av 75 000 rasjoneringskort i Oslo og kapringen av Politidepartementets/Justisdepartementets arkiver. Han deltok òg på en rekke andre sprengninger. Etter krigen flyttet han til USA der han jobbet en periode ved Statens Innkjøpskontor i New York.

Han giftet seg med sin Anne-Karin i 1953, ga ut bok i 1960 og startet eget konsulentselskap i 1970. Han brukte mye av sin tid til å holde foredrag og stilte opp ved utallige medaljeutdelinger.

Sønsteby var, som nevnt, Norges høyest dekorerte borger. Nevneverdige utmerkelser er: krigskorset med tre sverd (han var den eneste som mottok dette), Forsvarets hederskors, Politiets hederskors, Kommandør av St. Olavs Orden, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Special Operations Command Medal og St. Hallvard-medaljen. Han mottok enda flere utmerkelser.

8. mai 2012 (frigjørings- og veterandagen) ble det, på Rjukan torg, avduket en statue av Sønsteby og 10. mai 2012, bare to dager senere, døde vår folkekjære krigshelt. Vi skylder Sønsteby utrolig mye. Han skrev seg inn i både hjerter og historiebøker med sin innsats og sitt engasjement gjennom et langt liv. Er det noen mann som har gjort seg fortjent til å hvile i fred, er det vel nettopp Gunnar Sønsteby.

Jeg klarer ikke annet enn å tenke på et flagg på halv stang når jeg leser om hans bortgang. Dette er et dødsfall som bør markeres skikkelig. For eksempel kunne en flagget på halv stang en times tid 17. mai; det synes jeg er det minste vi kan gjøre, i ren, ydmyk respekt.

Gunnar Sønsteby, «Kjakan», «Nr. 24», tusen takk for alt. Da jeg mottok meldingen om ditt dødsfall tidligere i dag, var det med stor sorg. Den enorme respekten jeg har for deg, som jeg vet jeg deler med mange andre, skapte momentant en følelse av trist tomhet. Regnet begynte, passende nok, å falle like etter at meldingen var mottatt, noe som skapte et enda større inntrykk av at noe tragisk hadde skjedd. Jeg er i skrivende stund sterkt preget av din bortgang.

Takk for alt, måtte du hvile i fred. Oppdrag utført, Kaptein Sønsteby, aldri mer 9. april. Slutt.

Takk for at du ville dele

Takk for at du ville dele disse pene ordene, som vi slutter oss helt til, med oss i DLF.

Mvh
Vegard Martinsen
Leder DLF

grensen for tyrani.

sitat "Mennesket bør - og har rett til å - leve i frihet, og friheten er verd å kjempe for. I et sivilisert demokrati må denne kampen føres med pennen og ikke med sverdet, men dersom landet blir overtatt av et tyrannisk regime har man all rett til å bekjempe tyranniet med våpen i hånd." sitat slutt

Hvor går grensen? Går grensen f.eks ved yttringsfriheten. Hvis denne trues, legitimerer dette til å gripe til våpen.

konkret eksempel. Den dagen man fengsles, for å fremsette kritikk av Islam, bør man da gripe til våpen?

To ting til dette: 1) Man

To ting til dette:

1) Man har ikke lenger et sivilisert demokrati hvis normale meningsytringer ikke er tillattt.

2) Hvis man er kommet så langt at man fengsles for å fremsette kritikk av islam, da er det for sent, dvs. da er det for sent å kjempe for opprettholdelsen av et sivilisert demokrati.

Mvh
Vegard Martinsen
Leder DLF

ok

pk