Det foregår store demonstrasjoner i Athen og New York. De er en protest mot de nødvendige nedskjæringene som nå er delvis innført i Hellas og som må komme i USA.
Men egentlig er disse demonstrasjonene, i den grad det er mulig å si noe velbegrunnet om hva de er for, en støtte til den politikken som har ført disse landene og alle andre velferdsstater et godt stykke nærmere det sammenbrudd som velferdsstaten nødvendigvis må føre til.
Nyhetssendingene både på TV2 og NRK i går inneholdt reportasjer om demonstrasjonene. På TV2 ble en kvinnelig demonstrant intervjuet, og det hun sa var at ”vi må ta tilbake kontroll over våre liv” (ikke ordrett gjengitt, men dette var innholdet).
Hadde hun enda ment dette! Hadde hun ment at hvert enkelt individ må få tilbake retten til å styre seg og sitt, ville man kommet på rett kjøl. Grunnen til problemene er at man har overlatt disponeringen av folks inntekter (eller størsteparten av dem) til politikere, som dessuten har kunnet ta opp lån på befolkningen vegne. Da har de brukt penger og tatt opp lån for å gi befolkningen tilbud som ikke har vært annet enn kjøp av stemmer i valg, og dette altså med enten velgernes penger eller med store låneopptak som velgerne senere på en eller annen måte må betale.
Det som har skjedd er at folk har stemt på politikere som har lovet dem høyere lønn og lavere pensjonsalder og lengre ferier og bedre skole og bedre helsetilbud - og alt dette finansiert med velgernes egne penger eller med lån som velgerne senere må betale. De som har tatt opp lånene - politikerne – blir ikke stilt til ansvar; det er befolkningen selv som må betale. Men det bør også nevnes at folk har stemt på disse politikerne. Det er denne type politikere fra både venstreorienterte og konservative partier som har styrt Hellas i mer enn 30 år. Alt i alt har dette ført til at det er alt for mange offentlig ansatte, at de har hat alt for gode bertinger, at skatteunndragelser har florert, og at stasgjeldet er blitt enorm.
NRKs reportasje var noe mer innholdsrik enn TV2s. Av denne reportasjen gikk det frem at demonstrasjonen var en protest mot Wall Street (som symboliserer big business i USA) og den grådighet som fantes der. Men reporteren ble noe lattermild da han fikk et spørsmål fra studio i Oslo om hva disse demonstrantene var for. Det var umulig for reporteren å svare på dette, naturlig nok, demonstrantene er folk som ønsker seg goder fra det offentlige, og at noen må gjøre et eller annet for å få det til. Dette er noe vagt, for å si det forsiktig.
Demonstrantene har et poeng når de demonstrerer mot det som har skjedd på Wall Street, men de burde ha demonstrert mot det som har gjort det som skjedde der mulig. Bankene oppførte seg uansvarlig, men dette var noe som ble pålagt dem av politikerne i Washington.
Bankene fikk beskjed av politikerne om å foreta uansvarlig utlån (dvs. å låne ut til folk som ikke var kredittverdige), og eller å oppføre seg uansvarlig. Beskjeden fra Washington var at ”dersom dere tar for store sjanser og det går galt så vil Staten redde dere med skattebetalernes penger eller ved å ta op lån som skattebetalerne senere må betale!”.
Slike oppfordringer om uansvarlighet vil nødvendigvis få den type resultater som man har fått i USA; en rekke redningspakker overfor uansvarlige bedrifter (sammen med en rekke andre offentlige støtteordninger) har ført til at statsgjelden i USA er enorm, og at det vil komme nedskjæringer som vil ramme alle. Dessuten er det så mye reguleringer, som ikke er annet en hindringe for produktiv virksomhet, at mange mister jobben og det er vanskelig å finne en ny jobb.
President Obama har stått for denne gale politikken i meget stor grad, man hans forgjenger president Bush var omtrent like ille. Også her ligger skylden både på de venstreorienterte og de konservative.
Noen tall: Arbeidsløsheten i USA har øket til 9,1 % (den var 7,8 % for et par år siden), prisstigningen har gått opp fra 0 for et par år siden til 3,8 % i dag, statsgjelden har gått opp fra 10,6 til 14,7 trillioner dollar, underskuddet har økt med 842 mrd dollar, bensinprisen har gått opp fra 1,82 til 3,66 dollar pr gallon, etc. (link til kilde nedenfor).
Årsaken til problemene er statlig innblanding i økonomien; slik innblanding er å legge legger hindringer i veien for verdiskapning, og er et system som innebærer at politikerne må love å gi bort mer og mer til velgerne for å bli valgt. Videre innebærer dette nærmest en straff for de produktive høye skatter) og en belønning av de mindre produktive (overføringer og støtteordninger). De tingene som gis bort blir senere betalt av borgerne, enten ved direkte skatter eller ved at de må betale den gjeld som politikerne tar opp for å finansiere sine valgløfter.
Løsningen er det som den greske damen sa (men neppe mente): hver og en må få ansvar for sitt liv, sin eiendom og sin inntekt. Dette innebærer at man ikke skal ha noen rett til å få noe av det offentlige (annet enn beskyttelse mot kriminelle og et militært forsvar), dvs. at skole, helsetilbud og pensjonsordninger er noe man må skaffe seg selv og betale for direkte med egne penger.
Kun da kan man få et samfunn som over tid vil være preget av fred, harmoni og velstand. Dessverre er folk flest fortsatt tilhengere av velferdsstaten, men dette systemet må ende slik som vi ser det i Hellas og USA, og snart vil se det i en rekke andre velferdstater omkring i verden.
DLF er det eneste partiet som ikke er tilhenger av velferdsstaten.
.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4247547.ece
http://www.flickr.com/photos/johnnyshop/6196456311/sizes/o/in/photostream/
Kommentarer
Direkte og indirekte
> må skaffe seg selv og betale for direkte med egne penger.
Den mest relevante måten å betale for slikt vil jeg tro vil være _indirekte_ gjennom medlemskap i diverse samvirke- og forikringsordninger. Jeg har stor tro på at samvirke vil se en oppblomstring under laizzes-faire.
-Simon
Sentralbanksystemets rolle i gjeldskrisen
Det media ikke forteller, om også nyhetskommentarene til DLF ser ut til å¨unngå å nevne er at så lenge en har et sentralbanksystem så må det på sikt skapes en stadig voksende gjeld.
Sentralbanken er den eneste instans som kan som kan utgi penger, (i USA gjelder dette ikke mynter, bare seddler). penger kan bare skapes ved at noen låner dem fra sentralbanken, da kommer de inn i økonomien fra ingenting, og når de betales tilbake forsvinner de fra økonomien. Slik er alle seddler bare i midlertidig sirkulasjon. Og siden alle lån fra sentralbanken må betales tilbake med rente, finnes det aldri nok penger til å betale tilbake all gjeld. 85% av USA's statsgjeld er lån fra sentralbanken, altså penger kongressen like gjerne kunne trykket selv.
De aller fleste land har statsgjeld, dette gir staten god kontroll over pengemengden, og Willoch regjeringens avgjørelse om å nedbetale statsgjelden i Norge og skape privat gjeld gjennom bilavgifter og et manipulert boligmarked er nok den dummeste avgjørelsen en regjering ar tatt i nyere tid. Nå må staten ikke bare avgjøre hvor mye gjeld en trenger, men også prøve å manipulere markedene slik at akkurat nok gjeld skapes, dette har feilet, og det har blitt skapt mye mer gjeld enn nødvendig. Resultatet av dette er at staten nå skatter oss for å hindre pengene som ble skapt av denne gjelden i å sirkulere slik at en unngår hurtig vekst i konsumprisindeksen.
I Hellas har det blitt gjord som DLF påpeker, en har lånt mer penger enn det en trengte for å opprettholde pengemengden, og skape en liten årlig prisvekst. Pengene har blitt brukt på velferdsordninger de egentlig ikke hadde råd til.
I USA er dette i liten grad tilfellet, pengene som har blitt lånt har vært ca. den mengden som trengtes for å holde en svak prisvekst (unntak er bailouts som økte pengemengden betydelig, samt et par andre tilfeller).
De dyre velferdsordningene der borte, samt krigføring i Irak er måter å sirkulere pengene på, ikke grunnen til å låne dem. dersom gjelden ikke hadde vokst ville pengemengden krympet og slikt skaper finanskriser.
Man kan selvsagt mene at pengene kunne vært sirkulert på en bedre måte.
Sentralbanksystemet er ikke et bærekraftig monetært system, før eller siden blir gjelden så stor at en ikke kan betale renter og avdrag. Det ahr blitt prøvd mange løsninger for å la gjelden være konstant i forhold til BNP, og konstant i realverdi, selv om den numerisk øker, dette har aldri lykkes. De aller fleste sentralbanker i verden er privateide, også Norges Bank ble stiftet som en privat sentralbank, den ble statlig på 60 tallet da staten kjøpte alle aksjene. Det å lage penger av verdiløst patir, låne dem ut og kreve rente på dem er verdens mest lønnsomme foretningskonsept gjennom tidene, Norges Bank krever rente på over dobbelt så mange Norske kroner som det finnes i verden (pengemengden er ca 45% av gjeldsmengden) Jeg vil påstå at kun uvitenhet og korrupsjon kan være årsaker til at slike systemer blir innført.
"The people must be helped to think naturally about money. They must be told what it is, and what makes it money, and what are the possible tricks of the present system which put nations and peoples under control of the few." - Henry Ford
DLF er imot at det skal
DLF er imot at det skal finnes en sentralbank.
Mvh
Vegard Martinsen
Den intervjuede greske damen
Den intervjuede greske damen sa også noe sånt som at "vi har rett til en jobb". Det står nok i en viss motsetning til å ha/ta egen kontroll over sitt liv.
MH Skånland
Ja, det stemmer. Vi gjenga
Ja, det stemmer. Vi gjenga ikke alt hun sa.
Mvh
Vegard Martinsen
Huff
Skumle uvettige kommentarer om "rett til å jobbe" hører man fra venstresiden i norge også en gang i blandt.
Det er ikke en rett. Det er et privelegie å jobbe.
I kommentaren staar det at
I kommentaren staar det at statsgjelden er paa 14,7 trillioner dollar. Her har en glemt aa konvertere mellom US trillion og NO billion, ref. wikipediaartikkelen paa long & short scale. Rett etter staar underskudded korrekt i milliarder.
Vi takker for korreksjonen.
Vi takker for korreksjonen.
Mvh
Vegard Martinsen