Som kjent bruker avisene og radio/TV svært mye plass på politikk før et valg. De bruker mye tid/plass på de store partiene, mens de små partiene stort sett blir ignorert. Det er ikke noe urimelig i dette.

Aftenposten hadde dog i mange år den fine praksis at den rett før valget lot talsmenn for de små partiene komme til orde på leserbrevsiden for å presentere partiets politikk. I forkant av de siste valgene fikk også jeg inn innlegg som kort fortalte om DLFs politikk. Men før valget i 2009 ble det innlegg jeg sendte inn til Aftenposten refusert. Det samme skjedde i år.

Nedenfor står det innlegg som jeg i går mandag 5. september sendte inn til Aftenposten, og som ble refusert samme dag. (VM)

Valget 2011
Av Vegard Martinsen
1. kandidat for Det Liberale Folkepartiet ved valget i Oslo

Den som har vært igjennom noen valgkamper blir slått av hvor lik denne valgkampen er alle tidligere valgkamper. Medier påpeker alvorlige mangler på viktige områder som eldreomsorg og skole, de forteller at byråkratiet og skjemaveldet øker, at det for hvert år blir stadig flere på trygd. Allikevel gjentar politikerne som ved tidligere valg at dersom deres parti kommer til/får beholde makten skal alt bli meget bedre.

Om skolen leser vi i avisene at 300 000 voksne ikke kan lese, at 90 000 lærere fastslår at «byråkrati ødelegger undervisningen», at «[skolen har] muggbefengte, trekkfulle og stygge klasserom med dårlig luft», at «Kunnskapsløftet» beskrives som «kunnskapsbløffen» osv.

Om eldreomsorgen leser vi at «Maries 100 år gamle oldemor Aagot måtte vente i ni måneder på sykehjemsplass, og må bo på dobbeltrom», at «ny rapport totalslakter eldreomsorgen i Oslo» og at «Lilly (92) har ventet i ett år på sykehjemsplass».

Om antall trygdede leser vi at «En av fem personer i yrkesaktiv alder mottar trygd».

La oss også nevne noen av skandalene i Oslo mens Høyre/FrP-byrådet har styrt: Altea-saken, hvor byrådet kastet bort 35 millioner kr; at Tøyenbadet fortsatt ikke kan brukes til tross for reparasjoner til at 140 mill kr; at et dataprosjekt har kostet innpå 300 mill kr mer enn forutsatt; at Flexus ble ca 80 mill kr dyrere enn forventet, at Kollen-renoveringen kom på ca 2 milliarder kr, mer enn syv ganger mer enn opprinnelig beregnet, osv.

Hva er det etter dette som får velgerne til å tro at politikerne denne gangen kan løse eller unngå slike problemer?

Det Liberale Folkepartiet er av den oppfatning at offentlige løsninger over tid ikke kan fungere godt. Dette fordi de er offentlige monopoler som styres ikke av brukernes egne valg, men av politikere og deres foretrukne pressgrupper. Offentlige løsninger vil alltid bli mer og mer byråkratiske, dyrere og dyrere, og mindre og mindre tilfredsstillende.

Offentlige løsninger koster også flesk. Folk med vanlige inntekter og et vanlig forbruksmønster betaler innpå 70 - 75 % av sin inntekt i samlede skatter og avgifter til det offentlige for å finansiere det hele.

DLFs alternativ er at folk får beholde sine egne penger, og at de selv kan skaffe seg helseforsikring, pensjonsforsikring og skoleplass til sin barn på samme måte som de i dag kjøper bil og leilighet og ferieturer, at de da kan velge mellom ulike tilbydere, og at de kan kjøpe den pakke med tilbud de ønsker direkte fra en av de som selger tjenester. Dette er helt annerledes enn i dag hvor man må godta enten en rødgrønn pakke eller en nærmest identisk Høyre/FrP-pakke, og hvor man ikke kan påvirke innholdet i pakken på annet vis enn ved å avgi én av innpå tre millioner stemmer annethvert år. Den synkende kvaliteten på disse to pakkene kan vi lese om i avisene hver dag, og vi kan høre fra politikerne enten unnskyldninger og bortforklaringer eller løfter om bot og bedring annethvert år.

Alle de store partiene – inkluder Høyre og FrP – er tilhenger av offentlige løsninger, og de tror at løsningen på de stadig voksende problemene er å bruke enda mer skattepenger på disse tilbudene. Men det er jo dette man har gjort de siste tiårene, og tilbudene blir jo bare mer og mer byråkratiske og mer og mer tungrodde og mindre og mindre tilfredsstillende, samtidig som skattetrykket øker og øker.

DLF alternativ er at enhver skal få beholde sin inntekt, at han kan velge mellom ulike tilbud og betale dem for egne penger, og skifte til andre leverandører hvis et tilbud blir for dyrt eller byråkratisk.

Som man kan se er DLFs løsninger helt annerledes enn det de andre partiene står for. Det man trenger er en radikal omlegging, og dette er det kun DLF som representerer.