KL 1000 i formiddag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Da får vi vite hvor mye det skal satse på eldreomsorg, oppussing av skoler, nybygging og sikring av veier, sykkelstier, studentenes økonomi, forskning, distriktsutbygging, kultur. Hvor mye vil gå til jazz, til rock, voksenopplæring, til fredsarbneid. Vi får vite hva som blir de nye avgiftene på tobakk og alkohol, biler og flyreiser. Vi får vite hvor nye det skal satses på ungdomsarbeid og u-hjelp, osv. osv.

Nordmenn flest synes dette er greit. De synes det er helt OK at vi skal betale 50 - 70 % av det vi tjener til det offentlige i skatter og avgifter, og at politikerne så skal fordele disse pengene slik de selv (altså politikerne) finner best.

Vi i DLF synes ikke dette er greit,. Vi mener at hver enkelt skal få beholde sine penger, dvs. at staten for skatter og avgifter til det offentlige skal være null, og at enhver da selv kan benytte sine egne penger slik han finner riktig: vil han benytte det til u-hjelp og distriktsutbygging så har han lov til det, vil han bruke lat på å skaffe seg et fint hus og en lekker bil så har han rett til dette. Og hor mye som skal brukes på skole, forskning, og eldreomsorg må kommet il uttrykk gjennom hans egen vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Vi er overbevist om at dersom folk få beholde sine penger (og ikke blir tvunget til å betalte dem til det offentlige) vil praktisk talt alle bruke pengene langt mer fornuftig og klokt enn det offentlige bruker penger i dag.

Dersom folk hadde fått beholde sine penger og kunnet bruke dem på det de vil ville vi ha hatt langt bedre veier en vi har i dag, vi ville ha hatt skoler som ikke hadde et behov for oppussing for flere milliarder kroner, vi ville hatt et helsevesen hvor sykehusene ikke hadde hatt milliardunderskudd, osv.

Så vi er helt uenige i det som er grunnlaget for stasbudsjett. Vi mener at praktisk talt alt staten skal bruke penter på burde være overlatt til private.

Dessuten, statsbudsjettet er politikernes vurderinger av hvordan penger bør brukes, og disse er til dels sterkt forskjellige fra hvordan privatpersoner bruker sine egne penger: politikere gir etter for pressgrupper, for stemningsbølger, de brukler penger på ting som vil gjøre dem populære i hjembygda, osv.

Vi vil som sagt at enhver skal få beholde sine penger selv, og bruke den slik han selv finner riktig. Da vil vi unngå det meste av den sløsing som politikere i dag bedriver.

Vi vil dog si at politi, rettsapparat og militært forsvar er legitime offentlige oppgaver, og siden vi pr nå ikke kjenner tallene som vil bli foreslått på disse punktene i budsjettet, vil vi kun si at de beløp som regjeringen vil foreslå er alt for små. Politi, rettsapparat og militært forsvar må opprustes kraftig - og dette inkluderer alt fra flere fengsler, høyere lønn til dommere, politifolk, og offiserer, og anskaffelser av våpen og utstyr til forsvaret slik at de kan være forberedt på eventuelle trusler som måtte komme

”Det er en skandale at samfunnet bruker så mye på de unge. Samfunnet syr puter under armene på dem, og de eldre får ingen ting. Samfunnet bør bruke langt mer penger på de eldre, de som har bygget opp samfunnet”. Denne meningsytringen fra en vanlig velger, åpenbart et innlegg sendt i en radiodebatt som NRK har arrangert, ble sendt på NRK radio i morges.

Innholdet er typisk for hvordan svært mange velgere i dag tenker: ”det brukes for lite penger på de områder jeg synes er viktige, og det brukes for mye penger på områder jeg synes er uviktige.” (Og å si at det ikke brukes penger på de eldre er helt feil.)

Dagens organisering innebærer at vi betaler mesteparten av det vi tjener - 50–70 % avhengig av størrelse på inntekt, størrelse på gjeld, etc. - til det offentlige, og så skal politikerne bestemme hvordan alle disse pengene vi betaler inn skal brukes. Og da blir det som velgeren sitert ovenfor sa det: det brukes for mye på uviktige ting, og for lite på viktige ting.

Men slik vil denne modellen alltid være, det vil alltid være slik at de fleste er misfornøyd. Slik vil kompromisser alltid være: mange tror at kompromisser gjøre alle fornøyde, men sannheten er motsatt; kompromisser gjøre alle misfornøyde.

Er det noen løsning på dette? Ja, man kan ha et system hvor hver enkelt får beholde sine penger selv, og så kan han selv kjøpe det han måte ønske, inkludert slike ting som pensjonsforsikring, helseforsikring, skoleplass til sine barn, osv. I en slik ordning vil man ha svært stor innflydelse over det man kjøper, og man vil altså ha total mulighet til å bestemme 100 % over det man tjener. I så fall vil man ikke kunne si at ”samfunnet bruker for mye på noe og for lite på andre ting”. Det kan skje at noen synes at andre mennesker bruker for mye av sine egne penger på noe, men i og med at dette ikke er ”samfunnets” penger så har ingen andre noe med hvordan enkeltpersoner bruker sine penger.

Det system hvor hver enkelt får beholde sine penger og kan kjøpe tjenester i et fritt marked kalles laissez-faire-kapitalisme, og det er det eneste moralske og praktiske system; det er et system med stabil valuta, med stabile banker, og med høy og stadig stigende velstand.

Men så lenge som folk flest ønsker at ”samfunnet” skal gi oss ”gratis” det vi trenger av pensjoner, skole, helsevesen, osv., og at dette skal finansieres med tvangspålagte skatter og avgifter vil vi ha kriser, synkende velstand og misnøye, slik den siterte velger ga uttrykk for.

Valget burde være enkelt.

Jeg var så heldig at jeg fikk anledning til å være tilstede under et foredrag holdt av den legendariske Haakon Lie mens han var på toppen. I 1972 holdt han over hele landet (inkludert på Kongsvinger, hvor jeg hørte ham) et foredrag for norsk medlemskap i EF (EU), og jeg har aldri opplevet maken til intens og karismatisk politiker. Han hadde et engasjement og en personlighet og en overbevisningsevne som overskygget alle andre jeg har opplevet.

Han talte varmt for norsk medlemskap i det europeiske fellesskapet, men til tross for hans intense oppfordring om å stemme Ja sa folket Nei. Også her var Lie på den tapende siden.

Men det var ikke alltid slik. Lie var sekretær i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969, og han hadde æren for to av de viktigste ting som skjedde i AP i den tiden. Det var han, kanskje mer enn noen annen, som sørget for at Norge allierte seg med USA og Vesten og ikke ble nøytral eller gikk med Sovjet; man kan kanskje si at det var han som var hovedansvarlig for at Norge kom med i NATO og ikke Warzawa-pakten. Og han sørget for at de sterkt venstreorienterte ble rensket ut av Ap. Vi står alle i stor takknemlighetsgjeld til Haakon Lie for dette.

Han er fortsatt aktiv, 103 år gammel. Under markeringen vist på TV i går kunne man se at Lie fortsatt er en sterk personlighet med sterke meninger, og han uttalte seg kraftfullt om en rekke konkrete saker:

Han er imponert over Jonas Gahr Støre og mener at han bør bli Stoltenbergs etterfølger, han vil ha tilbake den statlige styringen av sentralbanken, han vil at staten skal bestemme boligrenten og vil åpenbart at den skal være omkring ca 3 %, og han vil at Forsvaret skal kjøpe svenske jagerfly i stedet for amerikanske.

Vi er uenige med ham i alt dette. Vi er ikke imponert over Støre, som viste seg som en ynkelig, løgnaktig og feig person under striden om Muhammedkarikaturene. Sentralbanken lå under statlig styring til ikke for mange årene siden, og så ble den (i hvert fall formelt) fristilt. Vi mener at det ikke skal være noen sentralbank – kun med et helt fritt banksystem kan man ha en stabil og pålitelig valuta og en stabil rente.

At staten skal bestemme rentene åpner for en økonomisk katastrofe, og mht jagerflyene heller vi til det syn at det er de amerikanske flyene som bør velges.

Så vi har ikke så mange standpunkter til felles med Lie, men vi er klar over at han er en av de store skikkelsene i norsk politikk i tiårene etter krigen, og vi kan ikke annet enn være imponert over det han har fått til og hvor lenge han har holdt det gående. Så vi gratulerer Haakon Lie med 103-års dagen.
.
.
.
.
.
(Skrevet av VM)

Vi kan ikke si noe om hvorvidt reglene for stortingspensjonene er blitt klarere for medlemmene av Stortingets pensjonsutvalg de siste dagene, men de er i hvert fall blitt bedre kjent av den vanlige avisleser.

Det ser ut til at det er to punkter som har ført til at enkelte tidligere storingsrepresentanter har fått utbetalt alt for mye i pensjon:

Reglene har sagt at «sporadiske inntekter» ikke skal føre til reduksjon i stortingspensjonen, og pensjonsutvalget har ført en praksis som i realiteten har delt opp inntekståret på en måte som er helt annerledes enn alle andre regler for skatt og pensjon tilsier. Vi vil kort kommentere disse to punktene. Det er også andre punkter som vi kunne kommentert, f.eks. at utvalget har bedrevet forskjellsbehandling - f.eks. fikk Gro Harlem Brundtland godkjennelse for en større utbetaling enn Grethe Knutsen fikk, men vi skal la slike ting ligge.

For det første: Reglene sier altså at at man kan ha sporadiske inntekter uten at pensjonen blir redusert. Men hva som er sporadiske inntekter er ikke presisert. Antagelig har meningen vært at dersom man f.eks. har et styreverv som gir en inntekt på la oss si ca kr 25 000 pr år, så skal ikke pensjonen reduseres. Men hva hvis man har 50 styreverv? I så fall blir inntekten (med 25 000 som godtgjøelse for hvert verv) kr 1 250 000. Det ser ut til at Stortingets pensjonsutvalg har betraktet godtgjørelse for 50 styreverv på samme måte som godtgjørelsen for ett verv. Mao. inntekter på en til to millioner kr fra styreverv, slik tidligere representanter som Magnus Stangeland og Anders Talleraas har hatt, har ikke ført til noen reduksjon i pensjonen.

Det andre punktet går på at styret har sett på deler av år - og ikke på hele år - og beregnet pensjonsutbetalingene etter dette. Hvis en tidligere stortingsrepresentant har hatt null i inntekt i perioden januar til juni, og en stor inntekt i perioden juli til desember, så har pensjonsstyret åpenbart sagt at da skal representanten ha full pensjon i perioden januar til juni. Dette er ikke i samsvar med andre regler som som kjent sier at år skal sees under ett.

Vi vil til dette bare kort si at reglene her er så upresise, og at pensjonssytrets medlemmer har vært så udugelige, at det overrasker selv oss. Vi mener på generelt grunnlag at det er liten grunn til å beundre poitikernes dyktighet, men det som er skjedd i denne saken viser at politikere er enda mindre dyktige og påpasselige enn selv vi hadde forestilt oss. Slike saker fører til øket politikerforakt, og det er det eneste positive som kommer ut av saker som dette.

At tidligere stortingsrepresentanter har en gunstig pensjonsordning synes vi er greit, men problemet her er regelverket og pensjonsutvalget; at pensjonsutvalget har vært svært udugelig er opplagt, og vi vil ikke bli overrasket dersom det viser seg at pensjonstyret har vært så udugelig at det bokstavelig talt er kriminelt. Vi er dog overbevist om at ingen vil bli straffet i denne saken (annet enn at enkelte vil på pålagt å betale tilbake det som de har fått utbetalt for mye).

Vanlige folk blir idømt fengselsstraff dersom de får opptrer slik at de får mer enn kr 60 000 for mye i pensjon/trygd, men når pensjonsutvalget lar tidligere stortingsrepresentarer få mellom 500 000 og 2 000 000 for mye, så vil (antagelig) ingen bli straffet. Som sagt, politikerforakten vil bare øke enda mer.

Oppmerksomheten om stortingsrepresentantenes pensjoner har ført til en god del uro. Utsagn om at dette svekker tilliten til Stortinget og at politikerforakten vil øke ser vi i en rekke presseoppslag (vi linker kun til ett av dem: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=529214), men vi skal ta for oss et annet poeng: forholdet mellom vanlige folks pensjoner og stortingsrepresentantenes pensjoner.

Et viktig poeng i den pågående uroen er at en avgått stortingsrepresentant, som har en pensjon ca 430 000 kr ved full opptjening, kan tjene like mye som dette uten å få redusert sin pensjon. Dersom han tjener mer vil han få en reduksjon på det som han tjener mer enne de 430 000. Mao.: tjener han 425 000 i tillegg til pensjonen, mottar han 430 000 i pensjon; tjener han 500 000 i tillegg får han en reduksjon i pensjonen på 70 000, etc.

Dette er ganske annerledes de regler som gjelder for vanlige pensjonister. Disse kan kun tjene inntil 15 000 kr per år uten å få reduksjon i sin pensjon.

Mange vanlige pensjonister er naturlig nok forbannet over at de kun kan tjene 15 000 uten å få redusert pensjonen, mens stortingsfolk kan tjene 430 000 uten å få redusert sin pensjon.

Men er det noen grunn til å bi overrasket over at i et statlig system så har de som styrer det statlige systemet laget ordninger for seg selv som er spesielt fordelaktige for dem selv, og langt bedre enn de som gjelder for andre? Etter vårt syn er det ingen grunn ti å bli overraket over noe slikt.

Antagelig vil Stortingsfolkene forsvare sin ordning med at de er så viktige og har så krevende jobber at dersom de hadde vært ansatt i det private ville de hatt en langt høyere inntekt enn de har som folkevalgte, Og med private jobber ville de ha kunnet legge seg opp en formue og skaffet seg en betydelig inntekt som pensjonister. Etter vårt syn er dette feil, de fleste stortingsrepresentanter vil ikke kunne fungere i produktive jobber, og samfunnet ville ha fungert langt bedre og velstanden hadde vært langt høyere dersom mesteparten av det de folkevalgte steller med hadde vært overlatt til private aktører, men vi skal ikke utdype dette poenget i dag.

Vårt poeng i dag er pensjonene: Hvordan skal man kunne sikre at folk får den pensjonen de fortjener og ikke blir misfornøyd over at noen skaffer seg det som mange oppfatter som urettmessige fordeler på andres bekostning.

Det er en enkel løsning på dette: dersom pensjonene er fullt ut private kan enhver kjøpe seg en pensjonsforsikring, og selv i hovedsak bestemme innholdet i den: skal den begynne når man er 62, 65, 67 eller 70? Skal utbetalingen være like gjennom hele perioden eller skal de være størst til å begynne med? Skal den innholde en klausul om at man kan gå i tidligere pensjon enda tdligere, for eksempel hvis man blir syk og ikke lenger kan jobbe? Og hvor store skal de månedlige utbetalingene være? I et fritt system bestemmer man slike ting selv.

I motsetning til dette har vi dagens system hvor regler endres hele tiden, hvor utbetalt beløp endres hele tiden, hvor noen har store fordeler på bekostning av andre (og dette gjelder ikke bare stortingsrepresentantene, det gjelder for eksempel også en ordnning som AFP, som gir enkelte arbeidstagere muligheten til å gå av når de er 62 - men AFP gjelder ikke alle). Vi nevner en ting til: at dagens system er bankerott dersom det fortsetter som i dag er velkjent, men lite skrevet om.

Mao. det som skjer, hvor stortingsfolk har større pensjoner enn folk flest og at de har ordninger som er langt mer fordelaktige enn de som gjelder for folk flest, burde ikke overraske noen. At de ikke følger med i det regelverk som gjelder dem selv bør heller ikke overraske noen.

Mao., reaksjonene på denne saken er akkurat som man kunne forvente. Og vil det bli noen endringer? Ja, helt sikkert. Men vil disse endringene føre til reelle og vesentlige forkskjeller? Helt sikkert ikke?

Det eneste som kan gi et effektiv og godt og rettferdig pensjonssystem er et helt privat system hvor staten ikke blander seg inn i det hele tatt. Og vi er sikre på at en slik reform vil vi ikke få i denne omgangen. Så da vil det ikke bli lenge til en ny pensjonsskandale dukker opp.

”Flere pensjonerte Stortingsrepresentanter har jukset til seg til sammen seks millioner kr i for mye utbetalt pensjon” fikk vi høre på nyhetene i går.

Det det handler om er at seks syv erfarne politikere som nå ikke lenger sitter på Stortinget – blant dem folk som Kjell Magne Bondevik, Magnus Stangeland, Thorbjørn Berntsen og Anders Talleraas - har hatt inntekter ved siden av pensjonen, og disse inntektene har vært så store at de skulle medføre reduksjoner i pensjonsutbetalingene. Men noen slik reduksjon har ikke skjedd, og derfor har de tidligere representantene fått utbetalt for mye. Denne merutbetalingen skal for enkelte av disse politikerne ha skjedd over innpå en ti-års-periode.

De tidligere politikerne har reagert ulikt på dette: Bondevik sa at han ble obs på merutbetalingen og kontaktet rette myndigheter – dette skjedde høsten 2006 - for å få dette rettet opp, men noen korreksjon har ennå ikke har skjedd. Thorbjørn Berntsen sier at han har mottatt pengene i god tro, ikke har råd til å betale tilbake, og at det vil være galt å be ham betale tilbake: ”det vil være galt å straffe meg for en feil andre har begått for ti år siden”. Berntsens egne ord: ”- Jeg er helt himmelfallen, og skjønner ingen ting. Dette har jeg ikke hørt et ord om hverken fra Stortinget eller Riksrevisjonen, sier Thorbjørn Berntsen. Han reagerer sterkt på å bli "hengt ut som kjeltring", og sier at de som utbetaler pensjoner må ha et ansvar for at det blir riktig.”

Som sagt, det politikerne har gjort er – ut i fra det vi vet i dag – kritikkverdig. (Det de har gjort feil er altså at de ikke har rapportert på en korrekt måte og til korrekt instans størrelsen på sine inntekter utenom pensjonen, selv om de åpnbart har oppgitt det de har tjent til ligningsmyndighetene. Og som sagt, Bondevik sa i fra, men intet skjedde.) Men er dette så kritikkverdig at disse politikerne fortjener å bli hengt ut som kjeltringer og svindlere? Vi er i tvil om det.

Vi vil bemerke et par ting til denne saken: Avisoppslagene hevdet at politikerne hadde jukset til seg penger. Ut fra det som nå ser ut til å være fakta i saken ser dette ikke ut som om det er dekning for å bruke uttrykk som ”jukset til seg” – dette uttrykket innebærer at disse politikerne med viten og vilje ga gale opplysninger for å få mer utbetalt enn de har krav på. Slik det ser ut nå er det ingen dekning for å hevde noe slik. Det som har skjedd ved dette punktet er at journalister har hatt en liten fjær, og så har de blåst dette opp til en svær hønsefarm – og om de samtidig har beskyldt flere navngitte politikere for å være kjeltringer når det ikke er grunnlag for det, ser ikke ut til å bekymre journalistene.

Men slik oppfører journalister seg svært ofte – de er som regel mer interessert i et godt oppslag heller enn å redegjøre for noe som virkelig har skjedd. At journalister er blant de yrkesgrupper som har lavest tillit og anseelse er en holdning som journalister flest hver dag arbeider for å styrke.

Så til politikerne: det er de som er ansvarlige for regelverket som deres pensjoner beregnes og utbetales etter. Disse politikerne har da åpenbart ikke satt seg tilstrekkelig inn i de reglene som gjaldt dem selv, og dette er kritikkverdig. Men dette skjer på alle områder: politikerne vedtar stadig flere og stadig mer kompliserte regler, regler som stadig færre klarer å følge. Og det de sittende politikere antagelig vil gjøre for å løse dette problemet er ikke å forenkle, men å innføre flere regler og flere kontrollordninger, noe som bare vil gjøre problemene enda større.

Og til slutt: byråkratiet; Bondevik varslet om at han fikk for nye utbetalt i pensjon, han varslet både skriftlig og muntlig, og det førte ikke til noen reaksjon.

Men slik går det i velferdsstaten: den blir mer og mer komplisert, det blir flere og flere regler, de blir vanskeligere og vanskeligere å følge, byråkratiet blir tregere og tregere, og for bare en liten overseelse kan man bli hengt ut med navn og bilde på avisenes førstesider med karakteristikker som juksemaker og kjeltring.

Vi blir fortsatt overrasket over de mange måter velferdsstaten kan plage sine innbyggere.

$$$$$$$$$$$

Tillegg 30/8: Det virker som om uklarhetene om regelverket er enda mer utbredt enn vi trodde da vi skrev kommentaren over.

I Aftenposten 29/8 sier Ågot Valle, medlem i Stortingets pensjosutvalg, at "man kan godt ha [inntekten fra] en fast jobb i privat sektor ved siden av Stortingspensjonen".

Lederen i utvalget, Sigvald Hansen, sier derimot at "det kan man ikke".

Redaktør Arne Strand sier i TV2s morgensending 29/8 at "Tjener du mer enn det du får i årlig pensjon så skal du ikke ha den pensjonen. Så enkelt er regelverket".

Vi vil si at vi ikke er overrasket over at Stortingets eget pensjonsutvalg ikke kjenner sine egne regler. Vi vil også si at dersom en politiker i dette spørsmålet har rettet seg etter det som utvalget har fortalt ham, så blir det galt å fremstille politikeren som en kjeltring eller en svindler, slik flere journalister har gjort.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ut til å ta et valgnederlag om et år for gitt, og han forsøker derfor å komme på Stortinget etter neste valg. I så fall må han først nomineres på en plass høyt oppe på Oslo Aps valgliste.

Førsteplassen på listen går naturlig nok til statsminister Stoltenberg, og tredjeplassen skal gå til Oslo Aps leder Jahn Bøhler. For å være sikret å komme inn på Stortinget må Støre få fjerdeplassen på listen.

Men så kommer problemet: Ap har kjønnskvotering, og det er mange i partiet som står på at andreplass og fjerdeplass på listen skal gå til kvinner. Og da kan ikke Støre komme lenger opp enn på en femteplass, og da er det ikke sikkert at han vil bli valgt inn på Stortinget. Skal reglene om kvotering følges så er det visst en Marianne Marthinsen som skal få fjerdeplassen, som altså regnes som sikker.

Slik går det når man har kjønnskvotering. Mange vil betrakte Støre som en dyktig og karismatisk person som det vil være nyttig å ha med på laget, men når kjønnskvoteringsreglene skal følges så kan det bli annerledes – mange i Ap ønsker å følge reglene om kvotering og velge den for oss helt ukjente Marianne Marthinsen inn på Stortinget i stedet for Støre.

Man slik går det alltid når man har kjønnskvotering (og det samme gjelder alle andre former for kvotering): en mindre kvalifisert person av et kjønn blir foretrukket fremfor en mer kvalifisert person av det annet kjønn.

Nå er Ap en privat organisasjon og kan lage de regler de måtte ønske, men det som er ille er at slike regler i stor grad gjelder i det offentlige (og for enkelte private virksomheter hvor dette er pålagt av det offentlige, for eksempel ASers styrer). Slike regler er alltid skadelige, de fører alltid til at mindre dyktige folk får jobber og posisjoner fremfor mer dyktige folk.

I Oslo Ap er det en stor diskusjon om dette, og det er fortsatt ikke oppnådd enighet; arbeidet med å forsøke å bryte intensjonen i egne kvoteringsregler samtidig som man finner en god bortforklaring for dette, pågår for fullt.

Men at Ap har problemer i denne saken er vel fortjent, de har jo vært blant de ivrigste etter å innføre slike regler, Det er mange ordtak som passer her, for eksempel ”La dem steke i sitt eget fett”, men siden slike kvoteringsordninger alltid er skadelige så vil vi kun henvise til følgende: ”den som graver en grav for andre faller selv i den”.

og selv om DLF ikke har kommentert noe av det som har skjedd de siste seks uker, er det mye som kunne ha blitt kommentert.

Vi skal her gi noen korte kommentarer til enkelte av de tingene som har skjedd siden sist slik at våre lesere kan få en forsmak på de daglige kommentarene som vil bli tatt opp igjen om noen få dager.

Ifølge en kommentar i VG for en uke siden virker statsministeren blass og uinspirert:

”Ikke det at det var noe galt som ble sagt. Det var bare så utrolig lite engasjerende. Statsministeren hørtes ut som om han svært motvillig var oppe til muntlig eksamen. Til slutt kom Stoltenberg med [noe som var] lett stotrende, upersonlig og formalitetstungt … ”.

Det er ikke overraskende at politikerne blir lite engasjert når jobben dere består i at de skal blande seg opp i enhver sak og ha en mening om absolutt alt som skjer: navneskifte i en stor bedrift, plassering av asylmottak, prisene i barnehagen, pensum i skolene, lønn til lærerne, osv. i det uendelige. Men slik er sosialdemokratiet/velferdsstaten: staten skal blande seg opp i alt, og da må politikere han mening om absolutt alt, og da er det ikke overraskende at de blir uengasjerte.

Venstresiden snubler videre fra den ene nederlaget/tabben etter den andre, og FrP kan bare sitte i ro sope inn misfornøyde velgere. Sp og KrF svekkes for hver dag og folk som ikke kan bestemme seg går som alltid til Venstre, et parti som flippflopper like mye som senator Obama: vi gir ett eksempel: For ett år iden lovte Sponheim at Venstre aldri vil støtte en regjering hvor FrP er med, men nå har pipen fått en noe annen lyd. Hva som vil være situasjonen om et år er det ingen som vet, i hvert fall ikke noen i Venstre. Høyre befinner seg i en velfortjent skvis mellom FrP og V-KrF, KrF og Sp svinner hen og regjeringspartiene synker som et blylodd på meiningsmålingene.

Mye tyder på at FrP kan komme i regjering etter neste valg, men det vil ikke føre til noen merkbar bedring på de problemer som finnes: når FrP vil bedre offentlige tilbud ved å bruke mer penger i stedet for å privatisere og åpne for konkurranse (et ferskt eksempel: de vil øke lærerlønningene) så er partiet en del av problemet og ikke en del av løsningen.

I USA stiller to kandidater til presidentvalget hvor den ene er meget ille og den andre antagelig er enda verre. En av dem har slagordet ”Change” og hvis man spør om hva slags forandring som menes så er svaret ”change we can belive in”. Forøvrig har denne mannen skiftet syn på et meget stor antall punkter, noe som viser at han primært er ute etter makt, ikke etter å få gjennomført noe - og denne type politikere er den aller verste typen.

Den andre kandidaten lover bla. at han skal ”fight big oil”, dvs. at han skal bekjempe oljeselskapene, de som skaffer folk olje og bensin. Dette virker som en merkelig prioritering, det han burde gjøre var å gjøre det lettere for oljeselskapene å produsere olje og bensin. Det han burde arbeide for var å fjerne de hindringer som politikerne har lagt i veien for oljeselskapene, det er dette som vil gi billigere bensin. Hvis McCain tror at han kan skaffe mer og billigere olje ved å bekjempe oljeselskapene så er han helt på jordet.

Men det er i hvert fall én politiker som har forstått sin rolle. Ringreven Rune Gerhardsen kom i sommer ut med et forsalg om at Karl Johans gate må døpes om – kong Karl Johan var ikke så glad i Norge og det er da feil å ha Norges paradegate oppkalt etter ham, mente Gerhardsen. Selvsagt vet Rune G. at forslaget aldri vil kunne bli gjennomført, men han opnådde det han egentlig ønsket: kan fikk et oppslag i avisen og ble omtalt.

Her er enkelte andre punkter som viser hvordan det står til i Norge:

Politiet sier Nei til burleskshow, men har ikke tid til å etterforske en voldtektssak hvor gjerningsmannen er kjent og hvor man har DNA-bevis mot ham. [Tilføyelse 13/8: At politet henla saken ble opplyst i nyhetssendinger på TV i forrige uke, og det var ikke vanskelig å tro at dette var korrekt. Politiet benekter dog at det var dette som skjedde: http://www.op.no/nyheter/article3708720.ece]

En tropp asylsøkere angriper andre asylsøkere på et asylmottak, og en ung kvinne på et asylmottak er blitt voldtatt av andre asylsøker i to timer – betjeningen hadde helgefri.

Økningen i kriminalitet fortsetter – voldtekter, knivstikking, trakassering av unge kvinner, trakassering og vold mot homofile. Mye av dette er åpenbart utført av unge muslimske menn.

ACTA har visstnok solgt investeringer til eldre på gamlehjem, og ser ut til å ha forespeilet de potensielle investorer et lavere rentenivå enn det som virkelig ble. Enkelte snakker nå om å forby meglere å selge investeringer på gamlehjem, men er der noen som har gjort dette - å skape urealistiske forventninger på eldresentre i langt større stil enn evt. Acta har gjort så er det politikerne – de har i alle år reist rundt på eldresentre og gitt løfter de ikke vil holde. Vi har dog ikke sett noe snakk om å forby politikere å besøke gamlehjem.

Det skal etableres et kolossalt stort asylmottak i en nedlagt militærleir på Andøya – lokalbefolkningen protesterer, men nå ser der ut til at orde ”lokaldemokrati” er et ord rikspolitikerne aldri har hørt.

Antall ulykker øker - trafikkulykkene har hittil i år øket med 40 % i forhold til i fjor. Antall ulykker på sjøen øker også. Dette er en meget beklagelig utvikling, men en av årsakene til den er den ansvarsløshet som velferdsstaten innpoder i befolkningen.

Studenter mangler husrom, tusener må visstnok sove på madrasser i kantiner i tilknytning til lærestedene, men ingen har sagt at dette kommer av at myndighetene har lagt store hindringer i veien for boligbygging, ingen spør om vi kanskje har for mange studenter – utdanningen er jo praktisk talt gratis og staten gir subsidierte lån, alt finansiert av stadig mer motvillige skattebetalerne - og ingen spør om studentene kanskje har for høye krav når de vil ha leiligheter i istedenfor hybler.

Vi stanser her i denne omgang. Som sagt vil de daglige kommentarene bli tatt opp igjen om noen få dager.

I går kunne vi i pressen se omtale av et stort antall saker som viser trenden i den sosialdemokratiske velferdsstaten.

Vi skal kort se på dem i en tilfeldig rekkefølge

Statsråd Haga har leid ut en hybel uten tillatelse, og hun har muligens løyet om det etterpå og muligens ikke oppgitt leieinntekten til beskatning. Hybelen var ikke godkjent til utleie – akkurat dette er egentlig en tullesak, men siden det er en profilert statsråd og partiledere og sterk tilhenger av mer offentlig innblanding som er gjerningspersonen her, så er dette en sak av typen ”den som graver en grav for andre faller selv i den”, eller ”gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør”. Ord som hykleri og dobbeltmoral er ikke langt unna. Og hun har fulgt den moderne trend som går ut på at dersom en nordmann opplever litt kritikk eller motgang så sykmelder man seg. Noe mer om saken kan man finne her.

Nettavisen forteller at kommunene begår "Lovbrudd mot barn". "Norske kommuner klarer ikke å følge loven: Akkurat nå holder Helsetilsynet på å sjekke om kommunene klarer å gi barn i Norge de helse-, sosial- og barnevernstjenestene som skal sikre at de får en god og trygg oppvekst. Resultatene etter et halvt år er mer enn nedslående.

For til tross for at kommunene varsles i god tid om når helsetilsynet kommer på besøk, og til tross for at de får vite nøyaktig hvilke lover og regler som skal sjekkes, står tjenestetilbudet til stryk.

Tilsynet har nemlig påvist 24 rene lov- og regelbrudd i 15 av de 20 kommunene de har sjekket så langt. I tillegg har de avdekket 10 forhold som ikke er direkte lovbrudd, men som er så negative at helsetilsynet mener”

Det skal ansettes nytt barneombud. Dette har vist seg å være en komplisert prosess, og det ser ut til at det må være en heldagsjobb å følge med i alt det rare som skjer: En statsråd har gått av, flere seriøse søkere har trukket seg, en som ble utnevnt trakk seg etter utnevnelsen, søknadsfrister er blitt utsatt, det har vært flere søkerrunder, og det siste (så vidt vi kjenner til) er at den nylig er kommet en søker som var en god kjenning av den sittende barneministeren, at hennes søknad kom etter oppfordring, og at den egentlige statsråd som skulle håndtere saken da er inhabil og at en annen statsråd har overtatt jobben med å ansette nytt barneombud.

Det store rederiet Wilh. Wilhelmsen har bestemt seg for å flagge ut. De flytter til Malta, og sier i en pressemelding: ”- Vi har tatt en endelig beslutning, og har sett oss lei på skiftende rammevilkår i Norge. Det har blitt for uforutsigbart. Malta er et greit valg, der er myndighetene mer opptatt av stabilitet for vår store virksomhet, sier finansdirektør Nils Petter Dyvik i Wilh. Wilhelmsen…”

Og hva sier politikerne til slikt? Det er kapitalister og entreprenører som organiserer produksjonen slik at det blir velstand, og jo flere slike vi har, jo bedre er det. Men den nåværende politikken jager dem vekk.

Vår nåværende finansminister ble en gang spurt om dette – hun ble spurt om hva som ville skje hvis den politikken de sto for jaget kreative og verdiskapende mennesker vekk fra Norge, og da svarte hun noe slikt som at de må gjerne dra, det dukker sikkert opp noen nye. Dette vitner om en arrogant, nedlatende, kunnskapsløs, hånlig, og smålig holdning overfor mennesker som skaper verdier (i motsetning til politikere som kun omfordeler og ødelegger verdier.)

Sosialisters holdning til folk som arbeider og skaper verdier er som adelens holdning til sine leilendinger: man kan utnytte dem så mye man vil, de betyr egentlig ingen ting, de kan erstattes med andre, og hva som skjer med dem er egentlig ikke viktig.

Og for å illustrere at forfallet går fra topp til bunn tar vi med følgende: Aftens forside igår hadde overskriften ”Svinesti på stranden” Artikkelen fortalte at toaletter på de offentlige badestrendene i Oslo var så skitne at de er umulige å bruke. Ja, slik er vedlikeholdet når det er det offentlige som eier. Hadde strendene vært private, gjerne med inngangspenger, ville vi hatt rene, velholdte og trygge strender, og toaletter som man kunne bruke.

Trenden er: det offentlige forfaller på alle vis, skjemaveldet og byråkratiet vokser, korrupsjonen, snusket og kameraderiet vokser, og private som kan stikker av.

Slik må utviklingen i velferdsstaten være. Velferdsstat er en samfunnsmodell som innebærer at vi skal betale mesteparten av det vi tjener til det offentlige og så skal det offentlige til gjengjeld gi oss gratis tilbud innen alle viktige områder (skole, helse, badestrender), samtidig som den skal gi oss kulturtilbud, velferd, trygd. etc.

Vi mener at et slik system ikke kan fungere, det vil nødvendigvis bli preget av stadig stigende skatter, flere og flere lover og regler som i stadig mindre grad etterleves, mer korrupsjon, mer snusk og forfall på alle områder.

Vi vil ha et fritt samfunn hvor hver enkelt får beholde sine penger, kjøper det han vil ha (inkludert helseforsikringer, skole til sine barn, pensjon, etc.) Vi mener a kun dette kan gi et samfunn preget av harmoni, fred og voksende velstand. Kun økende frihet kan snu den trenden vi er inne i i dag. Men hvis vi fortsetter samme vei som vi er inne på nå, vil forfallstendenser av den type vi har gjengitt ovenfor bare øke i årene fremover.

Vårt poeng i dag er ikke enda et punkt på statsråd Hagas etter hvert lange tabbeliste, vårt poeng i dag er et annet, selv om Haga er involvert.

Aftenposten brukte følgende overskrift om saken: ”Haga leide ut stabbur uten tillatelse”.I artikkelen leser vi følgende: ”Uten godkjenning fra kommunen ble stabburet leid ut som hybel ….Hagas hjemkommune Ås mener det 34 kvadratmeter store stabburet ikke tilfredsstiller kravene til å bli leid ut som bolig. Til det er det for mørkt og har for lav takhøyde.”

Men siden utleier fikk en leietager så ser det ut til at i hvert fall denne leietageren fant at forholdene var akseptable for det han måtte betale.

Vi synes det er totalt uakseptabelt at det offentlige (stat eller kommune) skal godkjenne hybler (og ande lokaler) som skal leies ut!

Etter vårt syn skal slikt avtales mellom utleier og leietager, og ingen andre har noe med å blande seg inn.

At man må ha kommunens tillatelse før man kan leie ut en hybel er et stort inngrep i den enkeltes frihet, og vi tar sterk avstand fra alle slike bestemmelser.

Etter vårt syn skal slike avtaler inngås mellom de som er direkte involvert, og ingen andre har noe med å sette betingelser for avtalen.

Myndigheten skal kun kobles inn hvor det forekommer kontraktsbrudd, og den eneste måten det offentlige kan komme inn i forkant er i følgende type situasjoner: når en leiekontrakt inngås er det implisitt at boforholdene er normalt sikre og trygge, men hvis det er kjent av myndighetene at det for eksempel er stor brannfare (pga lagring av visse typer kjemikalier) eller det forekommer farlig stråling, så kan myndighetene gripe inn.

Myndigheten kan ikke gripe inn, som i denne saken, kun hvis lokalene ”er for mørke eller har for lav takhøyde”.

Det er et stort inngrep i friheten at folk ikke kan leie ut rom de eier, og det er like krenkende overfor de som vil leie hvis staten/kommunen sier at ”disse lokalene er for dårlige så vi kan ikke la deg bo der. Derfor setter vi deg på gata isteden”.

Men friheten står svakt i Norge i dag, og ingen som er tilhenger av frihet slipper til i den allmenne debatt. Men vi skal i hvert fall bruke de fora vi har til rådighet for å forsvare individets frihet!

Familien Haga eier en eiendom med strandlinje. For ca 10 år siden anla de der en liten brygge. Nå har det vist seg at denne bryggen var ulovlig oppsatt, og familien er ilagt en bot på kr 7500.

Foreløpig er det intet spesielt i dette, det som gjør saken spesiell er at den Haga det er snakk om har vært en sterk forkjemper for et forbud mot å bygge i strandsonen. Så de er prinsipielle motstandere av å bygge i strandsonen, men de gjør unntak for seg selv – på sin egen eiendom bygger de som de vil.

Man det som kanskje gjør saken enda verre er at den Haga det er snakk om er Åslaug Haga, som har vært statsråd to ganger og som er en ledende politiker innen Senterpartiet.

Og da burde hun ha kjent til de regler som gjelder. Enten ga hun blaffen i reglene, eller så visste hun ikke om dem. Vi vet ikke hvilket som er mest kritikkverdig av disse to alternativene.

På et vis er dette en meget liten sak – vi har sett den ulovlige bryggen på TV og den var ikke store greiene.

Det som er alvorlig er dobbeltmoralen som en toppolitiker viser, og det faktum at lov- og regleverket er blitt så omfattende og komplisert at selv statsråder ikke klarer å holde oversikten.

Men slik blir det i velferdsstaten: de som trekkes til de store og viktige vervene blir i voksende grad mindre dyktige, mer preget av hykleri og dobbeltmoral, og de får mindre og mindre oversikt over hva de holder på med.

DLFs syn er at man burde kunne bygge en brygge når man eier en strandtomt, og at man ikke skulle behøve å spørre noen om tillatelse til dette - det er dette det betyr å eie noe; å eie noe er å disponere det slik man selv ønsker uten å mått innhente tillatelse fra andre.

Ved å se på nyhetsendingene på TV kan man få et godt inntrykk av hvordan det står til. Vi tar for oss gårsdagen, tirsdag 2/6. Dagsrevyen hadde følgende innenrikspolitiske saker:

To offentlige rapporter har dokumentert at pasienter som sogner til Helse Sør Øst får 781 mill kr mer enn pasienter i de andre helseregionene. Ni ordførerere - seks av dem fra regjeringspartiene - protesterer kraftig mot denne urettferdige skjevheten.

Reportasjen viste også at pasienter ofte må ligge og vente i dagesvis på øyeblikkelig hjelp. Ofte skjer det også at forberedte operasjoner - forberedt f.eks. på den måten at pasienten har fastet i et påkrevet antall timer - må utsettes fordi det ikke er penger til å gjennomføre operasjonen akkurat som planlagt. Dette er ille fordi fasten da har vært en plage som var bortkastet, og det kan være ille fordi sår kan gro igjen og må brytes opp igjen før operasjonen.

Dagsrevyen viste også en reportasje fra Rjukan: der var det generalstreik i protest mot nedleggelsen av byens fødestue.

Streiken blant de offentlig ansatte fortsetter: nå er 11 000 offentlige ansatte i streik. Det er ingen kontakt mellom partene så det ser ut til at streiken kan bli langvarig. I mange byer er alle som er avhengig av tjenester som nå er offentlige - barnehave, pleiehjem, skole - overlatt til seg selv.

Vi tar også med en sak fra TV2s nyhetssending: Det er foreslått at budsjettet for Forsvaret skal reduseres med ca 800 mill kr. Ansvarlige offiserer er meget urolige over det store avviket mellom det som Forsvaret pålegges og de midlene som bevilges. En offiser uttalte at "-Forsvaret er uten strategisk ledelse ... Vi må i inneværende år kutte innpå 700 mill kr, og det vi få store konsekvenser for forsvarsevnen".

Vi skal bare tilføye at dette som skjer er et typisk og uunngåelig trekk ved velferdsstaten.

Når man har et system hvor det offentlige tar brorparten av det man tjener og at det offentlige så til gjengjeld skal gi "gratis" tilbud innen helse, skole, etc., så må det gå slik som gårsdagens innslag i nyhetssendingene beskriver, dvs. dårligere kvalitet og svikt i tilbud, samtidig som de legitme oppgaver (f.eks. Forsvaret) kommer stadig dårligere ut.

Hadde man derimot hatt et kapitalistisk system, et system hvor hver enkelt får beholde det han tjener og selv kan kjøpe helseforsikringer, skolepløass til sine barn, etc., ville den type problemer som beskrives ovenfor vært langt mindre, og de ville ha blitt stadig mindre med tiden: jo friere et samfunn er, jo mer velstående blir det.

Men så lenge alle partier i Norge (unntatt DLF) er tilhengere av velferdstaten vil denne type problemer som rammer oss alle bare øke i årene fremover.

Det som nyhetssendigene beskrev var en ikke uvanlig dag i Norge, og dager preget av slike ting som beskrives vil bli stadig vanligere så lenge flertallet tvinger på oss velferdsstaten.

Som kjent har det i det siste forekommet et stort antall brudd på reglene som gjelder ved offentlig anskaffelser. Selv departementene bryter sine egne regler!

DLF vil si til dette at slik må det nødvendigvis bli når det offentlige bruker penger: sløsing og misbruk skjer, og så kommer det stadig flere regler og tilsyn som skal følge med og passe på at slikt ikke skjer, og så blir alt enda mer komplisert og uoversiktlig, og så blir det enda flere reglebrudd, Og de som bryter reglene blir i liten grad rammet av sine feil, noe som fører til at det ikke er noe merkbart press for å endre det som reelt sett er en praksis som i liten grad legger vekt på de reglene som finnes.

Vår løsning er at alt slik skal privatiseres. Det er mange grunner til dette, men her kan vi trekke frem det poeng at det er lett å være uforsiktig med andres penger og at de aller fleste passer meget godt på sine egne penger – det er derfor det offentlige sløser så kolossalt med skattepengene og at private er langt mer forsiktige.

Men våre venner i Høyre har et annet syn: ”Høyre foreslår nytt konsulenttilsyn” er overskriften på en artikkel i Aftenposten 31/5, og artikkelen (ikke på nett) inneholder bla. følgende:

”-Vi har sett at departementene stadig bryter anskaffelsesregelverket. Men bruddene blir i liten grad klaget inn, og får dermed ikke konsekvenser for lovbryterne. Det sier stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmenn i Høyre Torbjørn Hansen”.

Videre: ”I forslaget Høyre la frem i Stortinget i dag, heter det at ”Stortinget ber regjeringen om å etablere et eget tilsynsorganfor offentlige anskaffelser, og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av reelverket for offentlige anskaffelser”".

Dette er et reelt problem, men løsningen fra Høyre er å gi enda mer makt til det offentlige ved å innføre enda flere råd og utvalg - istedenfor å deregulere og privatisere og overlate disponeringen av pengene til de som har tjent dem.

Men ikke bare dette, sporene burde også skremme: gang på gang har vi sett at det offentlige har tatt over ting som opprinnelig var privat, og stadig ser vi at etter en tid går det dårligere og dårligere: skolen forfaller, bibliotekene forfaller, sykehusene forfaller, osv. (Forsvaret og politiet forfaller også, men disse har aldri vært privat og bør ikke bli private. Dette faller dog inn i mønsteret om dersom det offentlige tar på seg mer enn de legitime oppgavene så vil alt forfalle, også de legitime oppgavene.)

I en periode var sykehusene fylkeskommunale, og dette gikk ikke bra. Det politikerne da fant på var å gjøre dem statlige! Dette var løsningen, trodde de. Men vi ser stadig i avisene hvordan dette går.

Det som er kjernen er følgende: privat virksomhet (som ikke er regulert av det offentlige eller leverer til det offentlige) er i hovedsak effektiv og pålitelig. Men dersom det offentlige kommer inn i bildet blir det altfor ofte ineffektivitet, sommel, svindel og korrupsjon.

Men ren offentlig virksomhet er anda verre. Her er det nesten alltid store forsinkelser, store budsjettoverskridelser, urealistiske planer,regelbrudd, osv.

Og det eneste Høyre kan finne på for å bote på dette er å innføre enda et offentlig råd/utvalg/nemd!

Nok sagt.

”Høyrefolk vil heller ha Jens enn Erna” er overskriften i Dagbladet i dag. Vi siterer fra artikkelen:

”Ingen ledere står så svakt i eget parti som Erna Solberg. Det viser Synovates meningsmåling utført i april på oppdrag av Arbeiderpartiet. 18 prosent av Høyres velgere svarer at Jens Stoltenberg er best egnet til å være statsminister. Bare 15 prosent foretrekker kandidaten fra deres eget parti.

-Tallene sier like mye om Erna Solberg som partileder enn statsministerkandidat. Hun er ikke særlig sterk i eget parti. Siv Jensen har en langt større tyngde blant sine egne enn Erna, sier Håkon Kavli i Synovate til Dagbladet.”

Artikkelen fremstiller dette som om det kun dreier seg om person, og på et vias er dette korrekt, men egentlig er det noe annet som er det viktige poenget: det viktige poenget er at det Høyre og det Aps står for er omtrent identisk.

Begge er tunge sosialdemokratisk partier som vil ha høy skatt, statlig styring av det meste, og som vil at staten skal drive skolen, helsevesenet og pensjonsordningene.

Men hvis disse to ”hovedmotstanderne i norsk politikk” er nærmest identiske i sin politikk, hva er det da man velger når det er valg? Jo, man velger kun personer, men velger ikke politikk. Alle de store partiene er enige i politikken; det kan være uenighet om enkelte detaljer, men alle de store partiene i Norge er enige om hovedlinjene.

Det skulle ikke være nødvendig å minne om at i det siste har flere fremtredende Høyre-folk gått ut og sagt at Høyre og Ap bør gå sammen i regjering – sist ute var tidligere statsråd Kristin Clemet. Vi kommenterte dette for noen dager siden og sa da at vi ikke trodde noe slikt ville skje.

Vi tror fortsatt at noe slik ikke vil skje, men hva vil da bli regjeringssituasjonen etter neste valg? Mange tror at det blir et flertall av Høyre og FrP, og da er det vanskelig å si hvem som danner regjering: det kan bli FrP og Høyre - hvis da Høyre våger dette. noe vi ikke tror. Uten samarbeid med Høyre tror vi ikke at FrP vil få danne regjering alene.

Men hva hvis det blir et borgerlig flertall av FrP, H, KrF og V? Da vil Høyre neppe gå sammen med FrP, og vi kan enten få en regjering av H, KrF og V, eller vi kan få en regjering av Ap med støtte fra KrF, Sp og V (og SV, hvis de kommer inn på Stortinget). Da får vi Stoltenberg III selv om det er et borgerlig flertall på Stortinget.

Så regjeringssituasjonen er vanskelig, men dette gjelder kun personsammensetning. Uansett hvilken av disse konstellasjonene det blir så vil politikken bli omtrent den samme som den har vært de siste 20 år uansett hvem som har sittet i regjering. Selv med Høyre og FrP i regjering vil politikken fortsette i samme spor som den har gjort de siste tiårene.

For den som vil markere en avstandtagen til denne brede sosialdemokratisk konsensus er det kun én mulighet: man bør stemme på DLF og dermed si at man vil ha noe helt annet enn det de andre partiene står for. En stemme på en av de syv store er bortkastet, men stemme på DLF er en markering at man er fed up av øket politikermakt, økende skatter, en reduksjon i kvaliteten på alle tjenestene som det offentlige står for, osv.

Derfor: si at du vil ha noe annet og stem DLF!

Høyre og Ap bør gå sammen i regjering etter neste valg, mener tidligere Høyre-statsråd og nåværende leder for den vanskelig plasserbare tankesmien Civita.

”Borgerlig flertall etter valget neste høst betyr nødvendigvis ikke at vi får en borgerlig regjering. Tiden er inn for at Ap og Høyre tenker samarbeid, ikke minst om EU-medlemskap” skriver Clemet i Aftenposten i går.

Og vi er ikke overrasket, Høyre og Arbeiderpartiet er enige om det meste, og de stemmer svært ofte sammen i Stortinget: begge er for høyt skattenivå, begge er for at det offentlige skal regulere økonomien og ha omfattende støtteordninger til alle typer mottagere, begge er for at skole, helsevesen og pensjoner skal være offentlig, og begge er tilhengere av norsk medlemskap i NATO. Man kan kanskje få det inntrykk at Høyre oftere er enig med Ap enn Ap er med sine regjeringskolleger.

Vi vil tro at mange i Høyre vil synes at Clemets forslag er en god ide, men vi tror ikke at det vil bli noen slik regjering med det første. Grunnen er at begge disse partiene lever på den illusjon at de er de to hovedmotstandere i norsk politikk. Dette er noe de i mange tiår har basert sin image-bygging på, og da kan ikke disse to partiene gå sammen i en regjering. (Et unntak fra dette kan skje dersom det oppstår en nasjonal krisesituasjon, men det som er Clemets viktigste argument er ikke av en slik karakter).

Hva er det som er Clemets hovedargument for denne storkoalisjonen?
”Så hvorfor ikke stoppe krangelen om hvem som skal regjere med hvem [etter en borgerlig seier ved valget i 2009]? Vi kan komme tilbake til saken i 2013. I mellomtiden kan vi bruke tiden på noe virkelig viktig og bringe Norge inn i EU.

Vi vet at nei-siden har et solid forsprang. Vi vet også at de to ja-partiene, Høyre og Ap, venter på et stemningsskifte i folket. Men det holder ikke bare å vente på folket, så lenge folket venter på lederne. De må selv gi et bidrag til det stemningsskiftet de håper på. De må tale ja-sidens sak!

Den eneste regjering som med lyst og kraft kan bringe Norge inn i EU, er en Høyre/Ap-regjering.”

Vi er nok enige med Clemet i at det som enklest kan få Norge inn i EU er en H-Ap-regjering. Og at begge vil ha Norge inn er opplagt, de er begge sosialdemokratiske partier, og EU er en superbyråkratisk sosialdemokratisk velferdsstat som skal omfatte hele Europa.

Fordelen ved å være med i EU er at man får tilgang til et frihandelsområde som omfatter hele Europa. Ulempen er at EU har felles tollbarrierer mot ikke-medlemmer, at EU driver omfattende overføringer landene imellom, at Norge vil måtte betale store beløp til EU, at (enkelte virksomheter) i Norge vil motta overføringer fra EU at landbruke i mange av landene får enorm støtte, at detaljreguleringen bare øker og øker, at Norge får medbestemmelse i EUs mange organer, og at EU-prosjektet er et forsøk på å bygge en sterk vestlig makt som et alternativ til USA (noe som ikke vil være mulig pga dagens europeeres feighet og tafatthet). (Denne listen er langt fra uttømmende.)

DLF er motstander av norsk medlemskap i EU: Alle fordelene som følger ved et medlemskap kan vi oppnå ved å erklære ensidig frihandel for Norges vedkommende, og da slipper vi alle ulempene.
Til slutt vil vi bare kort oppsummere ved å si at et forslag om at H og Ap skal gå sammen i regjering har en solid forankring i partienes politikk, men at symbolverdien av disse partienes posisjon som hovedmotstandere i norsk politikk gjør et slikt samarbeid umulig.

Med et sterkt og voksende FrP på sin side - det er litt vanskelig å si hvilken side av Høyre FrP befinner seg på, men vi skal la dette ligge - er Høyre i en skikkelig klemme, så det er nærmest slik at de ikke kan gjøre noe riktig. Og Clemets forslag er enda et av de mange umulige forslag om hva Høyre skal gjøre fremover.

I går la regjeringen frem sitt reviderte nasjonalbudsjett (RNB), og det er som vi kunne vente: mer penger til offentlige tilbud, ingen reduksjoner i offentlig virksomhet, ingen eller skatte- eller avgiftslettelser til individer.

Vi skal ikke se på alt ved dette forslaget, vi skal kun kort se på ett forslag som ble lagt frem samtidig, forslaget til nytt inntektssystem for kommunene:

”Tar fra de rikeste - gir til fattig og rik” er overskriften om saken i Aftenposten, og vi siterer fra artikkelen: ”Den rødgrønne regjeringen tar fra rike kraftkommuner og folkerike kommuner i sentrale strøk, og gir til utkantkommuner og vekstkommuner” og et av resultatene er at ”… småkommunene i distriktene, som allerede har de beste velferdstilbudene, får den sterkeste inntektsøkningen”.

I Norge er det slik at kommunen skal gi en rekke tilbud til sine innbyggere. Dette innebærer at de såkalte kraftkommuner - de kommuner som eier kraftverk - får store inntekter og derfor kan gi sine innbyggere et mer generøst tilbud mht skoler, eldreomsorg, etc. enn de fleste andre kommuner. De som bor i fattige kommuner får da som regel et langt dårligere tilbud.

Vi siterer igjen fra Aftenposten: ”Etter mange års strid om inntektssystemet for kommunene, presenterte Regjeringen i går sitt forslag. Det er kampen om velferden det står om: Inntektssystemet er nøkkelen til hvordan pengene fordeles mellom kommunene, og avgjør i siste omgang hvilke kommuner som har råd til flere lærere og fylte svømmebasseng, og hvilke som må kutte i ungdomsklubber og eldreomsorg.

17 av landets 430 kommuner får dårligere råd neste år, fra 2011 er det 65 kommuner som taper etter regjeringens omlegging. Rike kraftkommuner og kommuner med høye skatteinntekter, som Asker, Bærum og Stavanger, får svi.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) tror mange kommuner er glade for endringene.

- Vi kunne ikke akseptere dagens store forskjeller mellom kommunene. Og når midler omfordeles, må vi dessverre ta fra noen” (sitat slutt).

Vi er rimelig sikre på at heller ikke det nye systemet vil gjøre folk fornøyd. Slike systemer innholder alltid skjevheter, og det går tregt å endre dem når for eksempel befolkningssammensetningen endres (færre yngre og flere eldre gir større behov for pleiehjemplasser og hjemmehjelpere – i modellene ligger det nøkler som skal kompensere for slikt, men det er et sløsete og tungrodd og lite fleksibelt system.)

Men hva vil da være et rettferdig system? Det eneste som er rettferdig er å la hvert individ beholde sine penger (det vedkommende tjener, det vedkommende arver, etc.), og så la vedkommende selv bruke det han eier slik som han selv finner riktig på sine barns skole, på sin egen helseforsikring, på sin egne pensjonsforsikring, etc.

Da vil det ikke være noen forskjell på tilbud ulike steder i landet etter slike tilfeldige kriterier som om det i kommunen finnes en utbygget foss. Da vil endringer komme til uttrykk i endrede mønster mht etterspørsel etter tjenester, og et slikt fritt system vil være fleksibelt og innrette seg etter hva det reelt sett er etterspørsel etter uten at det er nødvendig å slite (”Etter mange års strid om inntektssystemet for kommunene”) for å få til endringer i som i praksis er det offentliges mer eller mindre statiske femårsplaner.

Hvis vi også skal si noe om krafttilbudet: i et fritt system vil kraftverkene være privat eid, og da vil det ikke skje som i dag at kommunene benytter dem som en slags kilde til ekstra skatteinntekter. De vil også være utsatt for full konkurranse, noe som vil gi oss så lave strømpriser som mulig. Og det vil ikke være som i dag at mye av strømprisen er avgifter til det offentlige.

Men i mange år fremover må vi slite med dagens system og de stadige mikroskopiske endringene som skal gi inntrykk av at politikerne forsøker å rette på problemene. Og så lenge vi har dette systemet vil det fortsetter å skape sløsing, misnøye og urettferdighet, og slik vil det fortsette så lenge de aller fleste nordmenn tror at alt alle slike tilbud – eldreomsorg, skole, pensjoner – må være offentlige.

Denne noe merkelige overskriften har vi tatt fra Aften i går. Ingressen i artikkelen lyder slik: ”Fra høsten mister make-up-artist-studenter rett til støtte fra lånekassen.”

Og da skulle vel det meste være sagt: artikkelen innholder noe mer, men det er kun at studenter innen denne retningen naturlig nok klager over at de mister støtte – det er et opprør blant make-up-studentene (derav tittelen), og myndighetens formelle begrunnelse, som er at studietiden er for kort, den er kun seks måneder.

Det er altså slik at myndighetene deler ut penger, penger som er tatt fra skattebetalerne, dvs. alle, og så deler de en del av disse pengene ut igjen til de som etter myndighetenes vurdering fortjener å motta mer eller mindre gratis penger (lånene som lånekassen gir er reelt sett sterkt subsidierte). Nå er det altså blitt slik at de som studerer for å bli stylister ikke lenger skal være i den gruppen som myndigheten vil favorisere.

Vi synes det er urettferdig at myndigheten skal holde på på denne måten: å favorisere noen og reelt sett å straffe andre. Vi vil ha en nøytral ordning, en ordning hvor hverken myndighetene eller andre utenforstående har noen mulighet til å blande seg opp i de valg individer gjør for å skaffe seg produktive, interessante og gode liv.

Den eneste måten dette kan skje på er at staten trekker seg ut av all studiefinansiering (og all annen bankvirksomhet), og overlater alt dette til private, I så fall vi individer kunne få lån kun på basis av sin kredittstatus og sin fremtidige betalingsevne. Da vil det ikke være slik at noen studieretninger favoriseres og andre straffes. (I dag er en slik ordning mulig, men den blir kostbar i og med det høye skattenivået som rammer alle, også de som ikke omfattes av de offentlige gratisordningene.)

Under en slik ordning vil vi heller ikke få den type situasjoner som saken i Aften handler om: at enkelte studier av myndighetene blir vurdert som ikke fine nok til å bli omfattet av ordninger som i dag er nødvendige pga det ekstremt høye skatte- og avgiftsnivået.

Dessuten vil en slik ordning bli langt billigere for alle enn dagens ordning; offentlige ordninger er alltid byråkartiske, ineffektive og sløsete.

Mht styling og lignende så har vi svært liten innsikt i dette fagområdet, men det er liten tvil om at dette er et fagfelt som betyr mye for mange mennesker og at det øker livskvaliteten for de involverte. Derfor synes vi at dette faget på mange måte er like verdifullt som en rekke andre fag som omfattes av støtte fra lånekassen.

Vi har nettopp vært igjennom pinsen, en pinse som mange steder i landet hadde et flott sommervær. Mange benyttet derfor denne helgen til å arbeide i haven: de plantet busker og blomster, de klippet gressplener, de sådde, de gjødslet og de luket.

For å gjøre alt dette trengte de ulike redskaper og remedier: hakker og spader, frø og planter, ugressmiddel, o.l. Aftenposten forteller i dag at lørdag ble det satt omsetningsrekord i slag av planter: det ble solgt for 95 mill kr bare på lørdag. Havesenterbransjen venter en omsetningsvekst på 10 – 15 % i år. Nå er det slik at alt som har med haven å gjøre kan man kjøpe på plantesentre også på dager da andre forretninger er stengt, disse er nemlig unntatt fra loven som sier at forretninger skal være stengt på søn- og helligdager. Slik har det vært i mange år.

Men i år skjedde det noe spesielt: Butikkjeden Jernia holdt for første gang åpent også 1. og 2. pinsedag. Disse har tidligere ikke holdt åpent på slike dager, og ledelsen gir som begrunnelse at de også selger haveutstyr, og da må de falle under samme regler som havesentrene.

Ikke uventet har to ulike grupper protestert mot Jernia og truet med å anmelde dem til politiet. Disse tro gruppene er KrF og fagforeningene.

KrF snakker om helligdagsfred, og fagforeningen sier at dersom alle butikker tillates å holde åpne vil stadig flere miste sine fridager og måtte jobbe nærmest hver dag.

Vi har noen bemerkninger til dette: Vi er imot at en gruppe – stor, eller som i dette tilfelle, liten – skal kunne tvinge igjennom sitt syn overfor andre mennesker. Selv om KrFerne vil ha helligdagsfred, så har de ingen rett til å ved tvang å hindre andre i å selge og kjøpe. Et slik forsøk på å tvinge alle inn i KrFs verdisyn er etter vårt syn tvers igjennom umoralsk.

Fagforeningen tar også feil. Den sier reelt sett at dersom det ikke blir forbudt for butikker å holde åpent på søn- og helligdager vil ansatte bli presset til å jobbe mer slik at de derved mister sine fridager i helgene.

Vi er overbevist om at få eller ingen vil bli presset til å jobbe i helgene hvis de ikke vil. Og vi vil tro at enkelte ønsker å jobbe i helgene – da vil de jo få en ekstrainntekt. Dessuten er de mange som jobber deltid og som gjerne vil jobbe litt mer. Vi er helt med på at fagforeningen har reelle og legitime oppgaver, i dette tilfelle for eksempel hvis en arbeidsgiver forsøker å presse sine ansatte til å jobbe mer enn de selv ønsker, men slik vil vi tro er noe som forekommer svært sjeldent, og slike tilfeller bør løses i hver enkelt tilfelle og ikke ved et generelt forbud mor å holde åpent på søn- og helligdager.

Forøvrig er antydningen om at få eller ingen vil få fri i helgene dersom forretninger får mulighet til å holde åpent i helgene helt uholdbar. Allerede i dag er det mange som jobber i helgene: alle som jobber innen transport (bussførere, konduktører, ansatte på bensinstasjoner) jobber i helgene, leger jobber i helgene, politiet jobber i helgene, brannmenn jobber i helgene, kioskansatte jobber i helgene, servitører jobber i helgene, og mange flere.

Vi tror derfor ikke at dersom enkelte som er tilknyttet butikkbransjen får mulighet til å jobbe ekstra i helgene så vil det føre til at stadig færre vil få fri i helgene.

For øvrig mener vi at staten ikke har noen rett til å bestemme når butikkene skal holde åpent. Vi vil derfor at alle statlige restriksjoner på butikkers åpningstider skal avvikles. Vi mener at dersom butikkens eier ønsker å holde åpent, dersom det finnes ansatte som vil jobbe, og dersom det finnes kunder som vil handle, så er det umoralsk av noen å hindre dem i dette.

DLF vil derfor avvikle alle offentlige restriksjoner på butikkers åpningstider.

En av de mange alvorlige innvendinger mot velferdsstaten er at politikerne innfører stadig mer kompliserte regelverk, regelverk som det blir vanskeligere og vanskeligere å følge.

Det er derfor noe spesielt når vi opplever at en statsråd i den sittende regjeringen har brutt så mange regler at en kommentator omtaler en redegjørelse om saken som ”et absurd show”.

Vi siterer fra en artikkel med tittelen ”Flust av konsulentfeil hos Haga” om saken:

”– Det er en meget alvorlig sak og det er min jobb å rydde opp, sier olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).

I kjølvannet av Arnstad-saken ba Haga Departementenes innkjøpstjeneste (Depkjøp) om å vurdere samtlige konsulentavtaler i lys av loven om offentlige anskaffelser. Rapporten er ikke oppløftende lesning for statsråden.

– Den inneholder bred kritikk. Det er funnet feil ved majoriteten av kontraktene, sier Haga.

Hun akter nå å skjerpe rutinene og styrke kvalitetssikringen av departementets anskaffelser. Samtidig tar hun selvkritikk på at dette ikke er gjennomført tidligere. Riksrevisjonen har gjentatte ganger kritisert offentlige instanser for brudd på anbudsreglementet. …

Olje- og energidepartementet har 40 løpende konsulentavtaler som hver for seg overstiger 100.000 kroner i verdi. Haga har tidligere innrømmet regelbrudd i forbindelse med konsulentavtalen tidligere Enova-sjef Eli Arnstad inngikk med departementet i fjor. Men den avtalen er slett ikke alene om å bryte reglene.

Depkjøp har nemlig funnet feil og mangler ved de aller fleste av departementets løpende avtaler. Regelbruddene er mest alvorlige for de minste kontraktene. Manglene for de største anskaffelsene beskrives som beskjedne” (sitat slutt).

En slik enorm mengde feil foregår altså i et departement. Et departement er en virksomhet, om man kan kalle det det, som skulle ha de aller beste forutsetninger til å kjenne til de regler som gjelder og som også skulle ha et ansvar for å følge dem. det er folkene der som tar initiativet til reglene og det er de som formulerer dem.

At politikere og byråkrater blir avslørt som udugelige har vi intet imot, det er noe vi forventer av sosialdemokratiske politikere, men det som vår oppmerksomhet primært rettes mot er alle de som driver verdiskapning i private virksomheter og som rammes av tilsvarende villnis av regler. Disse er opptatt av verdiskapning, av å produsere noe som folk ønsker seg eller trenger og som de vil kjøpe, og den stadig økende mengden statlige regler som gjelder dem påfører dem kun demotiverende, unyttig og skadelig arbeid. Men de aller fleste er samvittighetsfulle og nedlegger et stort arbeid i å følge disse reglene. Ille må det da være for dem å se at politikere og byråkrater, de som altså skulle være mest opptatt av å følge disse reglene, enten gir blaffen i å følge dem, eller ikke er i stand til å følge dem.

Uansett hva årsaken er så er dette ille. Det som må skje er at de offentlige regler som gjelder all næringsvirksomhet må reduseres til det minimum som er nødvendig for å beskytte individers frihet og å sikre næringsfrihet. Etter DLFs syn er alle andre regler, lover og forordninger kun krenkende, unødvendige og skadelige.

Og til statsråd Åslaug Haga, og til alle andre politikere og byråkrater som i stort omfang bryter regler de selv sier det er for og som de baserer sin karriere på å innføre stadig flere av, er det nå kun det å si at det som skjer er at de nå får smake sin egen medisin. Eller kanskje vi burde si at den som graver en grav for andre, faller selv i den.

For en del år siden var det fire borgerlige eller ikke-sosialistiske partier i Norge: Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Senterpartiet. Disse samarbeidet og dannet i ulike konstellasjoner regjeringer sammen. Men etter hvert har alle disse partiene beveget seg til venstre. Samtidig har FrP seilet opp som en kandidat for regjeringsmakt.

Senterpartiet var i mange år et borgelig parti, men gikk så over til den mørke siden og sitter nå i regjering med SV og Ap. Venstre er alltid vanskelig å plassere, men akkurat nå vil de ifølge lederen Lars Sponheim ”heller ha Jens enn Jensen som statsminister”, dvs. de vil heller ha en sosialistisk regjering enn en hvor FrP er med. Og i går la KrFs programkomité frem sin innstilling, og den viser at også KrF nå er i ferd med å gli over til den andre siden.

KrF går nå inn for (vi er dog klar over at det som ble lagt frem i går er et forslag, men det er all grunn til å forvente at dette forslaget illustrerer veien KrF vil gå fremover) en politikk som ligger enda lenger til venstre enn den de har stått for tidligere.

Her er noen punkter fra innstillingen:

De vil heller ha offentlig velferd enn skattelettelser
De sier Nei til privat eldreomsorg
De vil øke uhjelpen med 7 milliarder kroner
De sier Ja til klimaavgift på flyreiser
De sier Ja til flere kvoteflytninger
De vil ha samfunnstjeneste for alle

Dette er klart en politikk som vil redusere friheten ytterligere, og som vil forsterke de negative utviklingstrekk vi har sett i Norge de siste årene.

La oss før vi avslutter si at vi ikke tror at en regjering etter neste valg utgått fra Høyre eller FrP vil ført til noen merkbar forandring i den negative utviklingen, i beste fall vil en regjering som inneholder disse partiene føre til at utviklingen i negativ retning vil gå noe saktere. Også Høyre og FrP har gått kraftig til venstre de siste årene, så alt tyder på at det kommer til å bli virkelig ille fremover, uansett hvem som havner i regjering etter valget neste år.

En økning i oppslutning om FrP/Høyre vil dog vise at befolkningen ikke vil gå like raskt til venstre som SV/Ap/Sp/KrF/Venstre ønsker, men disse velgerne vil ikke få det de ønsker seg ved å stemme på disse partiene.

Så lenge praktisk talt hele befolkningen tror at alle problemer kan løses med høyere skatter, flere reguleringer, mer makt til politikerne, mindre frihet for den enkelte, flere lover og større innsats fra det offentlige, så vil det bare gå dårligere og dårligere, dette fordi det er slike tiltak som skaper problemene – det eneste som kan løse problemene er at samfunnet organiseres rundt prinsippet om at hver enkelt har ansvar for eget liv. Dette innbærer full individuell frihet.

Det venstresiden ønsker er at ingen skal ha ansvar for seg selv samtidig som at alle skal ha ansvar for hverandre. Enhver burde forstå at dette ikke kan fungere, og at det fører til den ansvarsløshet og den ansvarsfraskrivelse vi i stadig sterkere gard ser omkring oss på alle områder i dag. Men så lenge folk flest ikke ser dette er det ikke håp, da vil det bare forsette å gå rett vest eller nord og ned.

Hvordan står det til i Norge i dag? Ved å lese dagens Aftenposten får man et godt inntrykk. Vi siterer fra noen av oppslagene:

”140 taxijuksere går fri. 140 drosjesvindlere slipper unna straff og beholder dermed løyvene sine. Politiet har ikke ressurser til å føre saker mot alle …”.

”Tiltale for 25 fiktive barn. Politiet mener 10 kvinner har diktet opp 25 barn for å svindle til seg trygd … Romkvinne [”rom” er nå det politisk korrekte navnet på sigøynere] fikk 180 000 trygdekroner i måneden”.

”Håper på omkamp om utvisning. Krekar får bli i Norge – lenge. Utvisning kan ta mange år.”

”Taper millioner på asylmottak. Kommuner fortviler over manglende statsstøtte”.

”205 studenter ved Det juridisk fakultet i Bergen er mistenkt for fusk”.

”Dårlig ledelse i norsk bistand”.

”Dårlig lønn, færre lærere”.

”Kirken blir tannløs. [Kirken blir] den tannløse lenkehunden [kirkeminister] Trond Giske ønsker seg”.

Om norske menn: ”Fra ridder til sutrekopp”.

”Operasteinen søples til. Snus, sneiper, tyggegummi og gule skvetter klint inn i hvit marmor. Hvor er folkeskikken …?”

”Storfiskene går fri” – dette handler om svindlere i finansmarkedene, hvor Kredittilsynet har raidet ”små og ferske aktører”, mens de store ”gebyrmaskinene” er latt i fred.

”Bistandslønn ble borte. … Firmaet NN jobbet i hadde fått støtte fra UD via Fredskorpset til å betale lønnen hennes, men pengene kom aldri … Fredskorpset tappet for 1,2 mill”.

Slik står de altså til i Norge i dag: snusk, snylting, lureri, forsøpling, sløsing med skattepenger, kriminalitet, umoral, lovløshet, nivellering, synkende kvalitet på en rekek områder, sviktede forhåpninger, løftebrudd, osv. – kort sagt forfall på alle områder

Slik må det bli i et sosialdemokratisk samfunn. Sosialdemokratiet innebærer høy skatt, statlig styring, en voksende offentlig sektor, milde straffer for kriminelle, en generell ansvarsløshet, ansvarsfraskrivelse, osv. og dette må føre til slike ting som er beskrevet i Aftenposten i dag.

Løsningen på dette? Vi må forlate sosialdemokratiet og over på et fritt samfunn hvor hver enkelt holdes fullt ut ansvarlig, både moralsk, økonomisk, politisk og juridisk for egne handlinger, og hvor staten ikke skal drive annet enn å beskytte oss mot kriminelle og å forsvare oss mot angrep fra fremmede makter. Men å si dette i et samfunn hvor mer enn 99 % av befolkningen støtter sosialdemokratiet er som å banne i kirken. Men det er derfor DLF er til.

”Myndighetene må ta ansvar” er overskriften på en artikkel inne i Aften sist mandag, og artikkelen handler om ”konflikten i sigøynermiljøet i Oslo”.

Som kjent var det for et par dager siden i Oslo skuddveksling og knivslagsmål mellom to grupper sigøynere; dette var kulminasjonen av en konflikt som har pågått i lang tid, og lederen for Romfolket mener at ”nå må myndighetene komme på banen for å løse konflikten”.

Lederen i Romfolkets landsforbund ”mener myndighetene må være mer aktive i forhold til sigøynermiljøet dersom slike konflikter skal unngåes. –I dag er samarbeidet så dårlig at vi ikke får gjennomslag for noe. Vi ønsker å få på plass skoleordninger, vi ønsker å opprette vår egen organisasjon, og vi ønsker å etablere et senter om romanifolket. Men det får vi ikke midler til …”.

Holdningen er altså at denne gruppen ønsker seg en del ting, og når myndighetene ikke gir dem det de vil, så blir det skyting og knivstikking. Ja, vi er ikke overasket over dette, det er slik velferdsstaten fungerer: politikere stiller til valg ved å love å løse problemer, og så løser de dem ikke fordi det er slik at problemene – og dette gjelder alle problemene politikerne sier de skal løse – ikke kan løses på denne måten, de kan ikke løses ved statlige inngrep og statlige reguleringer, folk blir da misfornøyde, og det blir bråk. Dette er like sikkert som amen i kirken.

Hva er det da som kan løse dem? Jo, frihet og ansvar: hvert individ må ha full frihet til å styre sitt liv, og det må av myndighetene holdes fullt ut moralsk og juridisk ansvarlig for dets handlinger. Kun dette kan redusere problemene til et minimum. Dette er også den eneste oppskrift på et sivilisert, harmonisk og velstående samfunn.

Vårt syn er derfor at staten/myndigheten kun skal ha én oppgave i tillegg til å føre folkeregister og administrere egen virksomhet, den skal beskytte oss mot kriminelle og mot militære angrep, og dette skal den gjøre ved kun å ha tre arbeidsområder: å drive politi, rettsapparat og militært forsvar.

Når myndighetene tar på seg oppgaver ut over dette, vil disse oppgavene enten ikke bli utført eller bli utført på en dårlig måte, dette fordi myndighetene ikke er i stand til å utføre slike oppgaver på en rasjonell og effektiv måte. Og dette fører til at alle blir misfornøyde.

Ang. denne konkrete saken, så burde sigøynere fått følgende beskjed av myndighetene: "Vi skal hjelpe dere dersom dere blir utsatt for noe kriminelt, i så fall skal vi oppklare saken og få gjerningsmannen dømt. Men har dere andre ønsker så må dere klare dette selv. Ønsker dere dere skole, museum, senter, organisasjon, osv. må dere sørge for finansieringen selv, dette har vi som stat ikke noe med”.

Hvis dette hadde vært holdningen, ikke bare overfor sigøyneren, men overfor alle, ville ikke bare sigøynere, men også alle andre, hatt det bedre, og de ville ikke stadig bli skuffet over at forventninger til hva myndighetene skal gjøre ikke blir oppfylt. Men denne reelle løsningen er helt uforenlig med sosialdemokratiet, så vi vil nok ikke få denne løsningen med det første. I mellomtiden vil alle typer problemer, inkludert gateslagsmål med kniver og skytevåpen, bare øke.

Tittelen på denne kommentaren var stilt som to spørsmål. Svaret er Nei på begge.

Vi har i mange år naturlig nok hørt om forfall på alle områder i offentlig sektor. Det mest åpenbare tegn på dette er at offentlig eide bygninger forfaller. Dette gjelder alt fra biblioteker og museer til kulturhus og skoler. Men aldri har vi sett dette så klart fremstilt som i en artikkel i Aftenposten i går.

Vi siterer: ”128 skoler stengt på åtte år. Så dårlige har forholdene vært ved 128 norske skoler, at Arbeidstilsynet har sett seg nødt til å stenge dem. Nå vil de ha en landsomfattende kampanje for å bedre forholdene.

Vannbøtter på gulvet over hele skolen samler lekkasjer fra taket, innetemperatur på ni grader, mus og musebol på skolekjøkkenet og mange sykmeldinger.

Arbeidstilsynet fikk sjokk da de inspiserte Biri ungdomsskole i Gjøvik kommune.

- Jeg ville vært meget betenkt ved å ha mine barn på denne skolen, sier overlege Jan Wilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet til Teknisk Ukeblad.

Ifølge rektor Guro Kirkerud er tette luftveier og hodepine vanlig blant elever og lærere. De ansatte på skolen er ofte sykmeldte.

Men disse elendige forholdene til tross, Biri ungdomsskole går ikke inn i Arbeidstilsynets statistikk over stengte skoler.

- Det skal mye til før vi går så langt som til å stenge skoler. Vi har som regel andre muligheter, som pålegg om utbedringer. Det er kun når det vurderes at det er akutt fare for liv og helse at vi stenger …” (sitat slutt).

Skoler, som alle partiene på Stortinget sier at de vil prioritere, er i så dårlig forfatning at i løpet av noen få år er 128 skoler stengt fordi det er fare for liv å helse å oppholde seg inne i dem!

Vi synes dette er forferdelig, men i dagens system er det også uunngåelig.

Vi har et system hvor det offentlige tar fra folk 50-70 % av det de tjener, og så skal byråkratene bruke dette til det som påståes å være felles beste. Dette innebærer ikke bare at svært mye penger forsvinner i systemet, men også til at pengene disponeres i samsvar med byråkratenes vurderinger, og ikke slik som hver enkelt ville ha disponert pengene dersom vedkommende hadde fått beholde dem selv.

Dersom folk hadde fått beholde sine penger ville de ha brukt pengene bedre enn det offentlige i dag gjør – hvem ville ha kjøpt skoleplass til sine barn på en skole som er slik som artikkelen i Aftenposten beskriver?

Når byråkratiet bestemmer, vil det være byråkratiets vurderinger som avgjør hvordan pengene brukes, og disse vurderingene er i hovedsak slik at de tjener byråkratiet. Det er derfor vi får flere lover, flere regler, flere utvalg, flere ombud, flere konferanser, osv. – dette enhver byråkrats ønskedrøm: det gir ham noe å gjøre i arbeidstiden, det fører til at han kan dra på reiser som andre betaler, og det fører til at det må ansettes stadig flere byråkrater, noe som gir byråkartene alt fra bedre avansementsmuligheter til flere kollegaer.

Og mht forfalne bygninger: Er det noen som tror at byråkratens kontor- og møtelokaler er like forfalne som de skolene som er omtalt i artikkelen i Aftenposten?

Den som vil se forskjellen selv kan stikke innom hovedkontoret til Deichmanske bibliotek i Oslo, og så sammenligne standarden der med standarden i regjeringskvartalet, som ligger rett over gaten. Deichmann er uvasket og skittent og forfallent, mens regjeringskvartalet er rent og lyst og moderne og ser ut til å være i tipp topp stand.

Dagens sosialdemokratiske velferdsstat må føre til at det blir slik: forfalne og farlige skolebygninger, og lyste og hyggelige og velholde kontorer for byråkarter og politikere.

Kun frihet, hvor det er folk selv som bestemmer og ikke byråkarter og politikere, kan føre til at det blir annerledes.

Dagens overskrift - minus spørsmålstegnet - er en noe upresis oppsummering av ett poeng i artikkelen på forsiden av søndagens Aftenposten. Overskriften der er slik: ”Pensjonskutt for å ta seg av barnebarna”, og ingressen forteller følgende: NN ”opplevde at pensjonen hans ble kuttet med 20 000 kr fordi han var fosterfar for to av sine egne barnebarn.” Mange, spesielt fosterforeldre, klager naturlig nok over dette, og vi leser inne i avisen følgende: ”Reglene rammer AFP-pensjonist som tok seg av barnebarna … ”. Jeg fikk AFP-pensjonen avkortet enda jeg ikke hadde arbeidsinntekt””. Dersom man har inntekt så reduseres pensjonen, naturlig nok, men i dette tilfellet er reglene slik at dersom en pensjonist er hjemme med fosterbarn så avkortes utbetalingen.

Urimelig? Ja, de fleste vil nok si det. Men vårt poeng er at det statlige pensjonssystemet er så komplisert at mange rammes av regler som innebærer reduksjoner og som mange vil oppfatte som urimelige. Og det som rammer NN vil mange i dag oppfatte som urimelig.

La oss før vi går videre fortelle hvorfor pensjonen til den omtalte pensjonen ble kuttet. Det er ikke helt dekkende å si at han fikk redusert pensjonen fordi han var fosterfar. Pensjonen ble kuttet fordi han mottok kr 60 000 i året fra barnevernet for å ta seg av sine barnebarn: dersom man som AFP-pensjonist har en inntekt på mer enn kr 15 000 blir pensjonen avkortet, og denne personen fikk altså en inntekt på kr 60 000 fra barnevernet. I artikkelen i Aftenposten er dette skrevet med anførselstegn: ”Med ca 60 000 i ”inntekt” fra barnevernet fikk jeg selvfølgelig avkortning”. Dette innebar at pensjonen ble redusert med kr 20 000. Men det er mer: NN forteller at han også får utgiftsgodtgjørelse fra barnevernet og at den ikke plusses på inntekten.

Så, for å ta seg av egne barnebarn får denne personen kr 60 000 i en slags lønn fra barnevernet, og han får dekket utgifter forbundet med å barnebarna hos seg. For å kompensere for noe av dette reduserer staten hans førtidspensjon med kr 20 000. (Når han ved 67 års alder gikk over på vanlig pensjon var det ingen avkortning.) Og med dette er han så misfornøyd at han står frem på Aftenpostens forside og klager sin nød.

Ja, vi forstår godt at han er misfornøyd. Slik som politikerne lover og lover så er det ikke overraskende at folk er misfornøyde med å få netto kr 40 000 pluss utgiftsgodtgjørelse for å ta seg av egne barnebarn.

Og med slike holdninger er det ikke overraskende at det statlige pensjonssystemet er bankerott.

Hva er DLFs syn? Vårt syn er at alle pensjonsordninger skal være private, og at man ikke har krav på å motta penger fra andre mennesker, selv ikke når man benytter staten som mellommann (de penger staten i dag deler ut er tatt fra andre mennesker. Så når NN mottar penger fra staten så er de tatt fra resten av befolkningen). Pensjoner bør være noe man får etter at man selv har investert i en pensjonsforsikring med betingelser man selv finnes passende. I et slikt system vil man ikke betale spesielt mye i skatt, og man vil da beholde så mye av sin egen inntekt at man vil ha god råd til å ta seg av både egne barn og egne barnebarn.

Men dagens system, og dagens holdninger, innbærer at kursen går rett mot stupet.

Under overskriften ”Kritisk til karikaturene” skriver Aftenposten sist tirsdag at ”Europarådets leder [Terry Davis] mener nordisk presse ikke burde provosert muslimer”. Videre: ”Ytringsfrihet betyr ikke rett til å krenke noen, sier Europarådets generalsekretær Terry Davis om striden rundt Muhammed-tegningene og den nederlandske politikeren Geert Wilders anti-islamske film”.

I det siste er det mange som har stått opp for å forsvare ytringsfriheten, det nederlandske parlamentsmedlemmet Geert Wildere er den siste, men før dette har bla. flere nordiske tegnere (dog ingen norske, naturlig nok) publisert karikaturtegninger av Muhammed, bla. Lars Vilks og Kurt Westergaard. Et stort antall danske aviser har trykt karikaturtegninger, osv.

Men politikerne svikter, nesten alle som en: Til og med USAs tidligere utenriksminister Madelene Albright har sagt at Muhammed-karikaturene ikke burde blitt trykt, og det samme har politikere i flere andre land. I Norge har folk som Jonas Ghar Støre, Thorbjørn Jagland og Bjarne Håkon Hansen handlet som om problemet er ytringene og ikke truslene og volden som kommer fra de som vil hindre ytringene, disse politikerne sier slike ting som at at ”vi skal ha ytringsfrihet, den er viktig, men den må brukes med forsiktighet”.

La oss før vi går videre si hva Europrådet er. Aftenposten skriver: ”Europarådet må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU. [Sosialdemokrater er glade i slike råd, og danner nye så snart de får en anledning. Etter hvert er det blitt så mange råd at det ikke lenger er mulig å gi dem klart forskjellige navn – i dette tilfellet har vi altså i Europa tre råd som har navn som er omtrent identiske.] Europarådet har 47 medlemsland i og omkring Europa, og er ifølge Aftenposten ”vaktbikkje for menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettighetsdomstol, er det viktigste verktøy”.

Jo, ytringsfrihet, som betyr at man har rett til å gi uttrykk for sine meningen uansett hva de skulle være, innebærer at man har rett til å krenke andre. Vi gir ingen definisjon av ytringsfrihet her, men vil henvise til www.forytringsfrihet.no, hvor en god slik definisjon finnes.

Fra denne siden vil vi også hente følgende George Orwell-sitat: ”Frihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre". Ytringsfrihet innebærer retten til å krenke andre så mye man måtte ønske, og de aller fleste grupper og individer i siviliserte samfunn er blitt krenket (av alt fra meningsmotstandere via demonstranter til komikere, men ingen siviliserte mennesker krever forbud mot slikt), og dette er kjennetegnet på et sivilisert samfunn.

I samfunn som mangler frihet derimot, der er det ingen som våger å krenke diktatoren eller den ledende ideologien. Retten til å krenke og friheten til å bli krenket hører sammen, og de hører begge hjemme i siviliserte samfunn, og de som ikke aksepterer dette, de står barbariet og terroren nær. Gir vi etter for dem er det etter hvert slutt på friheten.

Det politikerne burde ha sagt var som følger: ”publisér det dere vil. Krenk så mye dere vil! Vi skal sørge for at dere får politibeskyttelse så lenge det er nødvendig, og vi skal sørge for at alle som truer dere blir uskadeliggjort. Vi har frihet, frihet er viktig og den skal vi beskytte med de midler som er nødvendige”. Kun utspill av denne typen er i samsvar med politikerne legitime rolle.

Det er skammelig at ledene politikere sier at ytringsfrihet må brukes med forsiktig eller slik at ingen krenkes. En ytringsfrihet som må brukes med forsiktighet er ingen ytringsfrihet.

Statens eneste legitime rolle å beskytte vår frihet. At politikere nå vil legge begrensinger på individers frihet for å komme i møte en voldelig, barbarisk mobb, det er skrekkelig, og spesielt ille er det at ledere i et organ som skal være vaktbikkje for menneskerettighetene reelt sett går inn for å begrense ytringsfriheten.

”Statlige ledere holder ikke mål” påstår Aftenposten på sin førsteside sist søndag, og den etterfølgende tekst sier at ”bare snaut halvparten av de ansatte i staten synes at deres nærmeste leder gjør en god jobb. -Det er altfor dårlig, mener statsråd Heidi Grande røys, som nå varsler tiltak”.

Hvordan er ledere i staten plukket ut til nå? Så vidt vi kan se har kvalitet og egnethet i liten grad vært avgjørende kriterier, så vidt vi kan se er det ofte lagt vekt på å ansette folk med riktig partitilhørighet og/eller riktig kjønn, og man har gjerne ansatt folk som har vært i, men ikke lenger har noen plass i politikken. I blant ser det også ut til at folk er ansatt fordi de er i slekt med sentrale politikere.

Statsråden varsler altså tiltak. Vi ser med spenning frem til disse tiltakene. Hva kan disse bestå i? Kanskje blir det snakk om kursing av de allerede utvalgte/ansatte slik at de skal bli bedre ledere? Vi er skeptiske til en slik ordning, vi har liten tro på at noe slikt vil fungere i det hele tatt.

En god leder er en kreativ person som kjenner fagfeltet godt, som er i stand ti å ta raske og riktige beslutninger, og som har den nødvendige autoritet til å gjennomføre dem. (Akkurat dette ser ut til å være stikk motsatt av de egenkaper norske politikere i dag har.) Vi kan heller ikke se at kjønn, slektsap med politikere og partitilhørighet bør være viktige ved ansettelser av ledere.

En god ledere må også sørge for at inntektene er større enn utgiftene. Dersom det ser ut til at det ikke blir slik, må han sørge for å øke inntektene ved øket salg eller ved å redusere utgiftene gjennom effektiviseringer. For statlige virksomheter er det ikke slik, der kan ledere i tilsvarende tilfeller i første omgang bare gå til staten og be om mer penger (slik for eksempel sykehusene gjør i disse dager).

Men denne type ledere kan som regel ikke fungere i en statlig virksomhet, slike virksomheter er som kjent slik at de må rette seg etter en kolossal mengde statlige direktiver og stadig nye rammebetingelser, og lederen må rette seg etter konsensus på alle viktige områder.

Med andre ord: statlige virksomheter vil nødvendigvis, både pga eierforholdet (staten eier og politikerne må derved bestemme) og rammebetingelsene i hovedsak tiltrekke seg en mennesketype som ikke vil fungere slik som gode ledere bør fungere.

Derfor vil det være slik at statlige ledere i hovedsak vil fortsette å være dårlige, og dette vil ramme alle som benytter de tjenester som det offentlige yter (om en virksomhet er statlig eller kommunal er ubetydelig i denne sammenhengen). Dette vil derfor ramme alle som benytte helsevesenet, alle som benytte skolene, og alle som benytter Folketrygden - og dette er jo alle innbyggere i Norge.

Det faktum at store virksomheter i dag er statlige og derfor i hovedsak blir ledet av dårlige ledere, det er noe som vil ramme oss alle.

Dersom eieren av et privat firma ansetter slektninger, venner og bekjente i sin badrift så har han all rett til dette. Hvis de viser seg å være lite dyktige så er det eieren selv/firmaet det går ut over, så det er han selv som må ta konsekvensene.

Annerledes er det med stillinger i det offentlige. Dersom de som har makt til det ansetter lite dyktige venner og bekjente så er det skattebetalerne og de som skal motta tjenester fra det offentlige som lider under det. Allikevel har det i Norge pågått slik i flere tiår. Spesielt har Arbeiderpartiets folk være flinke til å ansett barn, venner, slektninger, ektefeller (både tidligere og nåværende)i viktige stillinger uten at det har vært klart at de var dyktige.

Men svært sjelden er dette gjort så åpenbart og klønete som i statsråd Manuela Ramin Osmundsens ansettelse av nytt barneombud. (VG skriver om saken her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510882.)

For det første fikk det forrige ombudet ikke fornyet sitt åremål, slik alle tidligere barneombud har fått. (Det tidligere barneombudet har flere ganger kommet med kritikk av utspill som regjeringen hadde kommet med.) For det annet ansatte Osmundsen som nytt barneombud en av sine omgangvenner – og dette i en stilling som har som en viktig oppgave å passe på hva hennes eget departement gjør.

For det tredje ser det ut til at Osmundsen er blitt drevet fra skanse til skanse mht de opplysningene hun har gitt om sitt forhold til det nyutnevnte barneombudet: det er blitt stadig tydeligere at de her hatt mer omgang enn Osmundsen opprinnelig ga uttrykk for.

For det fjerde var det slik at det nyutnevnte barneombudet ønsket å trekke sin søknad, men etter en middag med Osmundsen opprettholdt hun søknaden.

Og for det femte: når det nye barneombudet ble utnevnt la Osmundsen vekt på hennes juridiske kompetanse, noe som ikke var vektlagt da stillingen ble utlyst!

Før vi avslutter vil vi minne om at statsråd Osmunsden har vært i hard vær tidligere. Vi siterer fra vår kommentar 26. mai 2006:

”Ramin-Osmundsen søkte permisjon fra stillingen som leder [hun var da nyutnevnt leder i UDI] da denne saken ble kjent. Hun hadde da sittet i stillingen i kun noen timer. Umiddelbart etter at granskningskommisjonen - Graver-utvalget - la frem sin innstilling tidligere i denne uken, hvor det med nesten klare ord sies at Ramin-Osmundsen ikke snakket sant da hun fortalte at hun ikke kjente til den praksis som UDI førte mens hun var nestleder, gikk hun av som leder i UDI. (Ramin-Osmundsen benekter fortsatt at hun kjente til denne praksisen). I samme sekund Graver-utvalget legger frem sin innstilling får hun en ny toppjobb i UD, hvor hun "skal lede UDs arbeid med migrasjon og utvikling" (Aftenposten 24/5). Den som ville ha henne til stillingen var tidligere SV-leder, nå utviklingsminister, Erik Solheim.

Dessuten har tidligere statsminister og Høyre-nestor Kåre Willoch engasjert seg til forsvar for Osmundsen. "Han mener Graver-utvalget konkluderer uriktig når de mener at en nestleder skulle ha grepet inn overfor en leder som tar en rikelig del av porteføljen [sic]" (Aftenposten 24/5). Ramin-Osmundsen er gift med Terje Osmundsen, som gjennom en årrekke var en av Willochs aller nærmest medarbeidere.

Så, enten er Ramin-Osmundsen helt ukjent med en utbredt praksis i et direktorat hvor hun er nestleder, eller så lyver hun det norske folk rett opp i ansiktet. Og det er noen her som lyver: "Trygve Nordby har hele tiden sagt at Ramin-Osmundsen var kjent med den nye praksisen" – så enten lyver Nordby, eller så lyver Ramin-Osmundsen.” (sitat slutt).

Vi synes ikke det er mer å si om dette annet enn at statsråd Osmundsen er en belastning for regjeringen, og spørsmålet er: er det å ha en farvet innvandrerkvinne i regjeringen viktigere for statsminister Stoltenberg enn å ha en statsråd som man kan ha tillit til?

”SV-krav om forhandlinger med Taliban” leste vi på Aftenpostens forside sist lørdag. (Nettversjonen av artikkelen har en litt annen vinkling.)

La oss før vi går videre si litt om hva Taliban er. Taliban er tilhengere av et islamistisk diktatur: det vil ha gjennomført sharia 100 %. Taliban styrte Afghanistan fra ca midt på 90-tallet og til de ble avsatt av USA/NATO etter Talibans støtte til terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

I perioden Taliban styrte var det forbudt for jenter å ta utdannelse, og det var forbudt for kvinner å arbeide utenfor hjemmet. Det var dødsstraff for frafall fra islam, og for homofili. Det var ingen ytringsfrihet, ingen politisk frihet, ingen næringsfrihet, og det var som resultat av dette ingen velstand. Musikk var forbudt, og andre kulturuttrykk som ikke var i samsvar med islam ble ødelagt – for eksempel ble de uerstattelige Buddah-statuene sprengt i 2000. Videre støttet Taliban islamistisk terror i en rekke andre land.

Vesten er nå i krig med militant islam, og kampene pågår nå primært i Afghanistan og Irak. Dersom Vesten trekker seg ut, vil dette gi de militante muslimen blod på tann, og deres angrep mot Vesten vil bli intensivert.

Hva er det som ligger i SVs utspill? (La oss tilføye at utspillet ikke kommer fra hele SV, men fra Bergen SV.)

De vil han forhandlinger med Taliban med sikte på en fredelig løsning. Men tror de virkelig at Taliban vil godta kompromisser som innebærer at de vil gå bort fra noen av de politiske realitetene som de sto for mens de regjerte? Tror de virkelig at Taliban i forhandlinger vil godta at jenter skal kunne gå på skole, at kvinner skal kunne arbeide, at det skal være frihet til å skape musikk og annen kultur? Tror de virkelig at Taliban vil godta dette?

Det er to svar på denne problemstillingen: Enten er de så ekstremt naive og virkelighetsfjerne at de tror dette, ellers så synes de at et Taliban-regime er bedre enn et fritt samfunn etter vestlig modell.

Vi skal ikke gi noe svar på dette her, vi skal kun si at sosialister av den typen som finnes i SV i hele det tyvende århundre støtter grusomme diktaturer (Sovjet, Øst-Tyskland, Romania, Albania, Nord-Korea), og fortsatt støtter de terrorregimer som Cuba.(Man kan finne mye mer om dette siste i en artikkel i Dagbladets Magasinet 7/12-07: http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/07/520508.html)

Så enten synes SVerne at et Taliban-regime er greit, eller så er de så virkelighetsfjerne at man aldri har sett maken.

”Politikk på sitt verste” og ”hestehandel” er uttrykk som benyttes om denne saken, men egentlig er dette politikk på det helt vanlige.

Det det handler om er regjeringens vedtak i går om å flytte veterinærhøyskolen fra sitt etablerte og velfungerende miljø på Adamstuen/Blindern til Senterpartilederens hjemkommune Ås.

Detet er åpenbart noe som Sp får fordi SV fikk igjennom det meningsløse vedtaket om å verne, dvs. hindre eierne i å bruke sine eiendommer i Trillemarka, noe som Sp opprinnelig var sterkt imot.

Igjen sløser politikere penger og andre ressurser bort på meningsløse prestisjeprosjekter som ikke har annen positiv effekt enn at angjeldende minister blir populær i hjemkommunen. En flytting vil skape uro som vil redusere produktiviteten i mange år fremover.

Dette skjer allerede få år etter at Høyre i regjering gjorde omtrent det samme, vi tenker på Victor Normans meningsløse utflytting av en rekke direktorater og tilsyn fra Oslo til flere småsteder omkring i ditstriktsNorge. Dette førte til stort frafall blant de ansatte, og til at kompetansen i visse tilfeller sank drastisk.

Artikkelen vi henviste til ovenfor til om dette har som hovedfokus at Aps Oslobenk ikke vil godta denne utflyttingen, men vi regner med at de ikke vil få gjennomslag.

Vi regner altså med at Veterinærhøyskolen blir flyttet, og at dette vil koste skattebetalerne noen milliarder kroner – det er budsjettert til 2,4 milliarder kroner, men vi vil bli overrasket dersom regningen ikke blir betraktelig høyre – penger som kunne ha blitt brukt på produktive ting.

Dette er så dumt at vi ikke ser noe behov for å kommentere dette ytterligere, annet enn at vi vil si at dersom slike institusjoner hadde vært private ville vi ikke opplevde slike meningsløse og kolossalt sløsete flytteprosesser.

At politikere bryter løfter er ikke noe nytt, slikt har forekommet så lenge politikere har eksistert, dvs. så lenge politikerne har lovet befolkningen at staten/det offentlige skal løse deres vanlige problemer og utfordringer.

Men de to løftebrudd som regjeringspartiene nå foretar, og som ble behørig omtalt i nyhetsendingene på TV i går, er blant de groveste vi har sett.

For det første har vi Kristin Halvorsens løftebrudd om barnehavene. Før valget i 2005 sa hun at ”vi skal ha full barnehavedekning i løpet av 2007 - hvis vi ikke klarer er dette er dere kvitt meg!” Det var slik hun sa det, uten forbehold. Nå har det vist seg at de ikke klarte dette, og på spørsmål på TV i går om hun nå ville trekke seg svarte hun et klart ”Nei!”.

Det har også vært forsøkt fra SVeres side å trikse med tallene – enkelt barn som står i kø blir ikke talt med, dette for å gi inntrykk at man er nærmere målet enn man er, og SVere har også forsøkt å legge skylden på andre: ”De fleste barn som ikke har fått plass er bosatt i kommuner styrt av Høyre”, dvs. de sier at Høyre saboterer SVs løfte. Og den ansvarlige ministeren vil ikke engang beklage løftebruddet.

Dette er bare patetisk, og bekrefter at SVere er like løgnaktige og like store bløffmakere som politikere fra andre partier.

Det andre løftebruddet er også i samme skala. Regjeringen lovet å innføre CO2-deponering fra anlegget på Mongstad med en gang. Da Regjeringen vedtok utbygging av Mongstad i 2006 vedtok de samtidig at alt fra oppstarten i 2010 skulle det etableres et testanlegg som skulle rense 100 000 tonn CO2 i året.

Testanlegget skulle fungere inntil et fullskala renseanlegg var på plass før utgangen av 2014. Nå er regjeringen kommet til at dette er for dyrt, og utsetter det hele. Dette er et løftebrudd av dimensjoner. (Løftebruddet er bra for økonomien og har ingen effekt på klimaet, men det er en annen sak som vi lar ligge i denne omgang.)

Det var dette prosjektet som ifølge statsministeren i hans nyttårstale var et kolossalt prestisjeprosjekt for Norge, ja, som tilsvarende en månelanding. Men kanskje verre er det at statsministeren visste om dette før han holdt innlegget på klimakonferansen på Bali og før utdelingen av Nobels fredspris, og at han dermed reelt sett løy verden rett opp i ansiktet mht Norges satsing på klima, dette for å fremstå som langt mer ”klimavennlig” (!) enn han er.

Disse to sakene illustrerer den svindel og det lureri som politikk er blitt.

Hva vil resultatet bli? Regjeringspartiene vil miste oppslutning, og det er enda større grunn til å regne med at vi får et regjeringsskifte i 2009. Men så vil regjeringen vi da får være like ille som den vi har nå, og så vil vi få en Ap-regjering igjen fra 2013. (Antagelig vil vi få en ren Ap-regjering, SV vil neppe komme seg etter den meget velfortjente nedturen de er inne i og som de vil fortsette å oppleve fremover, og Ap vil nok neste gang foretrekke å regjere alene uten SV og Sp.)

Dessuten vil nok politikerforakten øke, men ikke så mye, folk er blitt vant til løftebrudd i stadig større skala.

Så alt vil nok i det store og hele fortsette som før - neste gang politikerne kommer med løfter vil folk fleste tro på dem til tross for at politikerne tidligere har brutt alle løfter de har kommet med.

Det er ikke mange år sidene nordmenn flest mente at korrupsjon ikke fantes i Norge, korrupsjon er noe som finnes i Sør-Europa – nordmenn er alt for ærlige til å være korrupte.

I dag er det liten tvil om at Norge er gjennomkorrupt, dvs. at korrupsjon og omfattende snusk finnes overalt, på alle nivåer, fra høy til lav. Den siste avsløringen er beskrevet slik på Dagbladet.no i dag:

”Opptil 200 drosjesjåfører i Oslo kan miste løyvene sine fordi de har jobbet ulovlig ved siden av drosjejobben.

Samferdselsetaten i Oslo har gått gjennom ligningen til samtlige 1.780 drosjeeiere i hovedstaden. Granskingen har avdekket at mellom 100 og 200 eiere har fulltidsjobb ved siden av millionomsetning fra drosjer, melder TV 2.

Det er grovt brudd på Yrkestransportloven, ifølge Samferdselsetaten i Oslo kommune.

– Dersom du har et erverv som er større enn 50 prosent, så er det ulovlig, sier avdelingsdirektør Odd Bratteberg i Samferdselsetaten i Oslo kommune” (sitat slutt).

Fra tidligere vet vi at drosjesjåfører har kjørt svart og samtidig mottatt trygd, vi vet at respekterte psykiatere har solgt falske legeattester til kriminelle slik at de skulle få mildere soningsforhold, vi vet at vannverksbestyrere (ifølge siktelser) har lurt til seg flere titalls millioner kroner, vi vet at forsvarstopper har mottatt ulike typer gaver fra en viktig leverandør, vi vet at ordførere har måttet gå av pga skattesnusk, osv. (enkelte av disse forholdene er strengt tatt ikke korrupsjon, men vi tar dem med allikevel siden de alle rammer det offentlige, har samme type årsak, og har samme resultat).

Dette er forferdelig, og vitner klart om et samfunn i forfall. Men kan man finne noen fellestrekk her? Ja, det er et klart fellestrekk: alle forhold har å gjøre med å lure til seg penger fra det offentlige, eller å slippe unna ting som det offentlige pålegger en (fengselstraff, skatt).

Praktisk talt all korrupsjon er av denne typen: korrupsjon handler om å lure det offentlige, enten ved å beholde egne penger, eller ved å lure til seg penger, eller ved å la være å følge byrdefulle regler.

Når der offentlige er så omfattende (har så mange oppgaver) som det har i dag, må nødvendigvis skattene bli høye, regelverket må bli komplisert, byråkratiet må bli stort, osv. Da vil mange, og stadig flere, se sitt snitt til å lure unna noen penger, og til å lure til seg noen penger. Mao. korrupsjon er et nødvendig resultat av velferdsstaten.(Velferdsstaten er et samfunnssystem hvor alle kan få det de trenger og det meste annet ”gratis” fra det offentlige, og hvor dette finansieres med et høyt skattenivå. ”Velferdsstat” må ikke forveksles med ”velstandssamfunn”, disse to er over tid uforenlige: en velferdsstat vil ødelegge grunnlaget for velstand).

Det som vil fjerne praktisk talt all korrupsjon er et system hvor hver enkelt får beholde det han tjener, og så kan han bruke deler av sin inntekt på helsetjenester, skole til sine barn, pensjonsforsikring, etc. Dette systemet heter laizzes-faire-kapitalisme. (De små beløp som det offentlige trenger i et slikt system (til å drive politi, rettsapparat, militært forsvar og noe administrasjon) kan finansieres med et skattenivå på ca 5 %, og målet er at også dette skal være frivillig.) I et slikt system er det ingen skatt å lure seg unna, ingen merkverdige regler (for eksempel om ikke å jobbe ved siden av drosjejobben) man kan forsøke å la være å følge.

Så lenge vi har velferdsstaten vil korrupsjonen bare øke, og det eneste som kan fjerne den er et helt fritt system, nemlig laizzes-faire-kapitalisme. I dagens system kan kobbelet av korrupsjonsjegere holde på så mye bare orker, de vil ikke klare å fjerne korrupsjon så lenge velferdsstaten består. Mao. korrupsjonen vil fortsette å florere så lenge vi har en velferdsstat.

”Operaen blir gul” sto det med krigstyper på Aftenpostens førsteside sist lørdag. Operaen, som har vært under planlegging i flere tiår, og til hvilken man valgte en hvit og meget dyr marmor fra Italia for at den skulle se elegant og verdig ut, ser ikke ut til å bli den hvite perle innerst i Oslofjorden som man hadde tenkt, nå ser det ut til at den blir gul.

Det skjer, viser det seg, kjemiske reaksjoner, sannsynligvis mellom marmoren og mørtelen som er brukt for å holde marmorplatene på plass, og effekten av dette er slik at marmoren blir misfarget og får gule flekker.

Venstre Lars Sponheim uttaler seg alltid treffende og elegant, og han karakteriserer operaens nye farve ved å si at den ”minner om urinalene i Oslo” .

Det viser seg nå, etter at problemet er blitt kjent, at den marmoren som ble valgt kom ganske dårlig ut i tester som ble gjennomført før valget ble tatt. Allikevel ble den valgt. Men slik er det som regel når det offentlige gjør noe – resultatene blir alltid annerledes og dårligere enn meningen var.

Vårt syn er at det ikke er en offentlig oppgave å bygge opera, å drive opera, å støtte opera eller på noen annen måte å ha noe med etableringen eller driften av operaen å gjøre. Operaen er allikevel i dag i praksis et fullt ut offentlig prosjekt, og slike offentlige prosjekter blir som nevnt alltid helt annerledes enn det var meningen. Det er dog sjelden at man direkte kan observere at resultatet blir et annet enn det var tenkt, vanligvis er disse effektene ikke åpenbare, men i dette tilfellet lar sannheten seg ikke skjule: Det offentlige klarer ikke en gang å få riktig farve på en bygning som de bruker omkring fire milliarder skattekroner på å bygge.

Saken om enkelte norske kommuners spekulasjoner i amerikanske risiko-papirer etter råd fra meglere i sprebanksammenslutningen Terra har de siste par dagene vise seg å være langt alvorligere enn man trodde for noen få dager siden.

Her er det siste vi er blitt kjent med:

Kommunene investerte ikke penger de allerede hadde, de lånte penger mot sikkerhet i fremtidige inntekter – det var altså ikke slik at de hadde likvider de måtte plassere et eller annet sted, de lånte for å kunne håve inn (trodde de) store penger.

Meglerne opplyste til kommunene at investeringen innebar liten risiko, men hadde store fortjenestemuligheter. (Alle med en viss virkelighetskontakt vet at slikt ikke er mulig.) Dette utspillet førte til at enkelte kommuner meglerne kontaktet sa Nei takk til tilbudet om råd om investering, slike utspill fra Terra var åpenbart useriøse. Enkelte i Terra som forsøkte å varsle om dette fikk sparken.

Da problemene med investeringene begynte å bli kjent dekket de involverte (folk i administrasjonen og enkelte politikere) over dette i håp om at det ikke ville bli kjent før valget, dette ifølge NRKs nyhetssending i morges.

De amerikanske prospektene om investeringene inneholdt opplysninger om at risikoen var relativt betydelig, men dette var ikke tatt med i den norske versjonen av prospektene.

Det er ikke så mye å si til dette, dette illustrerer mange av de elementer ved den stigende inkompetanse, korrupsjon og ansvarsfraskrivelse vi i stadig større omfang finner i Norge.

Men vi skal kort si hva vi vil anta vil komme til å skje med de som er ansvarlige (vi vet at ”ansvarlig” ikke hører hjemme i den politiske diskurs i Norge, men vi gjør det allikevel):

Det som er skjedd pr i dag er at Terra har omplassert de meglere som solgte disse investeringene. Men hva vil skje med dem? Hva vil skje med rådmennene og de i kommuneadministrasjonen som anbefalte disse investeringene? Hva vil skje med de politikerne som dekket over dette i påvente av at valget ble avholdt. (Vi tar som utgangspunkt at opplyningene om dette på NRKs nyhetssending i morges er korrekte.)

Det er allerede kommet krav om at rådmennene bør få sparken, men vi vil tro at dette ikke kommer til å skje. Slik skjer ikke i Norge, det vil åpne for en alt for farlig presedens dersom man begynner å sparke udugelige ansatte i det offentlige. Så det verste som vil skje rådmennene er at de omplasseres og muligens kan risikere å gå litt ned i lønn.

Vi vil tro at meglerne heller ikke vil få sparken, de vil muligens også kun bli omplassert.

Og politikerne som forsøkte å dekke over – i verste fall vil de ikke av sine partier bli nominert foran neste valg.

Det som nesten sikkert vil skje er at vi vil få flere lover og regler som skal regulere alle typer investeringer – uten at dette vil hjelpe noe som helst, det vil kun føre til at systemet blir enda mer byråkratisk og at ansvarsløsheten vokser enda mer.

De som kommer til å måtte betale for dette – bokstavelig talt - er de som må betale penger, og det er vanlige arbeidsfolk og skattebetalere. Men som vi var inne på i vår forrige kommentar om denne saken, slike ting som dette er et uunngåelige element av velferdsstaten, og alle som støtter den og som har stemt på de partier som støtter den er medansvarlige for det som skjer: Velferdsstaten er slik at den innebærer en stor offentlig sektor, og med dette følger nødvendigvis stigende inkompetanse og ansvarsfraskrivelse. Så alle som støtter de store partiene – fra SV til FrP – har bare seg selv å takke når de får regningen for den elendige politikken/samfunnsmodellen de støtter.

Ja, hva skal man si om SV? Partiet har eksistert i innpå 50 år (hvis man tar med forløperen SF), og en rekke av de mest fremstående politikerne har vært med i politikken i flere tiår. Til tross for dette kommer det nesten hver dag utspill fra til dels fremstående SVere som ikke kan karakteriseres på annen måte enn nybegynnertabber, dvs. dette ville ha vært karakteristikken dersom utspillene hadde kommet fra representanter for andre partier.

La oss se på to ferske utspill: for noen dager siden forslo Rolf Reikvam at barnetrygden skulle behovsprøves, og i går forslo statstråd Bård Vegard Solhjell at partiet ville gå inn for lovfestet rett til barnehaveplass fra 2009.

Reikvams utspill kan isolert sett se ut som et plutselig innslag av sunn fornuft, men det møtte raskt stor motbør i SV.”Lysbakken: – Solokjør fra Reikvam om barnetrygden”.

Å tro at det i dagens klima er mulig å få gjennomslag for den ideen Reikvam satt frem er det vel bare enkelte SVere som kan tro når de tenker på egen hånd. SV lever jo av å forfekte likhet, ikke like muligheter eller likhet for loven, men likhet i resultater uavhengig av egen innsats. Denne ideen innebærer at man skal betale mest mulig av det man tjener til det offentlige, og så skal det offentlige dele ut i samsvar med ulike kriterier man tilfredsstiller – for eksempel etter antall barn man har. Å tro at SV da vil gå bort fra en alminnelig barnetrygd er som å tro på julenissen.

Som vi sa, Reikvams utspill tyder på et isolert innslag av sunn fornuft – hvorfor gi trygd til de rike? – men forestillingen om likhet er så utbredt i SV at et forslag som dette kun vil føre til oppgitt hoderysting fra andre på venstresiden.

Statsråd Solhjells forslag er mer typisk for SV. Som kjent lovet nåværende finansminister Halvorsen før valget i 2005 at ”dersom vi ikke klarer å få full barnehagedekning innen utgangen av 2007 er dere kvitt meg”. Alt tyder på at det løftet ikke vil bli holdt, mye tyder på at Halvorsen har gått bort fra sitt løfte om å forlate oss, men hva gjør SV da? Jo, de gir et nytt løfte av samme type, men i enda sterkere form!

Lovfestet rett til barnehaveplass - mange vil tro at det høres fint ut, men slike ting sier intet om kvaliteten på tilbudet. Vil det bli som i den offentlige skolen i dag hvor man har alt fra et forgubbet lærerkorps, via mangel på vikarer, til forfalne skolebygninger? Man kan ved en slik rettighetslov kreve av kommunen å få en barnehageplass, men kan man kreve noe mht kvalitet? Neppe, annet enn at formelle retningslinjer skal være oppfylt, og disse innholder ofte så mange unntak at de er verdiløse.

Men problemet for SV er ikke først og fremst at kommunen saboterer Halvorsens løfte, som mye kan tyde på at de egentlig mener, problemet er at det ikke finnes kapasitet til å bygge ut barnehageplasser i den takt som trengs; vi husker jo at SVere ble overrasket over at nedsettelsen av prisen på en barnehageplass førte til øket etterspørsel. Problemet er at det ikke er mange nok snekkere, murere, elektrikere, og ikke minst barnehavelærere, til å dekke behovet så raskt som ønskene tyder på. Mao. vi tror at dersom det blir lovfestet rett til barnehaveplass vil det føre til alle de typer problemer vi har i helsevesenet: køer, ventelister, surrogattilbud, løv kvalitet, osv.

Så det virker som om SV er en slags motsatt kong Midas: alt de berører blir til skitt. Og overraskende nok har enkelte SVere selv vært inn på det samme. I en artikkel i Dagbladet torsdag 25/10 leser vi følgende: ”Nådeløs sjølkritikk i SV: "Alt vi tar i blir til dritt".” Artikkelen innholder følgende fra SVs egen granskning av de interne problemene: ”SV er i krise. SV har gått fra å være opprører og helt til å bli monster og offer. Partiet har gjort to dårlige valg. Det er ingen ting som tilsier at det kan gå enda dårligere neste gang … SV fremstår i dag som et taperparti. Alt som kommer blir negativt fremtilt…”.

Vi er overhode ikke overrasket over dette. Vi har til og med dokumentert SVs utvikling i en tråd på vårt forum, ”SV som regjeringsparti”, hvor man vil finne linker til avisartikler fra de siste to årene som viser SV i møtet med virkeligheten. (Vi har dog i det siste ikke hatt kapasitet til å oppdatere tråden så ofte som det vi burde.)

Og det er akkurat der problemet er: SVs politikk har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Når SVere i politiske maktposisjoner skal forsøke gjennomføre sin politikk, går det alltid galt. SVs historie de siste to år er en nærmest ubrutt rekke av ukloke utspill, løftebrudd og tilbaketog.

Noe overraskende kan det være at såpass intelligente og erfarne folk gjør så mange tabber som de gjør, men forklaringen på dette er at den ideologien SV har trekker til seg uerfarne og naive og virkelighetsfjerne personer, egenskaper som er uavhengig av intelligens.

Men man kan trygt si at dette er siste gang SV deltar i en regjering.

Etter oppussing bør St Olavs plass skifte navn til Knut Hamsuns plass, sier en av byrådene i Oslo på første side i Aften på tirsdag.

Interessant er det å se reaksjonene blant folk på dette forslaget – Aften bringer inne i avisen flere intervjuer om dette. Det som slår en er at de unge er sterkt imot, mens de litt eldre er for; de har ingen problemer med å kalle opp en plass etter den store dikteren Knut Hamsun.

Nå er problemet som kjent at Hamsun var nazist – kan man navngi en plass i hovedstaden etter en landsforræder?

Vi skal ikke kommentere begrunnelsene i detalj, vi skal i skal bare konstatere at det ser ut til at de som til en viss grad hadde nazismen i Norge på nært hold (de som er intervjuet er hhv 53 og 56, og de har hatt foreldre som direkte opplevde krigen) er mer villige til å tilgi eller legge det bak seg. De yngre er dog som sagt sterkt imot, noe som antagelig kommer av de siste tiårs sterkt negative fremstilling av nazismen i alle fora og medier (i skolen, i aviser og tidsskrifter, i filmer som Der Untergang, etc.), og det store antall kampanjer som har vært ført mot rasisme, som naturlig nok fremstiller nazismen som den onde ideologien den er.

De litt mer voksne er naturlig nok ikke i samme grad påvirket av disse kampanjene, og det er kanskje derfor de har et mer avslappet forhold til hele problemstillingen.

Vi er ikke på noe vis uenige i den negative fremstilling av nazismen, selv om vi vil påpeke at den i sin tid ikke var spesielt mye verre enn sosialismen på samme tid. Og det finnes jo en rekke gater og plasser oppkalt etter sosialister.

Man det er en klar forskjell som setter Hamsun i en særstilling. Ja, han han var en stor forfatter, men når Norge var i krig, etter at Norge ble angrepet og okkupert, tok han parti for de som angrep Norge. Og han hyllet Hitler som en stor mann helt til han (Hitler) døde.

Vi synes derfor det er helt upassende å kalle opp en gate eller vei eller plass etter ham.

(Om det er passende at plassen nå heter St Olavs plass og er oppkalt de