Pressen har ikke gitt oss tilstrekklig informasjon til at vi med sikkerhet kan si hva som er skjedd i forbindelse med den forgiftede melken i Kina, men ut i fra de opplysninger vi har fått er det allikevel en del vi kan kommentere.

Der som er skjedd er at et melkeprodukt beregnet på småbarn er blitt tilsatt et stoff (melamin), at dette har vist seg å være giftig, og at pga dette har fire barn mistet livet og ca 50 000 barn er blitt syke.

At mennesker blir forgiftet er ille, og spesielt ille er det når barn dør. Dette må være smertefullt for de som blir syke, men er også svært tungt for foreldre og familie. Det er lite som gjør foreldre mer fortvilet og fører til mer sorg enn at det er noe i veien med deres barn. Barn må tas spesielt godt vare på, og når noe slikt rammer barn er det lett å forstå at folk blir sinte.

Dersom de som tilsatte dette stoffet visste – eller burde ha visst - at det var giftig, har vi stor forståelse for de som krever dødsstraff (vi har sett på TV reportasjer fra Kina som viser mennesker som krever dette) for de ansvarlige. Dette er i så fall intet annet enn kaldblodige drap, og slikt må straffes strengt.

Men hva hvis de ikke visste og ikke kunne vite at det var giftig? Er de som besluttet å tilsette dette stoffet ansvarlige for det som har skjedd? Etter vårt syn ikke. Dersom de ikke hadde noe kjennskap til, og ikke hadde noen mistanke om at stoffet var giftig, så kan de ikke holdes ansvarlige for det som skjedde.

Så er spørsmålet: hvorfor ble dette stoffet tilsatt? Vi har hørt to forklaringer på dette. Én gikk på at produsentene vannet ut melken, og for å forhindre at den da så tynn ut ble dette stoffet tilsatt. Hvis dette er forklaringen er de ansvarlige skyldige i svindel, og bør straffes i samsvar med dette.

En annen forklaring innebar at staten hadde bestemt at melken skulle inneholde en bestemt andel protein. I mange tilfeller var det slik at naturlig melk ikke hadde dette proteinnivået, og for å lure kontrollørene ble da dette stoffet tilsatt. Også i dette tilfellet er det svindel, og de ansvarlige bør straffes, men dersom saken er slik er det mulig å trekke noen lærdommer.

Staten ønsket i dette tilfellet åpenbart at melken skulle innholde en viss mengde næring; det var derfor det ble satt krav til innholdet. Men slike ordninger er nærmest en invitasjon til svindel. Svært mange mennesker anser det som helt uproblematisk å lure seg unna statlige krav av denne typen. Mao. slike statlige krav fører ofte til at folk forsøker å oppfylle dem på uregelmessige eller ikke-relle måter. Det finnes et mylder av eksempler fra hele verden som viser dette: alt fra at studenter oppgir en annen adresse enn de egentlig har for å få borteboerstipend via falske innmeldinger i ulike organisasjoner for å få mer statsstøtte til at vanlige fester i visse typer foreninger listeføres som kurs for å utløse mer statsstøtte.

Så, statlige pålegg er ikke veien å gå for å sikre kvalitet. Hvis det er statlige pålegg om proteininnhold i melken som er årsaken til at dette stoffet ble tilsatt, er myndighetene medansvarlige for at fire spedbarn døde og at 50 000 barn ble syke.

Hvordan skal man da sikre økende eller god nok kvalitet uten statlige pålegg? Det er kun markedskreftene som stabilt og over tid kan sikre stigende kvalitet. Når velstanden stiger, og det vil den gjøre i et fritt samfunn med en rasjonell kultur, vil konkurranse og innovasjon føre til at alle typer produkter blir stadig bedre; dette gjelder alt fra biler og fly til mobiltelefoner og datamaskiner. Og det gjelder også klær, kosttilskudd, medisiner og matvarer.

Dersom staten forsøker å forsere en slik utvikling ved å sette minstekrav, kan dette dels føre til juks (som kan være en av forklaringene på det som skjedde i Kina), eller det kan føre til at innovasjon stanser opp fordi produsentene vil si at de oppfyller kravene myndighetene har satt og at de derfor ikke behøver å utvikle produktene videre.

Som sagt, pressen har ikke informert oss grundig nok om denne saken, så det ovenfor er noe spekulativt. Men allikevel gir det et forhåpentligvis nyttig inntrykk av hvordan et liberalistisk syn på denne forferdelige saken er.

Det mest omtalte element i den pågående krisen i amerikansk økonomi handler om boligbankene Freddie Mac og Fannie Mae. Leser man norsk presse får man inntrykk av at det som nå har skjedd er at staten har grepet inn for å rydde opp på et område hvor markedet har sviktet. Se for eksempel denne artikkelen i Aftenposten ”Mareritt uten ende. Forrige helg var det Fannie Mae og Freddie Mac. Denne helgen er det Lehman Brothers som må reddes. Må staten overta USAs bankvesen?”

Men hva er egentlig Fannie Mae og Freddie Mac? Er de private banker som er blitt så dårlig styrt at de egentlig burde ha blitt slått konkurs?

La oss først se hva de egentlig heter. Egentlig heter de Federal National Mortgage Association og Federal Home Loan Mortgage Corporation.

De har altså “Federal” som en del av sine navn. Da skulle det være tydelig at de ikke private. Og hva slags oppgave har de hatt? En artikkel i International Herald Tribune 8. september med tittelen ”Torn apart by serving 2 masters” forteller dette klart og tydelig: ”Fannie Mae og Freddie Mac were designed to serve at least two masters – the investors who put up capital and a government that wanted to help the housing industry and extend home ownership” [uthevet her].

Så dette er altså statlige banker som har gitt subsidierte og statsgaranterte lån til låntagere som ikke var kredittverdige.

Og her har vi forklaringen på problemene: Disse to bankene har hatt statsgaranti, og dette har medført at bankenes utlånsavdelinger har tatt større risiki enn de ville ha gjort hvor dette hadde vært private banker. Og da går det som regel galt, og det har det gjort i dette tilfellet.

Det er enda mer fundamentale årsaker til de problemer som USA og verden nå har, og hovedårsaken er å finne i den økonomiske politikken som har vært ført i USA de siste årene.

Det som kan sikre en krisefri økonomi i er at den er fullstendig fri, dvs. en økonomi hvor pengene er forankret i en gullstandard, og hvor statens utgifter er små. Men dette har vi dessverre ikke noe vi har i dag. Det som da kan gjøre problemene minst mulig er at staten ikke fører en inflasjonspolitikk. Dessverre har USAs regjering de siste årene ført en slik inflasjonspolitikk, og dette viser seg nå i stigende priser på det aller meste over hele verden. (Dette er en av grunnene til at de som har lånt til bolig gjennom Freddie og Fannie og andre banker ikke klarer å betale sine lån.)

Enda en gang ser vi at statlig politikk fører til store problemer overalt, og igjen ser vi at man ikke kan finne ut av dette ved å lese den vanlige pressen. Så med andre ord: alt er som vanlig. Men det er synd for alle de som nå vi lide – maten blir dyrere, transport blir dyrere, boliger blir dyrere – pga inflasjonspolitikken som føres av regjeringer over hele verden.

Det som kan avhjelpe og løse problemene er at statens innblanding i økonomien reduseres og i beste fall avikles - "government help" fører alltid til langt større problemer enn tiltakene var ment å løse. Men i første omgang trengs det en hands-off politikk som innebærer at valutaen er stabil.

Iblant er det slik at noe man gjør har konsekvenser som ingen hadde tenkt seg. Et ferskt eksempel på dette er det som har skjedd med operataket etter åpningen: Det er blitt nedrent at titusener av mennesker som vil beundre bygget, utsikten og den (foreløpig) hvite marmoren.

Men dessverre har de moderne variantene av Ola og Kari fått for vane å behandle alle områder de selv ikke eier som søppelplasser, og derfor blir det nye flotte operataket av hvit marmor tilgriset av sigarettstumper, kaffeflekker, tyggegummi, og andre ting som vi ikke vil nevne.

For å holde taket i orden må det foretas kontinuerlig renhold, og kostnaden ved dette var noe som ikke var med i operaens budsjetter.

Hva bør da være løsningen på dette? Det som vi være løsningen er å sette opp et pent gjerde, og så selge billetter og bruke inntektene fra dette til å finanseire rengjøring (og vedlikehold) av taket.

Dette vil klart være en rettferdig løsning: kun de som er interessert i å benytte taket vil være med på å betale vedlikeholdet, og siden inntekten inngangpengene kun skal benyttes til vedlikehold (og nødvendig administrasjon) vil det det koster å vandre på taket bli det som er billettprisen. Dette vil være en rettferdig, god og effektiv løsning.

Antagelig vil det ikke bli slik. Antagelig vil det offentlige på en aller annen måte dekke kostnaden, dvs. skattebetalerne blir tvunget til å dekke kostnaden, med alle de urimeligheter og de urettferdigheter slike ordninger alltid medfører: For det første vil alle være med på å betale - ikke bare de som går på taket, men også alle som ikke går på taket. En slik løsning vil også tildekke sammenhengen mellom hva man betaler og det man betaler for – tar man inngangspenger betaler man for rengjøring av taket, betaler man dette over skatteseddelen går pengene inn i et stort sluk og kun noe (og som regel for lite i forhold til behovet) går dit pengene skal. Dessuten fører slike fellesordninger alltid til ineffektivitet, snylting og sløsing.

Så, det er sikkert en herlig opplevelse å se Oslo og fjorden fra operatakt for de som liker slikt, men siden dette koster penger blir de som nyter denne utsikten betale for det det koster; effektivt, rettferdig og økonomisk.

Kan det være slik at global-oppvarming-hysteriet går mot slutten?

Det har i hvert fall vist seg at verden står imot og ikke lar seg varme opp slik som drivhustilhengernes modeller skulle tilsi; den globale oppvarming har nå i ca ti år vært på vent. Temperaturene nådde sitt toppunkt i 1998, siden da har temperaturene vært omtrent konstant, og nå er de synkende. Nå kommer det også en ny studie som påstår at verden vil bli kaldere frem til 2015.

Vi siterer fra Daily Telegraph:

"Global Warming May 'Stop,' Scientists Predict"

"Global warming will stop until at least 2015 because of natural variations in the climate, scientists have said. Researchers studying long-term changes in sea temperatures said they now expect a "lull" for up to a decade while natural variations in climate cancel out the increases caused by man-made greenhouse gas emissions.

The average temperature of the sea around Europe and North America is expected to cool slightly over the decade while the tropical Pacific remains unchanged.

This would mean that the 0.3°C global average temperature rise which has been predicted for the next decade by the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change may not happen, according to the paper published in the scientific journal Nature…."(sitat slutt).

Men også denne er studien laget av forskere som tror at menneskeskapt global oppvarming er en realitet, og studien sier at nedkjølingen kun er midlertidig. Problemet er bare at denne nedkjølingstrenden er basert på temperaturmålinger og teorier om naturlige svingninger i klimaet, mens påstandene om oppvarming er basert på datamodeller.

Det som sies er at en 17 års trend (1998 – 2015) er midlertidig og atypisk, mens en 25 års oppvarmingstrend (1973-1998) er varig og typisk. Vi vil tro at begge er uttrykk for naturlige svingninger.

Men Daily Telegraph er ikke alene. New York Times videnskapsreporter og oppvarmingstilhenger Andrew Revkin spør følgende:

“If the new forecast of a decade of cooler temperatures in North America and Europe pans out, it will pose a substantial challenge to climate campaigners, politicians, and citizens: Can they produce meaningful action to limit the long-term warming that scientists still say is clearly ahead under a building greenhouse blanket even when it's cooling outside?

Weather Channel founder and global warming skeptic John Coleman predicts that it will take "20 more years of weather data to totally wipe out the silliness." He continues:

It's been 30 years since the whole global warming thing (began) and by this time the oceans should be rising and the ice caps should be pretty well melted, and none of that's happening. Despite all the hype last year about the North polar ice cap melting away, it's frozen up bigger than it's been frozen up in 20 years at this moment. So, where in the heck's the beef? Where's the warming?

This same report indicates that Coleman is spearheading an effort to sue global warming prophet Al Gore for fraud for promoting (and profiting from) this great national hoax.” (sitat slutt)

Kan vi håpe at dette snart er slutt? Antagelig ikke. Det må nok være mange år med stabile eller helst synkende temperaturer før de som fortsatt tror på menneskeskapt global oppvarming begynner å gå stille i dørene og trekker sine forslag om CO2-avgifter og alle andre typer restriksjoner på produksjon og verdiskapning med global oppvarming som påskudd. Men det er i hvert fall tilfredsstillende å se at stadig flere fagfolk slutter seg til klimadissidentene og at forskning i stadig større grad sår sterk tvil om påstanden om at den globle oppvarmingen er menneskeskapt.

De to siste utspill fra miljøbevegelsen føyer seg glatt inn i rekken av alle andre utspill de er kommet med tidligere - de er like menneskefiendtlige som alt annet miljøbevegelsen står for, selv om disse utspillene er i langt mindre skala enn de forslag miljøbevegelsen ellers får oppmerksomhet for.

Det burde være klart at miljøbevegelsen er menneskefiendtlig: er det noe som er godt for mennesker og som er resultat av arbeid, så er miljøbevegelsen imot: dette gjelder alt fra bruk av energi/strøm, via bruk av insektmidler til bruk av bil og fly: de er mot atomkraft, de er imot vannkraft, de fikk gjennomført forbud mot DDT, et forbud som fikk som resultat at millioner av mennesker mistet livet, og mht transport så vil de at vi skal bruke buss heller enn privatbil, tog heller enn fly, og sykkel heller enn buss. De vil også at vi heller skal gå til nærbutikken enn å kjøre til kjøpesenteret, osv. (Dersom disse forslagene hadde hatt en saklig begrunnelse så hadde miljøbevegelsen hatt et poeng, men begrunnelsen – at man skal bremse eller forhindre global oppvarming - er helt usaklig. Det viktigste kortet de har er ”føre-var-prinsippet”, et prinsipp som er anvendelig hvis det finnes en reell påvist fare, men det kan ikke anvendes for å forholde seg til en spekulativ, ubegrunnet og i verste fall ekstremt liten fare som global oppvarming er: hvilken rolle spiller det om, som miljøbevegelsen påstår, det blir like varmt i årene fremover som det var i vikingtiden eller om havene stiger 3 millimeter per år i de neste årene?).

Miljøbevegelsen er altså konsekvent imot alle produkter som gjør menneskers liv bedre og mer komfortable. Dette gjelder også forslagene om forbud mot plastposer og ønsket om restriksjoner på salg av flaskevann.

Plastposer er nyttige. Man kjøper dem for ca 50 øre pr stk når man handler og bærer så sine varer hjem i dem, og så benytter man dem til vanlig husholdningsavfall. Alt dette er meget nyttig og enkelt. De som vil ha forbud sier at man kan benytte et handlenett eller en veske til å bære sine varer hjem i, men dette innbærer plunder - da må man huske på å ta slike med når man går ut, og dette er noe folk flest i dag ikke gjør. Etter vårt syn er dette en grei holdning. Og hva man skal kaste søpla i når man ikke lenger har plastposene, det kan man lure på - å pakke den inn i gamle aviser innbærer plunder, det er mye enklere å bare legge avfallet i en plastposte, knyte den igjen når den er full, og vips så er søpla bare å bære ut.

Ja, det er et problem at plastposene kastes i naturen, men at mange i dag gjør slikt har sammenheng med den generelle ansvarsløshet som sosialdemokratiet og velferdsstaten oppfordrer til og resulterer i.

Flakevann – det koster 30 kr per liter, men vannet i springen hjemme har man allerede betalt for og det koster ikke noe ekstra å fylle en flaske når man går hjemmefra istedenfor å kjøpe en flaske på kiosken når man er ute og går og blir tørst.

Men igjen innebærer dette plunder – det er de færreste som er villige til å ta med seg en flaske vann som man har fylt på kjøkkenet hjemme, mange foretrekker å kjøpe en flaske selv om enkelte vil si at dette er dyrt. Men flaskevannet smaker ofte bedre enn vannet i springen, og det er alltid rent, i motsetning til det vannet som de kommunale vannverkene gir. Hvis folk foretrekker dette så har de etter vårt syn all moralsk rett til å kjøpe vann isteden for å ta med vann hjemmefra.

Vi bør også huske på at slikt vann i mange tilfeller erstatter brus, så den økende bruken av flaskevann innbærer en klar forbedring av folks helse.

Så selv om disse to forslagene er i liten skala, så er de uttrykk for den samme motstand mot komfort og velstand som alle andre forslag fra miljøbevegelsen: er det et produkt som gjør menneskers liv bedre så er miljøbevegelsen imot. Vi får håpe at miljøbevegelsen ikke får gjennomslag på disse punktene heller.

Det er pent og hyggelig med blomster. De gjør seg godt i buketter ved festlige anledninger, og de gjør seg også godt på et pyntet bord. Det gjør seg også godt i sine naturlige omgivelser, i naturen. Og spesielt interessant er det med sjeldne blomster, blomster som man ikke ser så ofte.

Men hvor mye er blomster verd i forhold til andre ting? Og hvordan skal ulike typer bruk avgjøres? Aftenposten forteller på sin første side i dag at en ”Orkidé stopper næringsbygg”. Det er snakk om en sjelden orkidé-type som er fredet, og som ”kan stanse en planlagt næringsutbygging” på Haugerudmyra utenfor Lier.

Det ser ut til at dagens lovverk er slik at det ikke er tillatt å foreta utbygging dersom dette vil føre til at sjeldne arter da blir borte.

Vi er med på at sjeldne arter kan være en verdi hvis det finnes mennesker som er villige til å verdsette dem, men hvor mye skal en slik verdivurdering telle opp imot verdien av en utbygging som kan gi folk arbeid og inntekt, og samtidig produsere varer og tjenester folk også vil ha.

Det er altså to ønsker som står mot hverandre; å bevare en sjelden blomst, og arbeidsplasser, inntekter, verdiskapning, varer og tjenester.

Vi er sterkt imot at slike ting skal avgjøre ved flertallsbeslutninger, eller ved at politikerne bestemmer. Vi mener at slike ting skal avgjøres via eiendomsretten. Vi mener at den som eier området bør kunne bestemme hva området skal brukes til. Dersom eieren ønsker å bevare området uutbygget for å bevare orkideen, så har han all rett til dette. Dersom han vil bygge ut, har han også all rett til dette.

Eiendomsretten er det eneste mulige grunnlag som kan sikre at folks egentlige verdivurderinger kan komme til uttrykk. Eiendomsretten innebærer at dersom eieren vil bygge ut, men svært mange vil bevare blomsten, så kan de kjøpe området av ham, kanskje for en større pris enn et salg til utbyggerne ville ha gitt eieren. Slik kan også blomstertilhengernes egentlige vurderinger komme til uttrykk.

Vi liker blomster, men vi setter frihet som politisk prinsipp høyest. Frihet er enhvers rett til fullt ut å bestemme over det han eier (liv, kropp, eiendom, inntekt), og dette innbærer at det er eieren som har rett til å bestemme over et område hvor det vokser sjeldne blomster.

DLF mener altså at det ikke bør finnes lover som hindrer eiere i å bygge ut sine eiendommer, og dette inkluderer lover av denne typen som bruker sjeldne blomster eller dyr som begrunnelse.

Vi skal her ikke si noe om vi foretrekker at orkideen bevares eller at det bygges ut arbeidsplasser, vårt poeng her er at vi er for frihet, og frihet innebærer at eieren kan gjøre som han vil, inkludert å selge til noen som måtte ha et annet syn enn det han selv har mht vurderingen blomst vs. arbeidsplasser.

Vi frykter dog at næringsutbyggingen ikke vil finnes sted, dagens klima er slik at folk flest sier at de heller vil ta vare på en sjelden blomst enn å la folk få anledning til å tjene seg en god inntekt.

Det er pent med blomster, men å hindre utbygging med begrunnelsen at man ønsker å bevare en sjelden plante i strid med eierens ønsker, det er i strid med friheten, og frihet er uunnværlig for et sivilisert, harmonisk og velstående samfunn.

Det gikk som det måtte gå. Statsråd Mauela Ramin Osmundsen gikk i går av som barne- og likestillingsminister. Dette skjedde etter at hun var blitt avslørt som en løgnaktig og korrupt person. Vi skal ikke gå i detaljer på denne prosessen her, den kan man lese om i tusenvis av avisartikler i den siste uken, bla. her, og i vår kommentar for et par dager siden.

Det som skjedde var at hun reelt sett sa opp et barneombud som hadde vært kritisk mot den sittende regjeringen for isteden å ansette en venninne i jobben, og at hun dels ikke la kortene på bordet om sitt forhold til denne venningen og dels lot være å fortelle statsministeren den hele og fulle sannhet om enkelte trinn i prosessen da han ba henne om det. Og ifølge Dagbladets forside i dag sa hun til en hun hadde snakket med under ansettelsesprosessen at ”Dette trenger ikke komme ut”, dvs. ”ikke fortelle noen om dette!”. Hun måtte gå av, og det var fullt ut som fortjent.

Men en annen som også fikk som han fortjente var statsminister Jens Stoltenberg. Han sa i går at ”denne dagen skulle jeg gjerne vært foruten”, og med dette mente han at en dag hvor han finner ut at en statsråd har løyet for ham, og dette kun et halvt døgn etter at han har gitt vedkommende statsråd sin fulle støtte og forsvart henne mot den kritiske journalistikken som pressen utsatte henne for, ikke er en god dag.

At regjeringen og statsministeren er svekket er opplagt, og dette er forøvrig en god ting.

Men sannheten er at Stoltenberg ved å ansette Ramin Osmundsen laget ris til egen bak.

Som kjent måtte Ramin Osmundsen for ikke lenge siden gå av fra sin lederstilling i UDI etter at det var blitt rimelig klart at hun hadde løyet om visse forhold internt i UDI.

Til tross for dette tar statsministeren henne inn i regjeringen ved omdannelsen i høst.

Stoltenberg skifter altså ut den rimelig dyktige (sett fra Arbeiderpartiets side) Karita Bekkemellem for å ansette Ramin Osmundsen. Hvorfor henne? Antagelig fordi Stoltenberg da ville kunne score høyt på alle kvoteringsindekser; venstresiden mener at kvotering er langt viktigere ved ansettelser enn å legge vekt på dyktighet og egnethet: Ramin Osmundsens er farvet, hun er kvinne, hun er innvandrer. (At Bekkemellem måtte overlate sin plass til en langt mindre egnet person er også uttrykk for en slags poetisk rettferdighet, Bekkemellem har også støttet alle mulige kvoteringsordninger, og her ble hun ersattet av en som scoret bedre på kvoteringsindeksene enn henne selv.)

Stoltenberg foretrakk å score et hat trick mht kvotering heller enn å legge vekt på dyktighet og egnethet, og han fikk som fortjent.

Og hvor blir det nå av Ramin Osmundsen? Hun vil neppe få noen viktig jobb i det private, og noen lederstilling i det offentlige vil hun neppe få. Så den eneste mulighet vi ser er at hun får en stilling i FN-systemet. Der vil hun drukne i et stadig voksende byråkrati og meningsløse konferanser, så dette er vel beste vi reelt sett kan håpe på. Og dette vil for henne være som fortjent.

Politikere som benekter menneskeskapt global oppvarming bør fengsles, mener videnskapsmannen David Suzuki. Under overskruften “Jail politicians who ignore climate science” i National Post nylig leser vi følgende: “Prominent scientist David Suzuki says that people should look for a way to hold politicians who ignore climate change science legally responsible.

David Suzuki has called for political leaders to be thrown in jail for ignoring the science behind climate change.

At a Montreal conference last Thursday, the prominent scientist, broadcaster and Order of Canada recipient exhorted a packed house of 600 to hold politicians legally accountable for what he called an intergenerational crime….. Dr. Suzuki reportedly made similar remarks in an address at the University of Toronto last month.”

Nå står det i artikkelen at en talsmann for Suzuki sier at forslaget ikke er alvorlig ment, men det er meget illevarslende at slike forslag i det hele tatt kommer fra presumptivt seriøse miljøer.

La oss før vi går videre si at slike utspill i disse tider er noe overraskende, det er jo flere steder i verden hvor det i det siste har vært kaldere enn på lenge (i Kina, i Afghanistan, i USA, etc.), og stadig oftere ser vi bekreftelser på teorien om at det er solaktivitet som styrer klimaet, ett eksempel ligger her: http://www.popularmechanics.com/science/earth/4248062.html

Politikk handler om at staten skal gjøre det som er mest moralsk og hindre det som er mest umoralsk. Forskjellige moralske prinsipper fører da til forskjellige politiske ideologier, og disse igjen har ulike syn på hva staten skal gjøre.

Nå har seriøse folk allerede sagt at det er umoralsk å betvile at det nå pågår en menneskeskapt global oppvarming. Som kjent var det Gro Harlem Brundtland som gikk ut med dette for noen måneder siden.

Dersom det blir en utbredt oppfatning at det er umoralsk å betvile påstandene om menneskeskapt global oppvarming er veien kort til å gå inn for politiske tiltak for å hindre dissidentene i å komme til orde.

La oss også ha sagt at vi ikke tror at det er fare for at de som hevder at klimavariasjoner er et naturlig fenomen vil bli kastet i fengsel slik Suzuki ønsker, men vi vil benytte anledningen til å si ifra at slike krefter som Brundtland og Suzuki representerer finnes, at alle bør stå sammen imot slike utspill og verne om ytringsfriheten.

Uansett, vi i DLF komme ikke til å la oss kneble, vi kommer til å si det som er sant uansett hvilke trusler og beskyldninger vi blir møtt med.

Da jeg studerte var det mange av mine medstudenter som gikk med buttons hvor det sto ”Bilfri by”. Spesielt ett par jeg omgikkes var svært ivrige privatbilmotstandere; de studerte på Blindern, de bodde på studentbyen på Sogn og gikk eller syklet til Blindern. De mente at man – dvs. omtrent alle som bodde i by - måte klare seg uten privatbil; det var bare å gå eller sykle eller reise kollektivt, mente de.

Noen år etter at de var ferdige med studiene hadde de giftet seg, de hadde jobb på forskjellige steder, de hadde barn og de hadde en bolig som lå langt fra både barnehaven og begges arbeidssteder. Og de hadde kjøpt seg privatbil, en bil som de sa de ikke kunne klare seg uten. De brukte ikke lenger buttons hvor det sto ”Bilfri by”.

Jeg kom til å tenke på dette da jeg så overskriften på forsiden av dagens Aftenposten: Nettversjonen er som følger: Bare rådyr bensin kan gi klimakutt som monner.

Det er snakk om at bensinen må opp til over 30 kr per liter for at biltrafikken skal kunne reduseres, noe som alle unntatt vi i DLF mener er nødvendig for å redde klimaet, dvs. for å forhindre farlige klimaforandringer.

Vi i DLF mener at bilen er et stort gode, vi mener at det aller meste av den bilkjøring som forekommer er nødvendig eller gir stor glede og nytte til de som kjører. Vi er derfor sterkt imot alle statlige restriksjoner på bilkjøring; vi er imot alle avgiftsøkninger, og vi er imot alle forsøk på å innføre bilfrie dager eller andre restriksjoner på bilkjøring.

(Ja, det er presedens i Norge for rasjonering og bilfrie dager: Under den såkalte bensinkrisen på 70-tallet var det enkelte bilfrie dager; det var enkelte dager forbudt å kjøre bil dersom man ikke hadde dispensasjon, og det ble sendt ut rasjoneringskort til alle bileiere. Heldigvis ble det kun noen få bilfrie dager, og rasjonering av bensin ble ikke innført).

Dessverre er folk flest tilhengere av klimahysteriet, de har kjøpt bløffen om at menneskelig aktivitet, dvs. brenning av fossilt brensel spesielt innen privatbilismen, fører til farlige forandringer av klimaet, og at man må gjøre noe. Dessverre er det mange som ikke innser hva det politikerne ønsker å gjøre vil medføre for dem selv. Dersom disse klimatiltakene blir gjennomført vil all bilkjøring bli mye dyrere, og det å kjøre til jobb, det å kjøre barn til barnehave, det å besøke venner som bor kronglete til, vil bli mye mer ressurskrevende.

Dersom disse tiltakene blir gjennomført vil det ha en sterkt negativ innvirkning på folks levestandard (og det vil ikke ha noen effekt på klimaet).

Støtten til den dominerende klimapolitikken, og til de partiene som går inn for den, bunner i to feiloppfatninger: den ene er at det er viktig å ”redde” klimaet og at dette kan gjøres ved å redusere bilkjøring, og at folk flest ikke fullt ut er klar over de sterkt negative effekter dette vil ha på dem selv.

Så hvis dette tiltaket - rådyr bensin - blir gjennomført, vil folk oppleve kun negative effekter, og ingen positive. Men når de ikke vil lytte til andre stemmer enn miljøbevegelsen og de politikerne som bruker disses argumenter for å komme i posisjon, så får de det de fortjener: et mye tyngre liv. (Skrevet av VM.)

De fire nordnorske kommunenes investeringer gjennom Terra Securities ser ut til å føre til at kommunene vil tape ca 400 mill kr (eller mer). Det virker rimelig klart at selgerne som solgte disse risikable investeringene til de fire kommunene overfor kommunene i det minste overdrev fordelene og undervurderte risikoene ved investeringen, eller at de i verste fall ga direkte usann informasjon (varsler om risiko var visstnok beskrevet i de amerikanske prospektene, men manglet i de norske oversettelsene som Terra-selgerne la frem for kommunene).

Men uansett ligger ansvaret hos kjøperne – det klassiske ordtaket ”caveat emptor”, som sier at det er kjøperen som må være påpasselig når han kjøper, gjelder også her.

Trygve Hegnar omtalte i en TV-debatt på onsdag de som sto som ansvarlige for kjøpene som ”nisser”, og dette inkluderte, sa han, alle som var involvert i investeringene: kommunestyremedlemmer, ordførere, rådmenn, osv.

Men den ikke spesielt kloke prosessen som først førte til at investeringene ble foretatt, fortsatte på flere nivåer etter at risikoen for å tape alt ble allment kjent. Vi vil spesielt trekke frem to ting. Terra tilbød først kommunene 150 mill kr som et slags plaster på såret. Kommunene sa Nei, de ville ha alt, dvs. hele beløpet de kunne tape.

Og den andre tingen er at Kredittilsynet varslet at de ville frata Terra Securities konsesjonen til å drive. Men når et slikt varsel kommer er det opplagt at selskapet er ferdig, og ledelsen hadde da ikke noe annet valg enn å slå Terra Securities konkurs, noe som igjen medførte at kommunene ikke ville ha noen å forhandle videre med, og at de ikke ville få noen slags erstatning.

Så det er ikke bare når de foretok investeringene at nisselua satt godt på de investeringsglade nordnorske politikerne og byråkratene, nisselua satt godt på plass også når de sa Nei til tilbudet om 150 mill, og også Kredittilsynets folk var utstyrt med nisselue da de varslet at Terra Securities ville miste konsesjonen.

De som vil lide mest av dette er innbyggerne, men dette er i de fleste tilfeller vel fortjent i og med at de støtter et system som innbærer at 50-70 % av det de tjener skal disponeres av politikere, dvs. av folk som sjelden tar nisselua av.

Vi mener at enhver skal få beholde sine penger selv. Vi mener at dette vil føre til at penger disponeres langt klokere; folk pleier å ta nisselua av når de skal disponere noe de selv eier.

De siste par dager har vi hørt at enkelte nordnorske kommuner har tapt store penger etter å ha investert i det amerikanske kredittmarkedet. Reportasjer i nyhetssendingene på TV forteller at kommunene har tapt opp i mot 900 mill kr, og at de i verste fall kan tape noen milliarder.

E24 forteller det litt annerledes: Etter overskriften ”Får sjokkregning for kredittskriseskvis” forteller de at ”En rekke norske kommuner plasserte i juni [etter råd fra investeringsselskapet Terra] minst 850 millioner kroner av fremtidige vannkraftinntekter i amerikanske fond som investerer i kommunale lån. Nå har de fått en ekstraregning på minst 100 millioner kroner …”.

(Det er dog ting som tyder på at saken er noe mer komplisert enn fremstilt i media; mer om detet her.)

Enkelte velgere i de angjeldende kommunene ble intervjuet på TV i går, og de var fortvilet og fortørnet: kommunene har, påståes det, sløst bort et stort antall millioner, og, som en av velgerne sa: ”det er jo våre penger!”

Til akkurat dette spørsmålet vil vi da si: ”hvis dere mener at det er deres penger, hvorfor har dere da stemt på politikere som vil ta dem fra dere? Hvorfor har dere da ikke gått inn for å beholde dem og disponere dem selv istedenfor å overlate dem til folk som i beste fall kun er gode på å drive valgkamp og å skylde på andre når det går galt?”

Men tilbake til investeringene: kommuner sitter på store beløp, penger som de direkte eller indirekte tar fra skattebetalerne. Disse pengene må investeres på en fornuftig måte, og investeringsselskapet Terra rådet kommunene til å investere i eiendom i USA - de siste år hadde jo den økonomisk utvikling i USA tilsynelatende gått meget godt.

Investeringsselskapene og politikerne visste åpenbart ikke at denne veksten i USA var bygget på sandgrunn: etter terrorangrepene 11. september fryktet amerikanske myndigheter en økonomisk nedgang, og for å forhindre dette satte de rentenivået kunstig lavt. En slik kunstig lav rente fører til at lånelysten og investeringslysten øker, og det skaper en oppgangstid. Men dette er en kunstig oppgang, en oppgang som ikke kan vare, og det er den nødvendige etterfølgende nedgangen vi ser i disse dager: dollarkursen synker mot 5 kroner, det er konkurser og antydninger til økonomisk krise i USA, oljeprisen stiger mot 100 dollar fatet, arbeidsløshet truer, osv. President Bushs økonomiske politikk på andre områder har også vært med på å skape den negative utviklingen.

(I et fritt, dvs. kapitalistisk, samfunn er slik politikertukling med pengemengde og rentenivå ikke mulig, i et fritt samfunn har man en gullstandard, og den kan ikke manipuleres av politikerne.)

Mao. veksten i USA var kunstig, og alle som kan økonomi – en kategori som åpenbart ikke inkluderer rådgiverne i Terra og de nordnorske kommunepolitikere - visste dette. I og med at veksten var kunstig var det svært risikabelt å investere der.

Det er alltid risikabelt å investere, det er alltid fare for å tape pengene. Derfor bør man være meget forsiktig når man investerer. Men de aller fleste er mindre forsiktige når de disponerer andres penger enn når de disponerer sine egne - og derfor bør man i størst mulig grad ha et system hvor det meste disponeres av de som eier det, mao. bør man ha et system hvor politikerne har minst mulig penger.

Vårt syn er at folk bør få beholde sine penger selv, og investere dem og ta risikoen selv. De som nå får skatteøkninger fordi politikerne i enkelte nordnorske kommuner har foretatt ukloke investeringer har bare seg selv å takke for elendigheten. (Dette gjelder dog kun de som støtter eller stemte på de sosialdemokratiske partiene.) Vi andre blir straffet fordi folk flest tror at sosialdemokratiet/velferdsstaten er en samfunnsmodell som kan fungere i det lange løp.

Skattelistene er over oss igjen, og hvert eneste år får vi en ekstra påminnelse om hvor langt frem det er til vi har eiendomsrett og respekt for privatlivets fred. Spesielt trist er det når redaktører i samlet flokk forsvarer den ufyselige praksisen med å offentliggjøre intime personopplysninger.
Dagbladets konstituerte redaktør; Even Teimansen, sier f.eks her at "Innsynet er en rettighet vi i Dagbladet.no føler sterkt for. Derfor synes jeg ikke bare det er greit, men at det er fint, flott og strålende at du kan få vite hva jeg har i inntekt og betaler i skatt." Det er ikke bare tankeløshet, oppslagshunger og alminnelig jantelov som ligger bak, men prinsipielle vurderinger. Hvordan kan da dette henge sammen med den tildels overdrevne iver de samme personer legger for dagen i forsvar av det de kaller personvern ? Det virker meget merkelig at redaktører som får anfall ved tanken på at en arbeidsgiver leser epost som ansatte disponerer ifb sitt yrke, samtidig sterkt forsvarer uvedkommendes rett til å fingranske samme ansattes privatøkonomi, noe av det mest private som finnes.

Dagbladet drev en regelrett kampanje mot telefonsalgsbransjen, og oppfordret sterkt til at folk skulle reservere seg, og for strengere lovgivning på dette området. Argumentet var privatlivets fred, og at folk flest "ikke klarte å si nei til pågående selgere". Men folk flest klarer ikke å si nei til likningskontoret, vi er hjelpesløse både når skatt kreves inn og når opplysningene i tillegg spres for alle vinder. Dette er reelle problemer som folk strir med, men Dagbladet finner dette fullt ut akseptabelt, ja sågar beundringsverdig.

Svaret ligger selvsagt ikke i dobbeltmoral og hykleri, som mange har antydet, men i redaktørenes primære moralpremisser. Når motstridende ideer står ovenfor hverandre, vinner det mest grunnleggende prinsipp, i dette tilfelle grafsingen.

For hva dreier denne striden seg egentlig om ? Jo, den dreier seg om hvorvidt de som arbeider har rett til fruktene av sitt eget arbeid, og dermed rett til sitt eget liv. De som forfekter almuens "rett" til innsyn anerkjenner ikke denne retten !

Kravet om innsyn i privatlivet er et utvannet krav om disposisjonsrett over det samme privatlivet. Dersom vi er skyldig å redegjøre for gud og hvermann hvor mye vi har tjent, slik at disse kan "vurdere" hvorvidt vi har rett til verdiene, er vi også skyldig til å rette oss etter deres vurderinger. Det er ikke så gangbart å hevde rett ut at vi alle er hverandres slaver, så slike krav pakkes inn i skjønnmalende eufemismer.

Dette premisset, at alle er hverandres slaver, er et uutalt og uutfordret premiss som ligger til grunn for det meste av dagens politikk. All fordelings-, støtte- og skattepolitikk legger til grunn av vi alle plikter å arbeide for andres lykke og velstand, men at vår egen lykke kun er en midlertidig tillatelse fra kollektivet, eller de som krever å se skattelistene, med andre ord. Den uungåelige kollisjonen mellom denne tanken, og tanken om frihet skyves under teppet. Nordmenn flest liker å snakke om frihet, men er samtidig tilhengere av pliktarbeid for andre. Pliktarbeidet er pent pakket inn, og kalles "bidrag til fellesskapet", og pisken synes ikke til daglig. Men den er der, det vet alle som har hatt en uavklart disputt med likningskontoret.

Hitler og Marx uttalte seg klarere enn dagens politikere, men de var da heller ikke så opptatt av illusjoner om frihet. "Du bist nichts, Dein Volk ist alles" og respektive "From each according to his ability, to each according to his need" er begge velkjente fraser som klarere viser hva det dreier seg om enn "bidrag til fellesskapet".
Det er naturligvis ikke slik at en redaktør som publiserer skattelister automatisk er en kommunist, men det er det samme prinsippet som forfektes, og hver gang like prinsipper hevdes vil resultatet til syvende og sist bli det samme. Det er derfor relevant å fremheve hva denne tankegangen til slutt vil føre til, dersom den ikke stoppes.

Argumentene som venstresiden, i dette tilfellet alt fra og med Høyre, bruker er "å vurdere utviklingen i lønns- og formuesforholdene opp mot likhetsidealene" og "å vurdere tiltak (mot) disse". Det vil si å tilpasse skattereglene løpende og uforutsigbart slik at spesifikke verdiskapere (som den politiske "elite" ikke liker) rammes. Kampen mot rikdom føres med nær sagt alle midler, og skattelistenes offentliggjøring er en av mange ledd i denne.

Vanlige kriminelle bruker skattelistene på samme måte. De gjennomfører konkrete og målrettede tiltak for å omfordele formuesforholdene til de rikeste. Dette rammer særlig privatpersoner med lav profil, som ikke er kjent fra offentligheten, men som har høy inntekt eller formue. Hvert eneste år kommer det rapporter om "profesjonelle" innbrudd og/eller svindelforsøk rettet mot nettopp disse. Dette skjer hvert år på denne tiden.
Men verre enn som så er den politiske reaksjonen på dette. Ved flere anledninger har politikere på venstresiden avfeid dette som uinteressant, og ved en anledning sågar uttrykt "en viss forståelse" for slike autonome aktivister (som det heter i disse tider).

Det er heldigvis en stadig økende forståelse for hvor ille denne offentliggjøringen av private og personlige opplysninger er, men ikke på langt nær nok til å stoppe uvesenet. Først når ideen om eiendomsrett vinner fotfeste i landet vil dette bli avviklet, på linje med så mange andre fenomener vi daglig plages med.

”En gjennomsnittsfamilie må heretter betale ca kr 2000 kr mer for strømmen i året” var hovedoppslaget på VGs førsteside for et par dager siden. Skal man dømme etter leserbrev og diverse bloggposter de siste dagene så er folk overrasket over dette, og de liker det ikke.

Men dette skje samtidig som at hysteriet med den påståtte menneskeskapte globale oppvarmingen når nye høyder og at meningsmåling etter meningsmåling, og også en rekke leserbrev til avisene, har sagt at ”nå må vi gjøre noe med klimaet!”

Vi er dog ikke overrasket over selvmotsigelsen her; slike selvmotsigelser finner man hos de aller fleste mennesker og i de aller fleste partier.

Det hysterikerne sier er at vi må begrense energiforbruket, og en måte å gjøre dette på er å gjøre energi/strøm dyrere. Så ideen bak de økede avgiftene på strøm er at vi skal bruke mindre strøm.

Men er det noen familier som vil bruke mindre strøm? Vil folk sette ned innetemperaturen i husene sine? Vil de se mindre på TV eller høre sjeldnere på musikk? Vil de dusje sjeldnere? Vi de vaske klær sjeldnere? Vil de bruke mindre tid på PCen?

Vi tror ikke det. Vi tror at forbruket vil bli omtrent som tidligere; det eneste folk vil merke er at strømregningen går opp med opptil et par hundre kroner i måneden. Jo, og så vil politikerne få enda mer penger de kan bruke på ukloke måter.

Så disse økede strømregningene vil ikke ha noen effekt på strømforbruk eller klima. (Og selv om strømforbruket hadde blitt redusert noe vil det ikke ha noen effekt på klimaet; meningen med norske klimatiltak er jo ikke å påvirke klimaet, meningen er at Norge skal være et eksempel for andre land slike at dise kan innføre lignende tiltak. Vi tror dog ikke at andre land vil følge Norge i denne saken, og selv om de gjør det så vil det ikke ha noen effekt på klimaet.)

Klimatiltakene av denne typen vil føre tilstørre utgifter for folk flest, og til at politikerne får enda mer penger de kan sløse bort. Tiltakene vil ikke ha noen effekt på klimaet. Klimaet skifter naturlig, har alltid gjort det, og det lille vi kan påvirke er helt minimalt.

”Hvor ble det av klima- debatten?” spør en åpenbart skuffet Aftenposten i dag. Kommende kommunevalg blir altså ikke det klimavalget som de venstreorienterte politikerne truet med for noen måneder siden. Og bra er det. Man hvorfor ble det slik?

La oss se kort på historien: de første påstandene om global oppvarming kom på slutten av 80-tallet og gikk bla. på at havnivået ville stige ca 70 til 80 meter fra dagens nivå. Disse påstandene kom fra de samme kretser som tidligere hadde varslet dommedag pga. global nedkjøling, pga. befolkningseksplosjon, pga. at vi brukte for mye insektmidler i landbruket, etc. Etter hvert ble spådommene om stigning i havnivået mer moderate, men miljøbevegelsen hevdet på slutten av 80-tallet, for ca 18 år siden, at vi kun hadde ca 10 år å legge om på – ellers ville det ende med en katastrofe!

Til tross for at spådommene om en miljøkatastrofe pga menneskeskapt global oppvarming stadig er blitt mer moderate, er oppmerksomheten om dem - blant politikere, journalister, kommentatorer og NGOer - blitt stadig mer overdrevent. De siste spådommer fra FNs klimapanel går ut på at havene vil stige kun ca 30 cm i løpet av de neste 100 år, noe som er en langt mindre drastisk spådom enn de ca 70 - 80 metrene som ble spådd for ca 20 år siden. Disse 30 cm er også innefor det som er naturlige svingninger.

Men hva med ekstremvær? Vi har i de siste årene hatt flom, tørke, tornadoer, etc. og enkelte har hevdet at dette er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Vi kan bare si at vi også har hatt slike ting tidligere, og det er intet som klart tyder på at det er klimavariasjoner som er årsaken.

Politikerne forsøkte altså å gjøre det kommende valget til et klimavalg. De vil at de vuil at velgerne skal ønske å innføre kraftige restriksjoner på aktiviteter som innebærer energiforbruk. Men det ser altså ut som om velgerne har sagt Nei til dette.

Vi er ikke overrasket over dette. Det har hele tiden vært klart at de tiltak som Norge evt. vedtok ikke vil ha noen effekt på klimaet. Formålet med norske tiltak har vært å gå foran i klimapolitikken, de har ifølge de venstreorienterte vært at Norge skulle bli et eksempel til etterfølgelse for andre land. De venstreorienterte har innrømmet at dersom vi legger restriksjoner på energiforbruk i Norge så vil dette ikke påvirke klimaet, men det vil være et eksempel til etterfølgelse for store energibrukere som bla. USA, Tyskland, og (i fremtiden) Kina.

Dessuten vil norske klimatiltak ha som effekt at de medfører store utgifter for alle husholdninger; alt vil bli dyrere: bilkjøring, strøm, flyreiser, fyringsolje, alle varer som transporteres på bensinbiler, osv.

Grunnen til at dette valget ikke er blitt et klimavalg er at folk flest ikke vil ha de økede kostnadene, spesielt når de ikke vil føre til noen forbedring av klimaet. Og en tro på at Kina og USA vil følge Norges eksempel er ekstremt naiv.

Det er også mulig at folk flest nå begynner å bli klar over at det som fremstilles i mediene om dette spørsmålet er lite annet enn et massehysteri, og at de begynner å godta at klimavariasjoner i stor grad skyldes naturlige svingninger: det var omtrent like varmt i viktigtiden som det er nå selv om vi i de siste tiår har hatt en liten oppvarming; på viktigtiden var også Grønland grønt og ikke isbelagt som i dag; og for ca 6000 år siden var Hardangervidda dekket av eikeskog, noe som ikke er mulig under dagens lave temperaturer.

Hva som er årsaken til klimavariasjonen vil vi ikke si noe om her, men vi vil henvise til en kommentar vi hadde for noen uker siden og som gjenga en av de viktigste og mest troverdige teorier om dette: ”Solen styrer klimaet”.

La oss til slutt si at vi er glade for at dette valget ikke ble et klimavalg. Det kan tyde å at folk flest har langt mer sunn fornuft og en langt større virkelighetskontakt enn politikerne.

”Solen styrer klimaet” var hovedpoenget i en dansk dokumentarfilm som NRK viste i går. Programmet tok for seg teoriene til den danske solforskeren Henrik Svensmark, teorier som går ut på at forhold i verdensrommet bestemmer skydannelsen, og at skyene i stor grad bestemmer været, inkludert klimaet.

Fra atmosfæren kommer det stråling, og noen av disse strålingspartiklene fungerer som en slags kondensasjonskjerner for små vanndråper i atmosfæren, og disse strålingspartiklene er i stor grad nødvendige for skydannelse.

Men mengden av disse strålingspartiklene varierer med strålingen fra verdensrommet, og derfor vil være og klimaet variere med strålingen fra verdensrommet.

Mengden strålingspartikler, hadde Svensmark funnet ut, varierte primært med solens intensitet, og med slike ting som at galakser kom i en slags berøring med hverandre. Slike "kollisjoner" mellom galakser førte til øket atmosfærisk stråling.

Svensmark hadde fremskaffet historiske data både over variasjonen i solutstråling og galaksekollisjoner, og over jordens klima, og han hadde funnet meget stor overensstemmelse mellom disse.

Programmet hevdet at vi de siste ca 100 år hadde opplevet en liten stigning i gjennomsnittstemperaturen på jorden, men hevdet at dette ifølge Svensmarks teori var forårsaket av endring i solens utstråling i samme periode. Over lengre tidsperioder kunne man finne sammenheng mellom jordens klima og slik ting som galaksekollisjoner.

Så man kan trygt si at de som hevder at debatten om klimaforandringer er over, tar feil. Vi vil igjen benytte anledningen til å ta sterk avstand fra de som forsker å sensurere debatten, ved, som tidligere statsminster Gro Harlem Brundtland, å hevde at det er umoralsk å hevde at noe annet enn at menneskelig aktivitet (utslipp av klimagasser som CO2 til atmosfæren ved bruk av fossilt brennstoff) er årsaken til klimaforandringene, eller som for eksempel Dagbladet, å omtale forskere som ikke deler dagens ortodoksi som ”klimabøller”, eller som myndighetene, å redusere bevilgningene til de forskere som ikke kommer frem til det myndighetene vil høre.

DLF mener at hva som er årsaken til klimaforandringer ikke er avklart, men vi heller sterkt til det syn at forandringer skyldes naturlige svingninger. Vi mener at uansett hva som er årsaken, så vil statlige tvangstiltak, som forøvrig alle de andre partiene støtter, ikke ha noen virkning på klimaet, men de vil føre til kraftig redusert velstand og øket fattigdom.

DLF går derfor imot alle stalige tiltak som har som formål å påvirke klimaet.

Naturkreftene er kolossale. I enkelte tilfeller kan naturen, dvs. relativt sjeldne fenomener som vulkanutbrudd, jordskjelv, flom, ras, tornadoer, orkaner, tsunamier, osv. føre til enorme skader på menneskers liv og eiendom.

Sist vi så dette i stort omfang var orkanen Katrina som rammet USAs golfkyst for to år siden. Den førte til at nesten 2000 mennesker mistet livet, og til materielle skader for ca 85 mrd dollar. I tillegg kommer de enomrme følelsesmesige traumer som en slik hendelse medfører for de som rammes og som mister sine kjære eller hus og eiendom.

En av grunnene til at kostnadene i USA ble så store var at områdene var dårlig forberedt på orkanen, dette selv om området var blitt rammet av tilsvarende ekstreme værforhold mange ganger tidligere. Ansvaret for forberedelsene lå på de lokale myndigheter. Det var de lokale myndighetene som hadde ansvaret for slike ting som å bygge diker som kunne beskytte mot flom og oversvømmelser. Disse dikene var gamle, de var ikke vedlikeholdt, og dersom de hadde vært i orden kunne et stort antall liv og enorme beløp blitt spart.

Også slike ting som evakuering, erstatning, nødforsendelser av mat og vann lå på det offentlige, og også her ble det gjort en elendig og svært kostbar jobb. (Det som det offentlige virkelig skulle ta seg av, å opprettholde lov og orden, ble også utført å en svært dårlig måte, selv om enkelte av de rapportene som ble gjengitt i norsk presse var kraftig overdreve.)

Mer om Katrina kan man lese i Robert Tracinskis artikkel “An Unnatural Disaster: A Hurricane Exposes the Man-Made Disaster of the Welfare State”.

Slik er der som regel med det det offentlige har ansvar for; det offentlige – dvs. politikerne - tar på seg ansvar, gjør en dårlig jobb, og når de dårlige resultatene viser seg legger de skylden på andre.

Vårt syn er at slike tiltak, tiltak som skal beskytte liv og eiendom mot naturkatastrofer, er svært viktige. Slike tiltak bør fungere godt, og de bør stadig være oppdaterte og så moderne og effektive som mulig.

Står det bedre til i Norge enn det da gjorde i USA? Flere steder i Norge har i de siste dager blitt rammet av flom. Vi har sett tragiske bilder på TV av hus som er tatt av flommen eller som er begravet i stein og jord pga ras som det kraftige regnet har utløst. Vi føler sterkt med de som er rammet, og håper at de klarer å komme over dette. Heldigvis er ingen menneskeliv gått tapt, og de fleste har forsikringsordninger som skulle dekke materielle tap.

Man hvordan er det med beredskapen? På dagbladet.no leser vi følgende overskrift: ”To av tre kommuner mangler flomplaner”. I artikkelen sier en fagmann at ”Kommunene bør også bli flinkere til å bruke geologisk kompetanse for å finne ut hvor det er trygt å grave, bygge og bo…”.

Vi er ikke overrasket over dette. Som sagt, det offentlige gjør alltid en dårlig jobb, og dette gjelder også på dette området.

Hvilket alternativ finnes? DLFs syn er at en naturlig aktør i slike sammenhenger er forsikringsselskapene. Vårt syn er at de som holder til i et område, i samarbeid med forsikringsselskapene, bør være ansvarlige for alle mulige tiltak som skal beskytte mot naturkatastrofer.

Forsikringsselskapene vil ha fagfolk som er i stand til og villige til å vurdere risiko, og de vil også kunne vurdere totale kostnader, både hva en katastrofe vil koste, sannsynligheten for at den vil inntreffe, og den risiko som de som holder til i området utsetter seg og sitt for.

En slik ordning vil være langt mer effektiv enn dagens ordning: den vil ikke bli styrt av politikere (politikere i dag styrer praktisk talt alle saker og har sjelden god kunnskaper om enkeltsaker, de som velges er ikke de som er gode til å styre men de som er flinke til å drive valgkamp, valgløfter blir praktisk talt aldri overholdt, og styringsjobben gjør de dårlig - for eksempler på dette se hva partiene kritiserer i dagens valgkamp), men av profesjonelle fagfolk, det vil hele tiden bli foretatt risikovurderinger, opprustning av diker, etc. vil bli foretatt kontinuerlig (sammenlign vedlikehold av private eiendommer med dagens vedlikehold av offentlige eiendommer).

Mao. DLF går inn for at all beredskap etc. i forbindelse med naturkatastrofer skal tas vekk fra de uansvarlige amatører i politikken og overlates til profesjonelle. Det som kan skje i en slik katastrofe er slik at vi bør være best mulig forbedret, og da bør vi ikke overlate dette til de folkene og til det samfunnssystem som er ansvarlige for den elendige tilstand vi i dag har innen skolen, innen helsevesenet, innen eldreomsorgen, etc.

Mao. alt som har med beredskap mot naturkatatsrofer bør privatiseres.

Det kommer nå nesten flere utspill hver eneste dag om hvor farlig drivhuseffekten er, og politikere av alle slag ser ut til å overgå hverandre i å foreslå tiltak som skal begrense oppvarmingen. Det snakkes om klimakvoter - at vi må kjøpe dem sammen med flybilletten, at vi må bruke dem her i Norge og ikke der hvor man får mest igjen for pengene, f.eks. i Kina, at vi må redusere utslippene raskere enn alle planer tilsier.

Folk som tidligere president Bill Clinton og tidligere visepresident Al Gore reiser rundt og medvirker til at hysteriet blir sterkere, og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sier at det er høyst umoralsk å debattere om den påståtte menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten er rell eller ikke(!).

Men vi vil gjerne gjøre oppmerksom på et par elementer som burde vært med i debatten, elementer som den vanlige pressen ignorerer.

Vi skal ikke her si så mye om de naturvideskapelige fakta saken burde dreie seg om, det har vi gjort tidligere, f.eks. i vår kommentar 5. februar.

Det vi skal gjøre nå er kort å fortelle at det ser ut til å ha blitt en trend at forskere som tidligere trodde på menneskeskapt global oppvarming nå ser ut til å snu og mene at det er solen som i hovedsak står bak klimaendringene.

Senator Jim Inhofe, som er ledere av Senatets miljøkomite, har på sin hjemmeside en artikkel hvor man kan lese følgende overskrift: "Climate Momentum Shifting: Prominent Scientists Reverse Belief in Man-made Global Warming - Now Skeptics, og så følger en lang liste over forskere som har snudd.

Vi sitert kort fra omtalen av to av dem: «Geophysicist Dr. Claude Allegre , a top geophysicist and French Socialist who has authored more than 100 scientific articles and written 11 books and received numerous scientific awards including the Goldschmidt Medal from the Geochemical Society of the United States ,converted from climate alarmist to skeptic in 2006.»

«Geologist Bruno Wiskel of the University of Alberta recently reversed his view of man-made climate change and instead became a global warming skeptic.»

Omtalen av en rekke andre forskere kan man finnne ved å følge linken. Til slutt i denne omgang vil vi henvise til meteorologen Augie Auer som sier at «Climate change will be considered a joke in five years time, meteorologist Augie Auer told the annual meeting of Mid Canterbury Federated Farmers in Ashburton this week.

Man's contribution to the greenhouse gases was so small we couldn't change the climate if we tried, he maintained.

"We're all going to survive this. It's all going to be a joke in five years," he said.»

Til tross for hysyteret står DLF fast på at menneskets innvirkning på klimaet i verste fall er minimal, at klimaforandringer er et naturlig fenomen, og at også på dette området vil politikerstyrt innblanding ikke løse noen problemer, men kun gjøre ting verre.

Vi ble ikke overrasket da muslimer forsøkte å hindre utgivelsen av Salman Rushdies Sataniske vers eller da de forsøket å stanse publikasjonen av Muhammed-tegningene. Vi ble ikke overrasket fordi ytringsfrihet er i strid med den ideologien – islam - de står for. Man vi ble overrasket da vi leste at flere dusin klimaforskere nå øsnker å hindre utgivelsen av filmen ”The Great Global Warming Swindle” på DVD.

The Guardian forteller: "Dozens of climate scientists are trying to block the DVD release of a controversial Channel 4 programme that claimed global warming is nothing to do with human greenhouse gas emissions.

Sir John Houghton, former head of the Met Office, and Bob May, former president of the Royal Society, are among 37 experts who have called for the DVD to be heavily edited or removed from sale. The film, the Great Global Warming Swindle, was first shown on March 8, and was criticised by scientists as distorted and misleading.”

Artikkelen forklarer saken: “The programme featured scientists known as climate sceptics, such as Richard Lindzen at the Massachusetts Institute of Technology (MIT) and Phillip Stott, emeritus professor at the University of London. It argued that mainstream researchers ignore evidence that counters the consensus that most recent warming is down to human activity. It said there were problems with the computer models that predict future climate change and that solar activity, not greenhouse gas emissions, is to blame for recent warming. Wag TV called the programme a "definitive response to Al Gore's An Inconvenient Truth". Scientists complained that the programme makers distorted evidence, and made elementary mistakes such as claiming that volcanoes produce more carbon dioxide than human activities, when in fact they produce less than 2% of that caused by the burning of fossil fuels.”

Filmens produsent Martin Durkin forsvarer filmen: "This contemptible attempt at gagging won't work. The reason they want to suppress The Great Global Warming Swindle is because the science has stung them. By comparison look at the mountains of absurd nonsense pedalled in the name of 'manmade climate change'. Too many scientists have staked their reputations and built their careers on global warming. There's a lot riding on this ridiculous theory. The DVD will be on sale shortly at a shop near you."

Vi vil ikke bli overrakset dersom Durkin er inne på hovedpoenget: mange forskere har basert sine karrierer på denne teorien, og når det viser seg at den ikke er holdbar vil de miste alt fra rennomé til posisjon og inntekter.

Det er dog helt uholdbart at disse forskerne vil begrense ytringer fra noen som er unige med dem. Den som gjør slikt er ikke en seriøs forsker.

Men de sier jo at de kun bedriver kvalitetskontroll og vil korrigere feil. Måten å gjøre dette på er å legge frem korreksjoner, slik mange forskere har gjort i forbindelse med feilene i Al Gores film. Her er f.eks. en av mange sider hvor man finner korreksjoner av noen av feilene i Al Gores film: http://www.cei.org/pages/ait_response.cfm

Så vidt vi har sett er det påvist enkelte feil i The Great Global Warming Swindle, og vi regner med at disse blir korrigert på DVD-utgaven. Forøvrig har filmen en hjemmeside som vi anbefaler: http://www.greatglobalwarmingswindle.com/

Hjemmesiden vil inneholde utlike typer utdypning av temaer som er tatt opp i filmen. Der kan man også bestille den utvidede DVD-versjon av filmen.

Som sagt er det kommet påstander om at filmen inneholder feil. Men et av de viktigste elementer i filmen er så vidt vi har sett ikke blitt utsatt for kritikk: det er ikke slik at CO2-innhold i atmosfæren driver temperaturen, slik det vanligvis blir fremstilt, det er motsatt: temperaturen driver CO2-innhold: jo høyere temperatur, jo mer CO2 finnes i atmosfæren.

Vi siterer fra filmens hjemmside: "The ice-core data is frequently cited as principal evidence to argue that CO2 is the earth’s main climate driver. It is, in a way, the jewel in the crown of the theory of man made global warming. But the ice-core data does not show that CO2 drives climate. It shows, very clearly, that variations in temperature precede rises in atmospheric CO2 – not the other way round. The two phenomena are divided by a time lag of several hundred years.

There is no evidence that CO2 has ever ‘driven’ the climate in the past, nor is there any compelling evidence that it is doing so now."

Vi regner med at ytringsfrihetsmotstanderne ikke vil få gjennomslag, og at avvikende meninger vil slippe til. Vi regner også med at teorien om menneskeskapt global oppvarming vil miste støtte etter hvert som fakta kommer frem. Vi frykter dog at alt som gjøres for å motvirke global oppvarming, dvs. kolossale avgifter på alt som innebærer energibruk, vil forårsake betydelige skader på økonomienm dvs på folks velstand. (At disse kostbare tiltakene ikke vil gjøre noe for å reduser oppvarmingen er opplagt.)

La oss igjen anbefale filmen: den bør få størst mulig spredning. Vi forstår det slik at Al Gores film er vist på skoler over hele landet - det burde da være mulig å få denne filmen vist på alle skolene som har vist Al Gores film, og vi anbefaler alle å kjøpe et ekstra eksemplar og å sende det til en skole i sin nærhet.

DLF er ikke med på det globale massehysteri vi har sett uttrykt i media de siste dager.

Her er noen få korte momenter fra vår begrunnelse:

De fem siste år har alle vært kaldere enn 2001.

I perioden 1945-70 var det sterk økning i utslipp av CO2. I denne perioden sank jordens gjennomsnittstemperatur.

FNs klimapanel IPCC anslår under et scenario at havflaten vil stige 13-38 cm frem til ca 2100. Havflaten steg omtrent like mye de siste ca 150 år.

Den målte oppvarmingen de siste årene har også vært mindre enn tidligere beregnet. I 1990 spådde IPCC at temperaturen i 2005 ville ha steget med ca 0,15-0,3 grader pr. tiår, men resultatet ble ca 0,2 grader.

Klimavariasjoner og skiftende vær er helt naturlige fenomener, og skyldes i stor grad variasjoner i solens utstråling, den effekt solen har på været, og variasjoner i jordens bane omkring solen.

Vi godtar altså ikke påstandene om at det er bevist eller begrunnet at menneskelig aktivitet (som medfører utslipp av klimagasser, i hovedsak CO2) fører til en forsterket drivhuseffekt, dvs. til en global oppvarming.

CO2 er ikke den eneste klimagassen: Den viktigste klimagassen er vanndamp, og den står for ca. 98 prosent av drivhuseffekten. Denne gassen kan vi i liten grad påvirke. Metan er også en viktig drivhusgass; som drivhusgass er den ca 20 ganger mer virksom enn CO2. Av det lille CO2 som er i atmosfæren bidrar naturen selv med mer enn 95%, mens de menneskeskapte utslippene er mindre enn 5%. Dersom man inkluderer vanndamp er det altså ca 0,05 % av drivhusgassene vi kan påvirke. Å avgiftsbelegge CO2 for å bremse global oppvarming er som å skyte mygg med atombomber.

Vi er selvsagt med på at klimaet forandrer seg, og at det har vært en økning av CO2-innholdet i atmosfæren, men vi ser ikke at det er bevist eller begrunnet noen sammenheng mellom økningen og oppvarmingen. Korrelasjon er ikke det samme som bevis for en årsakssammenheng.

Massehysteriet er nå så kolossalt at vi regner med at myndigheter i de fleste land med tverrpolitisk støtte vil komme med tiltak, dvs. avgiftsbelegge transport og industri, og innføre restriksjoner på produksjon. Vi regner som sikkert at disse tiltakene ikke vil ha noen effekt på klimaet, og vi regner som sikkert at de vil ha en negativ effekt på produksjon/velstand. Vi er altså sterkt imot alle disse tiltakene som nå vil bli foreslått og gjennomført.

Hvordan bør vi da forholde oss til klimavariasjonene? La oss anta at vi går inn i en periode med mer CO2 i atmosfæren, med høyere temperaturer, med mer uvær, og med stigende havnivå.

Mer CO2 i atmosfæren er et gode. Jo mer CO2 det er i luften, jo bedre vokser planter. Mer CO2 vil altså føre til at det blir enklere å dyrke mat. Vi anser dette som et gode.

Høyere temperatur er også et gode; de fleste drar til varmere strøk når de kan. Høyre temperaturer vil føre til mildere vintre, noe som fører til at færre fryser og at færre vil fryse i hjel. Høyere temperatur fører også til mindre fyring om vinteren, noe som sparer penger og som reduserer forurensning. Ja, det vil kunne føre til at flere vil plages av varmen (hetseslag), men dette må bekjempes med flere air-conditioning-anlegg.

Hvis havflaten stiger, for eksempel ca 30 cm i løpet av ca 100 år, så er ikke dette noe som kommer plutselig, Folk vil ha tid til å omstille seg. De som bor ved kysten og som vil kunne rammes av at havet stiger noen desimeter, bør flytte. Og når de har flere tiår på seg, så burde ikke dette være noe problem.

Mht uvær – hva gjør vi hvis det blir sterkere og hyppigere stormer og orkaner? Det eneste vi kan og bør gjøre med dette er å bygge sterkere hus.

Uansett hva som vil skje så er det full individuell frihet, ren laissez-faire-kapitalisme, som kan minimalisere de problemer som måtte oppstå. Under full frihet kan folk lett flytte, de kan lett få arbeide og tjene penger og få kjøpt seg air-conditioning. Frihet vil også føre til øket produktivitet, noe som spesielt vil medføre at hus vil kunne bli bedre og billigere.

Vi frykter dog at de andre partiene vil bruke de altså ubeviste påstandene om drivhuseffekten til å foreta ytterligere reduksjoner i individenes frihet, og dette vil påføre alle som rammes, dvs. hele verden, stor skade.

(Mer om drivhuseffekten, og kilder til påstandene over, kan man finne i tråden Mer om drivhuseffekten på vårt debattforum.)

I en rasjonell kultur med stor grad av frihet vil det stadig gå bedre; velstanden vil stige for alle, problemer med forurensning blir mindre, og alt blir tryggere (trafikk, maskiner, matvarer, sykdomsbehandling, osv.).

Derimot, i en kultur hvor rasjonelle ideer står svakt,der vil den motsatte utviklingen skje, der vil alt gå dårligere – velstanden vil synke, det vil bli mer forurensing, etc. Dette har sammenheng med at friheten blir mindre: høy grad av rasjonalitet hører sammen med frihet, liten grad av rasjonalitet hører sammen med ufrihet. Den politiske venstresiden står for irrasjonelle ideer, noe som hører intimt sammen med liten grad av frihet. Derfor vil de venstreorientertes politikk føret til synkende velstand, mer forurensing, mindre trygghet, osv. (Å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk, å være irrasjonell er å ignorere fakta og å være ulogisk.)

Vi kom til å tenke på dette da vi sjekket nyhetene i morges: Aftenposten forteller med krigstyper på sin førsteside at det nå fines planer om å bygge kullkraftverk i Norge, mens TV2-nyhetene fortalte at i en kullgruve i Polen er det skjedd en ulykke som har ført til at 8 kullgruvearbeidere er drept og at 15 er innesperret 1000 meter under bakken.

Dersom vi hadde hatt en rasjonell kultur ville vi hatt atomkraft. Atomkraft er den reneste og sikreste form for energiproduksjon. Det krever lite brensel; man får mye energi ut av et lite volum brensel. At mengden brensel som trengs er så liten i forhold til den mengde som trengs hvis samme mengde energi skal utvinnes av kull, fører til at færre vil jobbe i gruvene, færre lastebiler vil transportere brenselet fra gruvene til kraftverkene, og det vil være færre lastebiler på veiene. Alt dette vil redusere antall ulykker.

I forhold til atomkraft fører kullkraft til mer forurensing, flere trafikkulykker og flere gruveulykker. Men hele den politiske venstreside, fra FrP til SV, går nå ifølge Aftenposten altså inn for planene om kullkraftverk i Norge.

Nå er heller ikke DLF mot kullkraft, vi mener bare at energi er viktig og nyttig og at statlige hindringer på energiproduksjon må fjernes. Vi slutter også opp om det som fagfolkene mener, nemlig at atomkraft er den sikreste og reneste form for kraftproduksjon. Derfor går vi - som eneste parti - sterkt inn for etablering av atomkraft i Norge.

Når venstresiden igjen vil gjenreise gammel teknologi og avvise ny og bedre teknologi, så viser dette hvor lite rasjonelle de er. Venstresidens irrasjonelle frykt for stråling fører til at de går inn for en teknologi som er langt mer skadelig enn den de avviser.

Ved å si Nei til atomkraft og Ja til kullkraft er venstresiden en direkte reaksjonær kraft. De står for en politikk som fører til lavere velstand, mer forurensing og flere ulykker. Mao. ved venstresiden ved rattet er vi på full fart bakover.

Tenk deg at du kjører en gammel skrabb av en bil: bremsene virker dårlig, styringen virker ikke alltid, dekkene er nedslitte og uten mønster, sikkerhetsbeltene er i ustand, osv. Så skjer det en ulykke! Hvordan vil du deretter forholde deg til bilkjøring? Vil du aldri kjøre bil mer, eller vil du sørge for at du fra nå av kun kjøre biler hvor sikkerheten er på topp?

I dag er det 20 år siden ulykken i atomkraftverket i Tsjernobyl. 26. april 1986 eksploderte en av reaktorene, og flere tonn sterkt radioaktivt materiale ble slynget ut av selve kraftverkbygningen. Dette førte ifølge offisielle tall til at ca 30 mennesker mistet livet. Men radioaktiv stråling slapp ut, og det er grunn til å anta at noen tusen mennesker i hele Europa miste livet av denne strålingen (radioaktivt materiale ble ført med vinden over store avstander, og der hvor dette materialet falt ned førte det til øket stråling som bl.a. medførte at flere mennesker fikk ulike typer kreft).

Dessverre førte denne ulykken til at det ble vanskeligere å bygge ut kjernekraft. Folk tenkte ikke at ulykken var forårsaket av de enorme problemene og den store fattigdommen som sosialismen i Sovjetunionen førte til (Tsjernobyl ligger dog i Ukraina, men Ukraina var underlagt Sovjet). Sovjetisk økonomi var så dårlig at vedlikehold og sikkerhetstiltak ved atomkraftverk ikke var prioritert, og at det skjer ulykker i sosialistiske kjernekraftverk er noe man derfor bare må forvente. Folk trodde dessverre at det som var farlig ikke var sosialismen og den elendighet og fattigdom den fører til; problemene, trodde de, skyldes atomkraft.

Dette førte som sagt til at utbyggingen av den sikreste og reneste form for energiproduksjon, atomkraft, stanset opp, og enkelte land fortsatte med sine programmer for å avvikle sine kjernekraftverk.

Men nå ser det heldigvis ut til at atomkraften igjen får øket oppslutning. Tatt i betraktning at det aldri har vært noen ulykker i forbindelse med atomkraft bortsett fra den i Tsjernaobyl (Three Mile Island-ulykken i 1979 var en ulykke på et kjernekraftverk, men den var ikke en atomkraftulykke selv om noen meget små mengder radioaktivitet slapp ut), så viser all erfaring at atomkraft er sikker. La oss sammenligne med andre former for energiproduksjon: vannkraft fører til store naturinngrep og forutsetter ofte bygging av dammer som kan briste og føre til store antall dødsfall, kullkraft fører til mye forurensing og til et stort behov for gruvevirksomhet – og gruveulykker skjer dessverre en gang i blant. Dessuten medfører utbredt bruk av kullenergi at store mengde kull må fraktes på veiene, og dette øker antall trafikkulykker.

Men hva med strålingen fra et atomkraftverk? Og hva med oppbevaring av avfallstoffer? Strålingen fra et atomkraftverk er mindre enn variasjonen i den naturlige bakgrunnstrålingen, og er neglisjerbar. Og mht oppbevaring av avfall så er det mulig å gjøre dette sikkert; nedgraving i stabile områder (områder som ikke er utsatt for jordskjelv) gir en sikker oppbevaring. Og muligheten for at terrorister skal få tak i slikt materiale for å lage en atombombe er også neglisjerbar; dersom de vil ha tak i en atombombe er det mye lettere å stjele en enn å lage en selv.

Så atomkrat er i vinden, nå har til og med enkelte fra miljøbevegelsen hevdet at atomkraft er verd å satse på, atomkrat slipper ikke ut CO2 som miljøbevegelsen fortsatt påstår fører til en global oppvarming. F.eks. i Finland øker den positive holdningen til atomkraft, og finnene skal bygge flere slike kraftverk i landet i årene fremover. Flere andre land har en stor del av sin energiforsyning fra atomkraft, for eksempel Frankrike, uten at det har ført til problemer.

Dog må vi st at ulykken i Tsjernobyl var meget tragisk, mange mennesker døde av strålingen i løpet av noen timer eller dager etter ulykken, og noen tusen mennesker døde pga øket stråling over hele Europa.

Men verst var kanskje at ulykken førte til at utbyggingen av atomkrat stanset opp, og at man isteden benyttet langt farligere former for energiproduksjon, en energiproduksjon som er langt mer skadelig enn atomkraft. Vi håper at denne irrasjonelle motstanden mot atomkraft nå er et tilbakelagt stadium, og at utbyggingen av atomkraft kan fortsette. Vi håper at folk nå forstår at dersom en skrabb av en bil forulykker, så bør man ikke av den grunn slutte med bilkjøring, man bør skifte over til sikre biler.

Heldigvis ser det ut til at miljøbevegelsen, SV & co. går på et nederlag mht spørsmålet om oljeboring i områdene utenfor Nord-Norge. Alt tyder nå på at det blir en vesentlig oljeutvinningsvirksomhet i nordområdene i løpet av noen år, og at de små seire som miljøbevegelsen nå innkasserer kun er utsettelser.

Vi synes at slik oljeutvinning er bra. Energi er en god ting. Energi er det som får våre biler til å gå, våre hus til å bli varmet opp, våre musikkanlegg til å spille musikk, våre datamaskiner til å ha kontakt med hel verden, våre mobiltelefoner til å være et viktig kontaktledd med venner fjern og nær, våre TVer til å vise alt mulig rart, osv. (Ja, det er iblant nødvendig å minne om hva energi brukes til.)

Når den sikreste og reneste form for energiproduksjon – atomkraft - i praksis er forbudt i Norge, anser vi oljeutvinning som et godt alternativ. Det er bra at statlige hindringer for energiproduksjon nå ser ut til å bli redusert.

Som kjent har SV vært imot slik oljeutvinning i nordområdene, men siden oljeutvinning i nord vil gi en kraftig øket velstand i fæørste omgang for befolkningen der, er også SVere i de nordligste fylkene nå blitt tilhengere av oljeutvinning.

Men har ikke SV, miljøbevegelsen & co et godt argument: miljøhensyn? Ne, de har ikke det. Og heldigvis besvarte to fagfolk noen av miljøbevegelsens påstander i Aftenposten 28/3.

Her siterer vi hva fagfolkene sier på noen av de punktene som oljeboringsmotstanderne har tatt opp:

"Det er derfor uheldig at Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning, sier: "Vi kan ikke si hva konsekvensene blir av hverken store oljeutslipp eller små daglige uhell". Dette er ikke riktig. Vi har meget god kunnskap om effektene av små og store oljeutslipp, og de har ikke ført til utryddelse av arter. Det viser seg også at naturen har evne til å rekolonisere områdene meget raskt.

Vi har boret 62 hull i Barentshavet uten store ulykker, og det finnes ingen data om negative effekter av utslipp på livet i Barentshavet. Dette betyr ikke at det ikke er behov for mer forskning, men vi må ikke undervurdere den kunnskap vi har nå når vi skal fatte beslutninger.
…
Fossheim [fra Bellona] påstår at "Arktiske næringskjeder er korte". Dette er ikke tilfelle. Arktiske næringskjeder er kompliserte, og det finnes også en artsrik isflora og isfauna som ikke finnes i isfritt hav. Bunnfaunaen i Barentshavet har mange flere arter enn i Nordsjøen. Undersøkelser av næringskjeder i høy-arktiske områder med bruk av ä13C viser 5 trofiske nivåer som er helt vanlig for marine økosystemer.

Hun hevder også at giftstoffer oppkonsentreres hurtigere "i slike korte, enkle næringskjeder", uten å nevne hvilke giftstoffer fra olje det her er tale om. Oppkonsentrasjonen av giftstoffer i næringskjedene i Arktisk skyldes ikke korte næringskjeder, men det atmosfæriske sirkulasjonssystem (Hadley sirkulasjonssystemet) som bringer forurensningsstoffer (for eksempel organiske klorforbindelser) fra tropiske og tempererte strøk til arktiske områder. Dette har intet å gjøre med oljeindustrien!
…

Fossheim sier også at kalde og mørke havområder har lav nedbrytningsrate av giftstoffer. Dette er også feil." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Så vi ser frem til oljeutvinningen i nord og alle de fordeler som dette vil medføre, både for befolkningen i nord og for alle andre.

Tragisk nok har ett barn mistet livet og mer enn et dusin barn er blitt syke etter at de er blitt rammet av matforgiftning etter å ha spist en bestemt type pølse som har innholdt giftige bakterier (det er dette som visstnok er forståelsen av situasjonen pr. dag).

Vi skal ikke analysere dette temaet i alle detaljer, vi skal i dag kun se på ett bestemt poeng. La oss først sitere fra et innlegg av Jan Ulstrup, som tidligere var avdelingsoverlege ved Mikrobiologisk avdeling ved Ullevål sykehus: ”Det er antagelig pepper [som er skyld i forgiftningene] også denne gangen, pepper tørket etter skylling i [urent] Mekong-vann eller lignende. ... Vi eldre mikrobiologer har ”pepperepidemien” fra tidlig i 1980-årene friskt i minne...” (Aften, 22/3-06).

Så, ifølge Ulstrup er det sannsynlig at mer enn et dusin barn blitt syke og at ett barn har mistet livet etter at det i matvareproduksjon er brukt ikke-sterilisert krydder, dvs. krydder hvor farlige bakterier etc. ikke er fjernet eller ødelagt.

Hvordan kan man så gjøre krydder ufarlig? Finnes det sikre metoder som kan benyttes slik at man trygt kan spise krydret mat (praktisk talt all mat er krydret, så dette er et viktig spørsmål).

Ja, slike metoder finnes. Men benyttes de? I en nyhetssending på TV2 for et par dager siden ble det nærmest i forbifarten opplyst at det finnes en metode som med 100 % sikkerhet fjerner alle farlige stoffer fra krydder. Det ble også opplyst at denne metoden ikke er i bruk.

Hvilken metode er dette? Og hvorfor er den ikke i bruk? Metoden er radioaktiv stråling, og begrunnelsen for at den ikke er i bruk har utgangspunkt i miljøbevegelsen.

Denne metoden ble brukt i en periode med totalt vellykket resultat, men etter protester fra folk tilhørende miljøbevegelsen, gikk man bort fra den.

Miljøbevegelsen er fanatiske motstandere av moderne teknologi, og de er fanatiske motstandere av alt som har med atomer å gjøre. Når man benytter stråling for å sterilisere matvareprodukter så virker det som om enkelte i miljøbevegelsen har tenkt slik: ”stråling … atomer … bombe … farlig … forbud!”.

Uansett så klarte miljøbevegelsen å forhindre at stråling skulle bli benyttet for å desinfisere krydder. Miljøbevegelsens standpunkt her er på alle vis – som alt fra miljøbevegelsen - fullstendig irrasjonelt, og enda en gang har resultatet av miljøbevegelsens engasjement blitt sykdom og død etter at den har fått gjenomslag for sine synspunkter.

Aller verst er kanskje at de myndigheter som har ansvaret for slikt har gitt etter for tøvet fra miljøbevegelsen: at folk med kunnskaper har gitt etter for miljøbevegelsens irrasjonelle krav om ikke å benytte stråling for å sterilisere krydder, er helt uakseptabelt. Men slik er det offentlige organer fungerer: de tenker primært ikke ”hva er rett?”, de tenker: ”hva mener de sterkeste pressegruppene?”, og så retter de seg etter dette.

Nå blir antagelig Gilde, som har produsert den farlige pølsen, sittende med skylden. Men den virkelige skylden ligger hos miljøbevegelsen og hos Matvaretilsynet.

Det blir vel noe snakk om denne saken i ukene fremover, men vi vil tippe at ingen offentlige personer vi legge skylden der hvor den hører hjemme; det er mest bekvemt å legge skylden på en privat produsent (selv om Gildes status er noe sammensatt: http://www.gilde.no/om_oss/markedsregulering/) heller enn hos et offentlig tilsyn som svikter sin oppgave, og hos en gjeng høyrøstede og fullstendig irrasjonelle ”idealister”.

Verden vil bedras, og dette blir bekreftet igjen og igjen.

Det har vist seg at et betydelig antall tannlegeassistenter er blitt skadet av kvikksølvdamp de ble utsatt for i arbeidet. Mange av disse har også født barn som har vist seg å ha merkbare helseproblemer. Dette gjelder et stort antall tannlegeassistenter, kanskje så mange som ti tusen personer, som ble utsatt for slik damp i årene før 1990.

Nå viser det seg at noen av disse assistentene vurderer å saksøke de tannlegene de arbeidet for i den tiden de ble forgiftet.

Etter vårt syn er en arbeidsgiver erstatningspliktig overfor sine ansatte dersom den ansatte blir skadet etter at arbeidsgiveren utsatte sine ansatte for en fare som arbeidsgiveren var kjent med, men som han holdt skjult for den ansatte. (I slike tilfeller bør også arbeidsgiveren straffes.) Arbeidsgiver er mao. ikke erstatningspliktig dersom han ikke er kjent med faren som den ansatte utsettes for, eller dersom den ansatte tar på seg en risiko i strid med arbeidsgiverens pålegg (hvis han for eksempel ikke benytter verneutstyr selv om dette er pålagt).

La oss også ha nevnt at når vi snakker om hva arbeidsgiveren kjenner til, så betyr dette at vi mener at arbeidsgiveren er forpliktet til å være orientert om de eventuelle risikoer som han utsetter sine ansatte for. Han har ingen rett til å la være å oppdatere seg på fagområder som er relevante for hans ansatte. Så dersom det for eksempel i 1980 var allment kjent blant tannleger at kvikksølvdamp var giftig, så kan ikke en tannlege si at han ikke visste dette, og at han derfor ikke er erstatningspliktig.

Slik vi forstår dette konkrete tilfellet, så var ikke arbeidsgiverne før 1990 klar over hvor farlig kvikksølvdampen var, og derfor kan disse ikke holdes ansvarlige, hverken moralsk, juridisk eller økonomisk, for de skadene som assistentene ble påført. Vi vil derfor anse det som rettferdig at et søksmål fra assistentene mot tannlegene ikke fører frem.

Legionella-utbruddet i Fredrikstad er noe som men ikke forventer skulle skje i et samfunn som det norske: fem personer har mistet livet, og et titalls personer er alvorlig syke. Noe slik skulle ikke skje etter at vi hadde tilsvarende utbrudd i Stavanger i 2001 og 2002, også da med flere dødsfall.

Årsaken er antagelig kjøletårn som ikke er tilstrekklig rengjort. Legionella-bakteriene blomstrer opp i slike kjøletårn når de ikke blir skikkelig rengjort. (Kjøletårn er innretninger som benytter vann til bl.a. å avkjøle luft til klimaanlegg. Legionella-bakteriene kan bli spredt med den luften som klimaanlegget blåser ut i lokalene.)

Etter det som skjedde i Stavanger i 2001 ble det satt ned et offentlig utvalg som skulle lage forskrifter som skulle hindre at noe slikt skulle skje igjen. Tydeligvis har denne gruppene forslag vært for dårlige, eller så har forskriftene ikke blitt fulgt. I et land som Norge, med en enorm produksjon av lover og regler, er det ikke overraskende at slike regler ikke er fulgt.

Disse forskriftene har gått ut på at staten har satt standarder for renhold av kjøletårn, og det har vært pålagt tilsyn. Som sagt har disse tiltakene ikke blitt fulgt, og vi har fått tragedien i Fredrikstad.

DLF vil ha en løsning på denne type problemer som ikke innebærer statlige forskrifter og kontroller. DLF baserer seg på det faktum at alle kjøletårn eies av noen. Eieren skal derfor etter vårt syn være ansvarlig for at hans eiendom – kjøletårnet – ikke fungerer på en slik måte at det spres gift og sykdom. Vi mener altså at dersom et kjøletårn sprer bakterier, så skal eieren kunne straffes for dette. Men det vil sjelden komme så langt. Kjøletårnet er oppført i forbindelse med et kjøpesenter eller et kontorbygg, og slike er forsikret. Forsikringsselskapet vil derfor påse at anlegget som er forsikret innebærer liten risiko for de som benytter det. Mao. vil forsikringsselskapene så godt det er mulig sørge for at kjøletårn holdes i en slik stand at de ikke sprer sykdom og død og fordervelse ut over intetanende innbyggere.

DLF er overbevist om at en slik ordning, en ordning med klare ansvarsforhold, er langt bedre enn den ordningen vi har nå. Som vi har sett medfører den nåværende ordningen at man fire år etter utbruddet i Stavanger får et nytt utbrudd av legionella.

La oss også minne om at frihet og ansvar hører sammen. Vi vil ha frihet, men vi går også inn for at den som er ansvarlig for noe virkelig skal holdes ansvarlig. Også i dag snakkes det om at myndighetene må vise ansvar, men vi er overbevist om at ingen person, hverken eiere eller i de offentlige kontrollapparatene, vil bli stilt til ansvar for at kjøletårnene i Fredrikstad ble så forurenset at de tok livet av fem mennesker.

En mann fra Nord-Trøndelag er dømt til ett års fengsel etter å ha foretatt det som kalles ulovlig hugst. Hugsten skjedde i mannens egen skog. En tredjedel av straffen må sones, mens åtte måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Dette er første gang man har en rettskraftig dom på ubetinget fengsel for ulovlig hugst i fredet skog.

Vi siterer fra artikkelen om saken i dagens Aftenposten: ”Etter at nåværende Litlstøelva naturreservat for barskog var blitt midlertidig fredet, gikk mannen løs på skogen. Midt i det fredede området tok han ut 380 kubikkmeter tømmer fra to områder på til sammen 50 mål i sin egen skog. Barskogen ble meid ned uten at trærne ble kvistet underveis.” Området var midlertidig fredet da hugsten fant sted, men det endelige vedtaket om fredning var ikke fattet.

Videre fra Aftenposten: "Domfelte har gjort seg skyldig i meget alvorlig miljøkriminalitet ved forsettlig å påføre det midlertidig vernede område betydelig skade. Ved to anledninger i juli 2001 hogg han vel vitende om vernet og formålet med dette. Hoggingen tok sikte på å ødelegge sentrale deler av området for derved å forhindre fredning."

En enstemmig Høyesterett slår fast at hugsten medførte skader: ”Den ulovlige hugst medførte blant annet at lavarter som fredningen tok sikte på å beskytte, ble ødelagt eller skadet.

Nestleder i Norges Naturvernforbund i Nord-Trøndelag, Kjell Arnfinn Aune, synes det er bra at det reageres strengere i slike saker.

- Nå er en ny rettspraksis etablert, og det trengs. Norsk skogvern står svakt. I dag er under én prosent av skogen vernet, og dette er ofte den dårligste skogen. Forskerne mener vi burde verne nærmere fem prosent av all skog i Norge, sier Aune.”

DLF vil til dette si at dersom man ikke kan hugge i sin egen skog, så er det ikke lenger ens egen skog: Skogen er da i praksis ekspropriert, dvs. den er stjålet fra eieren. Dette er i strid med all moral og all fornuft: DLF er sterk tilhenger av eiendomsretten, og vi er sterkt imot all former for statlige inngrep og restriksjoner på eieres fredelige bruk av det de eier.

DLF vil avvikle alle former for inngrep i og restriksjoner på den private eiendomsrett, og dette inkluderer at vi er imot slike ting som barskogvern. Dette betyr også at vi er imot alle former for ekspropriasjon, også ekspropriasjon til nasjonalparker o.l.

Vi innser at det kan finnes mennesker som ønsker at visse områder ikke skal utnyttes eller utbygges, men dette må i så fall skje ved at de som ønsker bevaring enten overtaler eieren til å la være å bygge ut, eller ved at de kjøper områdene av de nåværende eierne. At vernetilhengerne går til staten og får staten til å stjele området ved å ekspropriere det eller ved å vedta en fredning, fordi eieren ønsker å bruke sitt område på en annen måte enn verneinteressentene ønsker, er grovt umoralsk, og burde vært strengt forbudt.

Med krigstyper forteller dagens aviser at katastrofen er nær. Vi siterer fra Aftenposten: ”Miljøkollaps truer…. Forskere slår alarm om økosystemer …Verdens økosystemer kneler under vår jakt på mat, brensel og ferskvann. Belastningen på miljøet er …stor …”

Følgende omtale av de fem sakene som Aftenposten fokuserer på er hentet fra 8 i dagens avis:

• Mer sykdom
Omfanget av malaria og kolera vil øke blant annet som følge av avskoging
• Mindre fisk
Et stadig mer effektivt industrifiske med giganttrålere, er noe av det som truer verdens fiskebestander
• Ustabilt klima
Regionale klimaendringer vil føre til flom eller tørke, og problemer for matproduksjon og bosetning.
• Ferskvann
Tilgange og kvalitet på ferskvann er allerede truet i flere folkerike deler av verden.
• Færre arter
Dramatisk bruk av gjødsel truer allerede dyr og planter. 10 til 30 prosent av pattedyr, fugler og amfibier er for øyeblikket truet.

Det er svært mye vi kunne si til dette, og enkelte av disse punktene har vi sagt noe om i tidligere kommentarer.

La oss denne gang først si at mennesket trenger mat og klær og hus, rent vann og ren luft, og rekreasjonsarealer. Mennesket kan og bør bruke naturen for å skaffe seg dette. DLF tar avstand fra det syn at naturen har ”en verdi i seg selv” (dvs. at naturen er en intrinsikal verdi urelatert til menneskers ønsker og behov), DLF mener at naturen har verdi fordi mennesket kan bruke den til å forbedre sine liv.

Derfor kan og bør mennesket utnytte naturen. Men hvordan kan dette gjøres uten at verdier blir ødelagt? Det som ifølge dagens avisoppslag er i ferd med å skje er at menneskelig aktivitet ødelegger naturen slik at det blir skadelig for mennesker.

La oss se på Aftenpostens punkter hver for seg.
Mer sykdom som for eksempel malaria: hovedgrunnen til at malariaen øker igjen, etter at den for noen tiår siden var nesten utryddet, var at miljøbevegelsen fikk igjennom noe som reelt sett var et forbud mot DDT. Det var intet saklig grunnlag for dette forbudet, men kampen mot DDT ble den tidlige miljøbevegelsens symbolsak nr 1, og de bestemte seg å vinn stikk i strid med alle saklige argumenter. Etter at DDT ble forbudt, har millioner av mennesker mistet livet pga malaria.

Mindre fisk, færre arter og mangel på vann kommer av at disse feltene ikke er underlagt privat eiendomsrett. Innen rasjonell sosialøkonomi er fenomenet ”allmenningens tragedie” velkjent: det som ingen eier blir overforbrukt. Allerede Aristoteles innså dette for mer enn 2000 år siden: ”det som eies i fellesskap er det ingen som tar vare på”, sa han. For å sikre en fornuftig utnytelse av slike ressurser må også disse legges inn under den private eiendomsrett. Når slike ressurser er underlagt fellesskapsløsninger, er det enten fritt frem for hvem som helst til å forsyne seg, eller de disponeres av politikere, som nødvendigvis må handle kortsiktig (for å bli populære og å bli gjenvalgt må politikerne treffe populære tiltak, og langsiktighet blir umulig). I begge tilfeller blir det en utnyttelse som på sikt ødelegger ressursen.

Mht ustabilt klima, så er det lite eller ingenting mennesket direkte kan gjøre for å forandre på klimaet. Klimaet har skiftet naturlig til alle tider, og kommer til å fortsette med det uansett hva mennesket gjør. Men for å gjøre det lettere for mennesket å tilpasse seg klimaendringer, bør det ha frihet; for eksempel frihet til å flytte fra områder som blir plaget av flom og tørke, og til områder hvor klimaet er bedre. Mao bør statlige restriksjoner på folkeforflytninger avvikles.

Som vi ser er det altså alvorlige problemer i horisonten. Disse er dog forårsaket av én ting: mangel på individuell frihet, de er forårsaket av mangel på respekt for individers rettigheter. Det finnes kun én løsning på disse meget alvorlige problemene: folk må avvikle felleskapsløsningene, og innføre privat eiendomsrett på alle mulige områder. Kun under et system med full respekt for individers rettigheter kan vi leve i harmoni med naturen. Hvis det ikke snart kommer en omlegging, så vil virkelig enden være nær.
.
.
.
.
.
.
En av Aftenpostens artikler om saken ligger her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1005356.ece

Minst 203 personer mistet livet i gruveulykken i Kina sist mandag. Tilsvarende ulykker har det vært over hele verden i de siste hundre år, og også andre former for "gammel" energiproduksjon – vannkraft – forårsaker ulykker i og med at dammer brister.

VGs artikkel om saken ligger her.

Men å produsere energi ved å brenne kull, eller ved å la vann renne gjennom turbiner, er ”gammel” teknologi. Som alltid er ny teknologi bedre i den forstand at den er mer kostnadseffektiv, gir større virkningsgrad, er tryggere for de som arbeider med å fremskaffe energien, og forurenser mindre.

DLF er derfor sterke tilhengere av at energiproduksjon foregår med mest mulig moderne teknologi, dvs. i form av for eksempel gasskraft og atomkraft.

Bruken av disse nye energiformene forutsetter et visst teknologisk nivå, noe som igjen forutsetter et visst velstandnivå og en i betydelig grad rasjonell kultur. Dersom disse forutsetningen er til stede, vil atomkraft og gasskraft kunne erstatte betydelige mengder av den energien som ble produsert via kull, vannkraft og olje, og dette vil bokstavelig talt spare mene menneskelig hvert eneste år.

DLF går altså inn for at energiproduksjon i størst mulig grad bør være ren og sikker, og vi vil derfor at den skal foregå via atomkraft og andre moderne produksjonsformer, som for eksempel gass. Vi er derfor tilhengere av at alle statlige restriksjoner på slik energiproduksjon fjernes.

FN arrangerer igjen en konferanse, nå i Buenos Aires, med sikte på å vedta resolusjoner og andre virkningsløse tiltak med det påskudd å begrense det som påståes å være en menneskeskapt forsterkning av drivhuseffkten.

Vi vil da igjen fastslå at det ikke finnes videnskapelige bevis for at menneskelig aktivitet (brenning av fossilt brennstoff - olje, bensin, kull, ved - for energiproduksjon) fører til en forsterkt drivhuseffekt, og at det som politikerne evt. vedtar for å hindre en negativ utvikling, i hovedsak enten vil være unyttig eller skadelig. Derfor mener vi at politikerne heller ikke på dette området bør gjøre noe, problemer løses best under et regime som går ut på individuell frihet og individuelt ansvar.

La oss se på noen elementer som politikerne ikke går inn for, og som ville ha redusert de påståtte problemene.

Miljøbevegelsen påstår at brenning av fossilt brennstoff fører til en forsterket drivhuseffekt, men de går ikke inn for å skifte energiproduksjonen over til atomkraft, som ikke fører til en forsterket drivhuseffekt.

Miljøbevegelsen klager over at ved klimaforandringer vil havene stige, og noen nå bebodde områder vil komme under havflaten. Løsningen på dette er ikke å legge ytterliger skatt på bilkjøring og å hindre bygging av kraftverk, løsningen er å gi folk mulighet til å flytte til mer høytliggende områder; problemet kan løses ved å fjerne politiske restriksjoner på folkeforflytninger, med andre ord: problemet kan løses ved at alle land innfører fri innvandring og fri utvandring.

Det er også påstått at Golfstrømmen om noen tusen år vil kunne snu som følge av den forsterkede drivhuseffekten, og dette vil i så fall føre til at Nord-Norge blir kaldere. Løsningen på dette er at de som heller vil bo i et mildere klima flytter til mildere områder lenger sør. Mange nordmenn som misliker dagens klima i Norge har allerede flyttet til f.eks. Spania, og tilsvarende har mange amerikanere flyttet til Florida.

Så, problemene som følger av skiftende klima kan best reduseres ved at folk selv får anledning til å ta sine valg om hva de foretrekker, og at de tar ansvaret for sine valg.

Politikervedtak har på alle andre områder ført til store eller enorme problemer. Noen få eksempler fra Norge: arbeidsmarkedet, skolen, helsevesenet, pensjonsordningene. På internasjonal basis er EU blitt en byråkratisk koloss, og FN er en gjennomkorrupt prateklubb. Er det noen som tror at dersom verdens politikere skal "gjøre noe" med drivhuseffekten, så vil de klare å gjøre noe positivt?

Noen få ord til slutt om drivhuseffekten. Klimavariasjoner er et helt naturlig fenomen, og slik har det alltid vært. Klimaforandringer på jorden påvirkes av slike ting som utsendt energi fra solen, middelavstand til solen, og av slike ting som vulkanutbrudd (både pga. energien som tilføres atmosfæren og støv og sot som sendes inn i atmosfæren).

La oss også nevne at brenning av fossilt brennstoff fører til at mengden CO2 i atmosfæren øker, og dette vil medfører øket fruktbarhet: planter vokser bedre hvis det blir noe mer CO2 i luften.

Altså: Klimaforandringere er et naturlig fenomen. Slike må vi leve med. Dersom politikerne blander seg bort i dette vil de ikke løse noe problem, de vil kun skape mye problemer.

Den som er interessert i ytterligere informasjon om dette kan finne slik på den stadig oppdaterte hjemmesiden til The Science & Environmental Policy Project.