”Hvorfor er Norge et paradis for utenlandske kriminelle? Fordi vi tillater det” skriver Jon Hustad i et innlegg i Aftenposten i går. Vi siterer videre fra hans innlegg:

”I fjor sommer gikk jeg forbi Tullinløkka, klokken var 23, jeg hadde vært på konsert. Idet jeg passerte Tronsmo bokhandel, så jeg opp, tre gutter, trolig fra Nord-Afrika, kom gående mot meg. Da de gikk forbi meg, ga en av dem meg en susende ørefik. Jeg ble paff, men lot etter en tenkepause det hele fare. Jeg er før blitt utsatt for blind vold i Oslo og visste av erfaring at det ikke ville nytte å anmelde saken.

Den 24. november i år forteller Aftenposten at en ungdomsgjeng stoppet en mann på en gangbro ved Oslo S. De spurte om han ville kjøpe hasj. Han takket nei. Mannen gikk på krykker. Ungdommene tok fra ham krykkene og knuste en av dem mot hodet hans. Ungdommene kom seg unna før politiet dukket opp. Hendelsen ble omtalt i en notis. For bare noen år siden ville episoden ha gitt førstesiden i landets største aviser. Norge har som uttalt mål ikke å sette ungdom under 18 år i fengsel.

Samme dag følger Aftenposten opp serien om asylsøkere som blir smuglet til Norge. I år kommer om lag 15 000 mennesker til Norge på den måten. De betaler minst 1,5 milliarder kroner for å bli smuglet hit. 95 prosent har ikke identifikasjonspapirer. De fleste prøver bevisst å skjule hvem de er for norske myndigheter. Likevel behandler vi asylsøknadene deres. Likevel lar vi være å internere dem til de forteller hvem de er. Norge sender ikke ut personer som vi ikke med 100 prosent sikkerhet vet hvem er, og mange av dem som får opphold, vet vi heller ikke med sikkerhet hvem er.
…

Hvorfor kaster 95 prosent av asylsøkerne identifikasjonspapirene, hvorfor jukser så mange av de pakistanske drosjeeierne, hvorfor selger afrikansk ungdom narkotika ved Oslo S, hvorfor betaler ikke frisører på Oslo øst skatt? Hvorfor knuser noen en krykke mot et hode til en forsvarsløs mann? Svaret er nokså banalt, fordi vi tillater det”(sitat slutt).

Det dette i hovedsak handler om er at vi i Norge er så snille og selvoppofrende. Vi er så snille at vi lar voldsmenn og andre kriminelle gå løse fordi vi ikke vil sette dem i fengsel og fordi vi ikke vil sende utenlandske kriminelle tilbake til det land de kom fra fordi vi ikke er sikre på at de vil få en human behandling i fengslet der. Og når voldsmenn får gå løse vil de bruke vold mot tilfeldige andre mennesker.

La oss før vi går videre si hva vil synes er den rette måte å behandle voldsmenn på. Vi synes at de skal staffes, dvs. settes i fengsel. Dersom noen benytter vold så kan de etter vårt syn ikke gå løse, de bør settes i fengsel. De tilfellene som Hustad omtaler burde etter vårt syn gitt flere år i fengsel.

Men hvorfor er vi så ettergivende overfor voldsmenn? Det er fordi vi (dvs. de aller aller fleste nordmenn) følger en etikk som sier at tilgivelse er en dyd og at man bør vende det andre kinn til når man blir slått.

Så lenge slike holdninger er betraktet som moralsk høyverdige vil vi fortsette å ha en politikk som reelt sett er å la kriminelle få fritt spillerom.

Hvem er det da som er de skyldig her? Det er opplagt at de som utøver kriminalitet er skyldige. Men holdningen i Norge (blant nordmenn flest) er at de kriminelle skal tilgis, og hvis de skal straffes så skal de straffes mildt. Disse som går inn for tilgivelse er også skyldige, det er disse som er årsaken til at voldsmenn vandrer fritt iblant oss.

Bør disse tilgis? Skal vi si ”Fader forlat dem for de vet ikke hva de gjør?” Vi vil si at de vet akkurat hva de gjør. Dels tror de ærlig og oppriktig at måten å få voldsmenn og kriminelle til å bli fredelige produktive menneske er å være snille og tilgivende overfor dem, dels mener de at det er så forferdelig å sette folk i fengsel så det er bedre at vi har en høy forekomt av overfall, innbrudd og ran, og dels mener de at det vil være egoistisk av oss å sette voldsmenn i fengsel bare for å sikre våre egne boliger og vår egen trygghet mens vi tar en spasertur i byen.

Det disse menneskene går inn for fører til økende kriminalitet, og vårt syn er at de ikke bør tilgis. Vi er for egoisme vi er sterkt imot den selvoppofrelsesholdningen som politikken om tilgivelse av kriminelle innebærer.

Vårt syn er: sett kriminelle i fengsel, og la dem sitte inne lenge. De som preker tilgivelse av kriminelle går reelt sett inn for at voldsmenn skal gå løse og terrorisere oss. Vi synes ikke at de som står for en mild og ettergivende kriminalpolitikk bør tilgis. Vi er for rettferdighet, kriminelle bør behandles rettferdig, og de som går inn for at de skal gå løse bør også behandles rettferdig.

La oss før vi avslutter ta med et par poeng til: politiet klager over små ressurser; dette er en av grunnene til at forbrytelser de regner som små (et lite overfall, et lite tyveri, et lite innbrudd, en liten svindel – men slike er som regel svært alvorlige for de som rammes) sjelden fører til at gjerningsmannen straffes. Som et svar på dette har politikerne vedtatt å legge enda en oppgave til politiet: fra nyttår har politikerne innført et forbud mot å ha sex på betingelser enkelte som kaller seg feminister ikke liker. Politiet får derved enda en oppgave, og dette er en oppgave som mange politifolk antagelig vil synes er spennende – med loven i hånd kan de nå slå inn dører og storme inn i leiligheter mens folk har sex og beordre dem til å dokumentere at det ikke finnes kvittering – så denne oppgaven vil neppe preges av mangel på mannskaper.

Det andre poenget er at alle de partiene som sitter på Stortinget går inn for milde straffer for kriminelle (et mulig uinntak er FrP). Så den som vil ha en endring her, den som vil at kriminelle skal straffes strengt, må stemme på DLF. I denne som i alle andre saker er en stemme på de store partiene en stemme for en fortsatt voksende velferdsstat og dermed en stemme for en fortsatt økende kriminalitet.

NAV-reformen er den siste i den lange rekken av forsøk på å reformere offentlige tilbud som ikke fungerer godt. Hvordan går det med den? Vi får vite litt om dette i en artikkel i Aftenposten i dag. Vi siterer:

”Gråt og kaos for NAV-ansatte … Et hittil ukjent, internt notat avdekker store problemer og utbredt frustrasjon … Verste vi har opplevd av svikt i brukernes rettssikkerhet"

La oss før vi går videre si at det er svært ille at folk som trenger hjelp blir sittende og vente på kontorer eller i telefonen eller hjemme uten at det er fortgang i saken. Men dessverre er det slik at offentlige tilbud ikke kan fungere godt. Dvs. det offentlige kan ikke gi gode tilbud over tid; over tid så må offentlige tilbud nødvendigvis bli stadig dårligere.

Offentlige tiltak kan fungere noenlunde tilfredsstillende i begynnelsen, men etter hvert må de bli trege, byråkratiske ugjennomtrengelige. Når politikerne da setter i gang reformer, så blir ordningen gjerne enda dårligere og enda mer byråkratisk. Det finnes en rekke eksempler på dette: Reform 94, Kunnskapsløftet, Sykehusreformen og Politireformen er bare noen få ferske eksempler.

Men tilbake til NAV-reformen. Vi siterer igjen fra Aftenposten:

”Et hittil ukjent, internt notat om arbeidsforholdene på de første lokale Nav-kontorene avdekker store problemer og utbredt frustrasjon blant de ansatte. Blant annet understrekes det at mange av de ansatte blir satt til å gjøre jobber de ikke har fått opplæring i.

"Jeg fikk beholde 50 attføringssaker som jeg hadde fra før, i tillegg skulle jeg nå håndtere trygdeetatens regelverk (. . .), sosialtjenestens regelverk (. . .) i tillegg til alt Nav Arbeid jobber med. Brukerne står i kø for samtaler, og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne (. . .). Fikser ikke jobben, får ikke gjort det en skal, får ikke oversikt. Gleden ved å gå på jobb er borte. Det er fullstendig kaos her, fortvilelse, gråt og sinne."

Sitatet fra en Nav-ansatt kommer frem i et notat hovedverneombudet i Nav laget i fjor høst. Siden da er antall forsinkede søknader i Nav-systemet blitt doblet fra 8500 til snaut 18 000, og Nav-reformen er blitt et brennhett tema. Mens brukere ikke får pengene de har krav på, blir Nav-ansatte satt til å gjøre oppgaver de ikke har fått opplæring i.

Notatet ble laget etter at hovedverneombudet første halvår 2007 hadde samtaler med ansatte og sjefer ved såkalte pilotkontorer. Det var disse kontorene som kom i gang med reformen først.” (sitat slutt).

Man finner mer om dette i artikkelen, men vi vil si noen ord om hvorfor det må bli slik. Private aktører er, hvis vi har et marked som politikerne ikke stadig griper inn i og derved gjør ustabilt, opptatt av å tilfredsstille sine kunder. Derfor vil private aktører over tid ta seg godt av sine kunder og gi dem stadig bedre tilbud. (De som ikke behandler sine kunder på en god måte vil bukke under i konkurransen.)

Men i det offentlige er det annerledes. Det offentlige ledes av politikere, og det de er ute etter er å ha ting å slå i bordet med i valgkampen. Derfor vil de fokuser på ting som ”vi har skaffer så og så mange barnehaveplasser, vi har bygget så og så mange boliger, vi har redusert arbeidløsheten så og så mye, vi har etablert så og så mange sykehussenger, vi har opprettet så og så mange stilinger i politiet, vi har oprettet så og så mange saksbehandlerstillinger i NAV”.

Mht valgkampen så er det slike ting som teller - mao. kvaliteten kommer i liten grad inn i bilder. Og når noen tar opp problemer innen disse områdene så sier politiker at "det skal ikke skje, vi skal snu hver sten, vi skal sette ned et hurtigarbeidende arbeidsutvalg som skal se på saken, vi skal legge frem stortingsmelding som tar opp alle elementer" – eller, hvis det står virkelig ille til - "det skal komme med en reform!"

Vel- reformer blir alltid slik som NAV-reformen er blitt.

Hvem er medskyldig i dette? Medskyldige er alle de som stemmer på partier som lover enda bedre offentlige løsninger.

Skal man løse disse problemene så må man ha fullt ut private løsninger over hele fjæla. Kun dette kan gi tilfredsstilende tilbud innen skole, helse og trygd/pensjoner, etc.

Mht det som er NAVs oppgave så vil et system med private forsikringer og et fritt marked innen dette området gi et langt bedre tilbud mht sykepenger og attføringsordninger enn dagens system. Da vil forsikringsselskapene ha kunder som kan gå til andre selskaper, og da er det et press om at selskapene skal behandle kundene på en ansvarlig måte. I NAV er det intet slikt press, kundene/klientene kan ikke gå til konkurrentene, de kan bare vente (eller gå til avisene).

Som sagt, vi føler med både de som bruket NAV og de som er ansatt i NAV. Alle disse kommer i en stadig vanskeligere situasjon. Men så lenge folk flest mener at det NAV jobber med skal være et offentlig tilbud finansiert over skattseddelen, så støtter de et system som må bli stadig verre for alle, og de motarbeider det som kunne gitt oss et effektivt og godt system for de som ikke kan jobbe full tid.

FN har utviklet seg i stadig mer negativ retning helt siden opprettelsen. Feilen var klar allerede i utgangspunktet: alle land skulle være likeverdige, dvs. siviliserte vestlige land hadde i FN samme status som barbariske tyrannier.

I de senere år har resultatet av dette grovt umoralske utgangpunktet vist seg stadig klarere. Det finnes utallige eksempler som viser dette (alt fra handlingslammelse overfor massemord på tilfeldige sivile mennesker til en enorm korrupsjon), men vi skal i dag kun se på det aller siste som er skjedd.

Nylig vedtok FNs generalforsamling et forslag om å forby bakvaskelse av religioner. Det ble vedtatt med stort flertall; 85 stemte for, 50 stemte mot, 42 avholdt seg fra å stemme.

Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å foreta endringer i sine lovverk slik at rettsapparatet kan brukes til å hindre at islam blir koblet med menneskerettighetskrenkelser og terrorisme. Forslagets ordlyd – forby bakvaskelse av religioner – er altså kun en kode som egentlig betyr forbud mot å kritisere islam.

Vi kan ikke si at dette burde være den siste spikeren i FNs likkiste, denne kisten er så full av spiker at det knapt er plass til flere.

Vi i DLF mener at alle siviliserte land burde ha forlatt FN for lenge siden. Det er med blandede følelser vi stadig ser bekreftelse på at dette synet er korrekt. Det som gjør oss mest skuffet er at ingen siviliserte land våger å reise reell motstand mot forsøkene fra den islamske verden på å stadig spre islam på et utall forskjellige måter.

Vi får bare gjenta et vi har sagt mange ganger før: siviliserte land bør trekke seg ut av FN.

Media er igjen opptatt av menneskesmugling til Norge. TV2-nyhetene i morges fortalte at ca 18 000 mennesker lever ulovlig i Norge, og Aftenposten fortalte på sin forside siste lørdag at ”Menneskesmugling er milliardbutikk”.

Menneskesmuglingen består i at man hjelper utlendinger til å få ulovlig opphold i Norge, dvs. at man bokstavelig talt smugler dem over grensen. Hvorfor kan de ikke komme på lovlig vis? Fordi de som kommer hit på lovlig vis har rett til et stort antall støtteordninger. Alle som er her lovlig har rett på mat, klær, hus, ferier, livsopphold, fornøyelser, etc., betalt via norske skattebetaleres skyhøye skattenivå. Og da er det klart at man ikke kan slippe inn alle som vil komme hit, det ville bli alt for dyrt; det er derfor vi har innvandringsstopp.

Men som man ser, problemet med de mange ulovlige innvandrerne ligger i velferdsstaten: hadde den ikke vært her ville disse menneskene kunnet komme inn uten problemer. Og det ville ha vært bra: jo flere som jobber her jo bedre får vi det alle sammen. Det er arbeid som skaper velstand, og jo flere som jobber, jo høyere blir velstanden.

Mao., dersom man ikke hadde hatt de meget generøse velferdsordningene ville menneskesmugling ikke ha vært noe problem, og vi ville ha hatt høyere velstand fordi det ville ha vært flere her som arbeider.

Dagens situasjon er forferdlig trist. Mange mennesker betaler store summer for å bli smuglet hit. Så finner de ut at de ikke kan leve lovlig her, og i beste fall vil de da måtte jobbe svart for en liten lønn, i verste fall vil de bli utnyttet på det groveste. Dessuten vil de ikke kunne kontakte politiet dersom de blir utsatt for noe kriminelt, og de er bokstavelig talt rettsløse. Dessverre vil også en betydelig andel av disse menneskene reelt sett bli tvunget over i en kriminell løpebane.

Vi i DLF synes dette er et kolossalt problem, og alle bør forstå at det er velferdsstaten – et system som innebærer at vi betaler brorparten av det vi tjener til det offentlige og så skal alle som oppholder seg her lovlig kunne motta store ytelser fra stat og kommune – som er årsaken til disse store problemene. Dersom vi ikke hadde hatt disse omfattende støtteordningene ville heller ikke ulovlig innvandring ha vært noe problem.

Vi vil ha fri innvandring for fredelig mennesker. Folk som vil hit og jobbe bør kunne få komme hit. Da vil de som kommer hit være mennesker som er villige til å jobbe for å skape seg et bedre liv, og velstanden vil stige både for dem og oss.

Også i dette spørsmålet står DLF alene. De andre partiene vil ikke gå inn på tiltak som innebærer en reell løsning av disse problemene, og vi frykter at de problemene som i dag finnes i forbindelse med ulovlig innvandring til Norge vil fortsette i mange år fremover.

”Finansminister Kristin Halvorsen (SV) ber folk shoppe for å redde norsk økonomi”. Det vi har gjengitt er overskrift og ingress i en tosidersartikkel i VG sist lørdag.

Slike utspill er ikke uventede, selv ikke fra det såkalt miljøbevisste SV. SV mener vel egentlig at vi bør senke vår levestandard, dvs. redusere shoppingen, for å redde miljøet. Men vi skal ikke se på SVs feilaktige miljøpolitikk her, vi skal se på det Halvorsen uttalte i VG.

Det er en utbredt feiloppfatning at det er forbruk som driver økonomien. Dette er klassisk keynesianisme: det som holder økonomien i gang er å holde forbruket oppe, påstår keynesianerne. Siden Roosevelt har regjeringer forsøkt å motvirke de nedgangstider de har skapt ved å holde folks kjøpelyst og kjøpekraft oppe.

Men det er ikke slik. Det er ikke forbruk som driver økonomien, det som driver økonomien er verdiskapning, produksjon, arbeid.

Det en finansminister burde ha gjort er å oppfordre folk i produktive yrker om å jobbe mer. Håndverkere burde ta på seg flere oppdrag, folk i vareproduksjon burde ta mer overtid, myndighetene burde gjøre det lettere å drive bedrifter ved å redusere byråkratiet under oppstart og spesielt drift, og myndighetene burde redusert skattene for å motivere folk på alle nivåer i bedriftene til å jobbe mer og til å starte nye bedrifter.

De ville vi fått vekst i økonomien. Det som Halvorsens og alle keynesianere foreslår vil stort sett bare ha negative effekter: folk kjøper ting de ikke trenger, de sparer mindre, det blir mindre innskudd i bankene, noe som igjen fører til at bedriftene vil ha vanskeligere for å få lån, og dette gjør deres situasjon vanskeligere på langt sikt.

Så det vi vil si er: jobb mer og derved tjen mer, hold dagligforbruket på et nøkternt nivå, og spar overskuddet slik at man kan skaffe seg større ting (ny bil, større hus) om noen år.

Krisen i 1929, som kom etter at amerikanske toppolitikerne tydelig hadde varslet at det ville komme kraftige inngrep i økonomien, ble forlenget til en depresjon av spesielt president Roosevelts økonomiske politikk, en politikk som bla. innebar at bedriftene ikke kunne sette ned lønningene selv om det var nødvendig for å redde bedriftene. Bedriftene fikk ikke lov til å redusere lønningene fordi myndighetene ville at kjøpekraften skulle opprettholdes – dette fordi de mente at det var etterspørsel som drev økonomien. Resultatet ble en kolossal arbeidsledighet. De store problemene som Roosevelts økonomiske politikk ført til varte i omtrent ti år.

(Ja, det er sammenheng mellom kjøp og salg, det noen selger er det andre som kjøper, men det primære er produksjon. Handel følger etter produksjon, produksjon er det primære. En oppfordring om å ”shoppe så det svir” trekker fokus bort fra produksjon som det primære, og kan føre til flere ukloke tiltak som har som formål å øke forbruket uten at en økning i produksjon får en tilsvarende oppmerksomhet. Spesielt ille blir det hvis folk øker forbruket mens produksjonen hindres.)

Ikke bare har politikerne skapt den krisen vi nå ser ut til å gå inn i, når vi er innen i den kommer de med råd som bare vil gjøre problemene enda større.

Det man bør gjøre er det motsatte av det de sosialdemokratiske politikerne sier, det de egentlig oppfordrer oss til er å spise opp såkornet. Det vi trenger er mer investeringer. Vi vil derfor si: jobb mer, spar mer, bruk mindre. Den som gjør dette vil klare seg bedre enn de fleste andre dersom politikerne sørger for at krisen blir langvarig, og jo flere som gjør det, jo bedre vil det gå for økonomien som helhet.

Piratvirksomheten utenfor Somalia er i ferd med å bli et kolossalt problem. En rekke skip er nå kapret av pirater, og de krever store løsepenger. Enkelte rederier velger nå å la sine skip heller enn å seile gjennom Suez-kanalen og derved forbi Somalia heller la dem seile rundt hele Afrika – det tar en uke lenger tid, men risikoen for å bli tatt av pirater er da null.

Før vi går videre vil vi gratulere India, som visstnok ved en anledning har gjort det som måtte gjøres. Vi siterer fra New York Times:

“As negotiations started for the release of a Saudi-owned supertanker seized by pirates off Somalia, the Indian Navy said on Wednesday that one of its warships fought a battle at sea with would-be hijackers in the Gulf of Aden, sinking one suspect vessel and forcing the pirates to abandon a second as they fled.”

Hadde flere gjort det slik ville problemet forsvinne. Hvorfor gjør ikke flere slik? Det er klart at militære styrker fra de land som skipene tilhører burde kunne settes inn og knuse piratvirksomheten. Men vi vet alle hvor tilbakeholdne Vesten, og spesielt Europa, er med sine militære; det virker som om soldatene kun skal brukes i parader og lignende, og skal de i krig skal de i hvert fall helst ikke drepe fiender, og de skal ikke ta noen risiko som kan medføre fare for dem selv. Tidligere har Europa, når de har hatt behov for militær makt, bedt USA om å stille (for eksempel under første verdenskrig, under andre verdenskrig, under krigen på Balkan for ca 15 år siden), men etter krigen i Afghanistan og Irak er det få som ber USA om å gripe inn militært. USA har vel heller ikke mannskaper å stille opp.

Så noen stor vestlig militæraksjon som kan løse problemet vil neppe komme med det første. Men det er et annet stort problem. La oss si at et skip som forsøkes kapret svarer med vold – for eksempel ved at en hæravdeling på skipet forsøker å nedkjempe angrepet. Da vil disse soldatene i størst mulig grad la være å drepe piratene, de vil heller forsøke å ta dem til fange. Og hva skjer da?

Disse piratene er egentlig på betrakte som ”ulovlige krigere” (de kjemper uten uniform, de kjemper med skjulte våpen, de angriper sivile) og kan da etter vanlige, dvs. i praksis forhenværende, rettsregler dømmes i et militært rettsapparat. Men når USA har behandlet ulovlige krigere tatt til fange under krigene i Irak og Afghanistan på denne måten så har det ført til massiv kritikk.

Derfor vil pirater som tas til fange på europeiske skip måtte behandles som asylsøkere til Europa. De kan altså ikke dømmes i en militær rett, og de kan jo ikke sendes tilbake til Somalia, hvor det enten er anarki eller sharia. Derfor vil piratene bli asylanter i Europa, med rett til alle goder de europeiske velferdsstater har å gi alle som lovlig oppholder seg i landene.

Så, det er tre muligheter: man kan svare med tilstrekkelig våpenmakt for å løse problemet, noe som er umulig av en rekke grunner. Man kan svare med begrenset kamp, noe som vil føre til at en rekke pirater fra Somalia får status som politiske flyktninger i Europa med fulle trygderettigheter. Eller man kan fortsette som nå, hvor en rekke skip blir kapret, og hvor mange redere vil velge å kjøre lange omveier for å unngå å bli kapret.

DLF gå inn for et fullt militært svar, vi går inn for en militæraksjon som forsetter inntil problemet er løst. Vi vil dog tro at de som styrer Europa vil velge å ikke gjøre noe som helst, dvs. skipstransport mellom Europa og Asia vil bli en god del dyrere enn i dag, noe som vil føre til en merkostnad for alle forbrukere.

Men det er prisen vi alle må betale fordi de aller fleste støtter en politikk som innebærer at man ikke skal besvare aggressive voldshandlinger med den mengde vold som er nødvendig for å stanse dem.

”Ungdom. Alkohol. Rus. Private fester. Nachspiel. Julefester. Voldtekt”. Dette er den noe inkoherente overskriften på Aftenpostens forside i dag. Hva saken handler om? Den handler om fyll og voldtekter blant ungdom i Oslo.

Selve artikkelen står på side 6 og 7 inne i avisen, og der er overskriften ”Voldtar og voldtas i rus”. La oss før vi går videre si at voldtekt er en forferdelig forbrytelse, at det aldri finnes unnskylding for slik oppførsel, og at vi mener at voldtektsmenn bør straffes strengt.

Men når det er sagt så er det artikkelen beskriver et stort problem; mange ungdommer drikker seg fra sans og samling og en del av jentene opplever å bli utsatt for trakassering, vold og det som enda verre er.

Hva kommer dette av? Hva kommer det av at så mange unge i Norge i dag har et så stort alkoholforbruk og en så uansvarlig oppførsel? Dette gjelder kanskje i størst grad i de store byene; enhver som tar en tur i Oslo en kveld vil spesielt på lørdager se fulle 14-åringer, både gutter og jenter, rave rundt i gatene.

De som har ansvaret for å oppdra barn er foreldrene. Hvis store grupper av de unge oppfører seg slik som avisartikkelen beskriver, har mange i dagens foreldregenerasjon sviktet totalt.

Det er kjent at barn ikke har godt av at foreldrene skilles, og den store andel skilsmisser blant foreldrepar har antagelig en betydelig del av skylden for at så mange unge oppfører seg så ansvarsløst. Men også i familier hvor foreldrene holder sammen ser det for ofte ut til at foreldrene tar seg for lite av sine barn.

Det ser ut til at enkelte har valgt å overlate mye av oppdragelsen av egne barn til barnehave og skole. At disse ikke er i stand til på gjøre denne jobben på en grundig måte burde enhver kunne forstå: det er for mange barn per voksen, og det er ikke den samme nærhet mellom barna og de voksne/lærerne som det er mellom barn og foreldre.

La oss også si før vi går videre at mye tyder på at tross dette klarer de fleste barn seg bra, og de fleste foreldre gjør antagelig en svært godt jobb overfor sine barn. Men det er altså for mange som ikke klarer denne ekstremt viktige jobben.

Det som er fellestrekket i alt dette er mangel på ansvar: for mange tar ikke ansvar for seg og sitt, i dette tilfellet sine barn.

Og her er det det direkte politiske kommer inn: velferdsstaten er slik at den nærmest subsidierer og belønner ansvarsløshet. I et fritt marked blir man belønnet for å være arbeidsom, langsiktig og ansvarsbevisst (ved at man da får bedre jobber og høyere lønn), i velferdsstaten, derimot, er det slik at alle garanteres alt (av tjenester som skole, helse, bolig, pensjon, mat, etc.) uansett hvordan man oppfører seg, og dette fungerer reelt sett som en belønning av ansvarsfraskrivelse.

Kan det være slik at den subsidiering av ansvarsløshet som velferdsstaten står for er med på å gjøre at så mange foreldre tar sin ekstremt viktige oppgave om å oppdra barn mindre alvorlig enn de ellers ville ha gjort?

Dette er en problemstilling som sosialdemokrater, dvs. de som er tilhengere av velferdsstaten, antagelig ikke vil ta opp.

Vi frykter at vi vil få se stadig flere reportasjer av den typen Aftenposten brakte i dag i tiden fremover, men vi frykter også at ingen i manistream vil ta opp dette problemet: kan det være slik at den ansvarsløshet som velferdsstaten reelt sett støtter er en medvirkende årsak til at mange foreldre ikke tar sin oppdragerfunksjon alvorlig nok?

Uansett, det som skjer er et svik mot de unge, og det er de voksne som har ansvaret for dette

”Kiip te sjæings!” er teksten i en snakkeboble på forsiden av Aften sist fredag. Den som snakker er en nordmann som nyter solen på en strand i Thailand, og den han snakker til ser vi i en større utgave av tegningen på sidene 8-9: det er en thailandsk servitør, som svarer følgende: ”He very rich, yes? Your uncle Nav?” Tema for artikkelen som denne illustrasjonen henspeiler på er, som det står ved siden av tegningen på forsiden: ”[Falske trygdemottagere]lurer Nav trill rundt”. Ingressen lyder slik: ”Meldekort sendt fra Thailand. Falske graviditeter. Kreativiteten er grenseløs når folk svindler til seg trygd”. Mao. det er altså mange som lurer til seg trygd og med trygden som inntekt lever herrens glade dager f.eks. i Thailand.

Det viser seg altså at svært mange lurer til seg ulike former for trygd og støtte fra Nav. Dette er ikke overraskende. Slik har det vært i mange år (selv om Nav er relativt nyopprettet så var forgjengerne like utsatt for svindel som Nav), og slik vil det bare fortsette i årene som kommer.

Det er altså alvorlig juks på et område hvor staten betaler ut svært mye penger. Men disse pengene tas inn et sted, og dette er vår alles skatte- og avgiftsbyrde. Vi betaler alle en stor andel av det vi tjener i skatter og avgifter til det offentlige, og skattetrykket er økende. Og pga. dette er det mange som lurer seg unna i denne enden, på statens inntektsside: de jobber svart, de underslår moms, etc.

Det er altså juks i begge ender, både der hvor pengene går inn til staten, og der hvor pengene går ut fra staten.

Dette er en utvikling som er meget ille. At så mange gjør disse tingene – lurer til seg trygd, unnlater å betale skatt – er et tydelig tegn på at noe er alvorlig galt med vår samfunnsmoral.

Men slik som det er blitt må det bli i velferdsstaten. Velferdsstaten er et system med store støtteordninger og et høyt skattenivå, og dette vil nødvendigvis føre til at flere og flere både vil forsøke å lure seg unna å betale og vil forsøke å lure til seg penger som de ifølge regelverket ikke har krav på. (Enkelte vil dog føle at de har krav på disse pengene fordi de opp igjennom årene har betalt så mye i skatt …)

Velferdsstaten er et system som nærmest direkte oppfordrer til juks, svindel og unnaluring. Hvis dette systemet forsetter vil dette problemet bare bli verre og verre.

Alternativet er å la folk få beholde sine penger slik at de selv kan kjøpe de trenger og som i dag forsynes mer eller mindre gratis av staten/kommunen: skoleplass til sine barn, helsetjenester, pensjonsforsikring, osv.). Da vil alle disse problemene med unnaluring av skatt og trygdemisbruk forvinne. Og samfunnsmoralen vil opprettholdes på et anstendig nivå.

Som sagt, den utviklingen vi har nå er meget farlig, dette fordi utbredt unnaluring av skatt og trygdemisbruk fører til en redusert respekt for lov og rett generelt, dvs. det fører til en redusert respekt for alle lover. Og da er veien til åpenbar og omfattende kriminalitet meget kort.

Så det som begynner med skattsnyteri og trygdemisbruk fører til ren svindel, underslag, tyverier, osv. Et samfunn hvor det er mye av slik vil ikke kunne opprettholde et høyt velstandnivå: forutsetningen for sivilisasjon og velstand er respekt for eiendomsretten. Når staten ikke respekterer eiendomsretten ved å beskatte så grovt som den gjør, går det ikke lenge før folk flest følger etter og begynner å akseptere/praktisere tyveri, svindel og korrupsjon i stor stil. Vi har allerede sett begynnelsen på denne utviklingen, og så lenge velferdsstaten fortsetter som det system alle ønsker, vil det bare bli verre og verre.

Vi har dessverre ikke anledning til å publisere noen nyhetskommentar i dag, 18. november.

”Verdens største bilgigant står for fall. Tre millioner arbeidsplasser og hele det amerikanske bileventyret i fare.

DET ER EN uke siden bilgiganten General Motors (GM) varslet at de kanskje ikke vil klare det ut året.

Det høres ufattelig ut. At verdens største bilkonsern med 266 000 ansatte i tilsammen 35 land skal bli en saga blott.

Den største av USAs «tre store» bilprodusenter har tapt 73 milliarder dollar eller drøye 430 milliarder kroner siden 2004. 46 000 arbeidsplasser er gått tapt i samme periode. Nå bruker GM opp det siste de har av reserver, det vil si rundt 2 milliarder dollar i måneden, for å holde det gående.

USAs nyvalgte president Barack Obama og demokratene i Kongressen vil at bilprodusentene skal få sin del av krisepakken på 700 milliarder dollar, som i første rekke var ment å gi livreddende hjelp til bank- og finansvesenet.

I verste fall kan 3 millioner arbeidsplasser gå tapt i USA, skulle GM rive med Ford og Chrysler i dragsuget” (sitat slutt) leser vi i Dagbladet.

Grunnen til at GM og andre har problemer er at de har vært dårlig drevet. De har produsert biler som er av for lav kvalitet i forhold til pris. Slik kan det ikke fortsette.

Det beste som kan skje dersom utviklingen begynner å gå i en slik retning – salget synker og konkurrenter overtar stadig større andel av markedet - er at ledelsen legger om, at ledelsen foretar de nødvendige omstillinger. Dette har åpenbart ikke skjedd i dette tilfellet, og det kan være flere grunner til det; enten er ledelsen inkompetent, eller så har fagforeningene satt seg i mot omstillinger.

Når man er kommet i den situasjonen man har i dag så er det kun én fornuftig ting å gjøre: la bedriftene gå overende. Dvs. det må ikke komme noen statlige redningspakker.

Da vil de ansatte, antagelig kun i en kort perioden, være uten arbeid. Men verdiene i fabrikkene vil bestå. Fabrikklokalene vil være der, maskinene vil bestå, de ansatte med all sin kompetanse vil være der.

Dersom man lar bedriften gå overende vil det som er igjen bli tatt over av andre som kan drive virksomheten bedre. Og da vil fabrikkene komme i gang igjen, dog sannsynligvis med andre eiere, og de vil produsere enda bedre biler.

Dette er den beste måten å omstrukturere på i dagens situasjon. Som sagt burde ledelsen ha lagt om når faretegnene viste seg, men når dette ikke skjedde så er det beste som kan skje å la bedriften gå konkurs.

Å komme med en redningspakke vil bare bevare den lite effektrive produksjonen som har vært de siste årene. En redningspakke vil mao. ikke løse noen problemer, den vil bare forskyve problemene inn i fremtiden, og derved gjøre problemene enda større.

Vi siterer igjen fra artikkelen: ”Republikaneren George Voinovich fra delstaten Ohio er en av dem som kommer til å stemme for en hjelpepakke til de tre store. Hans begrunnelse er som et ekko av høstens debatt om bruk av skattebetalernes penger til å redde de store aktørene i pengemarkedet.

- Å hjelpe bilprodusentene betyr virkelig å sette mannen i gata (Mainstreet) over Wall Street.”

Vi ser det slik: pengene til redningspakken er tatt fra mannen i gata (skattebetalerne), og derfor er redningspakkene intet annet enn å tvinge skattebetalerne til å redde udugelige ledere. Men hva med arbeidene da? Vil ikke de miste jobben hvis det ikke kommer noen redningspakke? De dyktige arbeiderne vil raskt komme i jobb igjen, og de har antagelig lært at det ikke lønner seg å følge fagforeningspampenes motstand mot forandring og effektivisering. Og lederne vil antagelig ikke få nye lederjobber, noe som er bra.

DLF er imot alle redningspakker fra det offentlige. Slike er bare med å på å konservere og bevare ineffektive virksomheter. Iblant må kraftig omlegginger til, og de går mest smertefritt dersom det offentlige holder seg helt unna.

Denne store nyheten, en nyhet som brede grupper har ventet på i mange år, ble bekjentgjort på TV2-nyhetene i morges. Vi siterer fra en artikkel om denne viktige saken i VG:

”Nå kan agurken være stygg igjen! EU fjerner agurkregler.

Skeive sopper, bøyde bønner og avvikende agurker gjør nå comeback etter 20 år borte fra europeiske supermarkeder. Men epler må fortsatt være estetiske. [!!]

Det ble klart etter at EU-kommisjonen onsdag bestemte seg for å fjerne en av unionens sterkest kritiserte lover - det såkalte «agurkdirektivet».

Siden 1988 har det vært forbudt å selge blant annet krokete agurker på EUs indre marked. Men fra 1. juli neste år skal stygge frukter og grønnsaker igjen bli å finne i hyllene” (sitat slutt).

Man skulle kanskje tro at dette er agurknytt, men det er det ikke, dette er virkelige nyheter, banebrytende og meget uventede sådanne, og overraskende nok kommer de fra de byråkratene som innehar den ubestridte verdensmestertittelen i reguleringsiver.

En av dem sa faktisk følgende: ”Vi trenger rett og slett ikke regulere dette …”. Utrolig, men sant.

Man kan nå kritisere oss i DLF for at vi bruker spalteplass på dette, det er jo bare tull, men siden vi kommenterer det som skjer i politikken må vi dessverre ofte skrive om tull.

La oss allikevel benytte denne saken til å si hva vi mener om slike saker: vi mener at enhver burde kunne selge hva han vil av vanlige varer (vanlige varer er stort sett alt unntatt våpen). Dersom en slik vare blir solgt/kjøpt må kjøperen være villig til å kjøpe den. Og da må dette bety at kjøper finner at kombinasjonen av kvalitet (inkludert utseende) og pris er så god at han er villig til å betale for den.

Hvis vil holder oss til landbruksvarer så blir disse produsert og solgt av en bonde. De blir så solgt til en grossist, grossisten selger varen til en kolonialforretning, og kolonialhandleren legger varen ut i butikken hvor en kunde kjøper den.

Dersom denne prosessen skjer – at varen går fra produsent til forbruker – betyr det at alle som befinner seg i denne kjeden synes at produktet er godt nok til å kjøpe. Og da er det etter vårt syn vanvittig at staten – eller EU, som her i praksis fungerer som en stat – skal kunne bestemme at visse varetyper ikke skal kunne komme inn i en slik kjede.

Det er rett ut sagt vanvittig.

DLF mener at alle slike reguleringer bør avskaffes. Det bør være opp til hver enkelt å selge hva han vil av vanlige varer, og det bør være opp til enhver å kjøpe hva han vil av vanlige varer.

Vi er glade for at agurkdirektivet nå er borte. Men det er fortsatt milliarder av slike direktiver som også bør avvikles. Kan vi ha noe håp om at flere slike direktiver vil bli avviklet i årene som kommer? Den som lever lenge får se. Hvis vi ser optimistisk på det så kanskje noen av de aller yngste av oss i sin alderdom vil kunne oppleve noe så drastisk som at til og med stygge epler blitt tillatt.

I går ble resultatene av de nasjonale prøvene lagt frem. Dessverre viser disse at skolen fortsatt fungerer dårlig, og at mange elever beklageligvis ikke får den opplæringen de burde ha. Vi siterer fra en av mange ferske avisartikler om dette:

”Resultatene fra årets nasjonale prøver ble lagt frem av utdanningsdirektoratet i dag. På et nasjonalt nivå er det ingen endringer fra fjorårsresultatet i verken lese-, regne- eller engelskkunnskapene til norske skoleelever.
Men deler man resultatene opp etter kjønn, er det en tendens til at guttene scorer lavere enn jentene på leseferdigheter landet over.

- Det er en gruppe gutter som leser veldig dårlig, og som derfor blir hengende i alle fag. Prøvene viser at det er en klar forskjell mellom kjønnene.” (sitat slutt).

Vi vil også ha nevnt at det finnes enkelte positive trender: Noen skoler gjorde det for eksempel bedre enn ved forrige test.

Men nå har alle partiene på Stortinget i alle år lover å satse på skolen, og allikevel er resultatene så dårlige! Dette er svært ille, og spesielt ille er det for de elevene som går gjennom skolen og lærer alt for lite.

Vi tror at det er mange årsaker til dette negative resultatet: dels får lærerne for dårlig lønn (og derfor et det for få dyktige lærere), dels er skolesystemet for byråkratisk, dels er skolen for sentraldirigert, dels er det er for liten plass til kreativitet og oppfinnsomhet og mulighet til alternative opplegg fra den enkelte lærer.

Vi vil også nevne at elevene i dag er omgitt av en rekke fristelser: dataspill, internett, febrilsk SMS-aktivitet, TV, fraværende foreldre, osv., fristelser som skyver skolearbeid nedover på prioriteringslisten. Men da må skolen bekjempe slikt på en måte som gjør at elevene blir fristet til å bruke nok tid på skolearbeidet. Det er dessverre mye som tyder på at skolen langt fra har vært dyktige nok på dette området.

Vi tror at mye av dette kunne bli bedre dersom skolen var friere, dersom de som er nærmest elevene på den enkelte skole – lærerne som arbeider der og foreldrene til de barn som går der – hadde kunnet styre skolen slik som de selv ønsket. Mao. et system hvor staten ikke på noe vis blander seg opp i driften av skolen, men overlater dette til de fagfolk og de foreldre som er direkte involvert i den enkelte skole, vil etter vårt syn bli en langt bedre skole. Det finnes mange svært dykige lærere i skolen, men de får ofte ikke tilstrekkelig albuerom.

Vi har lenge kjent til problemer i skolen: det er mangel på folk med rett utdannelse (spesielt er det mangel på lærere med realfagsbakgrunn), det er for få mannlige lærere, for mye av skoledagen som går med til andre ting enn ren undervisning, det benyttes pedagogiske metoder som reelt sett ikke respekterer barns individualitet, og det foregår en alt for stor vektlegging av politisk og religiøs propaganda/indoktrinering. Mobbing er også et betydelig problem som ingen i skolen ser ut til å kunne gjøre noe reelt for å stanse (annet enn midlertidig). At fagforeningene er for sterke er også et problem.

Vårt syn er at dersom vi hadde hatt et fullt ut privat skolesystem, et system uten noen form for innblanding fra staten/politikere, ville skolen være bedre enn dagens offentlige skole. Vi ville da få bedre undervisning, og elevene ville være enda bedre utdannet når de slutter skolen.

Fredag meldte 22 politifolk i Stavanger seg syke. Politivakten måtte derfor holdes stengt på lørdag, noe som klart var ille – at politiet ikke er tilgjengelig for publikum er noe av det verste som kan skje.

Hvilken sykdom var det som rammet de 22? Dette er ikke klart. En lege uttalte seg slik om dette på TV2-nyhetene i går: ”Jeg kjenner ikke til at det skal gå en akutt virus- eller bakteriell epidemi som kun rammer politifolk klokken halv fire på fredag”.

Sykdommen var altså ukjent for denne legen. Men kanskje mesterpatologen dr House, som finner sykdommer andre knapt har hørt om, kunne ha funnet ut av dette? Eller kanskje ligger forklaringen utenfor medisinen; kanskje måtte man ty til mesterdetektiven Hercule Poirot for å finne ut av dette?

Kanskje er det mangel på detektiver i politiet, men vi vil tro at dersom Poirot eller en av hans kollegaer hadde sett på saken ville de ha funnet ut at problemet ikke direkte var en sykdom, men en misnøye med lønns- og arbeidsforhold.

Politifolk har - med rette – i mange år klaget over lønns- og arbeidsforhold. Politifolkene har en ekstremt vanskelig oppgave, en oppgave som blir gjort stadig vanskeligere av politikerne. Politikerne vedtar stadig nye lover, og legger dermed ytterligere oppgaver på politiet – to ferske eksempler er røykeloven, som gjør det til en politisak om man tar en røyk på et pub, og forbudet mot prostitusjon, som gjør det til en politisak dersom mannen betaler kontant i stedet for å spandere middag og en kinobillett på damen. Slike ting gir politiet mer å gjøre. I tilegg har politikerne vedtatt at forbrytere skal idømmes milde straffer, noe som medfører at vi flommes over av kriminelle. (Egentlig ufarlige folk som skattesnytere og spritsmuglere får til gjengjeld svært strenge straffer, og vi forstår godt hvorfor: de arbeider jo for at politikerne skal få mindre penger å kjøpe velgere for).

Politiet er i en vanskelig situasjon. Politikerne pålegger dem en stadig vanskeligere jobb, samtidig som lønns- og arbeidsforholdene er dårlige.

At politifolkene protesterer er ikke overraskende, men vi vil også ha nevnt at dersom politifolk benytter reelt sett falske sykmeldinger i en lønnskap så er det ulovlig, og det er meget kritikkverdig at politifolk benytter ulovlige metoder.

Hva kan rette opp i dette? To ting som kan gjennomføres raskt vil ha stor effekt: strengere straffer for reelle kriminelle, og legalisering av en rekke ting som i dag er (eller blir) ulovlige (alt som har med smugling, narko og prostitusjon å gjøre). Senere kan en rekke andre ting følge: legalisering av svart arbeid, en kraftig reduksjon av skattetrykket, en kraftig forenkling av reguleringene av næringslivet, osv.

Dersom man gjorde dette vil kriminaliteten synke til praktisk talt null, arbeidsbyrden på politiet vil bli langt mindre (de fleste kriminelle vil jo sitte i fengsel og ikke som i dag stort sett gå løse), og vanlige fredelige folk vil ha en langt fredeligere og tryggere hverdag.

“Obama bought Election with USD 650 million” sto det i en utsendelse fra det konservative tidsskriftet NewsMax for et par dager siden. Artikkelen det refereres til har dog den mer nøytrale overskriften ”Obama Fundraising Sealed Election Win”.

Vi siterer fra artikkelen: “Barack Obama’s presidential campaign smashed all previous fundraising records, raking in more than an astounding $650 million from some 3 million donors and giving him a huge advantage over rival John McCain.

But questions abound regarding the legality of many of the donations that helped propel him to victory.

And one question is: Did Obama “buy” the election?

Obama’s fundraising haul was more than twice the amount Democrat John Kerry raised in 2004, and more than twice what George Bush and Al Gore combined brought in during the 2000 presidential campaign.”

Det påstås altså at Obama brukte så mye penger på sin kampanje at han reelt sett har kjøpt presidentembetet.

Vi siterer videre fra artikkelen: ”Newsmax special report by Kenneth Timmerman finds that Barack Obama beat John McCain for one reason: he spent more. Obama raised a record-breaking $650 million. But now new questions have emerged about shadowy foreign donations in excess of $60 million. And Obama still has not released the names of donors who gave him almost $300 million.”

Det er to forskjellige problemstillinger her, og den ene er langt viktigere prinsipielt sett enn den andre.

Den minst viktige, prinsipielt sett, er påstandene om at donasjoner har vært ulovlige (at beløp har vært for store, at navn på bidragsytere ikke er oppgitt, etc.). Vårt syn er at lover skal følges og at lovbrudd skal straffes, men i dette tilfellet er vi uenige i de lovene som begrenser folks mulighet til å donere penger til en politikers valgkamp.

Etter vårt syn har ethvert individ rett til å bruke sine penger slik vedkommende selv ønsker. Dersom han vil støtte en politisk kandidat ved et valg har han all rett til dette. Altså, de som vil har all rett til å gi så mye penger til Obamas (eller McCains, eller andres) valgkamp som de bare ønsker. Det bør ikke være noe lovmessige begrensninger på dette. Men la oss igjen si at dersom lover finnes på dette området så skal de følges.

Det andre spørsmålet er mer interessant: er det slik at man ved å bruke mye penger kan kjøpe seg et politisk verv, endog presidentvervet? Etter vårt syn er det ikke slik.

Det man kan kjøpe ved å bruke penger er oppmerksomhet: man kan bruke penger på møter, TV-reklame, annonser, gadgets og stash, etc, men dette er ikke det samme som å kjøpe et valgresultat. Det man kan kjøpe er mulighet til å gjøre mange velgere oppmerksom på hva man mener, og dette er ikke det samme som å kjøpe disse velgernes stemmer.

Å skaffe penger for å få oppmerksomhet har Obama åpenbart klart i langt større grad enn McCain. Det er ikke noe galt i dette, og det er ikke noe kritikkverdig i dette: Obama hadde flest tilhengere som var villige til å støtte ham med store penger, og dette har de altså all rett til.

Dette er ikke det samme som å kjøpe et valgresultat. Å kjøpe et valgresultat vil etter vårt syn bety at man betaler folk for å stemme på en bestemt kandidat eller at man bestikker de som kontrollerer og teller opp stemmer til å oppgi et annet resultat enn det reelle, men det er intet som tyder på at dette er skjedd i en betydelig omfang ved dette valget.

Så det er helt feil å si at Obama kjøpte Det hvite hus slik NewsMax sier.

Obama vant valget fordi flest velgere trodde at han vil gi USA en forandring til det bedre. Han fikk flest velgere til å stemme på seg, og han fikk flest støttespiller og sympatisører til å gi ham penger, langt mer enn hans motstandere klarte.

Obama vant valget, og akkurat dette resultatet kom frem på en redelig og fair måte.

”Flere stortingspolitikere mener det er grunn til å revurdere boplikten når det nå er dokumentert at den ikke har effekt på helårsbosettingen” står det i Aftenposten i dag.

Vi siterer fra artikkelen:

”Meningsløs. Utdatert. Urimelig. Onsdag fremfører Høyre sin frustrasjon over boplikten fra Stortingets talerstol, og ber statsråd Lars Peder Brekk (Sp) svare.

- Nå bør statsråden avstå fra virkelighetsfjerne påstander og ta forskningsbasert faktakunnskap til etterretning, sier Torbjørn Hansen, næringspolitisk talsmann i Høyre.

Som Aftenposten skrev lørdag, viser en ny rapport fra Norsk Senter for Bygdeforskning at boplikten ikke virker. Den fører ikke til mer helårsbosetting i kommunene som har boplikt enn kommuner uten boplikt.

- Rapporten er oppsiktsvekkende, og blir et viktig bidrag i bopliktdebatten, sier Hansen. Venstre har lenge vært positive til boplikt. Men nå mener partiet de nye forskningsfunnene gir grunn til revurdering.

- Jeg synes det er grunn til å revurdere. Det er på tide å ta en ny runde om boplikt som virkemiddel. Når samfunnet endrer seg, må vi også se om lovverket vi har fungerer etter hensikten, sier Leif Helge Kongshaug (V).

Ingebrigt Sørfonn i KrF vil også studere den ferske bopliktrapporten.
- Vi har alltid hatt en positiv holdning til boplikten. Vi er opptatt av å ha virkemidler som virker, men vi tror det er viktig å bruke boplikten med fornuft og tilpasse den lokalt. Alt skal selvsagt ikke ligge fast hvis det viser seg at det ikke virker, sier Sørfonn. (Sitat slutt)

Vi i DLF er ikke overrasket over at boplikten ikke virker - det er svært få offentlige ordninger som virker godt (vi kan bare nevne skolen, helsevesenet, pensjonsordningene).

Men tilbake til boplikten. Denne er vedtatt av en del kommuner hvor kommunepolitikerne åpenbart synes det er lite attraktivt å bo i kommunen hele året. Derfor har de vedtatt at de som skal eie boliger i kommunene vær så god må finne seg i å bo der også, hele året - de vil ikke ha noe av at enkelte eier hus der og bare bor i dem noen måneder om sommeren.

Etter DLFs syn er boplikt et grovt inngrep i den enkeltes frihet. Vi mener at enhver skal ha rett til å disponere det han eier fullt ut, og dette innebærer at dersom man eier en bolig så skal man selv kunne bestemme hvor lenge og når man skal bo der.

DLF er partiet for individuell frihet. Frihet innebærer at hver enkelt fullt ut skal kunne disponere det han eier. Dette inkluderer at eieren av en bolig skal kunne bestemme når han ønsker å benytte boligen. Myndighetene har ikke noe med å bestemme hvor folk skal bo, dette er egentlig en moderne versjon av den middelalderske ordningen med stavnsbånd, og bør avvikles snarest.

Vi ville altså - i motsetning til de andre partiene - ha vært imot denne ordningen selv om den hadde "virket".

At flere nå erkjenner at boplikten kun har negative effekter er bra. DLF håper at boplikten avvikles snarest mulig.

Da vi første gang hørte om Nicolas Sarkozy ble vi noe optimistiske. Han var da fransk innenriksminister, og han hadde enkelte gode standpunkter. Han var pro-USA, han var pro-Israel, han var tilhenger av mer markedsøkonomi, han ville ha mindre reguleringer av verdiskapning, og han ville ikke ta med silkehansker på kriminelle. Det så også ut til at han var klar over hvor farlig militant islam er for sivilisasjonen.

Etter hvert ble han de konservatives kandidat ved presidentvalget, og for et års tid siden vant han valget over sosialistkandidaten Segolene Royal.

I valgkampen hadde han lovet å gjøre kraftige omveltninger i Frankrikes arbeidsmarked. Frankrike har større arbeidsløshet enn andre land i Vesten, dette fordi de som er ansatt har sterke ordninger som gjør at det er vanskelig å si dem opp - og da er arbeidsgivere naturlig nok forsiktige med å ansette. Offentlig ansatte har svært kostbare pensjonsordninger (lav pensjonsalder, store pensjoner). Tidligere har alle forsøk på å ordne opp i dette ført til store streiker og demonstrasjoner.

Etter at Sarkozy ble innsatt som president forsøkte han på en måte som ikke så særlig helhjertet ut å sette i gang noen reformer, men han ble møtt med store protester og ga reelt sett opp. Han ble en vanlig fransk politiker.

Dette viser seg nå også klart i finanskrisen. Denne krisen er skapt av statlige inngrep og reguleringer, og kan kun løses ved at politikerne holder seg unna, deregulerer, og lar alle involverte stå ansvarlig overfor sine handlinger. I tillegg bør forbudet mot gull som betalingsmiddel oppheves. (Det er for så vidt tillatt, men problemet er at rettsapparatet ikke håndhever kontrakter inngått i gull.)

Mht finanskrisen sier Sarkozy at ”Laissez-Faire, C'est Fini" (selv om systemet de siste 100 år har vært svært langt fra å være laissez-faire).

I stedet for å flytte Frankrike i mer liberalistisk retning forsøker han nå å øke fransk prestisje og makt i Europa. Sarkozy, som nå avtjener en periode som president i EU, har bla. forsøkt å legge EU-byråkartiet under fransk kontroll. Og franske byråkrater, de er av de mest byråkratiske og firkantede i verden.

Vi siterer fra Weekly Standard: "Sarkozy's Plan":

Don't be fooled. Something more than a coordinated effort to contain the current credit and economic crises is going on. That's why French president Nicolas Sarkozy was so eager to persuade President Bush
to convene the international talk shop, to be held in Washington shortly after the election….

Under cover of talk about international coordination lies the European Union's very different view of what the world should look like in the post-recession world. Start with the nostalgic calls for a new Bretton Woods agreement…. The principal feature was an agreement to have governments fix exchange rates…. France has always preferred to have governments collude to fix rates, so that pressures on it to become competitive by reining in its welfare state and exorbitant labor costs can be eliminated by adjusting the rate at which its currency…traded….

The French have also always wanted to stifle competition from low-tax jurisdictions, so that it is no surprise that as part of the new world order he has in mind Sarkozy sees an end to such "social
competition," and a closing down of "tax havens." And lest French capital be unable to compete with foreign capital, he would have a European-wide sovereign wealth fund to buy up firms threatened with takeovers by foreigners….

Sarkozy, serving a 6-month term as president of the European Union, sees an opportunity to replace the American model of capitalism with the statism that has produced economic sclerosis, persistent high levels of long-term unemployment, and a rigidity that forces reliance on protectionism, overt and covert, of the sort for which the EU farm policy is a model. (Sitat slutt)

Dette er enda en bekreftelse på at konservative svikter når det gjelder.

Det som må til for å løse finanskrisen er en avvikling av reguleringer og aksept av gullstandard. Kun dette vil kunne løse krisen og sikre at slike ikke vil komme igjen. Alt annet vil kun føre til enda større kriser i fremtiden. Og vi har enda en gang fått bekreftet hvor de konservative står, og dette gjelder altså også konservative som har samme fedreland Frederic Bastiat og Jean Baptiste Say, og som har det samme språk som har gitt opphav til uttrykk som entreprenør og laissez-faire!

Sic transit gloria munda!

Meningen med demokrati er at folket skal velge sine ledere. I en valgkamp før et valg skal de ulike kandidatene måle seg mot hverandre i debatter og andre arrangementer, deres ulike synspunkter og kvaliteter skal komme frem, og folk skal så velge de dyktigste, de som er best egnet til å lede.

Man det er et problem med dette: folket lar seg lett lure av demagoger og sjarlataner. En person med karisma, talegaver og et vinnende smil kan lett få folket med seg selv om han som leder og politiker er udugelig eller uprøvet.

Etter vårt syn er USAs nyvalgte president (som dog ikke innsettes før 20. januar neste år) en slik mann.

Mannen er åpenbart en sjarmerende og intelligent person med store talegaver. Men han er uprøvet som leder, og han har praktisk talt ingen politisk erfaring (han har vært senator i to år).

Han tok eksamen i juss ved Harvard og ble redaktør i Harvard Law Journal. Han tilbrakte 12 år i akademia, men i denne tiden kom det ingen publikasjoner fra hans hånd. Dette er meget uvanlig for en akademiker.

Han fikk et oppdrag fra et forlag om å skrive en bok om raserelasjoner i USA – dette klarte han ikke og i stedet skrev han en slags selvbiografi (Dreams from My Father). Å skrive en selvbiografi mens man er en ung mann uten å ha noen bragder å vise til et meget uvanlig, og sier en del om forfatterens selvopptatthet.

Etter hver orienterte Obama seg i retning av politikk og religion, og han kom i kontakt med enkelte personer som mange i dag vil betrakte som tvilsomme. Den predikant han sto mest nær var Jerimiah Wright, og Obama var med i hans menighet i 20 år. Wright er en figur som roper ”God Damn America”, og som mener at USA er en av de verste makter historien har sett. Obama sier at han aldri hadde hørt Wrihgt si slike ting i de 20 årene han satt ved Wrights prekestol. (Wright kontret ved å si at Obama sier det han må si for å bli valgt.)

Den som først ledet Obama inn i en politisk løpebane var Tony Rezko. Rezko sitter nå i fengsel pga korrupsjon. En annen Obama samarbeidet med var Bill Ayres, en av lederne i terroristgruppen the Weathermen som kastet bomber mot politi og militære på slutten av 60-tallet. Ayres har aldri tatt avstand fra egen eller andres støtte til disse terrorhandlingene. Obama skrev endog en anbefaling av en av Ayres´ bøker (A Kind and Just Parent).

I kampanjen har Obama gang på gang blitt tatt i løgn og bløff: vi gjengir ett eksempel og linker til noen andre nederst:

"A senior member of the Obama campaign called the Canadian government to say that “when Sen. Obama talks about opting out of the free trade deal, the Canadian government shouldn’t be worried; that it is just campaign rhetoric and shouldn’t be taken seriously."

Obama har også gått tilbake på en rekke ting han har sagt tidligere. Vi skal ikke gå in på dette, men nevne noen ting som han muligens vil gjennomføre.

Han har sagt at han ikke vil ruste opp det amerikanske militære med nye atomvåpen. Dette skjer samtidig med at Kina, Russland og Iran arbeider for å skaffe seg nye atomvåpen.

Det er enkelte ting som tyder på at Obama muligens vil gjeninnføre en slags verneplikt eller samfunnstjeneste for alle, både kvinner og menn

Han vil sannsynligvis bruke en ny versjon av ”the fairenss doctrine” for å kneble konservative og libealistiske talk-shows på radio.
(Denne doktrinen sier enkelt fortalt at programmer på radio og TV med politisk innhold må innholde omtrent like mye venstreorientert og høyreorientert innhold. Dette betyr at folk som Rush Limbaugh ikke lenger kan ha egne programmer, men må dele sin tid med venstreorienterte kommentatorer. Programmene vil da naturlig nok miste lyttere. (Venstreorienterte har gjentatte ganger forsøkt å lage egne programmer, dog uten suksess.) De fire TVnetworks ABC, CBS, NBC og CNN er allerede sterkt venstreorienterte, men oppfattes som nøytrale, og vil neppe rammes av denne ordningen, mens Fox News derimot, som heller noe i konservativ retning, vil muligens kunne regne med å bli vingeklippet.)

Obama vil gi gratis offentlig helse- og skoletilbud til hundretusener av ulovlige innvandrere

Obama vil øke skatter og avgifter, og øke reguleringene av verdiskapning. Han har eksplisitt sagt at han er tilhenger av "redistribution of wealth".

Obama er en person som er sterkt venstreorientert, men som primært søker etter makt. Han har en personlighet som gjør dette lett for ham. Han har en overtalelsesevne som får med seg absolutt alle typer mennesker, fra enkle vanlige folk til gamle durkdrevne politikere som har sittet som senatorer i flere tiår.

Obama vil gjøre hva som helst for å sikre seg makt, og han ingen skrupler: han er gjentatte ganger tatt i løgn, men media slår det ikke opp fordi de selv er venstreorienterte og da ikke vil henge ut en av sine egne (en CNN-journalist omtalte en gang Obama-kampanjen som ”vi”).

Til slutt vil vi bare kommentere Obamas retorikk. Han snakker i klisjeer som ikke sier noen ting. Han slagord er ”Change”. Dersom man spør om hva slags forandring som menes får man svaret ”Change we can belive in”. Og hans aksepttale som ble holdt i går innholder følgende perle:

”The road ahead will be long. Our climb will be steep. We may not get there in one year or even one term, but America, I have never been more hopeful than I am tonight that we will get there. I promise you—we as a people will get there.”

Han sier ikke hvor “there“ er, han sier ikke hvor de skal. Og dette er typisk Obama, flotte ord uten innhold. Og en av farene ved et demokrati er som nevnt at mange lar seg lure av slikt.

Nå skal ikke vi komme med detaljerte spådommer om fremtiden, men vi kan trygt si at de neste fire årene vil bli meget spennende.
…………………
Her er en link til en artikkel om Obams personlighet, og vi vil anbefale alle å lese denne artikkelen. Vi er ikke enige i alt som sies i den, men den er en nyttig korrektiv til det som i disse dager står i Obamas menighetsblader, dvs. i de vanlige avisene

http://www.faithfreedom.org/obama.html

Her er linker er et antall youtube- klipp fra amerikanske nyhetssendinger hvor løgner fremsatt av Obama diskuteres og kommenteres.

http://www.youtube.com/watch?v=jMpbpov-HcA

http://www.youtube.com/watch?v=AFQXpGiBvnk&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=H64yKJhB528&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=BSTZJHujRmc

http://www.youtube.com/watch?v=1ehRrX7c41U&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=LAQit50zKhU&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=OUbUr2Rz8eU&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=WHnVZpA69j0

http://www.youtube.com/watch?v=bHq3avztIFg&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=rGbYnAWCb1g&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=YChg8giBgqw&feature=related

I dag går amerikanerne til urnene for å velge sin 44. president. Kandidatene er den gamle krigshelten, senator John McCain, og den unge og karismatiske Barack Hussein Obama, som er fersk senator.

Begge står svært langt fra det DLF står for, så vi kan ikke støtte noen av dem. Vi synes egentlig at begge kandidatene er ganske ille.

John McCain er en pragmatisk sentrumspolitiker, han er ikke en ideologisk fløypolitiker slik for eksempel Barry Goldwater var (han var kandidat for republikanerne i 1964), og han har relativt ofte gått på tvers av sitt parti. Har vil dermed kunne appellere til semtrumsvelgere, men til gjengjeld vil han da miste det som kalles høyrefløyen i partiet.

Det er som sagt mye galt med McCain, og vi tillater oss å liste opp noen av de mange punktene hvor vi er sterkt uenige med ham:

Han er initiativtager til McCain-Feingold, et lovforslag som innebærer at private ikke skal kunne bruke så mye de måtte ønske av egne penger for å støtte politiske kandidater. Dette har i praksis den effekt at politikerne selv skal kunne bestemme hvordan rekrutteringen av nye politikere skal skje, loven vil hindre nye folk å komme inn i politikkene uten å være godkjent av det politiske establishment. Dette er mao. en ordning hvor vanlige folk kan hindres i å bli politikere uavhengig av etablerte politiske maktstrukturer – det er en ordning som isolerer politikere fra folket og som holder makten i politikernes hender. Dette er også et sterkt inngrep i ytringsfriheten.

McCain har også vært en meget ivrig støttespiller til tiltak som skal begrense den globale oppvarmingen. Oppvarmingen vi har hatt de siste tiårene (men ikke etter 1998) er en naturlig klimaendring, men McCain og de fleste andre politikere tror den er menneskeskapt. Tiltakene han går inn for vil øke skatter og avgifter, og ellers legge betydelige restriksjoner på verdiskapning og velstand.

McCain er på generelt grunnlag motstander av business, dvs. verdiskapning, og velstand, han ser ned på profittmotivet (som ikke er annet enn ønsket om å forbedre sitt liv ved å jobbe, selge og tjene penger). Han anser seg selv som mer moralsk enn forretningsfolk; forretningsfolk jobber for å tjene penger mens han hadde ofret seg for sitt land (han var krigsfange i Hanoi i fem år). McCains slagord i kampanjen bekrefter dette, hans slagord er ikke ”Freedom” eller ”Individual rights”, hans slagord er ”Country first”.

McCain har uttalt at han vil ”ta” medisinindustrien og ”Wall Street” – at han vil ”ta” bransjer som produserer legemidler og reduserer sykdom og bransjer som sørger for at penger flyter dit de er mest produktive - illustrerer hans uttalelse om at han ikke har greie på økonomi.

Kanskje tror han at det er Wall Street, dvs. meglerne der, som har skapt finanskrisen. Dette er i så fall ikke korrekt. Meglere opererer innenfor rammebetingelse de politiske myndigheter har fastsatt, og det er disse som er skyld i finanskrisen. Og medisinsindustrien leverer til et helsevesen som er gjennomregulert av det offentlige, så det er ikke overraskende at underlige ting forekommer. Men det er igjen offentlige inngrep som bærer skylden for det gale som skjer.

Dersom finanskrisen ikke hadde kommet tror vi at McCain ville ha vunnet valget. Men når denne krisen kom, og når McCain taklet den på en helt feil måte, så tyder alt på at McCain vil tape valget.

Det er president Bush som får skylden for krisen, selv om han ikke har større skyld i den enn alle presidenter som har sittet siden 1929 (fra og med Hoover). Alle partier har i denne perioden ført omtrent samme økonomiske politikk, en politikk som vil skape kriser, og krisene kan komme når som helst. Og når de kommer er det den sittende presidenten og hans parti som får skylden.

McCain kunne ha tatt initiativet da forslagene til krisepakker kom og gått imot dem. Siden meningsmålinger tydet på at opinionen var imot redningspakkene med en overvekt på 2 til 1, er det grunn til å tro at McCain ville ha fått et oppsving dersom han hadde gått imot. Men politikere av McCains type er tilhengere av alle former for offentlig pengebruk, og McCain ville aldri gått imot noe slik, selv ikke om han kunne vunnet valget på det.

Meningsmålinger nå tyder på at Obama vil vinne valget. Meningsmålinger har som kjent vist feil tidligere, så vi vil ikke si at en seier til Obama er sikker. Men vi tror at Obama vinner. Han vil da bli USAs 44. president, og hans regjeringstid vil bli en katastrofe. Obama er sterkt venstreorientert, han kombinerer de verste egenskaper hos Jimmy Carter (president 1977-81) med de verste egenskaper hos George McGovern (demokratenes kandidat i 1972), samtidig som han er helt uten politisk og administrativ erfaring, han har som sagt kun vært senator i to år.

Vi vil ikke si mer om Obama nå, antagelig vil vi i de neste fire årene få mange anledninger til å påpeke det gale han gjør.

At amerikanerne nå har valget mellom disse to tyder på at noe er alvorlig galt i amerikansk kultur. Hvis Obama vinner vil amerikanerne få merke at det blir ”change”, men siden de har stemt Obama inn vil de fortjene denne forandringen

”Skattebombe på 155 mrd til barnebarna” står det på førstesiden av Aftenposten i dag, og artikkelen forteller: ”Sluttregningen for fremtidens generasjoner øker med 155 milliarder neste år. Underskuddet er doblet under de rødgrønne. - Vi må vel jobbe til vi blir 75 år, sier ungdomsskoleelevene fra Asker. - De gamle må jobbe lenger, sier Silje.

- Til de blir 75 år, med mindre de er syke eller senile, legger Kristine til.

- Ja, det må sikkert vi også gjøre, med mindre vi blir utslitt, svarer Hanne.”

Beløpet på 155 mrd kr gjelder altså kun til og med 2009. Alt tyder på at denne skattbyrden vil ha en tilsvarende økning hvert år i mange år fremover fremover, så regningen som overlates til våre etterkommere vil etter hvert bli enorm.

Vi siterer videre fra artikkelen: ”Ungdomsskoleelevene i klasse 10 Luna ved Borgen skole i Asker har klare synspunkter på hva som må gjøres når generasjonsregnskapet sprekker. 15-åringene selv kan glemme å bruke like mye penger på helse, pensjoner, skole og barnehager, med mindre de vil betale langt mer i skatt. Finansminister Kristin Halvorsen kan prise seg lykkelig for at hun ikke er finansminister i 2060 når denne gjengen blir pensjonister. ”

Hva så med oljeformuen? Kan ikke den redde oss? Artikkelen forteller: ”Oljen varer kort. Finansdepartementet peker på at verdien av Norges gjenværende oljeressurser bare utgjør 7 prosent av Norges formue.”

Hvordan ser politikerne på dette? ”- Vi har åtte år bak oss med underskudd i generasjonsregnskapet. Den forverringen vi har sett de siste to årene skyldes teknikk, ikke politikk, sier statssekretær Roger Schjerva (SV).

- Hvis vi lar dette fortsette lenger, så blir utfordringen større for kommende generasjoner. Dette er noe vi må ta alvorlig i hele det politiske miljøet. Skal vi videreføre dagens velferdsstat til våre barn og barnebarn, må vi enten øke inntektene eller redusere utgiftene, sier Schjerva.

- Når vi får en sterk økning i levealderen, så mener jeg det er grunn til å spørre om det er moralsk riktig å ta ut hele økningen av livet som fritid. Pensjonsreformen innebærer at for hvert år med ekstra levetid, skal vi jobbe syv måneder lenger og ha fem måneder mer fritid.”

Hvorfor er det blitt slik? Grunnen er å finne i det samfunssystem vi har. Vi har et samfunnssystem som innebærer at vi alle betaler en stor del av det vi tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og til gjengjeld får vi en rekke tjenester gratis (eller sterkt subsidiert): helsetjenester, skole, pensjoner, barnehaver, veier, kultur, osv.

Dette systemet, som kalles velferdsstat, innbærer nødvendigvis at alle forbruker mer enn de egentlig trenger, at systemet blir lite effektivt, at alle krever mer og mer fra det offentlige, og at det offentlige stadig tar på seg flere og flere oppgaver. Dette koster stadig mer penger, og resultatet er at underskuddene og betalingsbyrden for fremtidige generasjoner bare øker – akkurat slik som artikkelen i Aftenposten forteller.

Er det noe løsning på dette? Ja, det finnes en løsning. Et system hvor alle får beholde sine egne penger, dvs. at de ikke betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige, og så kun bruker sine egne penger på å kjøpe seg helseforsikring, pensjonsforsikring, skole og barnehave til sine barn, betaler fullt ut sine egen opera- og teaterbilletter, betaler for de veiene man kjører på i samsvar med tiden man bruker den, osv. Dette systemet et fritt økonomisk system, kalles kapitalismen. Det innebærer at enhver fullt ut får disponere sin eiendom og sin inntrekt (og sin kropp), og dette innbærer at staten ikke har noe med å blande seg opp i hva den enkelt gjør med det han eier. I et slikt fritt system er statens eneste oppgave å beskytte innbyggerne mor kriminelle (og mot invasjon/angrep fra fremmede makter). I kapitalismen vil det ikke finnes politikere som flyr omkring og lover å gi oss ting, og som finansierer stadig mer kostbare løfter ved å tvinge oss til å betale for dem med stadig økende skatter og avgifter.

Dette systemet, kapitalismen, innebærer at enhver er ansvarlig for seg selv, og det fører til at alle i hovedsak er nøkterne med sitt forbruk, og at det ikke på noe vis oppstår en enorm gjeld som andre mennesker må betale.

Så det som Aftenposten forteller om er en nødvendig følge av velferdsstaten. Og enhver burde kunne forstå dette.

Er dette rettferdig? Er det rettferdig at fremtidige generasjoner rammes av en slik kolosasal gjeldsbombe? Det som i hvert fall er urettferdig er at tilhengere av kapitalismen må være med å betale for dette, det er urettferdig fordi denne supergjelden er et resultat av et system de er imot. Men at tilhengere av velferdsstaten må betale, det er bare rettferdig.