Fra og med 26. juni tar de som skriver kommentarene her sommerferie. I de neste ukene vil altså denne siden ikke få sine daglige oppdateringer. Allikevel kan det hende at det kommer en og annen kommentar, men de daglige kommentarene vil ikke bli tatt opp igjen før en gang i august.

Vi vil ønske alle våre lesere en fortsatt god sommer.

I de siste årene har det i Vesten skjedd en farlig utvikling, en utvikling som er i ferd med å redusere vår frihet ytterligere. Det er mange eksempler, og de har alle en fellesnevner.

”Grand Prix kjendis Knut-Øyvind Hagen, fra Hamar og hans kamerat ble brutalt overfalt natt til søndag. Ved 3- tiden spiser Knut-Øyvind Hagen og en kamerat kebab på Grønland Torg. To personer av utenlandsk opprinnelse kommer bort for en tilsynelatende hyggelig prat.- De sier selv de er homofile og sammen diskuterer vi hvilke plasser som er bra å gå ut, og så videre, forteller Hagen. … Vi går hvert til vårt, og fem minutter senere møter vi på dem igjen. De flyr rett på oss, forteller Hagen. - Det var forferdelig. Dette var helt klart på grunn av vår legning.” (fra nrk.no)

"…en 17 år gammel fransk-jødisk gutt ble slått bevisstløs av en gjeng nordafrikanere i Paris lørdag. Gutten bar kippa og overfallet skyldtes sannsynligvis at han var jøde.

Frankrike har Europas største jødiske befolkning og Europas største muslimske. Grove antisemittiske angrep setter ikke bare myndighetene i forlegenhet.” (fra document.no)

"En gruppe på Facebook har startet en aksjon mot Shabana Rehman fordi hun under åpningen av Litteraturfestivalen på Lillehammer lekte med å tenne på Koranen. Gruppen, som har 580 medlemmer, har stikkord "Brenn Shabana", og mange av innleggene er meget aggressive.

I talen sa Shabana at hun ikke ville tenne på Koranen for det ville bare gi boka enda mer makt. Men dette poenget tillegger protestskriverne ingen vekt. De er opprørt over at Shabana i det hele tatt våget å røre ved Koranen. Mange av innleggene er personlige og hatske. (fra document.no)

"Ingen kritikk av sharia i FN. En rekke muslimske land har forhindret at det kan rettes kritikk mot overgrep i tilknytning til islams sharia-lover i FN`s Menneskerettighetsråd.

Under den nylig avsluttede samlingen i Menneskerettighetsrådet i Geneve protesterte en rekke islamsk land kraftig mot at deler av sharia-lovgivingen ble kritisert. Rådet avbrøt talen formannen for menneskerettighetsorganisasjonen Assosciation for World Education, David Littman, holdt, der han fordømte bruken av steining, kvinnelig kjønnslemlestelse og vielse av mindreårige i land der sharia blir brukt som lov.

Talen ble møtt med heftig kritikk fra Iran, Egypt og Pakistan, og ble avbrutt ikke mindre enn 16 ganger:

- Sharia er ikke til diskussion i dette råd, og islam skal ikke korsfæstes her, lød kritikken fra den egyptiske repræsentant. En pakistansk repræsentant, der taler på vegne af Organisationen for Den Islamiske Konference (OIC), siger, at OIC's 57 medlemslande er "meget imod enhver direkte eller indirekte diskussion af sharia".

Rådets president, rumenske Daru Romulus Costea, ga OIC medhold i protestene:

- Sharia skal ikke diskuteres i FN's Menneskerettighedsråd, og den slags emner bør undgås, da vi ikke har religiøse eksperter her i rådet, siger Daru Romulus Costea, der er afgående formand.(fra document.no)

"Tegningene til Strasbourg. Muslimske organisasjoner i Danmark klager saken mot Jyllands-Posten inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg, etter at en dansk domstol igjen fant at karikaturtegningene faller inn under ytringsfriheten.

"[Danish] Muslim organizations intend to take the case to the European Court of Human Rights," Muslim leader Mohammed Khalid Samha told IslamOnline.net on Friday, June 20. .. "We were quite sure that the Danish judiciary would not be fair to Muslims," said Samha. (fra document.no)

"Kapitulasjon på våre vegne. På rekke og rad står de frem og argumenterer for at ytringsfriheten er en dumhet. Den siste i rekken [en rekke som innholder bla gammelkommunisten Dag Solstad] er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, som Aftenposten selvfølgelig trykker til sitt bryst.

Knapt noe illustrerer forskjellen på Danmark og Norge som nyheten om at Kurt Westergaard skulle drepes av en kampsportekspert, kontrastert mot Matlarys fredagskommentar i selvsamme Aftenpost: Ytringsdumhet

I Danmark utspilles et dødelig drama: to tunisiere har i lang tid overvåket Westergaards hus, tegnet opp rominndelingen, kartlagt hvor mange beboere det har, sjekket at det ikke finnes noen hund. Intet skulle overlates til tilfeldighetene. Westergaard skulle drepes med kampsportteknikk. Han er 73 år og ville som han selv sier "ikke hatt en sjanse".(fra document.no)

"Hva er det med norske journalister? Først kom profeten Solstad og slaktet ytringsfrihetens hellige ku, så fulgte professor Matlary med sin definisjon av ytringsdumhet, og nå har leder av VGs kommentaravdeling Anders Giæver sluttet seg til flokken som latterliggjør folk som bruker ytringsfriheten på bekostning av andre (VGs definisjon) - risikofritt.

Alle finner de argumenter for å vise at ytringsfrihetens bolde riddere er latterlige. De sitter hjemme på bjerget og blåser seg opp, mens andre må ta støyten. (fra document.no)

Dette var et stort knippe alvorlige saker. (At mange av dem er hentet fra document.no kommer av at de er svært gode på dette området og at alle andre store presseorganer er løgnaktige.)

Hva er så fellesnevneren her? Jo, alle angrep på individuell frihet kommer fra krester som sogner til islam.

Alle disse angrepene kommer fra mennesker som vil at andre skal rette seg etter deres religion - og hvis de ikke vil rette seg etter det islam påbyr så mener de at det har rett til å bruke vold og trusler til å gjennomføre det de ønsker; de vil ikke at homofile skal praktisere sin kjærlighet, de vil ikke at vi skal ha ytringsfrihet, de vil ikke at vi skal ha religionsfrihet, og de vil bruke alle metoder – vold, trusler, FN, Strasbourg - for å få gjennomslag.

Verst er det at en rekke fremtrenede intellektuelle i Norge (og Vesten for øvrig) ikke står imot, men tvert imot ønsker å gi etter for kravene fra det som reelt sett er barbarer. Ikke bare de nevnte Solstad og Matlary - at kommunister og katolikker finner hverandre og kaster seg på en kamp mot ytringsfriheten burde egentlig ikke overraske noen - men også fremtredende norske regjeringsmedlemmer sammen med stortingspresidenten har stått opp og bedt oss rette oss etter det militante muslimer ønsker seg. Og ”the gentlemen of the press” er i alt for stor grad feige, kunnskapsløse, unnvikende og løgnaktige – hvis de da ikke i bunn og grunn direkte støtter det militant islam krever.

DLF synes at dette er en meget farlig utvikling. Vi vil ha frihet, vi mener at frihet er det eneste grunnlag for et sivilisert, fredelig og harmonisk samfunn, og at islam er en stor trussel. NB Vi er for religionsfrihet, muslimer skal ha all rett til å dyrke sin religion, men de skal ikke ha rett til ved tvang, trusler og vold å forsøke å redusere den frihet vi fortsatt har igjen i Vesten.

Det som er verst er at ingen som slipper til i den allmenne debatt forsvarer frihet fullt og helt. Generalsekretær Edgar Kokkvold forsvarer ytringsfriheten på en udmerket måte, og all ære til ham for det. En annen som våger å si sannheten er Hege Storhaug. Disse to er vel de eneste helter vi finner i Norge i dag. På de områder hvor de velger å kjempe støtter vi dem fullt ut, men ellers er det få, og som sagt er det ingen i den allmenne debatt som kjemper for full individuell frihet.

Siden det er så få som kjemper for frihet er det all grunn til å være urolig for fremtiden.

“Israel øver flyangrep på Iran over Middelhavet” leste vi i avisene i forrige uke. Og på et vis er det forståelig at Israel gjør dette; Irans president har åpent sagt at han ønsker at ”Israel skal fjernes fra kartet”. Likeledes er Israels eksistens på det som tidligere var muslimsk territorium er fornærmelse mot islam, og militante muslimers høyeste ønske å kaste jødene på sjøen, det er nærmes dette de lever for og er villig til å dø for. Den muslimske siden har kriget kontinuerlig mot Israel siden staten ble opprettet av FN for 60 år siden, men krigen har gått i bølger. Den er blitt kraftigere de siste tiår i og med at islam er blitt sterkere, og det tydelige tegn på at islam i vår tid står sterkt er islams overtagelse av Iran etter at president Carter trakk støtten til sjahen av Iran mot slutten av 70-tallet.

Med et eget land styrt i samsvar med sharia fikk militante muslimer blod på tann, og de har i de siste tiår ført en stadig kraftigere krig mot Vesten, og spesielt den representant for Vesten som ligger dem nærmest geografisk sett, Israel.

Krigen er ført på alle tenkelige måter: ved å spre ideologien militant islam, ved å finansiere og støtte terrorangrep, ved å trene terrorister, ved å benytte internasjonale organer, ved sabotasje inne i vestlige land, ved direkte krig bla i Irak og Afghanistan, hvor Iran-støttede tropper kjemper mot regjeringsstyrker og allierte (i hovedsak amerikanske) styrker.

Nå holder Iran på å utvikle atomvåpen. At Israel øver på angrep på Iran burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen.

Men hvor konsekvente er Israel? Israel blir stadig utsatt fra angrep fra ulike grupper i Gaza, og Judea/Samaria (”Vestbredden”). Grupper som Hamaz og Hizbolla sender stadig raketter og selvmordsbombere inn i Israel (selv om Israel har truffet tiltak som har redusert antall selvmordsbombere kraftig). Og hvordan forholdes Israel seg til disse? Ved å eliminere dem med militære midler? Nei, dessverre ikke. Israel søker forhandlinger og inngår stadig våpenhviler.

Så det ser ut til at der hvor slaget pågår, der forsøker Israel å late som om de ikke kjemper mot en fiende som vil gjøre alt for å eliminere dem; men på avstand, overfor et Iran som fremsetter trusler og lager kraftige våpen, men som ennå ikke har gått til direkte angrep, der øver Israel på det som muligens er kraftige angrep.

Vi vil tro at dersom Israel hadde eliminert de fiendene som direkte angriper dem, ville dette sendt et så kraftig signal til Iran at de muligens ville blitt noe mer forsiktige i språkbruken, og kanskje ville sannsynligheten for at de ville avslutte sin opprustning blitt en del større.

Det som skjer er at Israel er svak og ettergivende der krigen pågår, men tøffer seg på et område som egentlig ikek teller, der hvor det ikke er noen krig.

Dette viser bare at Israel er svakt, at de er flinkere i ord (øvelser) enn i nødvendig handling (å gjennomføre en militær seier over de som angriper).

Og slik er det ofte med Vesten, dvs. med riker og kulturer som bygger på siviliserte verdier. De blir ofte svake, og de klarer ikke å stå imot fanatiske og barbariske angripere. Hvis militant islam klarer å nedkjempe Israel så er det ikke fordi militant islam er sterkt, det er fordi Vesten er svak. Og dette kommer av at Vesten har forlatt de verdier som vesten egentlig er grunnlagt på. Skal Vesten kunne stå imot angrepet fra militant islam må oppslutningen om Vestens verdier gjenreises.

En historiker (Toynbee) uttalte en gang noe slikt: ”Store kulturer går ikke til grunne pga angrep utenfra, de går til grunne fordi de ødelegges innenfra: de blir ikke drept, de begår selvmord!”

Vi får håpe at vi i vår tid slipper å oppleve at dette vil ramme Vesten, den fremste sivilisasjon historien har sett.

Det ser ut til at vi har urolige tider foran oss: gullprisen har steget kraftig, og prisene på olje/bensin og mat har også steget. Det er demonstrasjoner mot de høye prisene flere steder i verden. Det er grunn til å tro at stigende priser vil bli vanlig å noen år fremover, noe som kan føre til alvorlige uroligheter.

Men hvorfor har dette skjedd nå?

La oss ta et fugleperspektiv og se på de siste ca 50 år: 50-tallet var en relativt stabil periode med voksende velstand, 60-tallet var en brytningstid, og 70-tallet var meget urolig: arbeidsløshet, prisstigning, demonstrasjoner, streiker.

Hva skjedde på 60-tallet? (Vi legger stor vekt på det som skjedde i USA, USA er den sterkeste makt som finnes, og andre land i Vesten følger stort sett etter USA.) President Johnson brukte mye penger på Vietnamkrigen, og han ville bekjempe fattigdommen med offentlige overføringer. Dette førte til store økonomiske problemer; inflasjon, arbeidsløshet, fattigdommen ble ikke ble mindre – tidligere, da det ikke var noe offentlige tiltak mot fattigdom ble den stadig mindre.

President Nixon, som overtok etter Johnson, gjorde ingenting for å forbedre dette, tvert imot, og de økonomiske problemene fortsatte. Nixon var også den som endelig gjorde slutt på gullstandarden. Jimmy Carter overtok etter Ford som hadde overtatt da Nixon trakk seg pga Watergate, og han var enda verre: under ham ble alle problemer enda større.

Med Reagan, som slo Carter i et valgskred i 1980, kom det en liten endring, han la politikken noe over til høyre, og problemene begynte å forsvinne: økonomien ble langt bedre. Reagan gjennomførte noen skattelettelser, noe avbyråkratisering, noe privatisering, og han øket ikke den statlige regulering av økonomien i særlig stor grad. Samtidig gikk det en høyre-bølge over Vesten, og politikere som var nær Reagan ble valgt i andre land, for eksempel Thatcher i England (hun ble dog valg før Reagan).

80-tallet ble derfor en stabil periode med vekst, og denne forsatte inn på 90-tallet.

Etter Reagan og Thatcher fantes det ikke konservative politikere som våget å fortsette den relativt gode linjen. Både Bush sr og John Major gikk til venstre, og derved mistet de konservative initiatvet, og de venstreorienterte tok over: Blair i Engalnd og Clinton i USA.

Bill Clinton valgt til president i 1992, men hans venstreorienterte politikk ble i stor grad stanset av kongressen; han fikk ikke gjennomført noe av det han ønsket, det ble en stabil tid for næringslivet og den økonomiske veksten fortsatte.

Men så blir Bush jr valgt i 2000. Han er ingen Reagan-republikaner, han er en ”big government conservative”, og hans ideologi er ”compassionate conservatism”. Han øker ikke skattene, men på alle andre områder arbeider han for redusert frihet, han øker statlige støtteordninger og offentlig engasjement på en rekke områder, og han går inn for ytterligere reguleringer av næringslivet. Politikken som han og hans sentralbank fører er en sterk inflasjonspolitikk.

(Hans ideologiske guruer, de ny-konservative, er forhenværende sosialister som fortsatt har beholdt sitt kollektivistiske og altruistiske grunnsyn. Bush utformer sin politikk i samsvar med dette. Bush er religiøs, og også dette preger hans politikk. Vi ser dette også i svarene på terrorangrepene 11. september; Bush fører ikke en forsvarspolitikk som går ut på å knuse fienden, han fører en altruistisk krig som har som hovedformål å gi afghanere og irakere demokrati.)

Bushs økonomiske politikk, som altså inneholder en kraftig inflasjonspolitikk, fører til at pengene – dollaren - blir mindre verd, og det er dette som er den egentlige årsaken til at prisen på alt fra gull via olje til ris stiger: det er egentlig ikke prisen på varen som stiger, det er pengene som er blitt mindre verd. (dette gjelder først og fremst dollaren, men de fleste andre valutaer følger med).

Så vi frykter og regner med at problemene blir større fremover.

Det som kan gi en løsning er noe av det samme som skjede fra ca 1980, en ny høyre-bølge. Men da må det finnes politikere som kna gjøre en endring. Reagan gjorde noe, men langt mindre enn han hadde lovet, og langt mindre enn en god liberalist ville ha gjort. Men selv det lille Reagan (og Thatcher, mfl.) gjorde, førte til ca 20 år med stabil og voksende velstand. Nå ser det dessverre ut til at den venstreorienterte politikken som Bush (og tilsvarende ledere i andre viktige land) har stått for vil føre til kriser med arbeidsløshet, synkende velstand og i verste fall i denne omgangen, kanskje mangel på viktige varer.

Det ser dog ut til at folk flest på et vis forstår dette. Hvis vi ser på valgresultatene i en rekke vestlige land i de siste årene så ser det slik ut: Tyskland valgte konservative Merkel, Frankrike valgte konservative Sarkozy, Italia valgte konservative Berlusconi, i England fikk Labour sitt største valgnederlag på 40 år i det nylige lokalvalget, irene sa Nei til enda mer EU-byråkrati. Og i Norge har FrP og Høyre rent flertall på meningsmålingene.

Men lover ikke dette bra da? Nei, fordi ingen av disse politikerne kan gjøre selv det lille som Reagan og Thatcher gjorde. Og mht det som vil skje i USA med en ny president: McCain er svært ille, og Obama er enda verre.

Så vi må dessverre konstatere at vi er ikke så optimistiske mht de neste års utvikling.

I disse dager utkommer et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL. Denne utgaven inneholder en artikkel om copyright på nettet, skrevet av og basert på et foredrag holdt av Martin Johansen.

Man vil også finne en kritisk artikkel om et av Bush-administrasjonen forsøk på å løse noen av de problemene som mangel på frihet i den amerikanske økonomien skaper. Denne artikkelen er skrevet av Alex Epstein. Epstein er også mannen bak en artikkel om ”nett-nøytralitet”, et forsøk på å tvinge Internettleverandører til å ikke prioritere mellom sine kunder, men å behandle alle likt – ”nett-nøytralitet” vil derfor være skadelig både for selskapene og for deres seriøse kunder.

Etter at Onar Åms bok Kampen om klimaet kom ut i fjor ble det i en rekke aviser en debatt om bokens tema. Dette nummer av LIBERAL innholder Åms mange bidrag i denne debatten.

Forrige nummer av LIBERAL inneholdt en artikkel om konspirasjonsteoriene bak drapet på president Kennedy. En forkortet versjon av denne artikkel ble trykt i VG som kronikk, og denne førte til flere reaksjoner, det er åpenbert mange som har investert mye i troen på at det var en konspirasjon bak drapet, dvs. troen på at det ikke var kommunisten Oswald som drepte Kennedy, men at det var venstresidens vanlige skurkegalleri - CIA/FBI/det amerikanske militæret/oljeindustrien - som sto bak drapet. Kronikken førte til en debatt på Human Etisk Forbunds debattside, og i LIBERAL vil man finne Vegard Martinsens innlegg i debatten.

Vi kan også tilby en kort analyse av Carl I. Hagens meget avslørende andre selvbiografi, Ærlig talt.

Bladet blir i disse dager sendt til alle medlemmer og abonnenter som er à jour med betaling av medlemskontingent/abonnement.

Abonnement kan tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre, også eldre numre, kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse. Dog er første årgang av LIBERAL dessverre utsolgt.

I går kunne vi i pressen se omtale av et stort antall saker som viser trenden i den sosialdemokratiske velferdsstaten.

Vi skal kort se på dem i en tilfeldig rekkefølge

Statsråd Haga har leid ut en hybel uten tillatelse, og hun har muligens løyet om det etterpå og muligens ikke oppgitt leieinntekten til beskatning. Hybelen var ikke godkjent til utleie – akkurat dette er egentlig en tullesak, men siden det er en profilert statsråd og partiledere og sterk tilhenger av mer offentlig innblanding som er gjerningspersonen her, så er dette en sak av typen ”den som graver en grav for andre faller selv i den”, eller ”gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør”. Ord som hykleri og dobbeltmoral er ikke langt unna. Og hun har fulgt den moderne trend som går ut på at dersom en nordmann opplever litt kritikk eller motgang så sykmelder man seg. Noe mer om saken kan man finne her.

Nettavisen forteller at kommunene begår "Lovbrudd mot barn". "Norske kommuner klarer ikke å følge loven: Akkurat nå holder Helsetilsynet på å sjekke om kommunene klarer å gi barn i Norge de helse-, sosial- og barnevernstjenestene som skal sikre at de får en god og trygg oppvekst. Resultatene etter et halvt år er mer enn nedslående.

For til tross for at kommunene varsles i god tid om når helsetilsynet kommer på besøk, og til tross for at de får vite nøyaktig hvilke lover og regler som skal sjekkes, står tjenestetilbudet til stryk.

Tilsynet har nemlig påvist 24 rene lov- og regelbrudd i 15 av de 20 kommunene de har sjekket så langt. I tillegg har de avdekket 10 forhold som ikke er direkte lovbrudd, men som er så negative at helsetilsynet mener”

Det skal ansettes nytt barneombud. Dette har vist seg å være en komplisert prosess, og det ser ut til at det må være en heldagsjobb å følge med i alt det rare som skjer: En statsråd har gått av, flere seriøse søkere har trukket seg, en som ble utnevnt trakk seg etter utnevnelsen, søknadsfrister er blitt utsatt, det har vært flere søkerrunder, og det siste (så vidt vi kjenner til) er at den nylig er kommet en søker som var en god kjenning av den sittende barneministeren, at hennes søknad kom etter oppfordring, og at den egentlige statsråd som skulle håndtere saken da er inhabil og at en annen statsråd har overtatt jobben med å ansette nytt barneombud.

Det store rederiet Wilh. Wilhelmsen har bestemt seg for å flagge ut. De flytter til Malta, og sier i en pressemelding: ”- Vi har tatt en endelig beslutning, og har sett oss lei på skiftende rammevilkår i Norge. Det har blitt for uforutsigbart. Malta er et greit valg, der er myndighetene mer opptatt av stabilitet for vår store virksomhet, sier finansdirektør Nils Petter Dyvik i Wilh. Wilhelmsen…”

Og hva sier politikerne til slikt? Det er kapitalister og entreprenører som organiserer produksjonen slik at det blir velstand, og jo flere slike vi har, jo bedre er det. Men den nåværende politikken jager dem vekk.

Vår nåværende finansminister ble en gang spurt om dette – hun ble spurt om hva som ville skje hvis den politikken de sto for jaget kreative og verdiskapende mennesker vekk fra Norge, og da svarte hun noe slikt som at de må gjerne dra, det dukker sikkert opp noen nye. Dette vitner om en arrogant, nedlatende, kunnskapsløs, hånlig, og smålig holdning overfor mennesker som skaper verdier (i motsetning til politikere som kun omfordeler og ødelegger verdier.)

Sosialisters holdning til folk som arbeider og skaper verdier er som adelens holdning til sine leilendinger: man kan utnytte dem så mye man vil, de betyr egentlig ingen ting, de kan erstattes med andre, og hva som skjer med dem er egentlig ikke viktig.

Og for å illustrere at forfallet går fra topp til bunn tar vi med følgende: Aftens forside igår hadde overskriften ”Svinesti på stranden” Artikkelen fortalte at toaletter på de offentlige badestrendene i Oslo var så skitne at de er umulige å bruke. Ja, slik er vedlikeholdet når det er det offentlige som eier. Hadde strendene vært private, gjerne med inngangspenger, ville vi hatt rene, velholdte og trygge strender, og toaletter som man kunne bruke.

Trenden er: det offentlige forfaller på alle vis, skjemaveldet og byråkratiet vokser, korrupsjonen, snusket og kameraderiet vokser, og private som kan stikker av.

Slik må utviklingen i velferdsstaten være. Velferdsstat er en samfunnsmodell som innebærer at vi skal betale mesteparten av det vi tjener til det offentlige og så skal det offentlige til gjengjeld gi oss gratis tilbud innen alle viktige områder (skole, helse, badestrender), samtidig som den skal gi oss kulturtilbud, velferd, trygd. etc.

Vi mener at et slik system ikke kan fungere, det vil nødvendigvis bli preget av stadig stigende skatter, flere og flere lover og regler som i stadig mindre grad etterleves, mer korrupsjon, mer snusk og forfall på alle områder.

Vi vil ha et fritt samfunn hvor hver enkelt får beholde sine penger, kjøper det han vil ha (inkludert helseforsikringer, skole til sine barn, pensjon, etc.) Vi mener a kun dette kan gi et samfunn preget av harmoni, fred og voksende velstand. Kun økende frihet kan snu den trenden vi er inne i i dag. Men hvis vi fortsetter samme vei som vi er inne på nå, vil forfallstendenser av den type vi har gjengitt ovenfor bare øke i årene fremover.

Avisene har de siste dager fortalt om en nyoppdaghet stamme inne i Amazonas: de skal ha vært så isolert at de aldri har møtt siviliserte mennesker tidligere. Disse har levet (som det påstås) i pakt med naturen, og har aldri brukt noen form for teknologi (annet en spyd og pil og bue til jakt, etc.)

Hvordan ha så disse menneskene liv vært? En artikkel i Dagbladet i går forteller noe. Med tittelen ”I et fengsel av underutvikling” forteller artikkelen bla at ”Høy spedbarnsdødelighet, ødeleggende sykdom, knugende fattigdom. Dette er livet til urfolket i Amazonas … ”.

Og slik er det å leve i pakt med naturen dersom man ikke bruke fornuften for å gjøre sine liv bedre: Ved å analysere virkeligheten rasjonelt kan man gjøre oppdagelser som gjør liver bedre å leve:

Man kan sørge for å spise riktig mat og unngå skadelig mat
Man kan finne metoder for å helbrede sykdom
Man kan finne ut hvordan man kan holde kroppen i god stand
Man kan holde god hygiene og derved redusere risiko for skydom og smittespredning

Videre, man kan lage redskaper som gjør arbeid lettere (traktor), man kan lage maskiner som utfører tungt og kjedelig arbeide (fabrikkroboter), man kan lage apparater som gjør det lette å oppdage og kurere sykdommer eller å utsette død (røntgen, pacemakere) og man kan lage transportmidler som gjør det lett og enkelt å reise store avstander (bil, fly), osv.

Videre kan man lage ting som gjør livet mer interessant og spennende å leve: alt fra CDer og DVDspillere, PC-spill, mobiltelefoner, GPSer, og millioner andre ting.

Akkumulering av kapital gjør også den enkelte mer produktiv, og han kan derfor redusre sin arbeidstid og allikevel være så produktiv at han ved relativt lite arbeid kan skape seg stor velstand.

Det er slike ting som en rasjonell sivilisasjon kan gi. Men til tros for at vi i Vesten har slike ting lett tilgjengelig, er det enkelte som ønsker at vi skal vende tilbake til naturen.

Men som reportasjen i Dagbladet forteller, livet i naturen uten teknologi er, for å bruke Thomas Hobbes’ formulering fra en annen sammenheng: ”solitary, poor, nasty, brutish, and short”: Dagbladet forteller om stammen i Amazonas at levealderen er på ca 40 år, barnedødeligheten er på nesten 50 %.

Så vi i DLF vil ikke tilbake til naturen, vi vil leve i fred, harmoni og velstand. Vi mener at dette er et meget høyverdig etisk ideal, og vi tar sterk avstand fra alle de som hyller ”et liv i pakt med naturen” som et høyverdig moralsk ideal og som noe å trakte etter.

Men er en mellomting mulig? Nei, det et det ikke. Den store sivilisasjon vi nå har er bygget på og forutsetter rasjonalitet og frihet, og disse hører intimt sammen og de er udelelige: Like lite som man kan være litt gravid så kan man ha kun litt frihet og kun litt rasjonalitet: hvis man forlater disse prinsippene er man på vei bort fra dem og vil, hvis man ikke snur, ende opp med svært liten rasjonalitet i kulturen og ingen frihet i samfunnet. Og hvis denne utviklingen fortsetter lange nok havner vi tilbake i naturen enten vi vil det eller ikke. Altså: Hvis rasjonaliteten og dermed friheten forsvinner fra kulturen, dvs. hvis disse to prinsippene slutter å dominere kulturen, vil vi også miste resultatene av dem: teknologi og velstand.

Og dessverre er det mye som tyder på at det er denne veien vi i Vesten befinner oss på.

I et samfunn hvor altruismen er det dominerende etiske grunnsyn er det en ting man kan være sikker på vil skje: det vil innføres stadig flere offentlige støtteordninger, og de som allerede er etablert vil bli mer om mer omfattende.

I dag har vi i Norge et utall støtteordninger: det gis støtte til alt og alle, og opptil flere ganger.

Praktisk talt alle som har barn, er gamle, reiser kollektivt, kjøper aviser, spiser mat, bor i distriktene, går i operaen, tar kurs på fritiden, etc. mottar store beløp i støtte fra det offentlige.

Oppfinnsomme sjeler arbeider intenst for å finne nye grupper som trenger støtte – kom ikke å si at entreprenørånden er død i Norge – og i Dagbladet i går så vi et oppslag om en så vidt vi vet helt ny støtteordning.

”Sametinget gir nesten en halv million kroner til et samisk homonettverk…”. Arbeidet for å hjelpe homofile samer mottar nesten en halv million kr i støtte fra Sametinget.

Vi er kjent med at både homofile og samer har vært sterkt undertrykt både via folks fordommer og av den norske stat, og på et vis er det forståelig at det offentlige vil gi uttrykk for en beklagelse for dette - og slik skjer jo i dag alltid med penger.

Men Barne- og likestillingsdepartementet vil ikke være med på å gi støtte til netteverket for homofile samer. Grunnen er at nettverket kun har ett eneste medlem; og det er lederen i nettverket.

Denne mannen har altså funnet ut at siden han er både homofil og same så kunne han komme inn på de offentlige budsjettene ved å starte en gruppe som skal hjelpe andre i samme situasjon.

Vi er alle kjent med det som skjer med støtteordningene: for det første er der mye juks med dem (et stort antall grupper som får støtte til undervisning er blitt avslørt for falsk rapportering, politiske grupper er blitt avslørt for å ha oppgitt falske medlemstall, enkelte har klart å oppgi at de har flere barn enn de har, enkelt har oppgitt feil bosted fopr å få støtte, osv.).

Videre, støtteordninger tilslører reelle kostnader ved valg man foretar. Bosetter man seg i distriktene påfører dette både fordeler (lave boligpriser) og ulemper (store avstander innbærer høye bensinutgifter), skaffer man seg mange barn så innbærer dette kostnader, og det uheldig hvis slike kostnader skyves over på andre (som alle støtteordninger innebærer.

DLF er imot alle statlige støtteordninger. Pengene tilhører de som tjener dem, og det er galt å ta fra A, B og C for å gi støtte til D og E. (Vi har intet imot private støttordninger, ordninger som er frivillig finansiert, men vi er imot at staten skal ta penger fra folk for å dele dem ut til ulike politikerfavoriserte grupper i befolkningen.)

Alt det som er avslørt om støtteordninger opp igjennom årene viser at de er en tvilsom ordning: de koster mye penger, det er mye juks, mye byråkrati, og de innbærer at incentivene blir vridd (reelt sett fører de til at dårlige egenskaper støttes og at gode egenskaper straffes).

Det er også slik at det er et stort antall originale tiltak som blir tildelt støtte. Men å gi støtte til et nettverk av homofile samer som består av én person, det er nok det mest originale vi har hørt om.

Vi har alle sett TV-bildene fra den store skogbrannen på Sørlandet: det hadde vært varmt og tørt i flere uker, og av en eller annen grunn begynte det å brenne. Brannen spredte seg raskt, og i løpet av noen dager var mer enn 7 000 mål skog gått opp i flammer. Heldigvis gikk innen menneskeliv tapt, men store verdier gikk med – skog, en del hytter og lignende, og antagelig gikk det med et stort antall dyr.

Men det vi skal fokusere på her er den dårlige innsatsen som ble satt inn for å bekjempe brannen. Ut i fra det vi så på TV virket det nesten bare patetisk: innledningsvis ble kun et par helikoptre satt inn, og ingen brannslukkingsfly ble brukt. Vi har all grunn til å tro at mannskapene gjorde en fantastisk god jobb, men poenget her er de rammer de arbeidet innenfor, det var de som var dårlige.

Også skogeierne kritiserer slukningsarbeidet og beredskapen. Vi siterer fra en artikkel i VG:

”Skogeierne kritiserer skogbrannberedskap. Skogeierforbundet mener dårlig skogbrannberedskap må ta skylda for skogbrannenes ødeleggelser.

- Vi skal ikke bruke en tragedie til å fremme våre saker. Men når noe slikt skjer, må man peke på hvor det svikter, sier administrerende direktør Gudbrand Kvaal i Skogeierforbundet, til Nationen.

Han viser til en forskrift som er hjemlet i Brannloven, der det heter at i områder med betydelig fare for skogbrann, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke.

- Denne forskriften har dessverre vært sovende de siste 30 årene, og mange kommuner har ingen slik reservestyrke stående. Det er færre skogsarbeidere i sving i dag enn for noen tiår siden, personer som det ville være naturlig å ha med i en slik reservestyrke. Dette er en forklaring, men ingen unnskyldning, sier Kvaal.

Skogeierforbundet vil i brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ta opp og påpeke den manglende beredskapen” (sitat slutt).

Det er altså det offentlige som har ansvaret for slik brannslukking, Og vi kan konstatere at jobben ble tregt og dårlig utført, at beredskapen var dårlig, og at bestemmelser om slikt ”har dessverre vært sovende de siste 30 årene”.

Men er det ikke ofte slik når det offentlige har ansvaret? Er det ikke slik at når det skjer en katastrofe så svikter de myndigheter som har ansvaret for å bekjempe den eller rydde opp?

Noe slik skjedde ved tsunamien som rammet i Østen i julen 2004. Da var det et stort antall norske turister som ble rammet, de burde blitt hjulpet og fraktet hjem, dette var UDs ansvar, og alle vet at da sviktet UD totalt.

Men det er ikke bare i Norge at det offentlige svikter ved katastrofer: da orkanen Katrina rammet USA for tre år siden sviktet også de myndighetene som hadde som jobb å ordne opp.

Det ser ut til at vi kan trekke den slutning at offentlige myndigheter alltid svikter. Vi vet jo at de har sviktet mht helsevesen, skole, og pensjoner, og nå har vi et ferskt eksempel på at de svikter når det gjelder å bekjempe noe slikt som en skogbrann.

VI i DLF har ingen tillit til at offentlige myndigheter kan ordne noe på en god måte (bortsett fra de legitime primæroppgavene politi, rettsapparat og militært forsvar). Vi mener at alt annet bør tas hånd om av private, og dette gjelder også bekjempelse av skogbranner.

De som bør drive bekjempelse av skogbranner er forsikringsselskaper, skogeiere, og andre som eier områder i skogen (for eksempel hytteeiere). Disse bør betale for en beredskap og et brannvernkorps som kan settes inn dersom brann skulle bryte ut. Disse bør også dekke kostnadene ved å bekjempe en skogbrann, dvs. de bør fordele den mellom seg selv og andre som er med i forsikringsordningen.

Vi er overbevist om at en privat beredskap vil være bedre enn den offentlige beredskap vi har i dag. Vi mener også at et privat system vil være langt mer fleksibelt og tilpasningsdyktig enn det system vi har i dag: i forrige ukes skogbrann ble det ikke lånt inn brannslukningsfly – hvorfor? Vi vil tro at dersom man hadde lånt et fly fra utlandet ville brannen muligens ha blitt slukket på kortete tid.

Og mht økonomien: Nyhetsendingene på radio i morges fortalte at Froland kommune, som skal finansiere kostnadene ved slukningsarbeidet siden brannen skjedde der, nå reellt sett er teknisk konkurs pga de utgiftene som brannslukningen medførte. (Antagelig vil den motta hjelp fra staten, men vi vil tro at en privat ordning vil fungere langt mer effektiv enn dagens.)

Så vi kan også her konstatere at det offentlige svikter når det gjelder. Og vil noen i det offentlige bli holdt ansvarlige for at det har sviktet? Artikkelen i VG fortalte at viktige forskrifter hjemlet i Brannloven har vært sovende i 30 år – vil de som har latt den sove bli holdt ansvarlige for dette? Helt sikkert ikke.

Vi bør absolutt ha en effektiv beredskap mot brann, det er all grunn til å konstatere at det offentlige svikter også her, og at private vil gjøre ting langt bedre også på dette området.

Iblant er det slik at noe man gjør har konsekvenser som ingen hadde tenkt seg. Et ferskt eksempel på dette er det som har skjedd med operataket etter åpningen: Det er blitt nedrent at titusener av mennesker som vil beundre bygget, utsikten og den (foreløpig) hvite marmoren.

Men dessverre har de moderne variantene av Ola og Kari fått for vane å behandle alle områder de selv ikke eier som søppelplasser, og derfor blir det nye flotte operataket av hvit marmor tilgriset av sigarettstumper, kaffeflekker, tyggegummi, og andre ting som vi ikke vil nevne.

For å holde taket i orden må det foretas kontinuerlig renhold, og kostnaden ved dette var noe som ikke var med i operaens budsjetter.

Hva bør da være løsningen på dette? Det som vi være løsningen er å sette opp et pent gjerde, og så selge billetter og bruke inntektene fra dette til å finanseire rengjøring (og vedlikehold) av taket.

Dette vil klart være en rettferdig løsning: kun de som er interessert i å benytte taket vil være med på å betale vedlikeholdet, og siden inntekten inngangpengene kun skal benyttes til vedlikehold (og nødvendig administrasjon) vil det det koster å vandre på taket bli det som er billettprisen. Dette vil være en rettferdig, god og effektiv løsning.

Antagelig vil det ikke bli slik. Antagelig vil det offentlige på en aller annen måte dekke kostnaden, dvs. skattebetalerne blir tvunget til å dekke kostnaden, med alle de urimeligheter og de urettferdigheter slike ordninger alltid medfører: For det første vil alle være med på å betale - ikke bare de som går på taket, men også alle som ikke går på taket. En slik løsning vil også tildekke sammenhengen mellom hva man betaler og det man betaler for – tar man inngangspenger betaler man for rengjøring av taket, betaler man dette over skatteseddelen går pengene inn i et stort sluk og kun noe (og som regel for lite i forhold til behovet) går dit pengene skal. Dessuten fører slike fellesordninger alltid til ineffektivitet, snylting og sløsing.

Så, det er sikkert en herlig opplevelse å se Oslo og fjorden fra operatakt for de som liker slikt, men siden dette koster penger blir de som nyter denne utsikten betale for det det koster; effektivt, rettferdig og økonomisk.

Vårt poeng i dag er ikke enda et punkt på statsråd Hagas etter hvert lange tabbeliste, vårt poeng i dag er et annet, selv om Haga er involvert.

Aftenposten brukte følgende overskrift om saken: ”Haga leide ut stabbur uten tillatelse”.I artikkelen leser vi følgende: ”Uten godkjenning fra kommunen ble stabburet leid ut som hybel ….Hagas hjemkommune Ås mener det 34 kvadratmeter store stabburet ikke tilfredsstiller kravene til å bli leid ut som bolig. Til det er det for mørkt og har for lav takhøyde.”

Men siden utleier fikk en leietager så ser det ut til at i hvert fall denne leietageren fant at forholdene var akseptable for det han måtte betale.

Vi synes det er totalt uakseptabelt at det offentlige (stat eller kommune) skal godkjenne hybler (og ande lokaler) som skal leies ut!

Etter vårt syn skal slikt avtales mellom utleier og leietager, og ingen andre har noe med å blande seg inn.

At man må ha kommunens tillatelse før man kan leie ut en hybel er et stort inngrep i den enkeltes frihet, og vi tar sterk avstand fra alle slike bestemmelser.

Etter vårt syn skal slike avtaler inngås mellom de som er direkte involvert, og ingen andre har noe med å sette betingelser for avtalen.

Myndigheten skal kun kobles inn hvor det forekommer kontraktsbrudd, og den eneste måten det offentlige kan komme inn i forkant er i følgende type situasjoner: når en leiekontrakt inngås er det implisitt at boforholdene er normalt sikre og trygge, men hvis det er kjent av myndighetene at det for eksempel er stor brannfare (pga lagring av visse typer kjemikalier) eller det forekommer farlig stråling, så kan myndighetene gripe inn.

Myndigheten kan ikke gripe inn, som i denne saken, kun hvis lokalene ”er for mørke eller har for lav takhøyde”.

Det er et stort inngrep i friheten at folk ikke kan leie ut rom de eier, og det er like krenkende overfor de som vil leie hvis staten/kommunen sier at ”disse lokalene er for dårlige så vi kan ikke la deg bo der. Derfor setter vi deg på gata isteden”.

Men friheten står svakt i Norge i dag, og ingen som er tilhenger av frihet slipper til i den allmenne debatt. Men vi skal i hvert fall bruke de fora vi har til rådighet for å forsvare individets frihet!

Familien Haga eier en eiendom med strandlinje. For ca 10 år siden anla de der en liten brygge. Nå har det vist seg at denne bryggen var ulovlig oppsatt, og familien er ilagt en bot på kr 7500.

Foreløpig er det intet spesielt i dette, det som gjør saken spesiell er at den Haga det er snakk om har vært en sterk forkjemper for et forbud mot å bygge i strandsonen. Så de er prinsipielle motstandere av å bygge i strandsonen, men de gjør unntak for seg selv – på sin egen eiendom bygger de som de vil.

Man det som kanskje gjør saken enda verre er at den Haga det er snakk om er Åslaug Haga, som har vært statsråd to ganger og som er en ledende politiker innen Senterpartiet.

Og da burde hun ha kjent til de regler som gjelder. Enten ga hun blaffen i reglene, eller så visste hun ikke om dem. Vi vet ikke hvilket som er mest kritikkverdig av disse to alternativene.

På et vis er dette en meget liten sak – vi har sett den ulovlige bryggen på TV og den var ikke store greiene.

Det som er alvorlig er dobbeltmoralen som en toppolitiker viser, og det faktum at lov- og regleverket er blitt så omfattende og komplisert at selv statsråder ikke klarer å holde oversikten.

Men slik blir det i velferdsstaten: de som trekkes til de store og viktige vervene blir i voksende grad mindre dyktige, mer preget av hykleri og dobbeltmoral, og de får mindre og mindre oversikt over hva de holder på med.

DLFs syn er at man burde kunne bygge en brygge når man eier en strandtomt, og at man ikke skulle behøve å spørre noen om tillatelse til dette - det er dette det betyr å eie noe; å eie noe er å disponere det slik man selv ønsker uten å mått innhente tillatelse fra andre.

Over store deler av Vesten foregår det nå kraftige protester mot de høye bensinprisene. Dagsrevyen viste i går en reportasje fra Spania hvor sjåfører med vanlig sydeuropeisk temperament hadde satt i verk kjør-sakte-aksjoner og blokkerte trafikken ved flere viktige knutepunkter. Og tilsvarende protester har vi sett i mange andre land – i Norge medførte det nordisk temperament dog kun at aksjonen var en Internettbasert oppfordring om å boikotte visse bensinmerker.

Men hvem er det som har skylden for den høye bensinprisen (la oss skyte inn at historisk sett er ikke bensinprisen spesielt høy – lederen i siste nummer av Teknisk Ukeblad påstår at iskrem har steget mer i pris enn bensin de siste årene - men vi skal la dette punktet ligge foreløpig).

Som sagt, spørsmålet er hvem som har skyld i at bensinprisen er høy? De som vanligvis får skylden er oljeselskapene. Men oljeselskapene leter overalt eller olje, de pumper den opp av bakken (eller havbunnen), de raffinerer den, de frakter den til bensinstasjoner over hele verden, og de selger den i sterk konkurranse med andre selskaper.

Oljeselskapene sørger altså for at bensin er tilgjengelig, at tilbudet øker, og de er dermed med å på å senke prisen.

Hva med miljøbevegelsen? Den arbeider imot oljeutvinning, de vil hindre at oljeselskaper tar nye felter i bruk, de vil stanse leting etter nye oljefelter. I tillegg forsøker den å få politikere til å lege avgifter på bensinprisen.

Og hva med politikerne? De ikke bare legger avgifter på bensin (i Norge er godt over halvparten av bensinprisen avgifter til staten: bensinavgift, CO2-avgift, moms), de legger også hindringer i veien for oljeleting, dels ved å stenge visse områder for oljeleting, og dels ved å pålegge oljeselskapene restriksjoner med meningsløse miljøhensyn som begrunnelse (vi sier dog ikke at alle miljøhensyn er meningsløse).

Politikerne er også ansvarlige for en pengepolitikk som medfører at pengene mister verdi – og da ser det ut som om varene stiger i pris. Men egentlig er en generell prisstigning – som også omfatter bensinprisene - forårsaket av den økonomiske politikken og den pengepolitikken som regjeringen og sentralbanken fører

Så, oljeselskapene arbeider for å skaffe olje/bensin og arbeider derfor reelt sett for å holde prisene lave. Miljøbevegelsen og politikerne, derimot, det er de som sørger for at bensinprisen er høy. Er det noen som skal ha skylden for høy bensinpris så er det altså politikerne og miljøbevegelsen. (Det er kanskje litt urettferdig å skrive ”politikerne” her, de politikere som er medskyldige er kun de politikere som mener at det skal være avgifter på bensin.)

Hva er så DLFs syn? Vi anser privatbilisme (og annen bilisme) som et stort gode, og vi er imot alle offentlige restriksjoner på bilkjøring. Folk bruker bil til og fra jobb, til og fra barnehave, til og fra ferier og til å besøke slektinger og venner. Og noen kjører bare fordi det er gøy. Næringslivet frakter varer til de mest fjerntliggende steder og sørger for at folk overalt kan ha tilgang til viktige og nyttige produkter.

Vi anser alt dette som goder, og vi er sterkt imot at det skal være statlige restriksjoner på slikt.

Vi er imot alle bensinavgifter. Vi mener at oljeselskapene skal ha frihet til å lete etter, produsere og selge olje/bensin. Og hvis vi hadde hatt frihet på dette området ville bensinprisen være lavere enn den er i dag.

Etter at Adresseavisen publiserte en karikaturtegning av en naken selvmordsbomber med teksten ”Jeg er Muhammed” på maven, reagerte Pakistans ambassadør i Norge. Han mente at dette – altså publiseringen av tegningen - var en terrorhandling. Han mente at den åpenbart forestilte profeten Muhammed, at dette var en grov fornærmelse mot islam, og dette kunne muslimer ikke finne seg i.

Hva er så definisjonen på en terrorhandling? Ambassadøren mente at en terrorhandling er enhver handling som vekker sterke reaksjoner. Siden karikaturer av Muhammed veker sterke reaksjoner blant muslimer, så er publiseringen av slike tegninger å regne som terror. Denne definisjonen er opplagt feil, det er mye som kan vekke sterke reaksjoner uten å være terrorhandlinger.

UDs talsmann reagerte på dette ved å uttale at man ikke ville si noe om saken; dette for ikke å gjøre saken enda mer vanskelig og betent.

Ingen av disse utspillene var uventende: en representant for en totalitær ideologi går til angrep på den friheten vi har i Norge, og UD vil ikke si noe, dette for ikke å gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Hvordan ville et sivilisert land med en stat som var villig til å forsvare sine innbyggeres frihet svart på dette?

Ført ville man ha oppklart hva terrorisme er: terrorisme er å utføre vold og ødeleggelser i betydelig skala mot tilfeldige sivile med det formål å oppnå en politisk forandring.

Med denne korrekte definisjonen ser man klart at det å publisere en tegning ikke er terror, og man ser at de mange angrep mot Vesten utført av militante muslimer de siste 20 årene klart er terror.

For det annet burde ikke UD reagert ved ikke å si noe. De burde sagt klart ifra at i Norge har vi ytringsfrihet, og at utenlandske diplomater - og andre land - må akseptere dette. Hvis en ambassadør ikke aksepterer dette bør han utvises, og man burde ta saken opp med regjeringen i landet han kommer fra. (Egenlig taler ambassadøren på vegne av regjeringen, men i et slikt tilfelle burde man undersøke om det virkelig var samsvar mellom regjeringens politikk og det ambassadøren uttalte.)

Dersom regjeringen virkelig ikke kan akseptere at vi har ytringsfrihet, burde man i første omgang bryte alle forbindelser, og dernest evt. gå til krig. Dvs. når regjeringen i et fremmed land sier at den ytringsfrihet som finnes i Vesten er uakseptabel for dem, så er dette reelt sett en krigserklæring. Og da må vi svare med de midler som er nødvendige.

Det vi har sett de siste 20 år er en stadig ettergivenhet fra Vesten. Dette (dvs. den siste runden) begynte med dødsdommen mot Salman Rushdie rett før 1990; dette var en dødsdom utstedt av Iran mot en britisk borger.

Det alle Vestens regjeringer da gjorde var å late som ingen ting og å se en annen vei. Dersom disse regjeringene hadde svart på en måte som Iran fortjente – ”en slik dødsdom mot et annet lands borger, og kun for at han har ytret seg, er totalt uakseptabel. Dersom den ikke tekkes tilbake er vi reelt sett i krig.”

Dersom Vesten hadde gjort dette, ville de siste 20 års terror høyst sannsynligvis ikke ha skjedd. Men når offeret er ettergivende blir de aggressive mer og mer pågående, og når de fleste regjeringer gjør som norsk UD i denne saken – stikker holdet i sanden og håper at problemet vil forvinne av seg selv – så vil det bare bli verre og verre fremover.

Jo mer ettergivende man er overfor tyranniske bevegelser, jo med pågående og jo mer aggressive blir de. Slike bevegelser kan bare stanses ved at de påføres et knusende militært nederlag (slik som nazismen fikk i 1945, slik som slaveri-ideologien ble påført i 1865, etc.)

Det er dessverre mange ganger vi finner grunn til å sitere følgende kloke ord fra Winston Churchill: ”An appeaser is one who feeds a crocodile, hoping it will eat him last”.

Eller kanskje er det slik at vår tids Chamberlainer tror at dersom de kaster alle andre til krokodillene så vil han selv ikke bli spist når han er den eneste som er igjen? I så fall tar han feil.

"Ungdomskriminalitet - Gjengangere dominerer … En 17-åring med 90 registrerte lovbrudd bak seg, og en 14-åring som begikk ni ran på et år. Dette er utfordringene for Oslo-politiet. De ti mest aktive kriminelle under 18 år står for 8,2 prosent av de registrerte forholdene" leser vi i VG.

Videre: "De 50 mest aktive står for 20,8 prosent av alle registrerte forhold. Personer under 24 år står for 28 prosent av alle straffbare forhold. … Av alle lovbruddene som ble registrert i 2007 ble hvert femte begått av en av en liten gruppe på 50 personer under 18 år. … Blant annet har en 17 år gammel gutt 90 registrerte forhold bak seg. En 14 år gammel gutt begikk ni ran i fjor, og en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg.”

Dette betyr at man ved å eliminere noen få ungdommers kriminelle aktivitet kan få i stand en kraftig nedgang i kriminaliteten.

Ifølge VG er dette en utfordring for myndighetene: ” - Det er tre utfordringer vi spesielt står overfor. Det er gjengangerne, volden blant ungdom som øker, og alkoholkonsumet som øker, sier seniorrådgiver Pål Meland i Oslo politidistrikt.”

Her er noen av reaksjonene fra de ansvarlig politikere og politifolk: ”Visepolitimester Sveinung Sponheim og byrådsleder Erlig Lae (H) ser at mer ressurser må settes inn for å bekjempe at flere blir gjengangerkriminelle. … Byrådsleder Erling Lae (H) i Oslo sier hovedstatens politikere har lært veldig mye om samarbeid mellom ulike etater de siste årene. Han mener dette er noen av nøkkelen for å forebygge problemene.”

Artikkelen forteller at det på enkelte områder er en positiv trend (færre barneran enn for noen få år siden, færre bruker narko, …) men det som skjer er virkelig ille. Kriminalitet er forferdelig: det å bli overfalt eller voldtatt eller utsatt for innbrudd eller tyveri eller ran er en grusom opplevelse som kan prege en i mange år etterpå.

Myndighetenes viktigste oppgave er å hindre slikt, dvs. å sørge for at slike ting skjer så sjelden som overhode mulig, og å gi strenge staffer til gjerningsmennene.

Straffene må være så strenge at antall forbrytelser reduseres til praktisk talt null. Dette betyr at personer som begår en kriminell handling for annen gang skal idømmes svært lange fengselsstraffer. Det som skjer i dag er at de i praksis går løse, og derfor vil de fortsette å terrorisere andre mennesker og å spre nærmest død og fordervelse omkring seg.

Det er kun de som ikke er villige til å gå inn på denne løsningen som betrakter problemene med kriminalitet som en utfordring: ved å innføre strenge straffer vil problemet forsvinne.

Dersom folk er blitt hardbarkede kriminelle er det kun én løsning: lås dem inne! De som omtales i VG - en 17 år gammel gutt med 90 registrerte forhold bak seg, en 14 år gammel gutt som begikk ni ran i fjor, en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg – må låses inne, og de burde blitt idømt svært lange fengselsstraffer etter sin andre forbrytelse.

Ja, det er klart at forebygging er viktig, men det er for sent for disse. Det er helt galt at skattebetalerne skal bli tvunget til å bruke store beløp på å behandle disse. Disse bør som sagt idømmes svært lange fengselsstraffer, og dette vil redusere kriminaliteten betraktelig, både i og med at den kriminaliteten som disse ville ha utført vil opphøre, og det at disse blir sittende i fengsel vil demotivere deres potensielle kollegaer.

Men tilbake til forebygging: den type forbygging som vil være den eneste som kan fungere ”across the board” over tid er at barn vokser opp i trygge, stabile familier hvor de blir opplært i rasjonelle verdier.

I de siste tiårene er det blitt ført en politikk som nærmest har subsidiert familieoppløsning, barn oppdras defor i stor grad i offentlige banehaver, og resultatet ser vi omkring oss: stadig flere barn trenger psykiatrisk hjelp, elevenes skoleresultater blir dårligere, og kriminaliteten i enkelte miljøer er svært stor.

Dette er ikke ment å unnskylde de som blir kriminelle, de velger dette selv, de vet hva de gjør, og de skal absolutt holdes moralsk og juridisk ansvarlige for sine handlinger. Men de som er opplært i rasjonelle verdier i et stabilt hjem vil i mindre grad velge å bli kriminelle.

Så dette med å eliminere kriminaliteten er egentlig ingen utfordring. Det eneste som må til er at man straffer kriminelle strengt, og at man avslutter den politikken som går ut på at man svekker familien.

Dessverre har den politikken som føres – og som både er årsaken til problemene og til at man ikke vil gå inn på de reelle løsningene - bred oppslutning i hele befolkningen, og da vil problemene dette fører til bare fortsette å øke.

Det som er så synd er at dette rammer ikke bare de som er tilhengere av denne ødeleggende politikken, men det rammer alle, også oss som er motstandere av den.

Igjen, det som er løsningen på høy kriminalitet er kun følgende: sett de kriminelle i fengsel. Lenge! Men den politikken som er årsaken til den høye kriminaliteten er også årsaken til at man ikke ønsker å sette kriminelle i fengsel. For å få til en forandring må man endre de verdiene som dominerer i samfunnet, og dette er ingen lett jobb. Og DLF står helt alene i denne kampen – alle andre er uenige med oss også her.

Demokratene har nå reelt sett nominert senator Barack Hussein Obama som sin kandidat ved presidentvalget i november. Obama har vært senator i tre og et halvt år, og han har ingen utenrikspolitisk erfaring. Han er en rimelig god og karismatisk taler, men hans retorikk er tom og innholdsløs, man hans bakgrunn er fra sterkt venstreorienterte og sterkt religiøse miljøer. Sjelden har uttrykkene ”empty suit” og ”ulv i fåreklær” – ja, begge to! - passet bedre på en politiker enn på ham.

Obama er annerledes enn de demokratene som har vunnet presidentvalgene i 1976 (den ærlige, ukorrupte, naive og fjollete landsbygutten Jimmy Carter) og 1992 (den sjarmerende lurendreieren Bill Clinton), Obama er av samme type som de demokratiske kandidatene som tapte presidentvalgene i 1972 (McGovern), 1984 (Mondale), 1988 (Dukakis), 2000 (Gore) og 2004 (Kerry): venstreradikal, tilsynelatende velutdannet, og i form intellektuell og aristokratisk.

Kommentatoren William Bennet har gitt følgende nokså poengterte oppsummering: Obama er ”a far left candidate in the tradition of George McGovern, albeit without McGovern’s military and political record. The Democratic party is about to nominate a far-left candidate in the tradition of Michael Dukakis, albeit without Dukakis’s executive experience as governor. The Democratic party is about to nominate a far left candidate in the tradition of John Kerry, albeit without Kerry’s record of years of service in the Senate. The Democratic party is about to nominate an unvetted candidate in the tradition of Jimmy Carter, albeit without Jimmy Carter’s religious integrity as he spoke about it in 1976. Questions about all these attributes (from foreign policy expertise to executive experience to senatorial experience to judgment about foreign leaders to the instructors he has had in his cultural values) surround Barack Obama. And the Democratic party has chosen him."

Den sittende presidenten er meget upopulær, og demokratene burde opplagt - under normale omstendigheter - vunnet det kommende valget. Men det ser ut til at demokratene har valgt en kadidat som ikke kan vinne.

Og republikanerne stiller med krigshelten John McCain (la oss skyte inn at vi synes han er en svært dårlig kandidat), en kandidat som under normale forhold ikke skulle kunne tape.

Så partiet som ikke kan tape har nominert en kandidat som ikke kan vinne, og partiet som ikke kan vinne har nominert en kandidat som ikke kan tape.

Forrige setning er kanskje i for stor grad laget for at den skal gi en snappy formulering, men det er et vesentlig innhold: Obama er en uvanlig kandidat, og den sittende presidenten er spesielt upopulær. Derfor er det grunn til å tro at det blir et spennende race frem mot valgdagen i november.

Vi hadde ikke full ytringsfrihet i Vest-Europa før antallet muslimer begynte å øke kraftig for ikke mange årene siden. Noen eksempler: Blasfemi var forbudt ("Life of Brian" ble først forbudt i Norge, Kiss-logoen er forbudt i Tyskland (fordi de to siste bokstavene ser ut som SS-symbolet fra nazi-tiden),såkalte Holocaust-fornektere blir stadig fengslet i Østerrike og Tyskland (og folkene i Amnesty, som sier at det er for ytringsfrihet og arbeider for å hjelpe de som rammes av å ytre upopulære meninger, viser hvor hyklerske de er ved ikke å gjøre noen ting for å få dem ut).

Før vi går videre vil vi si at vi er for ytringsfrihet uansett hvilke meninger som vil komme til utrykk: Vi er enige med Voltaire og George Bernhard Shaw som sa hhv at ”Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det" og ”Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre".

Men etter at vi begynte å få mange muslimer i Vest-Europa har ytringsfriheten stadig blitt angrepet. Muslimer vil ikke tillate krenkelser av Muhammed, og en muslim drepte Theo van Gogh som laget en islam-kritsik film. Andre kunstnere som har laget islam-kritisk materiale har gått i dekning, kunstneriske arrangementer som er blitt vurdert til å krenke muslimer er blitt stanset, osv.

I denne situasjonen skulle man tro at de fremste politikere og intellektuelle reiste fanen og gikk på barrikadene for å forsvare ytringsfriheten. Men det er det motsatte som skjer.

Mannen som anses som Norge fremste forfatter for tiden, Dag Solstad, har gått ut og sagt at ytringsfriheten ikke er viktig: stor litteratur kommer ut selv om det er skrevet i i land som ikke har ytringsfrihet, sier han. Men hvor er hans solidaritet med skribenter og forfatter som ikke kan leve trygt, som blir kastet i fengsel, som blir drept - bare fordi de sier sin mening? Solstad viser ingen solidaritet med slike.

Adresseavisen publiserte i går en karikaturtegning av en selvmordsbomber i form av en blotter med turban og følgende tatovering på maven ”Jeg er Muhammed”. Tegneren benektet at dette skulle være religionsstifteren Muhammed - Muhammed er jo det vanligste navn i verden - og sa noe sånt som at terroristen skjulte seg bak religionen, og han sa at han mente at det var galt å publisere Muhammedkarikaturene (som først ble publisert i Danmark i 2005, men som etter dette er publisert i alle store norske aviser). Heller ikke han forsvarte ytringsfriheten.

Det virker som om det er uklart hva ytringsfriheten består i. Enkelte av de som er mot ytringsfrihet bruker begrunnelser som at ”man kan jo ikke avsløre naboen sex-liv” så da er det begrensninger på ytringsfriheten allerede der. Men poenget med ytringsfrihetden er at man trygt skal kunne gi uttrykk for sine meninger. Vi siterer fra www.forytringsfrihet.no:

”Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha, uansett hvor upopulære og krenkende de måtte være. Ytringsfrihet inkluderer retten til å være blasfemisk, og retten til å gi uttrykk for oppfatninger som andre måtte anse som vanvittige eller meningsløse.

Ytringsfrihet har man dersom staten ikke forbyr noen typer meningsytringer, og dersom staten effektivt stanser de som forsøker å hindre andres meningsytringer.

Det er ikke i strid med ytringsfriheten dersom for eksempel en redaksjon ikke vil publisere visse meninger i sin avis, men det er en krenkelse av ytringsfriheten dersom noen forsøker å hindre andre i å gi uttrykk for sine meninger i egne organer.

Ytringsfrihet omfatter ikke noen rett til å viderebringe for eksempel forretningshemmeligheter, forsvarshemmeligheter, eller opplysninger om andre menneskers privatliv. Ytringsfrihet innebærer heller ingen rett til å fremsette reelle trusler eller til å oppfordre til rettighetskrenkende handlinger i situasjoner hvor man kan forvente at de vil bli gjennomført.

Ytringsfrihet er et tegn på sivilisasjon: primitive samfunn har alltid forbud mot visse typer ytringer. I Vesten har vi i mange år, siden opplysningstiden, i stor grad hatt nærmest total ytringsfrihet (selv om det har vært mindre unntak, for eksempel forbud mot blasfemi).” (sitat slutt)

Det ser altså ut til at våre politikere svikter ytringsfriheten. Stadig oftere sier de ting som tyder på at de vil innskrenke ytringsfriheten:

Her er utenriksminster Gahr Støre i Aftenposten 1/6: ”Derfor er ytringsfrihet så avgjørende. I vår kultur er det en bærende verdi. For meg er ytringsfriheten noe vi bare kan være for. Samtidig kan det ikke være slik at det er en rett som trumfer alle andre rettigheter og verdier. Også ytringsfriheten må brukes med gjennomtanke og klokskap. Samtidig; å fremme ytringsfriheten som verdi handler også om å sikre alles like rett til å komme til orde. Bare slik kan vi sikre rettferdighet og ta vare på enkeltmennesket i demokratiske samfunn. Ytringsfrihet er en menneskerett som er begrunnet med alle menneskers likeverd.” (sitat slutt)

Her kan man bare si hallo? Utenriksministeren er her helt på jordet. Ytringsfrihet er ikke begrunnet i likeverd, men i menneskets rett til sitt eget liv, sin rett til å søke etter lykken på den måten han finner er rett, den er begrunnet i søken etter sannet, og den er begrunnet til beskyttelse av de som vil gå originale og upopulære veier. Dette inkluderer beskyttelse av de som har eksentriske meninger, meninger som kan støte andre.

Vi vil repetere noen sitater fra fremtredende politikere om dette svært viktige spørsmålet.

Kjell Magne Bondevik: ”vi har ytringsfrihet, men den må benyttes med måte”.

Jens Stoltenberg har uttalte at den norske redaktøren var delvis ansvarlig for ambassadebrenningen i Damaskus (ambassaden ble brent ned i protest mot at norske aviser hadde publisert Muhammed-tegningene).

Trond Giske: ”Ytringsfriheten skal brukes med forstand. Det handler ikke bare om hva som er lov og ikke lov, man hva man bør gjøre i saker som kan oppleves støtende”. For å si det forsiktig; her tar statsråd kulturminister Giske helt feil; han blander sammen juss og moral

Torbjørn Jagland: ”Det er ikke riktig som lederen av Islamsk Råd hevder at ytringsfriheten står over religionen i vårt samfunn. Religion og ytringsfrihet er to forskjellige kategorier som må leve side om side. Om dette kan vi ikke inngå noen kompromisser”.
Disse sitatene, med kildehenvisning og kommentarer, er gjengitt i vår kommentar for 3. oktober 2006.

Som sagt, ytringsfriheten synger muligens på siste verset.

Vi avslutter med følgende ferske eksempel fra England: En bilist hadde hengt opp det gamle engelske St George-flagget (et hvitt flagg med et rødt kors) på sin bil, og han ble bedt av politiet om å ta den ned fordi det kunne oppfattes som rasistisk.

Vi i DLF er sterke tilhengere av ytringsfriheten. Vi vil forsvare den og vi vil benytte den slik den er ment: vi vil gi uttrykk for våre meninger uansett hva politikere fra andre partier og intellektuelle som Solstad måtte mene: Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som hører frie mennesker og siviliserte samfunn til.

Vi vil som sagt ikke gå inn for å provosere og å si ting bare for å vekke oppmerksomhet, men vi forsvarer andres rett til å gjøre dette. Men vi vil gi uttrykk for våre meninger uansett hvilke begrensinger nye lover etter hvert måtte legger på dem.

Ved å se på nyhetsendingene på TV kan man få et godt inntrykk av hvordan det står til. Vi tar for oss gårsdagen, tirsdag 2/6. Dagsrevyen hadde følgende innenrikspolitiske saker:

To offentlige rapporter har dokumentert at pasienter som sogner til Helse Sør Øst får 781 mill kr mer enn pasienter i de andre helseregionene. Ni ordførerere - seks av dem fra regjeringspartiene - protesterer kraftig mot denne urettferdige skjevheten.

Reportasjen viste også at pasienter ofte må ligge og vente i dagesvis på øyeblikkelig hjelp. Ofte skjer det også at forberedte operasjoner - forberedt f.eks. på den måten at pasienten har fastet i et påkrevet antall timer - må utsettes fordi det ikke er penger til å gjennomføre operasjonen akkurat som planlagt. Dette er ille fordi fasten da har vært en plage som var bortkastet, og det kan være ille fordi sår kan gro igjen og må brytes opp igjen før operasjonen.

Dagsrevyen viste også en reportasje fra Rjukan: der var det generalstreik i protest mot nedleggelsen av byens fødestue.

Streiken blant de offentlig ansatte fortsetter: nå er 11 000 offentlige ansatte i streik. Det er ingen kontakt mellom partene så det ser ut til at streiken kan bli langvarig. I mange byer er alle som er avhengig av tjenester som nå er offentlige - barnehave, pleiehjem, skole - overlatt til seg selv.

Vi tar også med en sak fra TV2s nyhetssending: Det er foreslått at budsjettet for Forsvaret skal reduseres med ca 800 mill kr. Ansvarlige offiserer er meget urolige over det store avviket mellom det som Forsvaret pålegges og de midlene som bevilges. En offiser uttalte at "-Forsvaret er uten strategisk ledelse ... Vi må i inneværende år kutte innpå 700 mill kr, og det vi få store konsekvenser for forsvarsevnen".

Vi skal bare tilføye at dette som skjer er et typisk og uunngåelig trekk ved velferdsstaten.

Når man har et system hvor det offentlige tar brorparten av det man tjener og at det offentlige så til gjengjeld skal gi "gratis" tilbud innen helse, skole, etc., så må det gå slik som gårsdagens innslag i nyhetssendingene beskriver, dvs. dårligere kvalitet og svikt i tilbud, samtidig som de legitme oppgaver (f.eks. Forsvaret) kommer stadig dårligere ut.

Hadde man derimot hatt et kapitalistisk system, et system hvor hver enkelt får beholde det han tjener og selv kan kjøpe helseforsikringer, skolepløass til sine barn, etc., ville den type problemer som beskrives ovenfor vært langt mindre, og de ville ha blitt stadig mindre med tiden: jo friere et samfunn er, jo mer velstående blir det.

Men så lenge alle partier i Norge (unntatt DLF) er tilhengere av velferdstaten vil denne type problemer som rammer oss alle bare øke i årene fremover.

Det som nyhetssendigene beskrev var en ikke uvanlig dag i Norge, og dager preget av slike ting som beskrives vil bli stadig vanligere så lenge flertallet tvinger på oss velferdsstaten.

Som kjent har det i det siste forekommet et stort antall brudd på reglene som gjelder ved offentlig anskaffelser. Selv departementene bryter sine egne regler!

DLF vil si til dette at slik må det nødvendigvis bli når det offentlige bruker penger: sløsing og misbruk skjer, og så kommer det stadig flere regler og tilsyn som skal følge med og passe på at slikt ikke skjer, og så blir alt enda mer komplisert og uoversiktlig, og så blir det enda flere reglebrudd, Og de som bryter reglene blir i liten grad rammet av sine feil, noe som fører til at det ikke er noe merkbart press for å endre det som reelt sett er en praksis som i liten grad legger vekt på de reglene som finnes.

Vår løsning er at alt slik skal privatiseres. Det er mange grunner til dette, men her kan vi trekke frem det poeng at det er lett å være uforsiktig med andres penger og at de aller fleste passer meget godt på sine egne penger – det er derfor det offentlige sløser så kolossalt med skattepengene og at private er langt mer forsiktige.

Men våre venner i Høyre har et annet syn: ”Høyre foreslår nytt konsulenttilsyn” er overskriften på en artikkel i Aftenposten 31/5, og artikkelen (ikke på nett) inneholder bla. følgende:

”-Vi har sett at departementene stadig bryter anskaffelsesregelverket. Men bruddene blir i liten grad klaget inn, og får dermed ikke konsekvenser for lovbryterne. Det sier stortingsrepresentant og næringspolitisk talsmenn i Høyre Torbjørn Hansen”.

Videre: ”I forslaget Høyre la frem i Stortinget i dag, heter det at ”Stortinget ber regjeringen om å etablere et eget tilsynsorganfor offentlige anskaffelser, og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av reelverket for offentlige anskaffelser”".

Dette er et reelt problem, men løsningen fra Høyre er å gi enda mer makt til det offentlige ved å innføre enda flere råd og utvalg - istedenfor å deregulere og privatisere og overlate disponeringen av pengene til de som har tjent dem.

Men ikke bare dette, sporene burde også skremme: gang på gang har vi sett at det offentlige har tatt over ting som opprinnelig var privat, og stadig ser vi at etter en tid går det dårligere og dårligere: skolen forfaller, bibliotekene forfaller, sykehusene forfaller, osv. (Forsvaret og politiet forfaller også, men disse har aldri vært privat og bør ikke bli private. Dette faller dog inn i mønsteret om dersom det offentlige tar på seg mer enn de legitime oppgavene så vil alt forfalle, også de legitime oppgavene.)

I en periode var sykehusene fylkeskommunale, og dette gikk ikke bra. Det politikerne da fant på var å gjøre dem statlige! Dette var løsningen, trodde de. Men vi ser stadig i avisene hvordan dette går.

Det som er kjernen er følgende: privat virksomhet (som ikke er regulert av det offentlige eller leverer til det offentlige) er i hovedsak effektiv og pålitelig. Men dersom det offentlige kommer inn i bildet blir det altfor ofte ineffektivitet, sommel, svindel og korrupsjon.

Men ren offentlig virksomhet er anda verre. Her er det nesten alltid store forsinkelser, store budsjettoverskridelser, urealistiske planer,regelbrudd, osv.

Og det eneste Høyre kan finne på for å bote på dette er å innføre enda et offentlig råd/utvalg/nemd!

Nok sagt.