De fire nordnorske kommunenes investeringer gjennom Terra Securities ser ut til å føre til at kommunene vil tape ca 400 mill kr (eller mer). Det virker rimelig klart at selgerne som solgte disse risikable investeringene til de fire kommunene overfor kommunene i det minste overdrev fordelene og undervurderte risikoene ved investeringen, eller at de i verste fall ga direkte usann informasjon (varsler om risiko var visstnok beskrevet i de amerikanske prospektene, men manglet i de norske oversettelsene som Terra-selgerne la frem for kommunene).

Men uansett ligger ansvaret hos kjøperne – det klassiske ordtaket ”caveat emptor”, som sier at det er kjøperen som må være påpasselig når han kjøper, gjelder også her.

Trygve Hegnar omtalte i en TV-debatt på onsdag de som sto som ansvarlige for kjøpene som ”nisser”, og dette inkluderte, sa han, alle som var involvert i investeringene: kommunestyremedlemmer, ordførere, rådmenn, osv.

Men den ikke spesielt kloke prosessen som først førte til at investeringene ble foretatt, fortsatte på flere nivåer etter at risikoen for å tape alt ble allment kjent. Vi vil spesielt trekke frem to ting. Terra tilbød først kommunene 150 mill kr som et slags plaster på såret. Kommunene sa Nei, de ville ha alt, dvs. hele beløpet de kunne tape.

Og den andre tingen er at Kredittilsynet varslet at de ville frata Terra Securities konsesjonen til å drive. Men når et slikt varsel kommer er det opplagt at selskapet er ferdig, og ledelsen hadde da ikke noe annet valg enn å slå Terra Securities konkurs, noe som igjen medførte at kommunene ikke ville ha noen å forhandle videre med, og at de ikke ville få noen slags erstatning.

Så det er ikke bare når de foretok investeringene at nisselua satt godt på de investeringsglade nordnorske politikerne og byråkratene, nisselua satt godt på plass også når de sa Nei til tilbudet om 150 mill, og også Kredittilsynets folk var utstyrt med nisselue da de varslet at Terra Securities ville miste konsesjonen.

De som vil lide mest av dette er innbyggerne, men dette er i de fleste tilfeller vel fortjent i og med at de støtter et system som innbærer at 50-70 % av det de tjener skal disponeres av politikere, dvs. av folk som sjelden tar nisselua av.

Vi mener at enhver skal få beholde sine penger selv. Vi mener at dette vil føre til at penger disponeres langt klokere; folk pleier å ta nisselua av når de skal disponere noe de selv eier.

Det er en skam at mulla Krekar fortsatt er i Norge. Han er besluttet utvist flere ganger, og nylig fastslo Høyesterett at vedtaket om utvisning er gyldig.

Det siste er at Krekar ifølge NRKs nyhetssending i morges har kommet med trusler mot Norge dersom han blir utvist. Vi siterer fra NRK.no om saken:

”8. november slo Høyesterett fast at mulla Krekar er en fare for rikets sikkerhet, og at utvisningsvedtaket står fast.

Den 13. november sa Krekar til nettstedet Awane , som betyr speil på kurdisk, at han er sikker på at norske myndigheter ikke vil sende ham ut, fordi da vet de at det kommer reaksjoner.

NRK har fått oversatt teksten, og Krekar sier videre at det vil komme reaksjoner fra tre retninger.

Først fra slektningene, så fra en væpnet gruppe, og til slutt fra folk som følger religionsundervisningen hans i moskeen og som har sympati for Krekar. Kanskje fra Somalia eller Marokko, sier han til nettstedet.” (Sitat slutt)

Det burde være klinkende klart at Krakar er/har vært en aktiv terrorist, og at han fortsatt har inlydelse på terroraktiviteter.

Vi kan ikke ha en slik mann her i landet: han bør sendes ut så fort som overhodet mulig.

Men nå er det slik at Norge, som en rekke andre siviliserte land, har en lovbestemmelse at vi ikke skal sende kriminelle ut av landet dersom de risikerer dødsstraff i landet de blir sendt til. Det er derfor Krekar ikke er blitt sendt ut tidligere, selv om en rekke rettsinstanser har sagt at han bør sendes ut av landet.

Terroristen Krekar får altså bli i Norge fordi han risikerer å bli henrettet for sine terrorhandlinger i det landet han har utført dem og så har flyktet fra.

Vi er uenige i den loven som sier at forbrytere ikke kan sendes til land hvor de kan idømmes dødsstraff, men vi vil ikke gå inn for å bryte denne loven.

Men sier loven dette? Sier loven at man ikke kan sende en person til et land hvor han risikerer dødsstraff?

La oss se på lovteksten, § 12 i Lov om utlevering av lovbrytere m.v. Det står følgende:

1. Utlevering kan bare skje på følgende vilkår:

a) Den utleverte skal ikke settes under rettsforfølgning eller straff fullbyrdes mot ham for noen annen før utleveringen begått straffbar handling enn den han er utlevert for, med mindre

1) departementet gir samtykke etter § 21, eller

2) han har unnlatt å forlate det land han er utlevert til, trass i at han i 45 dager uhindret har kunnet forlate det, eller

3) han er frivillig vendt tilbake etter først å ha forlatt landet.

b) Han må ikke utleveres videre til en tredje stat for noen straffbar handling begått før utleveringen herfra, uten i tilfelle som nevnt i bokstav a foran.

c) Han må ikke uten departementets samtykke settes under rettsforfølgning ved ren provisorisk domstol eller en domstol som bare er kompetent til å behandle lovbrudd som det foreliggende i det enkelte tilfelle eller under spesielle unntaksforhold (ekstraordinær domstol).

d) Dødsstraff må ikke fullbyrdes mot ham.

2. Til utlevering kan knyttes ytterligere vilkår som det finnes grunn til." (Sitat slutt)

Spesielt interessant er siste punkt, som sier at det kan knyttes ytterlige vilkår til utleveringen. Da skulle det vel kunne knyttes en betingelse til utleveringen om at han ikke skal bli idømt dødsstraff?

Vårt primære syn er at terroristlederen Krekar bør utleveres. Punktum. Det som gjør at han ikke er blitt utlevert er at han kan bli idømt dødsstraff i Irak, og da er utlevering, påstås det, i strid med norsk lov. Men hvis man knytter en betingelse om at han ikke skal henrettes til an avtale om utlevering med Irak så burde dette etter vår syn gå greit.

Det er intet annet enn latterlig at vi har hatt terroristen Krekar her så lenge. DLF mener at han bør sendes ut så snart som overhode mulig.

Enda en gang er det forhandlinger om en fredsavtale mellom Israel og palestinerne. Og enda en gang vil den vise seg like ineffektiv som de ca 1000 tidligere forhandlingsrundene.

Hvorfor vil det gå galt også denne gang? Fordi de involverte også denne gang, som alle tidligere ganger, nekter å forholde seg til det som er konfliktens kjerne.

Konflikten står mellom Israel, et sivilisert land med betydelig grad av individuell frihet, og palestinerne/araberne, representert ved terroristgrupper som PLO, Hamas, Hizbolla, mfl., som ønsker at området skal underlegges et islamistisk diktatur. Den palestinske siden vil ikke akseptere Israel som en jødisk stat.

Hvordan kan det oppnås en kompromissløsning mellom disse sidene? Det er umulig.

Den palestinske siden godtar altså ikke at Israel fortsetter å eksistere som en jødisk stat, og dette er et standpunkt som er forankret i islam. Derfor kan ikke den palestinske siden gå bort fra dette standpunktet.

Her er noen sitater som viser at den palestinske siden ikke vil godta Israels fortsatte eksistens som en jødisk stat:

• The Higher Arab Monitoring Committee in Nazareth unanimously called on the Palestinian Authority not to recognize Israel as a Jewish state.
• Salam Fayad, Palestinian Authority "prime minister": "Israel can define itself as it likes, but the Palestinians will not recognize it as a Jewish state."
• Yasser Abed Rabbo, secretary general of the Palestinian Liberation Organization's executive committee: "This issue [Isreal’s existence] is not on the table; it is raised for internal [Israeli] consumption."
• Ahmad Qurei, chief Palestinian negotiator: "This [demand that Isreal shall exist] is absolutely refused."
• Saeb Erekat, head of the PLO Negotiations Department: "The Palestinians will never acknowledge Israel's Jewish identity. … There is no country in the world where religious and national identities are intertwined."

Kilden til disse sitatene er her.

Man har altså forhandlinger mellom to sider hvor den ene står for stor grad av frihet og den andre ønsker et islamistisk diktatur, og hvor den ene siden ikke vil akseptere et element som den andre siden mener er ufravikelig; Israel vil aldri oppgi sin status som en jødisk stat.

Nå er Israels status som jødisk stat noe spesiell, det er ikke vanlig at en stat definerer sg i forhold til en bestemt gruppe basert på rase eller religion, men det forekommer også andre slike tilfeller:
56 stater - pluss PLO - tilhører Organization of the Islamic Conference, og de fleste av disse statene går inn for at sharia skal være det eneste eller det viktigste grunnlag for lovverket. I Saudi-Arabia kan kun muslimer bli statsborgere, og det er forbudt for ikke-muslimer å besøke islams hellige steder Mekka og Medina.

Også land som Hellas, Argentina, England, Bhutan og Norge har grunnlovsbestemmelser som favorisere bestemte religioner, men det er i disse tilfeller ikke noe krav til innbyggerne slik det er i de islamske landene. At muslimer da protesterer mot Israels religiøse orientering er ikke annet en et uttrykk for en fundamental dobbeltmoral.

Men det som er viktig er ikke hvordan en stat definerer seg, det som er viktig er i hvor stor grad innbyggerne har frihet. Og her kommer Israel langt bedre ut enn alle sine naboer.

Konflikten i Midt-Østen har ingen fredelig løsning så lenge Israel eksisterer og så lenge islam står sterkt. En fredelig løsning oppnås først kun når et av disse elementene er fjernet: enten når Israel er avviklet, og dette kan kun skje ved en militær seier til den arabiske/muslimske siden, eller ved at islam svekkes kraftig. Dette siste kan først skje når islams fyrtårn Iran, og andre diktaturer som bygger på islam, for eksempel Saudi-Arabia, ikke lenger på noe vis er noen kraft.

Inntil dette skjer vil Midt-Østen fortsette å være preget av mindre kriger og stadige terrorhandlinger som dreper et betydelig antall mennesker. Og nyhetssendingene vil stadig rapportere om nye forhandlingsrunder som ikke fører til noe som helst av reelle resultater.

”Operaen blir gul” sto det med krigstyper på Aftenpostens førsteside sist lørdag. Operaen, som har vært under planlegging i flere tiår, og til hvilken man valgte en hvit og meget dyr marmor fra Italia for at den skulle se elegant og verdig ut, ser ikke ut til å bli den hvite perle innerst i Oslofjorden som man hadde tenkt, nå ser det ut til at den blir gul.

Det skjer, viser det seg, kjemiske reaksjoner, sannsynligvis mellom marmoren og mørtelen som er brukt for å holde marmorplatene på plass, og effekten av dette er slik at marmoren blir misfarget og får gule flekker.

Venstre Lars Sponheim uttaler seg alltid treffende og elegant, og han karakteriserer operaens nye farve ved å si at den ”minner om urinalene i Oslo” .

Det viser seg nå, etter at problemet er blitt kjent, at den marmoren som ble valgt kom ganske dårlig ut i tester som ble gjennomført før valget ble tatt. Allikevel ble den valgt. Men slik er det som regel når det offentlige gjør noe – resultatene blir alltid annerledes og dårligere enn meningen var.

Vårt syn er at det ikke er en offentlig oppgave å bygge opera, å drive opera, å støtte opera eller på noen annen måte å ha noe med etableringen eller driften av operaen å gjøre. Operaen er allikevel i dag i praksis et fullt ut offentlig prosjekt, og slike offentlige prosjekter blir som nevnt alltid helt annerledes enn det var meningen. Det er dog sjelden at man direkte kan observere at resultatet blir et annet enn det var tenkt, vanligvis er disse effektene ikke åpenbare, men i dette tilfellet lar sannheten seg ikke skjule: Det offentlige klarer ikke en gang å få riktig farve på en bygning som de bruker omkring fire milliarder skattekroner på å bygge.

Overskriften, som vi har hentet fra Aftenpostens forside i går, handler om mennesker i Norge som bli utsatt for det Aftenposten beskriver slik: ”For 30 kroner i timen jobber mannen på bildet [på avisens forside] 14 timer i døgnet, seks dager i uken. Andre jobber for kost og losji.”

Hvilke mennesker er det snakk om? Jo, disse som Aftenposten beskriver som ”Norges nye underklasse” er ”de papirløse innvandrerne”.

Vi siterer fra Aftenpostens artikkel:

”Illegale innvandrere er overalt. De leverer avisen på dørmatten din om morgenen, vasker huset ditt og bærer møblene dine når du flytter. Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) blir daglig oppsøkt av desperate mennesker uten lovlig opphold, og Jon Ole Martinsen anslår at noen tusen mennesker arbeider slik som "Ziad".

- Arbeidsgivere utnytter at de er i en slik situasjon, og de tjener penger på det, sier Martinsen.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) forteller at arbeidsgivere ikke betaler mer enn de må.

- Lønnen kan variere fra 10-20 kroner timen og oppover. I noen tilfeller er det grov utnyttelse. Arbeidsgivere utnytter den svake posisjonen de er i. Det bærer preg av slaveri, mener generalsekretær Morten Tjessem” (sitat slutt fra Aftenposten).

De papirløse innvandrerne er altså i hovedsak mennesker som har søkt om opphold her, som har fått avslag, men som så ikke reiser tilbake dit de kom fra og forsøker å klare seg her utenfor alle formelle ordninger. Dette betyr at de ikke har oppholdstillatelse, ikke får arbeidstillatelse, ikke kan få hjelp av politiet eller rettsapparatet dersom de skulle bli utsatt for en forbrytelse, ikke opparbeider seg pensjonsrettigheter, ikke får håndhevet kontrakter, osv.

Dette er for de mennesker det angår en forferdelig situasjon. Men i velferdsstaten er den uunngåelig. Velferdsstaten er som kjent et system som gir alle som oppholder seg i den gratis* helsetjenester, gratis skolegang, gratis pensjoner, og i enkelte tilfeller gratis mat og klær og hus, men som til gjengjeld krever brorparten - 50-70% - av det alle tjener.

Et slikt system kan ikke bare ta inn alle som ønsker å komme hit fra andre land, å ta imot alle disse vil føre til kolossale utgifter for det offentlige. For å begrense utgiftene begrenser man da innvandringen, og mange av de som kommer blir nektet oppholdstillatelse. Og det er enkelte av disse som ikke reiser tilbake som da her i Norge havner i det Aftenposten kaller ”reinspikka slaveri”.

I vårt Stortingsprogram er dette problemkomplekset omtalt slik:

”Dagens strenge regulering av innvandring har også ført til ... Utnyttelse av ulovlige innvandrere … [O]gså i mer normale arbeidsforhold [blir] ulovlige innvandrere ... utnyttet og [de har]ikke ...mulighet til å ta sine problemer opp med rettsapparatet...”

Løsningen på dette problemet er å innføre fri innvandring samtidig som man avvikler alle statlige støtteordninger og lar alle få beholde sine penger slik at de derved selv kan kjøpe helsetjenester, pensjonsforsikringer, skolegang til sine barn, osv. ved å bruke egne penger og ikke ved at alle får det gratis fra det offentlige. I et slikt system vil man ikke få de utallige problemer som dagens organisering medfører. Spesielt vil det ikke koste det offentlige noe å la innvandrere få bli her - det vil tvert imot være nyttig fordi jo flere som arbeider her, jo større blir velstanden for alle.

Med andre ord: de forferdelige problemene som Aftenposten beskriver er en nødvendig følge av velferdsstaten, og de kan kun elimineres ved å avvikle velferdsstaten. Kun ved å avvikle velferdsstaten kan man få et velstående samfunn preget av at lov og rett for alle som oppholder seg der.
.
.
.
.
.
.

*gratis betyr ikke at varen/tjenesten ikke betales, det betyr at det ikke skjer noen betaling når man mottar varen/tjenesten, men at betalingen skjer indirekte via skatter og avgifter på all produksjon og handel.

Saken om enkelte norske kommuners spekulasjoner i amerikanske risiko-papirer etter råd fra meglere i sprebanksammenslutningen Terra har de siste par dagene vise seg å være langt alvorligere enn man trodde for noen få dager siden.

Her er det siste vi er blitt kjent med:

Kommunene investerte ikke penger de allerede hadde, de lånte penger mot sikkerhet i fremtidige inntekter – det var altså ikke slik at de hadde likvider de måtte plassere et eller annet sted, de lånte for å kunne håve inn (trodde de) store penger.

Meglerne opplyste til kommunene at investeringen innebar liten risiko, men hadde store fortjenestemuligheter. (Alle med en viss virkelighetskontakt vet at slikt ikke er mulig.) Dette utspillet førte til at enkelte kommuner meglerne kontaktet sa Nei takk til tilbudet om råd om investering, slike utspill fra Terra var åpenbart useriøse. Enkelte i Terra som forsøkte å varsle om dette fikk sparken.

Da problemene med investeringene begynte å bli kjent dekket de involverte (folk i administrasjonen og enkelte politikere) over dette i håp om at det ikke ville bli kjent før valget, dette ifølge NRKs nyhetssending i morges.

De amerikanske prospektene om investeringene inneholdt opplysninger om at risikoen var relativt betydelig, men dette var ikke tatt med i den norske versjonen av prospektene.

Det er ikke så mye å si til dette, dette illustrerer mange av de elementer ved den stigende inkompetanse, korrupsjon og ansvarsfraskrivelse vi i stadig større omfang finner i Norge.

Men vi skal kort si hva vi vil anta vil komme til å skje med de som er ansvarlige (vi vet at ”ansvarlig” ikke hører hjemme i den politiske diskurs i Norge, men vi gjør det allikevel):

Det som er skjedd pr i dag er at Terra har omplassert de meglere som solgte disse investeringene. Men hva vil skje med dem? Hva vil skje med rådmennene og de i kommuneadministrasjonen som anbefalte disse investeringene? Hva vil skje med de politikerne som dekket over dette i påvente av at valget ble avholdt. (Vi tar som utgangspunkt at opplyningene om dette på NRKs nyhetssending i morges er korrekte.)

Det er allerede kommet krav om at rådmennene bør få sparken, men vi vil tro at dette ikke kommer til å skje. Slik skjer ikke i Norge, det vil åpne for en alt for farlig presedens dersom man begynner å sparke udugelige ansatte i det offentlige. Så det verste som vil skje rådmennene er at de omplasseres og muligens kan risikere å gå litt ned i lønn.

Vi vil tro at meglerne heller ikke vil få sparken, de vil muligens også kun bli omplassert.

Og politikerne som forsøkte å dekke over – i verste fall vil de ikke av sine partier bli nominert foran neste valg.

Det som nesten sikkert vil skje er at vi vil få flere lover og regler som skal regulere alle typer investeringer – uten at dette vil hjelpe noe som helst, det vil kun føre til at systemet blir enda mer byråkratisk og at ansvarsløsheten vokser enda mer.

De som kommer til å måtte betale for dette – bokstavelig talt - er de som må betale penger, og det er vanlige arbeidsfolk og skattebetalere. Men som vi var inne på i vår forrige kommentar om denne saken, slike ting som dette er et uunngåelige element av velferdsstaten, og alle som støtter den og som har stemt på de partier som støtter den er medansvarlige for det som skjer: Velferdsstaten er slik at den innebærer en stor offentlig sektor, og med dette følger nødvendigvis stigende inkompetanse og ansvarsfraskrivelse. Så alle som støtter de store partiene – fra SV til FrP – har bare seg selv å takke når de får regningen for den elendige politikken/samfunnsmodellen de støtter.

De siste par dager har vi hørt at enkelte nordnorske kommuner har tapt store penger etter å ha investert i det amerikanske kredittmarkedet. Reportasjer i nyhetssendingene på TV forteller at kommunene har tapt opp i mot 900 mill kr, og at de i verste fall kan tape noen milliarder.

E24 forteller det litt annerledes: Etter overskriften ”Får sjokkregning for kredittskriseskvis” forteller de at ”En rekke norske kommuner plasserte i juni [etter råd fra investeringsselskapet Terra] minst 850 millioner kroner av fremtidige vannkraftinntekter i amerikanske fond som investerer i kommunale lån. Nå har de fått en ekstraregning på minst 100 millioner kroner …”.

(Det er dog ting som tyder på at saken er noe mer komplisert enn fremstilt i media; mer om detet her.)

Enkelte velgere i de angjeldende kommunene ble intervjuet på TV i går, og de var fortvilet og fortørnet: kommunene har, påståes det, sløst bort et stort antall millioner, og, som en av velgerne sa: ”det er jo våre penger!”

Til akkurat dette spørsmålet vil vi da si: ”hvis dere mener at det er deres penger, hvorfor har dere da stemt på politikere som vil ta dem fra dere? Hvorfor har dere da ikke gått inn for å beholde dem og disponere dem selv istedenfor å overlate dem til folk som i beste fall kun er gode på å drive valgkamp og å skylde på andre når det går galt?”

Men tilbake til investeringene: kommuner sitter på store beløp, penger som de direkte eller indirekte tar fra skattebetalerne. Disse pengene må investeres på en fornuftig måte, og investeringsselskapet Terra rådet kommunene til å investere i eiendom i USA - de siste år hadde jo den økonomisk utvikling i USA tilsynelatende gått meget godt.

Investeringsselskapene og politikerne visste åpenbart ikke at denne veksten i USA var bygget på sandgrunn: etter terrorangrepene 11. september fryktet amerikanske myndigheter en økonomisk nedgang, og for å forhindre dette satte de rentenivået kunstig lavt. En slik kunstig lav rente fører til at lånelysten og investeringslysten øker, og det skaper en oppgangstid. Men dette er en kunstig oppgang, en oppgang som ikke kan vare, og det er den nødvendige etterfølgende nedgangen vi ser i disse dager: dollarkursen synker mot 5 kroner, det er konkurser og antydninger til økonomisk krise i USA, oljeprisen stiger mot 100 dollar fatet, arbeidsløshet truer, osv. President Bushs økonomiske politikk på andre områder har også vært med på å skape den negative utviklingen.

(I et fritt, dvs. kapitalistisk, samfunn er slik politikertukling med pengemengde og rentenivå ikke mulig, i et fritt samfunn har man en gullstandard, og den kan ikke manipuleres av politikerne.)

Mao. veksten i USA var kunstig, og alle som kan økonomi – en kategori som åpenbart ikke inkluderer rådgiverne i Terra og de nordnorske kommunepolitikere - visste dette. I og med at veksten var kunstig var det svært risikabelt å investere der.

Det er alltid risikabelt å investere, det er alltid fare for å tape pengene. Derfor bør man være meget forsiktig når man investerer. Men de aller fleste er mindre forsiktige når de disponerer andres penger enn når de disponerer sine egne - og derfor bør man i størst mulig grad ha et system hvor det meste disponeres av de som eier det, mao. bør man ha et system hvor politikerne har minst mulig penger.

Vårt syn er at folk bør få beholde sine penger selv, og investere dem og ta risikoen selv. De som nå får skatteøkninger fordi politikerne i enkelte nordnorske kommuner har foretatt ukloke investeringer har bare seg selv å takke for elendigheten. (Dette gjelder dog kun de som støtter eller stemte på de sosialdemokratiske partiene.) Vi andre blir straffet fordi folk flest tror at sosialdemokratiet/velferdsstaten er en samfunnsmodell som kan fungere i det lange løp.

"Tyskerne forlater allierte i kamp" leser vi på document.no. og det handler om at under en trefning nylig måtte de tyske soldatene forlate kampplassen før fienden var nedkjempet: vi siterer denne utrolige beretningen fra document.no "Tyskland har så strenge begrensninger på sine soldater i Afghanistan at det rammer allierte i kamp. Norske soldater har opplevd at tyske helikoptre drar midt under heftige kamper, fordi de skal være hjemme før det blir mørkt.

Det er the Times som skriver om tyskernes særregler som setter andre allierte i fare.

Tyske soldater får bare bevege seg to timer transportavstand vekk fra et sykehus med akuttmottak. Det legger store begrensninger på bevegelsesfriheten.

Helikoptrene må være tilbake på basen før mørket faller ved 17-tiden. I ett tilfelle dro tyske helikoptre midt under en heftig trefning der nordmenn kjempet mot Taliban"(sitat slutt).

Vi anser dette dessverre som vanlig, men helt uholdbart. I den pågående krigen mot militant islam, en krig som i dag i hovedsak pågår i Afghanistan og Irak, og med en mulig fremtidig konfrontasjon mot militant islams kilde, Iran, har de vestlige styrker pålagt seg selv så store restriksjoner under kamp at krigføringen blir meget ineffektiv; den kan bli så ineffektiv at det er muligheter for at militant islam vil seire, noe som vil bety slutten på sivilisasjon, velstand og frihet i Europa

Vi tillater oss å gjenta noe vi har sagt tidligere: krig er forferdelig og bør unngåes, men i visse tilfeller er det uunngåelig, og da bør man kjempe så kraftig at man vinner en klar seier og ødelegger fiendens mulighet og vilje til å kjempe videre (slik som de allierte nedkjempet Tyskland og Japan i 1945).

Å føre krigen som den nå føres i Afghanistan som en slags "vi kjemper kun i kontortiden"-krig, er en oppskrift på nederlag.

Vi mener at krigen mot militant islam bør kjøres så kraftig som overhode mulig, og en sier i en slik krig vil da være så klar at militant islam aldri vil bli noen trussel igjen.

Å føre krigen slik som sitatet ovenfor tyder på er helt uholdbart, og er lite annen enn en oppskrift på en katastrofe.

Mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge lever i frykt og er redde for at politiet skal komme og ta dem og føre dem bort. En del av disse er barn, og de kan ikke gå på skole eller leke ute med andre barn fordi foreldrene er redde for at de skal bli tatt.

Dette forteller Aftenposten i flere artikler sist lørdag. Hvem er det snakk om? Jo, det er innvandrere som lever her uten lovlig opphold.

Hvorfor er det slik? Hvorfor kan de ikke få lovlig opphold? Hovedgrunnen til dette er at alle som oppholder seg her har rett til å bli forsørget av det offentlige, og å få alle sine basisbehov (mat, klær, hus, skolegang, etc.) tilfredsstilt av det offentlige. Dette fører til at svært mange ønsker å komme hit, og til at myndighetene må begrense antallet som kan få lov til å bli her - det koster jo store beløp å ha folk her.

Derfor finnes det meget kompliserte regelverk om hvilke innvandrere som skal få lov til å bli her (opphold innvilges med begrunnelser som humanitære hensyn, familiegjenforening, o.l.), og saksbehandlingstiden er ofte meget lang. Mange får avslag, men ønsker ikke å reise tilbake til fattige områder eller til områder preget av krig eller uro. Enkelte av disse forsøker å bli i Norge selv om søknaden om opphold er avslått, og det er disse som omtales først i denne kommentaren.

Vi synes denne tilstanden ikke er et sivilisert samfunn verdig. Det er videre klart hvorfor det er slik, og Aftenposten har oppsummert dette i en overskrift på side 8 i lørdagens avis: ”Innvandrerne har rett til … men hvem, skal betale?” (Aftenpostens mening med overskriften er dog ikke den samme som vi legger i det vi siterer fra den.)

Spørsmålet er nettopp ”hvem skal betale?” Så lenge vi har dagens ordning, en ordning som er meget kostbar for det offentlige, dvs. for skattebetalerne, er de problemene som omtales innledningsvis uunngåelige; den velferdsstat vi har innebærer at tusener av mennesker i Norge, inkludert mange barn, må leve i frykt.

Vi mener at en langt bedre ordning vil være å ha et system med fri innvandring, dvs. at alle som ønsker å jobbe her skal få lov til å komme, samtidig som alle offentlige støtteordninger avvikles. Svaret på Aftenpostens spørsmål om hvem som skal betale blir da: vedkommende må betale selv, eller må få frivillig hjelp for eksempel via private veldedige organisasjoner. (Dette må skje samtidig med lovendringer og endringer innen politiet som er slik at all reell kriminalitet blir raskt slått ned på og strengt straffet.)

Dette vil føre til at innvandringen til Norge til en viss grad vil endre karakter: i dag er det enkelte som kommer hit for å utnytte de generøse støtteordningene, mens i det system vi kort har skissert vil det i hovedsak være folk som ønsker å jobbe og tjene penger som kommer hit. Og det er bra, jo flere som kommer hit for å jobbe, jo bedre får vi det alle sammen.

Under et fritt system vil praktisk talt alle problemer forbundet med dagens innvandringspolitikk opphøre. Og ingen barn vil da leve i frykt fordi det er redde for at politiet vil komme og ta dem og sende dem ut av landet.

Enda en gang finner vi et oppslag i avisen som sier at kriminelle går fri. Overskriften er faktisk også ”Tyver går fri” (Aftens forside 14/11). Ingressen på forsiden lyder som følger: ”[Offeret] vet hvem tyven er, men politiet gjør ingen ting. Politiet har henlagt 87 butikktyverier med kjent gjerningsmann”.

Inne i avisen leser vi følgende: ”Tyven brøt seg inn to ganger og tømte kassaapparatet. Innehaver [NN] ga politiet navnet på tyven. Likevel henla de saken”.

Vi synes at dette er forferdlig. Det er helt uakseptabelt at slikt forekommer, og i utgangspunktet vil mange si at politiet må prioritere annerledes, eller få ytterligere ressurser, slik at denne type henleggelser ikke lenger forekommer, dvs. slik at tyver blir satt i fengsel.

Hva er så politiets forklaring på dette? Under overskriften ”Vi må prioritere” sier politimester Gjengedal at ”Vi har ikke kapasitet til å ta alle saker. I valget mellom å henlegge en familievoldssak og et tyveri med kjent gjerningsmann, må vi velge det siste. Sånn er det, dessverre”.

Vi har en viss forståelse for dette selv om vårt inntrykk er at heller ikke mht familevoldssaker gjør politiet en akseptabel jobb, men vi skal her la dette ligge. Mer interessant er følgende uttalelse fra politimesteren: ”Vi følger retningslinjene fra Riksadvokaten og prioriterer liv, legeme og helbred, og vi er nødt til å ta store, tunge narkotika- og økonomisaker. Da blir mindre tyverier nedprioritert”.

Så, fordi politiet prioriterer narkotika- og økonomisaker blir tyverier nedprioritert.

Hva slags saker er det da politiet prioriterer? Jo, det er antagelig smugling og salg av narkotika, og skattesnyteri, svart arbeid, momsunndragelse, smugling, etc.

Politiet lar altså være å etterforske tyverier for isteden å bruke ressursene på å hindre folk i å bruke de rusmidler de vil, og politiet lar være å etterforske tyverier for isteden å sørge for at folk som jobber skal betale store deler av det de tjener til det offentlige.

I et fritt samfunn vil denne prioriteringen ikke være nødvendig. Da vil politiet ikke ha noe arbeid med denne type ”store økonomi- og narkotika-saker”. I et fritt samfunn vil alle (voksne) kunne bruke de rusmidler de ønsker, og alle vil ha rett til å beholde det de tjener uten at staten som i dag tar opptil 70 % av det folk tjener i samlede skatter og avgifter. Mao. problemet med den voksende og svært plagsomme kriminaliteten som i dag skaper store påkjenninger, både økonomiske og psykiske, for de som rammes, vil ikke forekomme.

Men kan vi egentlig klandre politiet? De gjør jo bare det de må gjøre. Men hvem har da skylden? Jo, det har alle de som er tilhengere av forbudet mot narkotika, og alle de som ønsker at staten skal gi oss en mengde ”gratis”tilbud finansiert med et skyhøyt skattenivå.

Mao., den som vil at kriminelle – virkelig kriminelle, dvs. tyver, svindlere, voldsmenn, drapsmenn, etc. – effektivt skal arresteres, dømmes og fengsles, må slutte opp om en annen politikk enn den som alle de andre partiene står for. Den veien de andre partiene kjører vil føre til at kriminalitet som rammer folk flest blir nedprioritert, og til at det som opprioriteres er etterforskning av personer som bruker rusmidler mange ikke aksepterer, og etterforskning av de som selv vil beholde det de tjener.

Det er dette som er valget: enten et fritt samfunn hvor politiet kun går etter reelle kriminelle, eller dagens system som innebærer at politiet prioriterer de som ikke vil følge de normene som flertallet setter eller som vil beholde det de tjener. Valget burde ikke være vanskelig.

Tidligere er vi i Norge blitt rammet av politisk streiker, men i disse dager er det Paris som lammes. Den nye presidenten Nicolas Sarkozy ble nylig valgt til president med klar margin, og han har nå begynt å gjennomføre de første av de lovede og nødvendige sparetiltak.

De aktuelle tiltakene handler om å redusere særfordelene som enkelte offentlige ansatte har hatt: i Frankrike har ansatte i visse offentlige transportselskaper hatt rett til å gå av med full pensjon når de er 50 eller 55 år gamle. Dette er opplagt svært kostbart, og Sarkozy arbeider nå for å stramme inn, dvs. å gi disse ansatte de samme rettigheter mht pensjon som andre arbeidstagere har.

Vi synes dette er et rimelig kravv fra Sarkozys side, og det gjør også de fleste velgerne i Frankrike, men de ansatte, de som vil miste sine særfordeler, synes dette ikke er rimelig og svarer på forslagene med politisk streik. Derfor har i de siste dager alle T-baner, tog etc. stått, noe som har medført at mange franskmenn ikke har kommet på jobben; og enkelte har sagt at Frankrike er lammet.

Vi vil knytte to kommentarer til dette. For det første er de strikendes handlinger i strid med de vanlige spillereglene i et sivilisert samfunn. I et sivilisert samfunn retter man seg etter valgresultatene – Sarkozy vant valget, og gjorde det klart på forhånd hva han ville gjøre. Da bør alle rette seg etter det som nå forsøkes gjennomført. At de streikende ikke ønsker dette viser vare at de mener at de har rett til å leve med særfordeler som går på beskostning av andre. Vi synes dette er en grovt umoralsk holdning, vi mener at enhver bør leve av eget arbeid, og at ingen har noen rett til å leve på andres bekostning.

For det annet viser dette de problemer som oppstår når det offentlige driver ting som burde vært drevet på vanlig privat og kommersielt vis. Under vanlig kommersiell drift må utgiftene tilpasses inntektene på det konkrete området: dvs. at lønningene og pensjonene, etc. innen et firma må være basert på dette firmaets inntekter. Dersom det blir som i det offentlige hvor enkelte ansatte kan få en større lønns/pensjon enn deres arbeid skulle tilsi, vil dette etter hvert føre til store problemer. I dette tilfellet er inntektene av drifte av tog og trikk ikke store nok til at de ansatte kan fortsette å ha det lønnsnivå de tidligere har hatt. (Grunnen til at lønnsnivået i det hele tatt var så høyt var at tidligere politikere for å bli valgt lovte å gi offentlige ansatte fordeler som f.eks. høyere lønn enn det var realøkonomisk grunnlag for.)

Når – ikke hvis, når - etter hvert de offentlige utgiftene blir for store må politikerne skjære ned. Og da blir det, som vi ser, bråk, for eksempel i form av politiske streiker som rammer kanskje millioner av mennesker i flere dager.

Hvordan kan alle disse problemene unngåes? Ved at staten kun utfører sine legitime oppgaver (politi, rettsapparat, militært forsvar) og at alt annet overlates til private. Spesielt, dersom trafikkselskapene hadde vært fullt ut private ville de ikke ha medført de problemene som offentlige tog- og trikkeselskaper medfører.

I dag er staten stor og flere nedskjæringer må komme på en rekke områder - i Norge arbeides det for å redusere de fordelene som ligger i AFP-ordningen. Når de konkrete nedskjæringsforslagene kommer her i landet kan vi regne med politisk streiker også her. Det som skjer i Frankrike kommer til å skje i andre land i Europa etter hvert.

”Skal det være slik?” spør en skribent i et helsides debattinnlegg i Klassekampen i går. Ingressen lyder som følger: ”Jeg fikk raskere operasjon fordi jeg sto på krava – skal det være slik?” Dette handler om en ressurssterk kvinne som fikk en diagnose som krevde rask behandling, men hun fant seg ikke i å stå i den norske helsekøen og kranglet seg frem til rask behandling.

Vi siterer fra det hun skriver etter at hun fikk gjennomslag for sitt krav om å bli flyttet frem i køen: ”Jeg skulle opereres [kun] to dager senere [og ikke om tre uker, som opprinnelig bestemt]. Hvorfor fikk jeg det som jeg ville? Var det fordi jeg var journalist? Skal der virkelig være slik at man må stå på krava til de grader for å få en rask behandling når man har en kreftsvulst i brystet? Jeg er ressurssterk og jammen må man være det for å være syk?”.

Nei, det er ikke meningen at det skal være slik, men i velferdsstaten må det bli slik, og det må stadig bli verre og verre.

Velferdsstaten – et system som innebærer at vi betaler mye av det vi tjener til det offentlige, og så skal det offentlige gi oss ”gratis” helsetjenester, skoler, veier etc. – vil nødvendigvis føre til stadig høyere skatter, mer byråkrati, mindre effektivitet (i tillegg til mer kriminalitet, mer korrupsjon, mer ansvarløshet, et generelt forfall, etc.).

I et slikt system vil det være de som har forbindelser og de som er gode til å snakke for seg som klarer å sno seg i jungelen av lover, regler, bestemmelser og føringer, og som får de godene som opprinnelig var ment for alle, men som i stigende grad blir forbeholdt de ressurssterke.

I dette konkrete tilfelle gjorde nok legen det formelt korrekte, men dette ville ha redusert pasientens sannsynlighet for å bli helbredet. Pasienten gjorde da det hun måtte, hun sto på krava, laget bråk, og ble flyttet frem i køen.

Journalisten spør om hva som ville skje med de som er mindre taleføre enn henne – de vil kanskje stå i køen og kanskje bli uhelbredelig syke. Skribenten kommer ikke med noen konkret forslag til løsning, men det som er vanlig i dag er å rope på mer penger og effektiviseringer. Men dette er jo krav man har hørt en rekke ganger de siste tiårene, og de har jo ikke hjuplet, det er jo fortsatt problemer.

Etter vårt syn kan slike problemer ikke løses i velferdsstaten, kun et fritt system med private sykehus og med private sykeforsikringer og uten offentlig innblanding, kan løse disse problemene. Dette fordi et fritt system er effektivt og stadig blir mer effektivt. Denne stadige effektivitetsforbedringen fører til at velstanden stiger, og til at alle får det bedre. I et fritt system vil det være enkelt å skaffe seg jobber, og det vil være enkelt å tjene penger slik at man kan få seg et godt liv. Og frie mennesker er velvillige, og de som ikke kan klare å jobbe så godt vil nyte godt av den produktivitet som finnes i samfunnet.

Det som er venstresidens utgangspunkt er ren ønsketenking: ”alle bør få gode helsetjenester med en gang, og dette kan kun sikres ved at staten ordner alt”. I virkeligheten fører dette til at systemet blir tregere og tregere, til at alle får et dårligere tilbud (bortsett fra de som er ressurssterke eller har forbindelser). I et fritt samfunn vil alle ha mulighet til å klare seg godt, og hvor godt man får det avhenger av hvor godt man jobber – og å jobbe for penger er å tilfredsstille andre menneskers ønsker og behov. I et fritt marked er det behov for alle mulige talenter, og det er langt lettere å kunne jobbe så mye at man får en god helseforsikring i et fritt system enn det er å skaffe seg de forbindelser som må til for å klare seg i en stadig mer forfallen velferdsstat.

”Skal det være slik?” spørres det i artikkelen. Nei, men det må bli slik i velferdsstaten. Og den beste måten å unngå slikt på er å innføre frihet, dvs. å fjerne alle hindringer som velferdsstaten legger i veien for effektiv drift av de tilbudene vi alle ønsker å nyte godt av.

72 kvinner er drept av sine partnere i Norge de siste årene. Dette er et grusomt tall. En mann skal være sin partners hjelp og støtte og beskytter, og når denne partneren blir den som utøver vold mot henne og til slutt i for mange tilfeller tar livet av henne, er det få forbrytelser som er verre enn denne.

VG skriver om denne saken i går: "Politikerne kunne forhindret flere av drapene på norske kvinner, mener Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet har flere ganger kommet med krav om at justisdepartementet setter ned en kommisjon som ser på sakene der kvinner blir drept av partneren sin.

- Vi har sendt to henvendelser, både i 2003 og 2006. Vi har ikke engang fått svar fra departementet. Siden den gang er 20 kvinner blitt drept av partneren sin, sier Tove Smaadahl, som leder sekretariatet.

Ved å gå gjennom drapene, kunne myndighetene skaffet seg viktig kunnskap om årsakene til at kvinnene mistet livet, mener Smaadahl. Det har de ikke gjort. VG måtte selv skaffe seg oversikten over de 72 kvinnene som ble presentert mandag.

- For å sette igang tiltak og forebygging, trenger man kunnskap. Mange av drapene kunne vært unngått dersom politiet hadde sett faresignalene og grepet inn tidlig, sier Smaadahl.

...

Justisdepartementet mener kunnskapen har vært for dårlig. Nå lover de bot og bedring." (sitat slutt)

Vil det bli noen bedring av dette? Vil færre kvinner bli drept i årene fremover på basis av det som nå evt. skal iverksettes? Vi tror ikke det.

Dessverre er det slik at et stort antall menn begår vold mot sine partnere. Dessverre er der også slik at kvinnene svært ofte finner seg i dette, og enten blir hos mannen eller kommer tilbake hvis de har rømt til en venninne eller til sin mor.

Hvorfor? Fordi de har lært at selvoppofrelse og tilgivelse er de høyeste moralske dyder. De har lært at dersom de reiser fra sin voldelige og egentlig patetiske mann, så gjør de ham urett, og de tenker på seg selv og sin lykke - de er egoistiske, og egentlig trenger den voldelige mannen hjelp, og det å gi hjelp til andre er jo betraktet som den høyeste dyd.

Mao. vårt syn er at grunnen til at så mange kvinner finner seg i vold og bli hos voldelige ektemenn er at de er opplært til å være altruister.

Og dette gjelder i hele samfunnet, altruisme er det enerådende etiske idea, og fører bla. til at straffene som tildeles kriminelle er alt for milde, og til at politiet ikke griper inn i en rekke kriminal- og voldssaker.

I artikkelen legges skylden på det som skjer på politikerne og politiet - men disse gruppene har de samme holdninger som ellers i befolkningen, og de bare gjør i hovedtrekk det som folk flest vil at de skal gjøre. Skylden for at kriminaliteten øker ligger altså ikke hos politikerne eller politiet, skylden ligger hos de som har valgt de etiske holdningen som praktisk talt alle i dag har valgt.

Hvordan skal vi hindre at flere kvinner blir rammet av vold og i verste fall drept?

Dersom en mann øver vold mot en kvinne må han straffes strengt, dette selv om det "bare" er en ekteskapskrangel. Dessuten må kvinner ikke finne seg i slag og vold fra sine kjærester/samboere/ektemenn - de må slutte å tro at de kan forbedre ham. Blir de slått så må de forlate ham. Og dersom mannen følger etter og trakasserer sin eks-kjæreste på ulike måter må han settes i fengsel, lenge.

Men dette kan først gjennomføres når altruismen/selvoppofrelse/tilgivelse ikke lenger er et allment akseptert etisk ideal, og er erstattet av rasjonell egoisme /rettferdighet. Og dessverre, det vil nok ta lang tid.

Inntil dette skjer må vi ta de konsekvenser som altruismen fører med seg: bla. tilgivelse som ideal og milde straffer for voldsmenn og kriminelle, noe som fører til høy kriminalitet, og som det aller verste: drap på et titalls kvinner hvert år.

Å holde mistenkte kriminelle i varetekt kan være helt legitimt. Det kan være legitimt så lenge etterforskningen og rettssaken pågår dersom det er fare for at den mistenkte kan rømme, ødelegge bevis, true vitner, etc.

Men det er to krav som må være oppfylt for at varetekt skal kunne brukes: den må være svært godt begrunnet, dvs. mistanken må være sterk, og varetektsfengslingen må kun vare i en relativt kort periode.

Det er en aktuell sak som har fått oss til å ta opp dette: Arfan Bhatti, som er mistenkt for å ha planlagt terrorangrep mot Israels ambassade i Norge, har nå sittet i varetekt i 14 måneder.

Dette er klart uakseptabelt. Det er helt uholdbart å holde en mistenkt i fengsel uten dom i en så lang periode.

Vi er med på at slike saker kan være kompliserte og krever en møysommelig etterforskning som kan ta lang tid, men å holde folk i varetekt i 14 måneder er uholdbart. Dersom bevisene er så svake ved arrestasjon at politiet må etterforske i mer enn ett år til for å kunne reise tiltale med sannsynlighet for å få en fellende dom, er bevisene etter vårt syn for svake til arrestasjon. (Det politiet da isteden kan gjøre er for eksempel å overvåke den mistenkte inntil klare bevis evt. foreligger.)

Denne saken er ikke unik. Norge har omtrent verdensrekord i bruk av varetekt: ca fjerdedelen av de som sitter i fengsel i Norge sitter i varetekt, og ca 50 personer har sittet mer enn ett år i varetekt. Dette er langt fra slik det burde være.

Vi er tilhengere av ordningen med varetekt, dvs. vi mener at dette er en legitim fengsling av personer dersom det foreligger sterk mistanke i en alvorlig sak, men vi mener også at dette er en ordning som i dag brukes alt for mye.

Vi er i tvil om vi vil gå inn for den svenske ordningen som innebærer at det er en maksgrense for hvor lenge en person kan sitte i varetekt, men nå vil vi på det sterkeste oppfordre norsk rettsvesen til å redusere bruken av varetekt: få de mistenkte dømt eller sett dem fri!

I en debatt for et par dager siden ville den profilerte Ap-politikeren Asghar Ali ikke ta avstand fra dødsstraff for homofile. (Saken er omtalt i Nettavisen.) Han sa også at han ikke kunne svare fordi dette var et teologisk spørsmål.

Vi er ikke overrasket over dette siden svært mange muslimer er tilhengere av dødsstraff for homofile, og siden det land hvor islam står sterkest og hvor sharia er landets lov, Iran, har dødsstraff for homofili. Alis uttalelse har visse likhetstrekk med uttalelser som kom etter dødsdommen mot Salman Rushdie; da var det flere fremtredene norske muslimer som ga uttrykk for at de støttet dødsdommen.

Vi er altså ikke overrasket over Asghar Alis synspunkter, men det er det mange andre som er.

Førsteamanuensis i flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Oslo, Lars Gule, var provosert: ”- Han sa han ikke kunne svare fordi det var et teologisk spørsmål. Jeg syntes det var provoserende og oppsiktsvekkende, sier førsteamanuensis i flerkulturell forståelse ved Høgskolen i Oslo og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule til iOslo.no.” (sitat slutt.)

Flere av Alis partifeller har også uttalt seg, og de sier at Alis syn ikke er i samsvar med Arbeiderpartiets politikk, og ønsker en avklaring:

"Den ferske barne- og likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen har lite til overs for partifellens opptreden:

- Jeg tar sterk avstand fra uttalelsen. Jeg er imot dødsstraff, og dette er en farlig holdning å legitimere. Spesielt ille er det å legitimere en slik holdning overfor homofile. Vi vil skape et samfunn som har plass til alle, og dette er et dårlig bidrag, sier hun til iOslo.no

Leder i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, vil ta affære om ikke Asghar Ali avklarer sitt standpunkt om dødsstraff for homofile i løpet av torsdag kveld.

- Hvis han ikke tar avstand fra dette, og ikke klargjør at han er mot dødsstraff for homofile, er dette en situasjon som ikke kan vedvare. Kommer ikke avklaringen i løpet av kvelden, må vi ta affære i morgen, sier Bøhler til iOslo.no.

[Partisekretær Martin] Kolberg forteller at han regner med at Ali vil klargjøre sitt standpunkt i løpet av kort tid, og påpeker at synet Ali uttrykte i onsdagens debatt er stikk i strid med partiets.

-[Men] partisekretær Kolberg vil ikke ekskludere Ali som partimedlem” (sitat slutt).

Som sagt vi er ikke overrasket over Alis uttalelser. Homofili er forbudt i islam, og mange muslimer går inn for dødsstraff for homofile. Dødsstraff for homofile er også som sagt gjennomført og praktiseres i islams fyrtårn Iran.

Vi skal ikke si mer om dette annet enn at vi ikke er overrasket over at disse folkene er overrasket, de er jo ikke kjent for å ha særlig god virkelighetskontakt.

Og et tips til Ap: kanskje dere burde finne ut om medlemmene er tilhengere eller motstandere av dødsstraff for homofile før de får verv i partiet, Ali er jo tross alt styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn.

Overskriften er i sterkeste laget, den henspiller på en overskrift i Nettavisen i går: ”Kioskkjedene ødelegger Oslo”.

Vi siterer fra artikkelen: "[Bypatriot og Oslo-venn] Erling Fossen mener byen dør. Flere enn 100 Deli de Luca-, 7-Eleven- og Narvesen-kiosker finnes nå innenfor Ring 2 i Oslo.
…
- Det ødelegger jo byen, det ensretter livet på gateplan. Det som bestemmer om du har et gateliv eller ikke er primært hva som skjer på fortauene og i førsteetasjene. Hvis du får mange kiosker med kjedemakt, som fortrenger andre tilbud, da står gatelivet i fare, sier Fossen til iOslo.no.

Det store problemet er at kjedene oftest har langt mer å legge i potten for husleie enn gründerbedriftene, slik at de drar opp markedsprisen i området. Da forsvinner de små og familiebedriftene, og kjedene legger stadig beslag på kvadratmetre ….”(sitat slutt)

Grunnen til at gode gammeldagse butikker forsvinner og at kjappe nye tilbud som Deli de Luca og SevenEleven dukker opp er kun en: kunder flest foretrekker å handle i disse nye butikkene. Grunnen til at gammeldagse foretninger blir borte er at folk ikke bruker dem i tilstrekkelig grad, og grunnen til at de nye dukker opp er at folk foretrekker dem. Det er også derfor de har ”mer å legge i potten”.

Det hevdes i artikkelen at de nye butikkene representerer en ”ødeleggelse” av Oslo – vi skal la dette poenget ligge, men spørsmålet er hvem som står for denne påståtte ødeleggelsen? Jo, det er kundene, de som handler.

Mange foretrekker nå når de er sultne å kjøpe noe lettvint og raskt på i en cafe-lignende butikk heller enn å gå i landhandelen og kjøpe ingredienser og å gå hjem for å lage fårikål eller betasuppe eller lapskaus. Det er slike ting som er grunnen til at butikkmønsteret blir annerledes over tid.

Og slik er det i et (noenlunde) fritt samfunn: folks ønsker og behov forandrer seg, og så følger tilbudet etter.

Nå nevnes ikke dette i artikkelen, men det enkelte som regel foreslår for å løse denne tye problemer er at ”det offentlige må gripe inn”, dvs. det offentlige må hjelpe de gamle butikkene til å overleve og hindre de nye i å komme inn på markedet.

Men dette betyr kun at folk med fysisk makt hindres i å gi uttrykk for sine ønsker i handling: slike inngrep betyr at staten – for å sette det noe på spissen – med tvang forsøker å få folk til å spise fårikål heller enn den sciabattaen de helst vil kjøpe hos Deli De Luca.

Vårt syn er at lapskaus og fårikål muligens er sunnere enn fastfooden man får i kjedekioskene, men det vi setter høyest i forhold mellom mennesker er frihet, og vi vil derfor at alle skal ha anledning til å kjøpe den maten de selv vil, uten noen form for påvirking fra det offentlige. Om da folk velger å kjøpe næringsfattig hurtigmat i kioskkjeder, det er opp til dem selv. (Forøvrig vil et fritt, privat system med private sykeforsikringer presse folk over i stadig sunnere kosthold og levevaner, dette i motsetning til dagens system hvor alle i praksis får mer eller mindre gratis behandling uansett hvor usunt de lever og derfor ikke har noe incentiv til å leve sunnere, men dette lar vi også ligge i denne omgang.)

Skal man forsøke å endre på folks kostvaner og derved butikk- og kioskmønstret i en by, må det skje med opplysning, ikke med tvang.

Det var en selsom opplevelse å se intervjuet med forsvarsministeren på Dagsrevyen i går. Bakgrunnen var at norske soldater i Afghanistan hadde vært i kamp med Taliban/alQaida-krigere – og intervjueren kjørte sterkt på om hvorvidt de norske soldatene også hadde ført angrepskrig. Det virket som om intervjueren fant det i orden at soldatene forsvarte seg, men at det var forkastelig dersom de gikk til angrep.

Siden det det var snakk om var et slag i en krig må intervjuerens utgangspunkt ha vært omtrent som følger: dersom Taliban/alQaida skyter på oss/norske soldater, kan vi skyte tilbake, men dersom norske soldater skyter uten å bli beskutt først, eller dersom norske soldater oppsøker Taliban/alQaida og skyter på dem, eller dersom Taliban/alQaida er på flukt og norske soldater følger etter og skyter på dem, så er dette angrepskrig og dermed forkastelig.

Vi skulle ikke bli forundret om det norske forsvaret har regler som innebærer at norske soldater kun kan bedrive forsvar, men ikke angrep (slik det er beskrevet over). At enkelte norske journalister har en slik holdning til hvordan krig skal føres, er åpenbart.

DLF mener at krig er forferdelig og i størst mulig grad må unngåes. Dette kan skje ved å ha størst mulig grad av frihet mellom nasjoner (frihandel), og ved å ha et så sterkt militært forsvar at angrep blir avskrekket. Men dersom krig blir nødvendig må man krige så intenst som det er mulig; krig innebærer å drepe flest mulig fiendtlige soldater, og det innebærer å ødelegge befolkningens vilje til å fortsette krigen.

Krig må føres slik at den varer kortest mulig tid, og slik at man rakst kan få i stand et sivilisert system i de landene som har angrepet (det er jo alltid diktaturer, eller land med liten frihet, som angriper.)

Mao. soldatene i Afghanistan bør bruke både forsvar og angrep (slik de er beskrevet ovenfor) slik at de i størst mulig grad får eliminert – drept – flest mulig Taliban/alQaida-krigere.

Dagens overskrift bruker vi til å illustrere to poenger:

1)Kampen mot nedleggelse

I gåt ble Forsvasstudien (FS 07) lagt frem av Forsvrassjef General Sverre Disen. Vi siterer fra Aftenpostens omtale av saken:

"* FS 07 fremste ambisjon er å overbevise politikere og offentlighet om at dagens Forsvar vil forsvinne om ca. 25 år, om ikke fremtidige forsvarsbudsjetter dekker utgiftene til å drive forsvar.

* Dersom mer penger uteblir er det liten grunn til å kjøpe planlagte fregatter, kampfly og artilleriskyts. En splitter ny kampflyflåte blir da uten poeng.

* Nye og svake budsjetter tvinger frem nye omorganiseringer, flyttinger og nedskjæringer som skaper usikkerhet og frustrasjon for mange lokalsamfunn og Forsvarets personell.

* I 2008 vil Norge ha 780 vervede soldater. Målet i 2016 er 2400. (sitat slutt).

Vi i DLF er meget foruroliget over utviklingen. Dersom de siste års trender fortsetter vil Forsvaret reelt sett være nedlangt om få år. Dette er spersielt ille i en tid som blir stadig mer ustabil og foruroligende. Hvor farlige land som Iran og Russland vil være i fremtiden er det vanskelig å si, men vi bør i hvert fall ha et godt forsvar i tilfelle det verste skulle skje.

DLF går inn for en kraftig styrking av Forsvaret. Vi vil i første omgang øke antall soldater til ca 25 000, og vi vil opprettholde alle militære anlegg omkring i landet som det kan være militært grunnlag for å beholde. Videre vil vi at norske soldater skal ha det beste utstyr og det beste støtteapparat som det i prakis er mulig å skaffe.

Budsjettmessig vil vi prioritere dette like sterkt som politi/rettsapparat, og foran alt annet.

2)Kamper mot Taliban

Norsk soldater utplassert i Afghanistan har i de siste dager vært i kamp med Taliban-styrker. Vi siterer fra Aftenposten:

"Norske styrker i harde kamper i Afghanistan. I dag har norske styrker vært involvert i harde kamper i Afghanistan. ISAF-styrkene kjempet mot en større gruppe opprørere.

Kampene skal ha funnet sted flere steder i Ghowrmach-distriktet i Afghanistan i dag.

Forsvaret opplyser til Aftenposten.no at kampene begynte i 13.30-tiden i dag [mandag] lokal tid, og varte i omlag to og en halv time. Kampene beskrives å være de hardeste sammenstøtene de norske soldatene i Afghanistan har vært i.

Kampene begynte i helgen og ble trappet kraftig opp mandag.

Ifølge en pressemelding fra Fellesoperativt hovedkvarter har de norske styrkene deltatt i kamper som har medført ildgivning fra begge sider i hele dag.

- Det er ingen i avdelingen som ikke opplever dette som krig, sier kontingentsjefen for den norske ISAF-styrken, oberst Ivar Magne Sakserud, i en pressemelding.

Den norske ISAF-styrken og afghansk forsvar og politi har benyttet alle tilgjengelige våpen under trefningen – både håndvåpen og tyngre våpen. De har også hatt flystøtte under kampene.

- Det ble brukt alt fra vanlige automatrifler til bombekastere og pansrede kjøretøy, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Fellesoperativt hovedkvarter til Aftenposten.no. (sitat slutt.)

Vi ønsker de norske styrkene lykke til, og vi håper at de har det trenger for å kjempe godt, dvs. vi håper at de har godt utstyr, gode våpen, nok ammunisjon, god sanitet, god støttetjeneste, etc.

Taliban er en takknemlig fiende – disse er langt verre enn nazistene som brukes som opplagte og fortjente fiender i de aller fleste krigsfilmer. Vi håper at flest mulig Talnban-krigere blir drept av de allierte soldatene i Afghanistan (og at det samme skjer med deres allierte våpenbrødre andre steder i verden).

Mao. DLF støtter sterkt Forsvaret i de kamper det nå står ovenfor.

Noe av det verste USA har gjort de siste årene var å svikte kurderne under Gulf-krigen i 1991. USAs president Bush sr. sa til kurderne: ”Kjemp mot Saddam! Vi skal støtte og hjelpe dere!” Etter at opprøret var i gang ombestemte Bush seg; kurderne fikk ingen støtte fra USA. Saddam slo ned opprøret uten problemer og behandlet kurderne på den mest grusomme måte.

Siden Saddam ikke ble klart slått i 1991 kom det en ny krig ca 10 år etter. President Bush jr har klart sagt at denne gangen skal USA stå ved sitt ord, det bli ikke snakk om, sier han, at USA vil trekke seg ut før det er etablert et sivilisert styre i Irak. Men igjen er det problemer – eller utfordringer? – i forholdet mellom kurderne og USA.

Det område hvor kurderne holder til i Irak - i de nordlige delene – er de områder hvor fjerningen av Saddam har hatt mest å si. Området er i dag svært fredelig, kurderne er meget takknemlige, og de har vært sterke tilhengere av USAs forsøk på å gjøre Irak til et noenlunde fritt og sivilisrt samfunn.

Men kurderne er et folk uten eget land, og en del kurdere bor i nabolandet Tyrkia. Tyrkia frykter derfor at kurderne skal bli for sterke og kreve et eget land, noe som kan føre til at Tyrkia mister en del av sitt område til et nytt Kurdistan.

I det siste har kurdere fra Irak foretatt militære raid inn Tyrkia, noe som tyrkerne vil ha USAs støtte til å sette en stopper for.

Hva gjør USA? Vil de støtte sin alliansepartner Tyrkia, eller vil de støtte sine beste venner i Irak, kurderne?

Foreløpig ser det ut til at utenriksminister Rice har lovet Tyrkia støtte til å bekjempe PKK, som av mange er betraktet og klassifisert som en terroristorganisasjon.

PKK er kanskje den viktigste og sterkeste av de kurdiske gruppene. PKK er stor også i Europa. Den tjener penger på ulike former for kriminell virksomhet – bla. ren mafiavirksomhet (utpressing, salg av beskyttelse) – og smugling/salg av narkotika.

Hvis USA svikter kurderne også denne gang, vil vi tro at PKK vil være svært aktive mht å markere sin misnøye. De har tusenvis av tilhengere bare i Europa, og de kan påføre amerikanske og vestlige interesser stor skade.

Så hva gjør USA? Dersom de støtter Tyrkia kan det føre til ytterligere bråk i Irak og terrorangrep mot vestlige interesser i Europa og USA. Dersom de støtter kurderne kan det føre til at Tyrkia blir, om ikke en makt som bekjemper USA militært, en makt som i stor grad kan saboterer USAs krig mot terror. Så valget står altså mellom pest eller kolera.

Vi vil ikke bli overrasket dersom USA vil si at de støtter begge sider, eller at de støtter visse elementer på begge sider, mens de i handling forholder seg slik at begge sider føler seg sviktet.

Ja, hva skal man si om SV? Partiet har eksistert i innpå 50 år (hvis man tar med forløperen SF), og en rekke av de mest fremstående politikerne har vært med i politikken i flere tiår. Til tross for dette kommer det nesten hver dag utspill fra til dels fremstående SVere som ikke kan karakteriseres på annen måte enn nybegynnertabber, dvs. dette ville ha vært karakteristikken dersom utspillene hadde kommet fra representanter for andre partier.

La oss se på to ferske utspill: for noen dager siden forslo Rolf Reikvam at barnetrygden skulle behovsprøves, og i går forslo statstråd Bård Vegard Solhjell at partiet ville gå inn for lovfestet rett til barnehaveplass fra 2009.

Reikvams utspill kan isolert sett se ut som et plutselig innslag av sunn fornuft, men det møtte raskt stor motbør i SV.”Lysbakken: – Solokjør fra Reikvam om barnetrygden”.

Å tro at det i dagens klima er mulig å få gjennomslag for den ideen Reikvam satt frem er det vel bare enkelte SVere som kan tro når de tenker på egen hånd. SV lever jo av å forfekte likhet, ikke like muligheter eller likhet for loven, men likhet i resultater uavhengig av egen innsats. Denne ideen innebærer at man skal betale mest mulig av det man tjener til det offentlige, og så skal det offentlige dele ut i samsvar med ulike kriterier man tilfredsstiller – for eksempel etter antall barn man har. Å tro at SV da vil gå bort fra en alminnelig barnetrygd er som å tro på julenissen.

Som vi sa, Reikvams utspill tyder på et isolert innslag av sunn fornuft – hvorfor gi trygd til de rike? – men forestillingen om likhet er så utbredt i SV at et forslag som dette kun vil føre til oppgitt hoderysting fra andre på venstresiden.

Statsråd Solhjells forslag er mer typisk for SV. Som kjent lovet nåværende finansminister Halvorsen før valget i 2005 at ”dersom vi ikke klarer å få full barnehagedekning innen utgangen av 2007 er dere kvitt meg”. Alt tyder på at det løftet ikke vil bli holdt, mye tyder på at Halvorsen har gått bort fra sitt løfte om å forlate oss, men hva gjør SV da? Jo, de gir et nytt løfte av samme type, men i enda sterkere form!

Lovfestet rett til barnehaveplass - mange vil tro at det høres fint ut, men slike ting sier intet om kvaliteten på tilbudet. Vil det bli som i den offentlige skolen i dag hvor man har alt fra et forgubbet lærerkorps, via mangel på vikarer, til forfalne skolebygninger? Man kan ved en slik rettighetslov kreve av kommunen å få en barnehageplass, men kan man kreve noe mht kvalitet? Neppe, annet enn at formelle retningslinjer skal være oppfylt, og disse innholder ofte så mange unntak at de er verdiløse.

Men problemet for SV er ikke først og fremst at kommunen saboterer Halvorsens løfte, som mye kan tyde på at de egentlig mener, problemet er at det ikke finnes kapasitet til å bygge ut barnehageplasser i den takt som trengs; vi husker jo at SVere ble overrasket over at nedsettelsen av prisen på en barnehageplass førte til øket etterspørsel. Problemet er at det ikke er mange nok snekkere, murere, elektrikere, og ikke minst barnehavelærere, til å dekke behovet så raskt som ønskene tyder på. Mao. vi tror at dersom det blir lovfestet rett til barnehaveplass vil det føre til alle de typer problemer vi har i helsevesenet: køer, ventelister, surrogattilbud, løv kvalitet, osv.

Så det virker som om SV er en slags motsatt kong Midas: alt de berører blir til skitt. Og overraskende nok har enkelte SVere selv vært inn på det samme. I en artikkel i Dagbladet torsdag 25/10 leser vi følgende: ”Nådeløs sjølkritikk i SV: "Alt vi tar i blir til dritt".” Artikkelen innholder følgende fra SVs egen granskning av de interne problemene: ”SV er i krise. SV har gått fra å være opprører og helt til å bli monster og offer. Partiet har gjort to dårlige valg. Det er ingen ting som tilsier at det kan gå enda dårligere neste gang … SV fremstår i dag som et taperparti. Alt som kommer blir negativt fremtilt…”.

Vi er overhode ikke overrasket over dette. Vi har til og med dokumentert SVs utvikling i en tråd på vårt forum, ”SV som regjeringsparti”, hvor man vil finne linker til avisartikler fra de siste to årene som viser SV i møtet med virkeligheten. (Vi har dog i det siste ikke hatt kapasitet til å oppdatere tråden så ofte som det vi burde.)

Og det er akkurat der problemet er: SVs politikk har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Når SVere i politiske maktposisjoner skal forsøke gjennomføre sin politikk, går det alltid galt. SVs historie de siste to år er en nærmest ubrutt rekke av ukloke utspill, løftebrudd og tilbaketog.

Noe overraskende kan det være at såpass intelligente og erfarne folk gjør så mange tabber som de gjør, men forklaringen på dette er at den ideologien SV har trekker til seg uerfarne og naive og virkelighetsfjerne personer, egenskaper som er uavhengig av intelligens.

Men man kan trygt si at dette er siste gang SV deltar i en regjering.

Etter oppussing bør St Olavs plass skifte navn til Knut Hamsuns plass, sier en av byrådene i Oslo på første side i Aften på tirsdag.

Interessant er det å se reaksjonene blant folk på dette forslaget – Aften bringer inne i avisen flere intervjuer om dette. Det som slår en er at de unge er sterkt imot, mens de litt eldre er for; de har ingen problemer med å kalle opp en plass etter den store dikteren Knut Hamsun.

Nå er problemet som kjent at Hamsun var nazist – kan man navngi en plass i hovedstaden etter en landsforræder?

Vi skal ikke kommentere begrunnelsene i detalj, vi skal i skal bare konstatere at det ser ut til at de som til en viss grad hadde nazismen i Norge på nært hold (de som er intervjuet er hhv 53 og 56, og de har hatt foreldre som direkte opplevde krigen) er mer villige til å tilgi eller legge det bak seg. De yngre er dog som sagt sterkt imot, noe som antagelig kommer av de siste tiårs sterkt negative fremstilling av nazismen i alle fora og medier (i skolen, i aviser og tidsskrifter, i filmer som Der Untergang, etc.), og det store antall kampanjer som har vært ført mot rasisme, som naturlig nok fremstiller nazismen som den onde ideologien den er.

De litt mer voksne er naturlig nok ikke i samme grad påvirket av disse kampanjene, og det er kanskje derfor de har et mer avslappet forhold til hele problemstillingen.

Vi er ikke på noe vis uenige i den negative fremstilling av nazismen, selv om vi vil påpeke at den i sin tid ikke var spesielt mye verre enn sosialismen på samme tid. Og det finnes jo en rekke gater og plasser oppkalt etter sosialister.

Man det er en klar forskjell som setter Hamsun i en særstilling. Ja, han han var en stor forfatter, men når Norge var i krig, etter at Norge ble angrepet og okkupert, tok han parti for de som angrep Norge. Og han hyllet Hitler som en stor mann helt til han (Hitler) døde.

Vi synes derfor det er helt upassende å kalle opp en gate eller vei eller plass etter ham.

(Om det er passende at plassen nå heter St Olavs plass og er oppkalt den kong Olav som kristnet Norge dels ved å drepe de som ikke var villige til å ta til seg den nye troen, skal vi la ligge i denne omgang.)