Velferdsstaten fører til mange problemer, og i morges tok NRKs nyhetssending opp et av dem: er det kriminelt dersom for eksempel Røde Kors gir humanitær hjelp til ulovlige innvandrere?

Det finnes en del innvandrere som oppholder seg ulovlig i Norge, og dette er ofte folk som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. Og har de fått avslag så har de ikke ”rett” til sosialhjelp, bolig, legebehandling, utdannelse, osv., noe som er ”gratis”, dvs. betalt over skatteseddelen, for alle som oppholder seg lovlig i Norge.

Men hva hvis noen av de med ulovlig opphold trenger hjelp – til mat og klær og hus, og hvis Røde Kors gir slik hjelp – begår Røde Kors da et lovbrudd? Det var dette som var tema for NRKs reportasje om saken.

Vi skal ikke legge stor vekt på det poeng at lover i velferdsstater ikke er absolutte, men kun er veiledende, og at i mange tilfeller koster det ingen ting å bryte en lov, vi skal isteden kort skissere årsaken til problemet og det som etter vårt syn vil løse dette problemet fullt og helt.

For det første burde det som hovedregel ikke vært noe som helt ”ulovlig opphold i Norge”. (Dog et unntak: dersom et fremmed lands statsborger begår en forbrytelse som medfører utvisning, så kan "ulovlig opphold" forekomme dersom den dømte rømmer fra politiet under transport ut av landet eller han kommer tilbake etter å ha blitt sendt til sitt hjemland, men slike tilfeller vil være meget sjeldne.)

For det annet burde det ikke ha være noen offentlige støtteordninger. En av grunnene til at vi har problemer med innvandring – både mht. de som blir og de som ikke får bli - er at Norge har meget genereøse støtteordninger som omfatter alle som oppholder seg lovlig her. En slik ordning innebærer at det kommer mennesker hit som har som primært motiv å leve på norske støtteordninger. Hadde vi ikke hatt noen offentlige støtteordninger ville disse ikke kommet hit.

For det tredje har vi et problem i og med at innvandrere som ikke har fått opphold går og venter i lang tid på å bli sendt ut av landet. En viktig årsak her er at byråkratiet og politiet ser ut til å være svært ineffektive i slike saker; vi mener å ha hørt om personer som flere år etter endelig avslag på søknad om opphold fortsatt befinner seg i Norge. Vi vil si at dersom man har en ordning så bør den følges på en effektiv måte, og dette innebærer at de som ikke har lovlig opphold raskt bør sendes ut av landet.

Vi bør også nevne at vår svært ettergivende kriminalpolitikk medfører store problemer. Når som i dag kriminelle ikke settes i fengsel (eller i for liten grad settes i fengsel), fører dette naturlig nok til at en rekke kriminelle går løse - fordi de ikke blir straffet, mens de venter på å sone, eller fordi de har sonet alt for korte straffer hvis de ble dømt. At så mange kriminelle går løse betyr at kriminaliteten blir høyere enn den ellers ville ha vært. Vi tar også med at forbudet mot narkotika medfører en kraftig økning i reell kriminalitet.

Som man ser: problemene kommer av innvnadringspolitikken og kriminalpolitikken: å gi alle med lovlig opphold alt de trenger gratis og å være alt for milde overfor kriminelle, fører til store problemer. Dersom man hadde en annen innvandringspolitikk og en annen kriminalpolitikk, derom man hadde hatt en konsekvent liberalistisk politikk på disse områdene, ville de problemene vi nå har på disse områdene ikke eksistert.

Og for ordens skyld, dersom vi hadde hatt en liberalistisk innvandringspolitikk ville Røde Kors uten fare for å bryte loven kunnet hjelpe innvandrere – og andre - som trenger hjelp.

I går avholdt Liberalistisk Ungdom, DLFs ungdomsorganisasjon, sitt årsmøte. Mest spenning var det knyttet til valg av ny formann. Den sittende lederen, Lasse K. Lien, ønsket å overlate vervet til yngre krefter, og det var to kandidater til å etterfølge ham, Eirik Kleive Voll og Lei Yang.

Opptellingen av stemmer viste seg på bli meget spennende, og de endelig stemmetall viste at Lei Yang ble valgt til formann med kun én stemmes overvekt.

Etter at formannsvalget var klart ble Eirik Kleive Voll valgt til ny nestleder uten motkandidat.

Petter Sandstad og Lars Erik Bruce ble også valgt inn i LibUngs styre.

Debatten på årsmøtet dreide seg i hovedsak om hvordan LibUng kan gjøre de frihetlige ideer kjent blant unge, og hvordan LibUng kan bistå DLF i den kommende valgkampen.

På vegne av DLF vil vi takke det avgåtte styret, og spesielt avgått formann Lasse K. Lien, for det store arbeid som er lagt ned for LibUng og DLF i de siste tre årene. Denne hjelpen har vært uvurderlig.

Vi vil også gratulere den nye lederen i LibUng, Lei Yang, og de andre som ble valgt inn i styret, og vi ser frem til et godt samarbeid i tiden fremover.

Vegard Martinsen
Leder DLF

Vi har mange ganger kritisert det islamistisk terrorstyreti Iran, og vi skal ikke gjenta dette i dag. Vi har også gjentatte ganger kritisert USAs nye tilnærming til prestestyret: opprinnelig USA brøt alle forbindelser med Iran i 1979, og president Bush plasserte Iran som hovedlandet i ondskapens akse, men i det siste har USA tilsynelatende skiftet kurs.

Nylig var det møte på høyt nivå mellom amerikanske og iranske diplomater. Det kan se ut som om USA nå ber Iran om hjelp til å løse problemene i Irak, men problemene i Irak skyldes i stor grad Iran, og når USA nå ber Iran om hjelp, så vil dette bare gjøre problemene i Iran enda større. I tillegg vil det også styrke Irans prestisje og makt.

Så hva er det som skjer? Er det slik at USAs ledelse ikke forstår at Iran er problemet? Det er godt grunn til å tro at det er slik, USAs ledende politikere er ofte kunnskapsløse og naive, og de forstår ikke viktigheten av ideeer - inkludert religiøse ideer - mht hva som skjer i verden. Amerikanske politikere er velmenende, men når de har liten innsikt i hvorfor ting skje, så gjør de ofte mer skade enn nytte.

Vi kom over følgende artikkel i New York Post, og den har et interessant perspektiv på det som nå egentlig skjer mellom USA og Iran. Den sier reelt sett at kontakten på diplomatisk nivå nærmest er skuebrød, og at realitetene foregår helt andre steder.

Her er et utdrag av artikkelen: “ACCORDING to a news account supposedly based on a leak from inside the government, President Bush recently signed off on a classified intelligence "finding," authorizing the CIA to undertake a non-lethal covert-action program to destabilize Iran's nearly out-of-control government. If true, it's about time.

The target is Iran's nuclear-weapons program - which, according to a new International Atomic Energy Agency report, might be able to produce a bomb in the next two or three years, if unchecked.

All the diplomatic begging and pleading - including some very stern letters from the United Nations and the European Union - haven't deterred the maniacal mullahs one iota in their aspirations to make Supreme Leader Ali Khamenei into an atomic ayatollah.
The covert-action program is also supposed to stem Iran's support for the various and sundry Iraqi insurgents. No doubt Tehran's very likely assistance to the Taliban in Afghanistan should be added to the list, too.

…

The mullahs should know the military option is still active. Last week's unannounced exercises of two aircraft carrier strike groups, kicking off the navy's largest war games in the Persian Gulf since 2003, should send a clear signal.

But an armed attack risks strengthening the regime. Many, perhaps most, Iranians are deeply alienated from their rulers now - but a surge of patriotism could ease those rifts.

Unfortunately, a "blown" covert-action program runs that risk, too. Indeed, the CIA played a key role in putting the shah into power in 1953 - so any sign that its meddling again could be poisonous.

But even the loss of secrecy doesn't mean the program can't go ahead and even have some positive effect. It would have to remain "covert" - that is, with specific actions not attributable to the U.S. government.

A well-executed operation could upset things for the mullahs, increasing social pressure from below - and shake the senior clerics into backing off on their nefarious games.

The regime is increasingly paranoid - harassing and detaining liberals and dissidents, and creating new opponents with things like a dress-code crackdown on women. The mullahs are now holding at least four Americans - journalists, academics and peaceniks - on trumped-up charges of every cleric's worst nightmare: counter-revolution.

The leak claims the covert-action program would include propaganda, disinformation and economic attacks - efforts to weaken Iran's currency and manipulate financial transactions.

Sure, a heavy-handed crackdown could increase internal support for regime change. That's a good thing. But if U.S. interference is exposed, the "blowback" could easily be another anti-American regime. Plus, in the end, none of the currently organized, armed anti-regime groups are ones you'd want to see running Iran. (Sitat slutt)

Vi har ofte sagt at jo lenger man venter med å løse et problem, jo større blir de, og jo vanskeligere blir det å løse det. Dersom USA hadde svart riktig på ambassadeokkupasjonen i Teheran i 1979 ville de siste 25 års verdenshistorie sett annerledes ut.

Pga USA og Vestens ettergivenhet overfor militant islam er vi nå i en meget farlig situasjon. Vi vil nok tro at det som skisseres ovenfor ikke er noe som kommer til å bli gjennomført

Vi vil tro at president Bush nå kun vil holde ut uten å foreta kraftige endringer i politikken de to siste årene han har igjen som president, og at hans etterfølger vil få meget store utfordringer, for å si det meget forsiktrig.

Uansett, det er den ettergivenheten som Vesten har vist som er årsaken til at vi sannsynligvis har en meget urolig og farlig fremtid foran oss.

Men mange har spøkt med at samfunn som helhet ikke lærer av historien. La oss håpe at historien vil vise at disse tar feil.

Folk over 50 blir diskriminert i arbeidsmarkedet, ble vi fortalt på NRKs nyhetssending i morges: Annonsetekster forteller for eksempel at arbeidsgiver vil ha en arbeidstager som er i 25-30-års alderen, og i mange tilfeller er det slik at jobbsøkere over 50 ikke blir innkalt til intervju.

Videre forteller likestillingsombudet at i fjor høst utgjorde antallet som klaget på aldersdiskriminering ca 10 prosent av den samlede klagemengden, men nå handler 25 prosent av sakene om alder.

Det er da ikke det minste overraskende at myndighetene nå vurderer å gripe inn.

Vi siterer fra nrk.nos omtale av saken: ”Statssekretær Jan-Erik Støstad i arbeids og inkluderingsdepartementet holder åpent for å innføre alderskvotering i offentlig sektor.

- Det viser jo seg i noen tilfeller at kvotering er nødvendig for å oppnå det man ønsker. Så å lukke den muligheten helt tror jeg ikke er fornuftig, sier han”.

Så de vil tvinge arbeidsgivere, i første gang de i det offentlige, til å ansette eldre arbeidstagere i tilfeller hvor arbeidsgiver etter å ha vurdert søkerne mener at en som er yngre er bedre egnet til å utføre jobben og til å passe inn i bedriften. Og det blir vel i så fall ikke lenge før en tilsvarende ordning også vil omfatte private bedrifter.

Vi i DLF har også her et annet syn. Vi mener at ansettelser bør fullt og helt være opp til de som er direkte involvert. Dersom en bedrift vil ansett en person så bør de ha full frihet til å ansette den som de etter en totalvurdering mener er best for bedriften.

Men hva med 50-åringene som blir stående utenfor? La oss til dette først si at dersom noen presses inn slik en kvoteordning innebærer, vil andre måtte presses ut. Mao. dersom man kvoterer inn 50-åringer, vil yngre folk bli presset ut. Det som skjer ved kvoteordninger er kun at man fjerne ulempene som rammer en gruppe og plasserer dem hos en annen gruppe.

Kvotering vil altså ikke løse noe problem. Det som virkelig kan løse problemet er å fjerne restriksjoner både på ansettelser og på etablering av nye virksomheter. Dersom de utallige offentlige hindringen på dette området (bla. hindringer på etablering av bedrifter, hindringer mht drift av bedrifter, hindringer mht. fleksibilitet i lønnsbetingelser og arbeidsbetingelser, etc.) blir fjernet, vil det ikke bli behov for noen kvoteordninger for å presse folk inn i arbeidslivet.

Men en slik liberalisering vil ikke bare føre til en kraftig nedgang i arbeidsløsheten hos de som vil jobbe, den vil også føre til en sterk økning av produktiviteten i norsk økonomi.

En liberalisering vil altså ikke bare føre til at alle som vil jobbe vil få jobb, det vil også føre til at produksjonen ville øke, noe som er et stort gode.

Man vi må nok regne med at det som vil skje er at en ny kvoterordning blir innført, og at når denne fører til at arbeidsløsheten hos yngre arbeidstagere øker, da vil det komme en kvoteordning som vil forsøke å hjelpe disse inn i arbeidslivet. Og da vil en ny gruppe bli skjøvet ut … Og slik vil det fortsette så lenge samfunnet styres av sosialdemokrater.

Vann er noe av det viktigste vi har. Vi trenger å drikke ca 1,5 liter pr dag, og vann er også nødvendig i en rekke andre sammenghenger. Da er det viktig at vannet er trygt å bruke. Men i dag slår flere nyhetskilder – Aftenposten, A-Magasinet, Dagsavisen, morgensendingen på TV2 - opp det faktum at mye av det vannet vi bruker i Norge er farlig. Nesten halvparten av vannverken gir oss vann som er skadelig. Aftenposten forteller at omkring 6000 bergensere ble syke da Giardia-parasitter havnet i drikkevannet høsten 2004. A-Magasinet forteller en tragisk historie om en ung kvinne som ble så syk etter å ha drukket vann fra springen at hun nå sitter i rullestol.

De fleste i Norge tror – eller trodde inntil dagens aviser kom ut – at det norske springvannet var det beste i verden og at det var absolutt trygt å drikke det. Vi har gode forskrifter, og det offentlige fører tilsyn med vannverkene.

Og forskriftene er nok som sagt gode, men det offentlige tilsynet med dem er antagelig her like bra - eller dårlig - som på alle andre områder. (Vi er ikke imot forskrifter og regler for varers kvalitet, men vi mener at slikt bør være fullt ut privat og en del av en (ofte implisitt) kontrakt mellom tilbyder og kunde.)

Den styringsmodellen vi har innebærer at vi har kolossalt mange regler, men at disse i praksis kun i svært liten grad blir fulgt. Reglene gir folk inntrykk av at alt er bra, men når de ikke følges opp og når ingen blir holdt ansvarlig nåpr de ikke følges, blir kvaliteten på tilbudet dårlig. Det er derfor folk flest tror at vi har godt drikkevann, og det er derfor vi har så dårlig drikkevann.

Så det er tydelig at dagens modell ikke fungerer; den gir oss usunt drikkevann og fører endog i enkelte tilfeller til alvorlige sykdommer.

Det som kan gi oss trygg forsyning av vann er at alt ved vannverkene privatiseres, at offentlig innblanding opphører, og at vanneverkene behandles som vanlige kommersielle bedrifter, noe som inkluderer at de ansvarlige staffes dersom de forsyner sine kunder med vann som er skadelig.

Inntil dette skjer er det vel aller tryggest å benytte seg av den private vannforsyningen vi har i Norge, nemlig flaskevann, når man skal drikke.

Det kommer nå nesten flere utspill hver eneste dag om hvor farlig drivhuseffekten er, og politikere av alle slag ser ut til å overgå hverandre i å foreslå tiltak som skal begrense oppvarmingen. Det snakkes om klimakvoter - at vi må kjøpe dem sammen med flybilletten, at vi må bruke dem her i Norge og ikke der hvor man får mest igjen for pengene, f.eks. i Kina, at vi må redusere utslippene raskere enn alle planer tilsier.

Folk som tidligere president Bill Clinton og tidligere visepresident Al Gore reiser rundt og medvirker til at hysteriet blir sterkere, og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sier at det er høyst umoralsk å debattere om den påståtte menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten er rell eller ikke(!).

Men vi vil gjerne gjøre oppmerksom på et par elementer som burde vært med i debatten, elementer som den vanlige pressen ignorerer.

Vi skal ikke her si så mye om de naturvideskapelige fakta saken burde dreie seg om, det har vi gjort tidligere, f.eks. i vår kommentar 5. februar.

Det vi skal gjøre nå er kort å fortelle at det ser ut til å ha blitt en trend at forskere som tidligere trodde på menneskeskapt global oppvarming nå ser ut til å snu og mene at det er solen som i hovedsak står bak klimaendringene.

Senator Jim Inhofe, som er ledere av Senatets miljøkomite, har på sin hjemmeside en artikkel hvor man kan lese følgende overskrift: "Climate Momentum Shifting: Prominent Scientists Reverse Belief in Man-made Global Warming - Now Skeptics, og så følger en lang liste over forskere som har snudd.

Vi sitert kort fra omtalen av to av dem: «Geophysicist Dr. Claude Allegre , a top geophysicist and French Socialist who has authored more than 100 scientific articles and written 11 books and received numerous scientific awards including the Goldschmidt Medal from the Geochemical Society of the United States ,converted from climate alarmist to skeptic in 2006.»

«Geologist Bruno Wiskel of the University of Alberta recently reversed his view of man-made climate change and instead became a global warming skeptic.»

Omtalen av en rekke andre forskere kan man finnne ved å følge linken. Til slutt i denne omgang vil vi henvise til meteorologen Augie Auer som sier at «Climate change will be considered a joke in five years time, meteorologist Augie Auer told the annual meeting of Mid Canterbury Federated Farmers in Ashburton this week.

Man's contribution to the greenhouse gases was so small we couldn't change the climate if we tried, he maintained.

"We're all going to survive this. It's all going to be a joke in five years," he said.»

Til tross for hysyteret står DLF fast på at menneskets innvirkning på klimaet i verste fall er minimal, at klimaforandringer er et naturlig fenomen, og at også på dette området vil politikerstyrt innblanding ikke løse noen problemer, men kun gjøre ting verre.

En av de viktigste måtene å hjelpe fattige land på er å la dem få tilgang til markedene i Vesten. Og det har i mange år vært snakk om å avvikle handelsbegrensinger, spesielt på landbruksprodukter, dette selv om sterke pressgrupper bønder og globaliseringsmotstandere i Vesten har strittet imot.

I mange tilfeller er tollmurer heldigvis blitt avviklet. Men dette er ikke nok! Til tross for at tollmurer av avviket har importen fra fattige land til Norge gått ned de siste årene, dette ifølge en reportasje på NRKs nyhetssending i går morges.

Grunnen til at de fattige landene ikke komme inn p markeder i Vesten er altså ikke tollhindringer, men byråkartisk hindringer av andre slag. Et eksempel som ble nevnt av NRK var at EØS krever at matvarer er laboratorietestet får varen kan komme inn på det europeiske markedet. Fattige bønder i Nepal har ikke mulighet til å foreta slike tester på sine varer, og derfor har salget av nepalsk honning i Norge de siste årene sunket fra lite til ingenting.

Aftenposten skriver om saken i dag; her er link til omtalen på e24. Under overskriften ”Minimal import fra fattige land” leser vi at ”Regelverket hindrer import fra verdens 50 fattigste land, tross tollfrihet. Det viser en rapport som Utenriksdepartementet har sendt ut på høring, melder NRK Dagsnytt. I 2005 utgjorde importen fra verdens 50 fattigste land mindre enn 900 millioner kroner.

- Realiteten er jo at det er lite å snakke om, sier underdirektør Lars Vaagen i UD til NRK.

- Det har vært skuffende at de minst utviklede landene ikke har kunnet dra fordel av den toll- og kvotefrie adgangen de har til Norge.

Blant annet har importen av honning fra Nepal stanset helt.

- Årsaken til at vi sluttet, er innføringen av nye EØS-regler om laboratoriekontroll, sier direktør Thomas Angell i Handelsnæringens Hovedorganisasjon til NRK.”

Vi synes det er svært ille at fattige land stenges ute fra våre markeder. Frihet, inkludert frihandel, er ikke bare noe alle individer (bortsett fra kriminelle) har krav på, det er også den eneste vei til velstand. Vi tar sterk avstand fra kravet om labtesting av varer, et krav som reelt sett er å holde fattige land i fattigdom.

DLFer for full frihandel. Vi mener at det ikke skal være offentlige pålagte hindringer i forbindelse med slike ting som kvalitetskontroll av varer som importeres til Norge. Vi vil med andre ord at de EØS-pålagte regler om laboratorietesting av varer skal avskaffes. Vi er imot all toll, men toll er bare toppen av det isfjell av restriksjoner på frihandel som brukes av sterke pressgrupper for å opprettholde sine egne urettmessige fordeler og som innebærer at fattige mennesker holdes nede i fattigdom.

Ikke bare må all toll avvikles, alle restriksjoner på frihandel må avskaffes.

Om en person er syk, og hva vedkommende foretar seg i sykmeldingsperioden, burde vært en sak mellom pasienten og legen (og evt. arbeidsgiveren og forsikringsselskapet som betaler sykepengene), og ingen andre.

Men i dag er det ikke slik. I dag er det slik at hva en person gjør i sykemeldingsperioden kan bli en politisk sak, en sak som omtales på avisenes førstesider.

Dagbladet har følgende overskrift om den saken vi tenker på:”[Høyres leder Erna] Solberg mener Valla kunne vært på jobb”. Her sier Høyres leder at den sykmeldte tidligere LO-ledere Gerd Liv Valla ”kunne vært på jobb”. Hva vet hun om det? Er hun kvalifisert til å uttale seg? Er hun lege? Har hun undersøkt pasienten? Så vidt vi vet er svaret på alle disse spørsmålene Nei.

Det som er bakgrunnen for uttalelsen er at tidligere LO-leder Gerd Liv Valla, som nylig måtte gå av som LO.-leder fordi hun hadde mobbet en av sine underordnede, etter avgangen har vært sykmeldt. Det er dog blitt kjent at i denne perioden skriver bok om sitt syn på saken som førte til at hun måtte gå av.

Det er dette Solberg reagerer på. Dagbladet skriver: ”Høyre-leder Erna Solberg er kritisk til at tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla skriver bok samtidig som hun er sykmeldt.

Valla bør vurdere å betale tilbake sykepenger siden hun likevel er frisk nok til å kunne skrive bok, mener Solberg.

Valla har vært sykmeldt fra LO siden 14. februar i år, men skriver samtidig på en bok om striden mellom henne og Ingunn Yssen.

- Dette viser at hun egentlig kunne vært på jobb, sier Solberg til VG.

Vallas advokat Harald Stabell avviser beskyldningene og sier til avisen at Valla er frisk nok til både å tenke og skrive, men at hun er sykmeldt på grunn av en akillesoperasjon.

Solberg vil ikke vurdere om Valla bryter lover og regler, men sier til VG at «det er ingen tvil om at hun befinner seg i en gråsone» og at hun har tøyd loven og intensjonene i avtalen om inkluderende arbeidsliv som Valla selv har vært med på å utforme” (sitat slutt fra Dagbladet).

Nå har også ifølge VG Aps Bjarne Håkon Hanssen sluttet seg kritikken fra Solberg.

Vi synes dette prinsipielt sett er ille. Den diagnose som stilles overfor en person burde være forbeholdt de den gjelder, og ikke bli påskudd til presseomtale for politikere. Men hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi sykemeldinger og sykepenger i dag er en politisk sak. Reglene for sykepenger er vedtatt av politikere, og da er det ikke unaturlig at politikere uttaler seg om slikt, og også om konkrete sykemeldingstilfeller.

Som sagt, vi synes slikt er ille, og vi vil ha en annen ordning. DLF vil at politikken ikke skal ha noe med sykmeldinger og sykepenger å gjøre i det hele tatt. Et sykdomsforhold bør være noe som avgjøres mellom lege og pasient, og sykepenger bør være noe som avtales mellom disse og forsikringsselskap og evt. arbeidsgiver. Etter vårt syn er det ingen andre som bør ha med slikt å gjøre. Dagens tilstand, som innebærer et en persons sykdomshistorie blir gjenstand for debatt på avisenes førstesider mellom ledere i store partier og statsråder er mer enn uverdig.

Som så mange konservative politikere hadde Frankrikes nå nyinnsatte president på enkelte felter en god retorikk. Men som praktisk talt alle konservative svikter han dette og går til venstre når han kommer i maktposisjon og skal drive praktisk politikk.

Same dag som Sarkozy ble innsatt som president brakte Dagsavisen en artikkel med tittelen "Sarkozy åpner seg mot venstresiden". (Artikkelen ble altså skrevet dagen før Sarkozy tiltrådte.)

Vi siterer fra artikkelen: "Sosialisten Bernard Kouchner har allerede sagt ja til å bli utenriksminister. ... [Sarkozy uttaler at] vi må ikke være redde for å bevege oss mot andre, mot forskjellige ideer." ... Åpning mot venstre ... er det avgjørende for Sarkozys valg av ministere. Derfor har han gått til det skritt å be Bernard Kouchner, «the French Doctor» som grunnleggeren av Leger uten grenser kalles, om å bli ny utenriksminister. Kouchner har takket ja kan konservative Le Figaro fortelle. ... Sosialisten Bernard Kouchner (67) som utenriksminister er et revolusjonært skritt. Det har sjokkert Sosialistpartiet at Mitterrands og Jospins tidligere minister har falt for Sarkozys lokketoner.

Mannen som gjorde begrepet «humanitær intervensjon» kjent, legen Bernard Kouchner, har hele sitt liv vært lidenskapelig opptatt av utenrikspolitikk. Utenriksministerstillingen er hans drøm. Nå tilbyr Sarkozy ham det sosialistene aldri ville gi ham.

Så sent som for halvannen uke siden var Kouchner del av Royals «presidentpakt». Under valgkampen kritiserte han Sarkozy for ikke å «skamme seg over å fiske i ekstremhøyres vann». Han tok kraftig avstand fra Sarkozys forslag om å opprette et departement for innvandring og nasjonal identitet og hans uttalelser om pedofili. Kritikken mot Kouchner er hard....

...

Ved sitt uortodokse valg håper trolig Sarkozy å svare på alle anklagene under valgkampen om at han splitter det franske samfunn. Det vil kanskje også gjøre det lettere for ham å gjennomføre økonomiske reformer.

Sosialistenes tidligere utenriksminister i årene 1997-2002, Hubert Védrine, har også vært forespurt om en ministerpost.

...

I tillegg til å åpne regjeringen, har Sarkozy også ført en åpen dørs politikk overfor politiske motstandere. Allerede mandag møtte han arbeidsgiverne og lederne for de store faglige landsorganisasjonene. De sistnevnte fikk beskjed om at de vil bli konsultert før beslutninger tas. Det i seg selv er en minirevolusjon i Frankrike. I går møtte han lederen for det lille venstreradikale partiet, PRG." (sitat slutt fra Dagsavisen.)

Sarko har tildligere uttalt slike ting som at han vil beskytte fransk islam, og at han vil beskytte franske bedrifter mot konkurranse fra andre land. Han har også apellert til president Bush om at USA må ta et lederskap i kampen mot det som reellt sett er myten om menneskeskapt global oppvarming.

Dette er det samme som nesten alltid skjer med konservative politikere. Noen av dem har en god retorikk, men etter hvert beveger de seg til venstre. Det finnes mange eksempler på dette, både utenfor Norge (Reagan, Bush jr, John Major) og i Norge (Høyre).

Hvorfor skjer dette? Det skjer fordi de konservative tror at de venstreorienterte ideer (kollektivisme, selvoppofrelse, ufrihet, statlig styring) egentlig er de mest moralske ideene, og at de for å være moralske og å blidgjøre sine motstandere (noe som også er et uttrykk for selvoppofrelse) må være imøtekommende overfor dem. Derfor gikk Reagan bort fra sine løfter om skattelettelser, deregulering, avvikling av departementer, osv, og derfor flytter Høyre seg stadig lenger til venstre for hvert vedtak de fatter. Og derfor er Sarko nå imøtekommende overfor sosialistene.

Nå vil nok Sarko gjennomføre noen nyttige reformer som på kort sikt vil bedre Frankrikes nå elendige situasjon, men han vil ikke styre Frankrike så langt i retning av individuell frihet og individuelt ansvar at forandringen vil bli stor. Siden han allerede nå er så ettergivende vil mange problemer - kriminalitet, opptøyer, økonomisk og sosialt forfall, et voksende politisk islam - forbi uløste, og vi regner med at når det neste gang er valg i Frankrike vil sosialistene vinne, og et av hovedargumentene de vil bruk er at "høyresiden har forsøkt og de klarte ikke løse problemene. Nå må vi overta".

Vi tror nok at Sarkozys periode vil bli preget av enkelte små forbedringer. Men konservative politikere har ikke de grunnideene som skal til for å gjennomføre den kursomlegging som må til for å sikre stabile, velstående og harmoniske samfunn, kun de som er tilhengere av den rene liberalisme har dette.

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norge grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold - et jubileum for grunnloven - er det god grunn til å feire.

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi idag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og den er i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om idag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven ga ikke tilltatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Men følgende bestemmelse står fortsatt: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Alle vet at Stortinget dessverre har vedtatt et meget stort antall lover og bestemmelser som er i strid med denne paragrafen.

Så, det er all grunn til å feire Grunnloven - 17. mais egentlige innhold.

En huskjøper står i dag frem på Aftenpostens førsteside og klager over at han må betale 46 250 kroner - et par måneders jobbing, som han sier - i statlig dokumentavgift for den lille leiligheten sin på St. Hanshaugen. ”Det skjønner han ikke særlig mye av. Men penger i statskassen gir det.”

Staten har en inntekt på ca 5 mrd kr per år på dokumentavgiften, eller flytteskatten, som den naturlig nok kalles.

Når man kjøper en ny leilighet må man betale en avgift, en såkalte dokumentavgiften, til staten. Avgiften er satt til 2,5 prosent av kjøpesummen. Den er en av de mest mislikte skattene som finnes; få forstår hvorfor den er der, og enkelte partier – endog SV – har gått inn for at den skal fjernes. Men i det forslag til revidert budsjett som ble fremlagt i går av SVs finansminister var det intet forslag om reduksjon.

SV har også gitt uttrykk for at dersom den skal fjernes, må andre skatter økes tilsvarende. Aftenposten skriver: ”I sitt alternative budsjett i 2003, den gang SV satt i opposisjon, ville partiet fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere under 30 år. Forslaget er senere blitt støttet av Senterpartiet. Heikki Holmås, finanspolitisk talsmann i SV, sier at partiet ønsker å fjerne dokumentavgiften på lengre sikt.

- Revidert budsjett er ikke tiden for store skatteendringer. Skulle vi fjernet dokumentavgiften, måtte andre skatter eller avgifter settes opp, noe som vil være mer naturlig å gjøre i et ordinært statsbudsjett, forklarer Holmås.”

Og her finner vi årsaken til at denne skatten finnes. Skattenivået i Norge er svært høyt: gjennomsnittlig skattenivå er på ca 50 %, mens de med vanlige inntekter og vanlig forbruk betaler innpå 70 % samlet i skatter og avgifter til det offentlige.

Men denne totale skatten er fordelt på en rekke forskjellige skatter og avgifter: inntekstskatt, toppskatt, formuesskatt, eiendomsskatt, moms, særavgifter på tobakk, sukker, alkohol, bensin, bil, osv. Og altså dokumentavgift.

Grunnen til at det finnes så mange ulike skatter og avgifter er at det da gir folk inntrykk av at skattenivået er lavere enn det egentlig er. Dersom vi kun hadde hatt én inntektsskatt på la oss si 60 % så ville dette ikke vært politisk salgbart. Men dersom vi som i dag har en inntektsskatt på ca 33 %, og så en rekke småskatter i tilegg til dette, ser det ut som om vi betaler langt mindre i skatt enn vi egentlig gjør, og det er dette som er hovedårsaken til at vi har så mange skatter og avgifter. Det er dette som er poenget med dokumentavgiften: den er en av mange småskatter som skal gi inntrykk av at det samlede skattenivået er lavere enn det egentlig er.

Vi skal ikke si så mye mer til dette annet enn at velferdsstaten, som alle de store partiene er for, nødvendigvis må medføre et stadig høyere skattetrykk. Derfor vil alle de andre partiene godta høye og stigende skatter.

Det eneste som kan gi oss lavere skatter, og større mulighet til selv å bestemme over det vi tjener og hvordan våre penger brukes, er at de oppgaver som staten i dag har overføres til private (dette gjelder skole, helsevesen, pensjoner, eldreomsorg, veier, osv., det gjelder ikke politi, rettsapparat og militært forsvar).

Det eneste partiet som går inn for dette er DLF, og siden vår innflydelse er liten vil Norge fortsette i en retning som innebærer stadig høyere skatt og stadig dårlige tjenester på alle områder. Mao. vi vil fortsatt ha dokumentavgiften i mange år fremover.

"Flammer sperrer gate inn til Christiania" leser vi i Dagbladet. Videre: "Aktivister knuser gatelykter med sykkelkjeder. Etter noen rolige timer med spent stemning har gateopptøyene blusset opp igjen når mørket har lagt seg.

Store politistyrker med nærmere 20 pansrede kjøretøyer - såkalte hollendervogner - ble satt inn mot 200 - 300 aktivister på Christianhavns Torv rett utenfor fristaden Christiania ved 22.15-tiden.

Først knuste demonstrantene gatelykter med sykkelkjeder og tente et stort bål i gata. I løpet av noen minutter har politiet arrestert minst ti aktivister i tillegg til de 33 som ble pågrepet tidligere i dag.

- Det ser voldsomt ut. Vi må kvele dette før festen begynner, og vi kommer til å anholde så mange som nødvendig, sier politiets talsmann ...

- Vi håper det roer seg ned og at bråkmakerne drar hjem av seg selv. Hvis ikke rykker vi inn og rydder Christiania i løpet natten, sier en av politimennene ...

Den siste dramatikken startet ved 17-tiden da aktivister tente fyr på egen barrikade i Prinsessgaden - en av gatene inn i Christiania. Flaskekasting fra aktivister ble besvart med tåregass fra politiet, og inne i Christianias hovedgate Pusher Street var det samlet om lag hundre mennesker.

De oppstilte politimannskapene stoppet folk som ville inn i Christiania." (sitat slutt fra Dagbladet).

Vi må tilstå at vi ikke kjenner svært godt til forhistorien her, men så vidt vi er kjent med begynte disse opptøyene med at København kommune satte i gang riving av et hus inne på fristadens område, den såkalte "Cigarkassen", et hus som var meget forfallent og som hadde stått tomt i lang tid. Huset var forøvrig eid av kommunen.

Noen Christianiabeboere og en del mer eller mindre voldelige sympatisører utenfra tolket dette som et første skritt i en riving av hele Christiania, noe myndighetene visstnok har planer om, og satte seg til motverge, dvs. de begynte å kaste stein og brannbomber mot de som var i ferd med å rive bygningen, og så mot politiet som etter hvert kom til.

Det er forferdelig at det foregår gateslag i hovedstaden i et av de mest siviliserte og velstående land i verden. Slike ting er uakseptable. Dessverre føres en politikk som gjør at slike ting ofte forekommer ikke bare i København, men også andre steder. Men de kan unngås. Hvordan?

Christiania har hatt tilnavnet fristaden. Dette har i praksis betydd at folk der fritt har kunnet selge og bruke narkotika (i hvert fall lette stoffer) uten at politiet har blandet seg inn. De har så vidt vi forstår også betydd at serveringssteder ikke har vært underlagt offentlig tilsyn, og at det som måtte være av arbeidsliv ikke har vært underlagt tariffbestemmelser, arbeidsmiljølov, etc. Vi vil si "so far so good", men alle sosialdemokrater misliker dette og vil ha en slutt på det.

Men det er kommunen som eier noen av bygningene i området - det var rivingen av en slik som satte det nå pågående slaget i gang. Og slikt skaper alltid problemer. Sosialdemokrater tror at felleseie og demokrati innebærer at alle blir fornøyde fordi man kan komme sammen, diskutere og bli enige om hvordan ting skal brukes. Men det er det motsatte som skjer: ved felleseie og demokrati vil flere og flere bli misfornøyde med de beslutninger som fattes, og dette vil etter hver resultere i opptøyer og gateslag. Slik unngås hvis bygninger eies privat, og når det er bred aksept for at eierne bestemmer over hvordan det de eier skal brukes.

Dessuten er det slik at de som i pressen omtales som aktivister går løse. Dvs. folk som nå kaster brannbomber på politiet er folk som reellt sett er kriminelle, og disse sitter ikke i fengsel slik de burde, de går løse.

Årsaken til problemene er altså at fredelige individer er pålagt å etterleve en rekke krenkende lover og bestemmelser, at kriminelle går løse, og at eiendommer ikke eies privat, men av kommunen. Dersom isteden alle bygninger i Christiania (og andre steder) hadde vært i privat eie ville det aldri blitt noen uenighet om bruk av eiendommen eller om beslutninger om riving: eieren hadde alltid bestemt.

Vi synes det er bra at Christiania er en fristad så lenge voldelige elementer ikke får operere fritt. Vi synes det er bra at de som bor der er fritatt fra å følge lover som krenker deres frihet.

Men vi synes ikke at det er akseptabelt at kriminelle går løse, og dette gjelder enten de bor i Christiania eller andre steder.

Som sagt er gateslag en forferdelig ting. Men grunnen til at de skjer er at fredelige innbyggere har for liten frihet, at det offentlige eier mer enn det som trengs til å utføre legitime offentlige oppgaver, og at kriminelle ikke settes i fengsel. Mao. det er den sosialdemokratiske politikken, en politikk som innebærer liten individuell frihet, et stort offentlig eierskap, en mild kriminalpolitikk, etc., som er årsak til problemene.

Kun full frihet, noe som inkluderer at reelle kriminelle settes i fengsel, kan hindre at slike ting skjer.

”Dere sier i hver eneste valgkamp at dere skal løse problemene innen eldreomsorgen. Men dere har hatt regjeringsmakt i ca 50 av de siste 75 år! Hvorfor har dere da ikke løst disse problemene tidligere?” Dette var innholdet noe av det FrPs formann Siv Jensen sa i sin landsmøtetale sist fredag, og det hun sa var rettet mot Arbeiderpartiet.

Og på en måte er dette poenget godt. De partiene som stiller til valg sier at de skal løse problemene, men de sier intet om at de mange ganger tidligere har hatt mulighet til å løse dem, men har ikke gjort det. Denne kritikken rammer alle stortingspartiene unntatt FrP; av de partiene som sitter på Stortinget nå har alle unntett FrP hatt regjeringsmakt.

FrP-lederens poeng er da at kun FrP kan løse disse problemene: det Siv Jensen sier er at dersom velgerne gir FrP regjeringsmakt så vil problemene bli løst.

Men kan de det? Kan FrP løse problemene dersom de får regjeringsmakt?

Hvorfor er ikke problemene løst. Jensen sier at problemene ikke er løst fordi feil partier har styrt. Hun sier dermed at folkene i Ap er udugelige, og at det er der problemet ligger. Jensen sier at når Ap-folkene er byttet ut med FrP-folk, så løses problemene.

Men er det slik at problemene skyldes Ap-folkenes udugelighet? La oss skyte inn at Jensens kritikk også rammer de andre store partiene; alle de andre partiene har hatt regjeringsmakt, og heller ikke disse har løst problemene.

Vi vil si at det ikke er Ap-folkenes udugelighet som er årsaken til problemene, vi tror at mange Ap-folk er anstendige mennesker som ønsker det beste for folk flest, inkludert en god eldreomsorg. Problemet er den ideologien de er tilhengere av, og den politiske modellen denne ideologien innebærer.

Ap er sosialdemokratisk, og de vil ha et system med høy skatt og en offentlig sektor som skal ta seg av praktisk talt alt, og med liten vektlegging av individuelt ansvar – de vil mao. ha en velferdsstat. Vi vil hevde at dette er et system som medfører ansvarsfraskrivelse, snusk, korrupsjon, og hvis tilbud vil bli satdig dårligere - velferdsstaten er mao. et system som overhode ikke kan gi det det lover.

Så feilen er altså ikke Ap-folkenes udugelighet, slik Jensen impliserer, feilen er i ideologien og den samfunnsmodellen ideologien medfører.

Men vil dette bli annerledes med et FrP-styre? FrP er tilhenger av den samme ideologien: de vil ha et høyt skattenivå og en stat som tar seg av det meste, inkluder eldreomsorgen. Mao. også FrP vil at staten/det offentlige skal ta seg av det meste, og derfor vil et FrP-regime ha akkurat de samme svakheter som er Ap-styre. Dette betyr at de problemer som Jensen påpekte, og som hverken Ap eller Venstre eller Høyre eller KrF eller Senterpartiet eller SV har klart å løse, heller ikke vil kunne løses av FrP.

Det som kan sikre oss en god eldreomsorg er en full privatisering, dvs. at hver enkelt får beholde sine egne penger (og ikke som i dag må betale innpå 70 % i samlet skatt til det offentlige) og kan bruke dem på tjenester man selv velger ut og betaler for. Kun dette kan gi et tilbud som vil bli stadig bedre over tid.

Man så lenge alle velgere tror at velferdsstaten er løsningen, og så lenge folk som Jensen, som burde vite bedre, sier det samme – like lenge vil vi ha en eldreomsorg og et offentlig tilbud som på alle punkter blir stadig dårligere.

Det hun sier vil skje - at et FrP-styre vil gi bedre offentlige tjenester – er umulig. Det hun lover er ikke mulig å gjennomføre. Men der skiller hun seg ikke fra de andre politikerne i de store partiene.

Politikere har det med å tenke kort og dårlig. De ser et problem, forsøker å løse det, og tenker ikke på muligheten at de da skaper større problemer andre steder. (Vi tenker her på politikere som vil bruke statlig tvang for å styre menneskers fredelige oppførsel.) Det finnes mange eksempler på dette. Røykeloven er et ferskt eksempel. Det er ingen tvil om at røyking er skadelig (selv om det også her kommer an på mengden), men vil alternativet bli bedre?

Røykeloven vil antagelig føre til at noen legger bort røyken, men noen av disse vil begynne å bruke snus. Og hvor skadelig er snus?

En svensk undersøkelse sier ifølge Nettavisen at snus er kreftfremkallende:

”En stor undersøkelse, som er gjort på oppdrag fra det svenske Folkehelseinstituttet er klar i sin tale. Konklusjonen er at snus virkelig er kreftfremkallende. I rapporten som er lagt fram er det blitt samlet data fra 1969 til 1999, melder svensk TV4 torsdag. …

-Det fins en større risiko for kreft i bukspyttkjertelen hos snusere sammenlignet med ikke snusere. Den risikoen har omtrent blitt fordoblet, sier Olof Nyrén, professor og kreftforsker på Karolinska institutet til svensk TV4. Han var hovedforfatteren av den store rapporten fra Karolinska Institutet og Folkehelseinstitutet, hvor 125.000 mennsker deltok.”

Men som alle forskningsrapporter er også denne rapporten omstridt: ”Men rapporten har vekket sterke reaksjoner, særlig blandt [sic] de forskerne som bidro i studien. De hevder å ikke kjenne igjen sin egen forskning i rapporten … "-Jeg er veldig kritisk til denne rapporten. Jeg syns ikke den oppfyller de mest grunnleggene vitenskapelige krav, mener Lars-Erik Rutqvist, som tidligere jobbet som professor på Karolinska Institutet… ”

[Men] den svenske hovedforfatteren er uenig og konkluderer den svenske snusen som kreftfremkallende. - Svensk snus er kreftfremkallende. Det er ingen tydelig sammenheng, men enda såpass sterke signaler slik at det er nok til å bedømme svensk snus som kreftfremkallende, sier Nyrén.” (Sitat slutt fra Nettavisen.)

Vår poeng her er ikke at snusing er farligere enn røyking, selv om vi vil bli overrasket dersom snus er vesentlig mindre skadelig enn røyking. Å snuse vil si å plassere tobakk inntil slimhinnene i munnen og å la den ligge der i lang tid – dette må være skadelig.

Poenget er at politikken som regel slik at politikerne fester seg til en liten ide, setter i gang tiltak – som regel forbud eller avgiftsøkninger – for å rette på problemet, og så viser det seg at de med dette skaper langt større problemer enn de mente å løse. Det er dette som har skjedd på alle områder hvor politikerne har grepet inn: skolen, helsevesenet, pensjonsordningene, drivhuseffekten. Og nå også muligens røykeloven.

Dersom vi hadde hatt frihet ville alle de politikerskapte problemene vært unngått. Men vårt hovedpoeng er ikke at politikerne bør hode seg unna fordi deres inngrep skaper større problemer, hovedpoenget er at ethvert individ har en moralsk rett til frihet – det er derfor politikerne ikke bør initiert tvang overfor innbyggerne. Ethvert menneske har rett til å styre sitt eget liv, og dette inkluderer retten til å snuse eller røyke. Det inkluderer også eierens rett til å bestemme om det skal være lov til å røyke på hans restaurant eller ikke.

Frihet reduserer problemene mest mulig, og alle inngrep i friheten skaper i hovedsak større problemer enn inngrepene er ment å løse.

Jan Egeland var leder i norsk Amnesty tidlig på 80-tallet, tilknyttet Røde Kors i perioder mellom 1988 og 2003, rådgiver og statssekretær i DU på 90-tallet, og ble visegeneralsekretær i FN i 2003. Nå er han spesialrådgiver i FN.

Nå er han ansatt som leder i NUPI.

En av NUPIs oppgaver er å forske på bistandspolitikk. Nå skal denne institusjonen ledes av den som har vært mest sentral i å utforme og å føre denne politikken de siste 20 årene. NUPIs ansatte skal nå bl.a. forske på den politiken som deres nåværende leder i betydelig grad har vært med på å utforme.

Det er ikke så mye å si til dette, annet enn at de burde ha vært opplagt at Egeland er den som er minst egnet til denne jobben. Dette burde vært opplagt for de som ansatte ham, og det burde vært opplag for England selv. Det at Egeland ikke kom på dette er et enda et agrument som tilsier at han ikke passer i jobben.

Egeland er en av de mest ivrige av de mange som flyter omkring i det nærmest lukkede miljøet av politikere, diplomater, bistandsarbeidere, fredsmeglere og forskere. Her glir man lett fra den ene stillingen til den andre, fra den ene siden av bordet til den andre, uten at det faller noen av dem inn at det kan være interessekonflikter mellom de ulike rollene.

Dette er intet annet enn innavl, og slike ting er meget uheldige. Men det er en uunngåelige i et sosialdemokratisk system hvor svært mange ikke lever av egen produktiv virksomhet, men av å flytte skattepenger – penger tatt fra de som arbeider produktivt - til personer som er dyktige til å be om støtte.

DLFs syn er at all statlig virksomhet på slike områder bør opphøre. Tilfeller som Egelands er uunngåelige i sosialdemokratiet, og problemet er ikke Egeland, problemet er sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet fører til stadig større innavl på stadig flere områder. Og alle burde vite hvor usunt innavl er.

Landene i Europa har to store utfordringer: en velferdsstat som får stadig større problemer: høyere skatter, økende økonomiske problemer av ulike slag (underskudd, arbeidsløshet, stagnasjon), mer byråkrati, mer korrupsjon og kriminalitet, opptøyer; og en stadig voksende og uintegrert muslimsk befolkning.

Det hvor disse problemene er klart størst er Frankrike. Landet har lavest økonomisk vekst, ca 1 %, landet har høyest arbeidsløshet, ca 8 %, og landet har størst andel muslimer, ca 10 %.

Og Frankrike har i de siste 40 år, i motsetning til andre land i Europa, satt seg i mot å gjennomføre endringer i den politikken som skaper disse problemene.

Inntil nå.

Sist lørdag ble Nicolas Sarkozy valgt til ny president i Frankrike, og han ble valgt på et program som klart legger opp til et linjeskifte i forhold til den linjen som Frankrike har fulgt siden 1968. I motsetning til de som har regjert Frankrike – politikere, byråkarter, akademikere – i de siste tiår legger Sarko opp til skattelettelser, privatisering og deregulering, og til en strengere kriminalpolitikk. Videre er Sarko eksplisitt pro-amerikansk. Til tross for alt dette vant Sarko en klar seier – 53 % mot sosialistskandidatens 47 %, og dette med en rekordstor valgdeltagelse.

Men hva vil skje? Vi vil tro at Sarko ikke vil gjennomføre så mye som han hittil har lagt opp til. Som vi tidligere har sagt er det slik at konservative politikere alltid skuffer oss: deres retorikk er bedre enn deres politikk.

Vi bør også nevne at Sarko har godtatt klimahysteriet og har oppfordret USA til å ikke blokkere kampen mot global oppvarming, men tvert i mot å ta ledelsen i kampen mot oppvarmingen fordi
”menneskehetens fremtid står på spill”.

Dette valgresultatet ga Sarko et klart mandat til å legge om Frankrikes kurs, men om noen uker er det parlamentsvalg, og hva vil skje der? Vi vil ikke bli overrasket dersom tendensen i dette valget blir motsatt. Og hva skjer da med Sarkos mandat?

Vårt syn er at i alle europeisk land er befolkningenes holdninger klart sosialdemokratiske, at alle de store partiene er sosialdemokratiske, og at det kun er mindre foprskjeller mellom dem. I retorikken er forskjellen større enn i den praktiske politikken de fører.

Det vi ser i alle land i Vesteuropa er at regjeringsmakten veksler mellom rød-grønne sosialdemokrater og borgerlige sosialdemokrater. Men de begge fører stort sett den samme politikken, en politikk som ikke kan løse de stadig voksende problemene, men bare gjør dem verre.

Velgerne ser at problemene stadig blir større og bytter da den sittende regjeringen da ut med det eneste alternativet de ser: borgerlige og rød-grønne skifter derfor på regjeringsmakten nesten ved hvert valg.

Mao., vi tror at Sarko vil gjøre langt mindre enn han har lovet, at han ikke vil kunne løse problemene, og at ved neste korsvei vil de røde (eller de rødgrønne) overta regjeringsmakten.

Slik vi ser det er sosialdemokratiet og velferdsstaten nærmest inngrodd i den europeiske folksjel. Dette er en ideologi/en samfunnsmodell som ikke kan fungere, og som over tid vil skape stadig større problemer. De som kritiserer modellen og som slipper til i den allmenne debatten, og som som Sarko kanskje blir valgt, vil ikke kunne gjøre noen fundamentale forandringer på modellen, og derfor vil konservative valgseire ikke innebære en kursomlegging, men kun en liten justering som ikke forandrer på noe fundamentalt.

Derfor vil utviklingen mot velferdsstatens uunngåelige sammenbrudd bare fortsette som før.

Hva må til for å komme over på en bærekraftig samfunnsmodell? Det som da må til er at de grunnideer som dominerer i samfunnet må endres: Dagens ideer – kollektivisme, irrasjonalitet, selvoppofrelse som etisk ideal, troen på at statsstyring kan fungere effektivt, troen på at man har rett til å bli forsørget av andre – må skiftes ut med rasjonelle ideer. Først når disse rasjonelle ideene – individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme som etisk ideal, overbevisningen om at man har rett til frihet og at man ikke har rett til å bli forsørget av andre, respekt for andres frihet – først når slike ideer dominerer kan man komme over på en bærekraftig samfunnsmodell.

Irans utenriksminister er på offisielt besøk i Norge, og skal i dag møte Norges utenriksminister. Vi synes dette er skandaløst.

Iran er et grusomt diktatur, Iran er militant islams politiske fyrtårn, Iran støtter terror mot Vesten, Irans president har sagt at Israel bør fjernes fra kartet. Dessuten er Iran i ferd med å utvikle atomvåpen. Bare dette er mer enn grunn god nok til at Vesten burde gå til krig mot Iran og avsette regimet, avslutte krigen som Iran fører mot Vesten, og fjerne trusselen om ytterligere opptrapping av krigen som Irans atomvåpenprogram innebærer.

Men slike tanker er helt fjerne for de rød-grønne som nå styrer Norge - og det er like fjerne for alle andre politisk ledere i Vesten. Regjeringen - og alle andre ledere i Vesten - ønsker dialog, og tror åpenbart at man kan få Irans ledere til å gå bort fra sitt sharia-styre og sin jihad mot Vesten dersom vestlige ledere snakker pent med dem. Etter vårt syn er dette totalt urealistisk, det er til og med langt mer urealistisk enn Chamberalins fredsforhandlinger med Hitler på slutten av 30-tallet.

Og ikke bare fører Norges ledere dialog med tyrannene i Iran, store norske selskaper har omfattende økonomisk aktivitet i Iran, f.eks. er både Statoil og Hydro involvert i tunge prosjekter i Iran.

Vi finner denne ettergivenheten overfor Iran skremmende. Nå kan ikke Norge gå alene til krig mot Iran, men vi kunne gå inn for en boikott av Iran, og staten kunne pålegge alle norske selskaper å avslutte sine engasjementer i Iran. Heller ikke dette vil skje, så det som da står igjen er å demonstrere utenfor UD i dag når Irans utenriksminister er på besøk. Slike demonstrasjoner her egentlig liten verdi, men når de er den eneste mulighet så kan man godt benytte seg av den når man kan.

Høyre har avholdt landsmøte, og har gått inn for en lang rekke standpunkter som som regel forbindes med venstresiden.

Høyre har kjøpt påstandene om menneskeskapt global oppvarming, og vil bruke mye ressurser for å motvirke den påstått menneskeskapte oppvarmingen. Aftenposten refererer: ”Høyre ønsker nasjonalt klimaforlik. Klimagassutslippene må reduseres med 30 prosent frem mot 2020. Nordisk nettverk av høyhastighetstog erstatter flytrafikk”. Dette vil være svært skadelig for all verdiskapning, og vil ikke ha noen effekt på klima/gjennomsnittstemperatur i det hele tatt.

Høyre vil også styrke det offentlige tilbudet innen omsorg, helsetjenester og skole. Dette vil heller ikke gi noe særlig stor gevinst for de som er avhengige av disse tjenestene, men det vil øke skattene.

Det var så vidt vi har kunnet se ingen på landsmøtet snakket om liberalisering, avbyråkratisering, deregulering eller skattelettelser.

Altså: Høyre satser for fullt på å styrke det offentlige tilbudet, men legger ingen vek på å arbeide for øket individuell frihet. Høyre vil at en rekke viktige tilbud skal finansieres med skattepenger, og at den enkelte selv i liten grad skal kunne bruke egne penger på områder som skole, helse og pensjon.

Kanskje aller verst innen økonomisk politikk er at Høyre nå går inn for at ansatte skal ha rett til fridager med lønn for å ivareta omsorg for sine nærmeste, og at det muligens skal være arbeidsgiver som skal betale dette. VG skriver her om NHOs reaksjon på dette: ”NHO er oppgitt over Høyres forslag om rett til fri for pleie av nær familie. Taket er nådd for hvor mange velferdsordninger bedriftene makter å ta på seg, mener arbeidsgiverne.”

Høyre gikk dog på enkelte mindre punkter inn for tiltak som er gode, selv om de er små: De vil innføre skattefradrag for kontingent og bidrag til lokale frivillige organisasjoner, ha brukervalg i hjemmehjelpen, og vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Men i det store og hele er Høyre nå fullt ut et parti som vil ha offentlige løsninger på alle viktige områder, og som ikke gjør noe for å åpne for private alternativer.

Dette kommer ikke til å gå godt for Høyre. Konservative partier går som regel frem når de har en retorikk som inneholder liberalistiske elementer, men de går tilbake når retorikken legges over til venstre. Det finnes en rekke eksempler på dette: Reagan og Thatcher hadde en pro-frihetlig retorikk, og vant på det. Deres etterfølgere George Bush sr og John Major gikk til venstre, og tapte på det. Også i Norge har vi relativt nylig opplevd noe lignende: i en periode sto daværende Høyre-formann Jan Petersen sterkt på skattelettelser, dette førte til en utstrakt beundring og han fikk tilnavnet Tøffe-Jan. Høyre gikk da også frem på meningsmålingene. Ved sist valg gikk Høyre derimot til venstre, og tapte klart på det.

Og slik kommer det også til å gå denne gang. Høyre har valgt en profil som innebærer at de kommer til å bli en av de store taperne i høstens valg.

Et av problemene med konservative politiker er at de er så prinsippløse. De kan si en ting en dag, og så kan de kort tid etter si det stikk motsatte.

Vi er enige med president Bushs plassering av de brutale og tyranniske diktaturene Iran og Syria i ondskapens akse. Verst av disse er det teokratiske tyranniet Iran. Iran har en politisk ledelse hvis fremste slagord er ”Death to America”, Iran har en president som har sagt at Israel bør fjernes fra kartet, Iran er i ferd med å skaffe seg atomvåpen, Iran finansierer terrorangrep over hele verden, Iran støtter terrorister i Irak, Iran tyranniserer egen befolkning på et utall barbariske måter – alt dette med Koranen som begrunnelse. Iran er et islamistisk diktatur og er derfor også en inspirasjon for militante muslimer over hele verden.

Som nevnt plasserte president Bush Iran i ondskapens akse rett etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Man skulle da ha grunn til å forvente at det kun var et tidsspørsmål før USA eliminerte den fare som regimet i Iran er.

Man må huske at president Bush er konservativ, og derved fullstendig prinsippløs. Den politikken han nå fører overfor Iran er stikk i strid med det han tidligere gikk inn for. Nå ønsker han dialog med Iran, og under det pågående møtet i Egypt om Iraks fremtid har utenriksminister Condolezza Rice møter med Irans utenriksminister. Aftenposten varsler om møtet her.

Vårt syn er at Iran ikke vil gi opp sin opprustning og sin verdensomspennende jihad bare fordi USA snakker med dem. Tvert imot, i og med at det eneste USA kan stille opp med er samtaler, vil Irans tyranner tolke dette – helt korrekt – som svakhet, og Irans aggressivitet vil bli enda kraftigere.

Det USA burde gjøre er å eliminere Irans mulighet til å skaffe seg atomvåpen, og å eliminere regimet. Den eneste måten dett kan gjøres på er å benytte militære midler i det omfang som er nødvendig.

Dessverre har USAs ledelse for vane å gjøre det meste av det de gjør på en helt gal måte, dvs. de innser til en viss grad problemene, men velger virkemidler som ikke fører til det ønskede resultat, snarere tvert imot. Vi regner derfor med at i de neste årene vil Iran bli sterkere og sterkere. Og den krigen de sponser og fører mot Vesten vil bli mer og mer plagsom. Men slik må det gå når det eneste våpen vi har å stille opp med er dialog.

Vi ble ikke overrasket da muslimer forsøkte å hindre utgivelsen av Salman Rushdies Sataniske vers eller da de forsøket å stanse publikasjonen av Muhammed-tegningene. Vi ble ikke overrasket fordi ytringsfrihet er i strid med den ideologien – islam - de står for. Man vi ble overrasket da vi leste at flere dusin klimaforskere nå øsnker å hindre utgivelsen av filmen ”The Great Global Warming Swindle” på DVD.

The Guardian forteller: "Dozens of climate scientists are trying to block the DVD release of a controversial Channel 4 programme that claimed global warming is nothing to do with human greenhouse gas emissions.

Sir John Houghton, former head of the Met Office, and Bob May, former president of the Royal Society, are among 37 experts who have called for the DVD to be heavily edited or removed from sale. The film, the Great Global Warming Swindle, was first shown on March 8, and was criticised by scientists as distorted and misleading.”

Artikkelen forklarer saken: “The programme featured scientists known as climate sceptics, such as Richard Lindzen at the Massachusetts Institute of Technology (MIT) and Phillip Stott, emeritus professor at the University of London. It argued that mainstream researchers ignore evidence that counters the consensus that most recent warming is down to human activity. It said there were problems with the computer models that predict future climate change and that solar activity, not greenhouse gas emissions, is to blame for recent warming. Wag TV called the programme a "definitive response to Al Gore's An Inconvenient Truth". Scientists complained that the programme makers distorted evidence, and made elementary mistakes such as claiming that volcanoes produce more carbon dioxide than human activities, when in fact they produce less than 2% of that caused by the burning of fossil fuels.”

Filmens produsent Martin Durkin forsvarer filmen: "This contemptible attempt at gagging won't work. The reason they want to suppress The Great Global Warming Swindle is because the science has stung them. By comparison look at the mountains of absurd nonsense pedalled in the name of 'manmade climate change'. Too many scientists have staked their reputations and built their careers on global warming. There's a lot riding on this ridiculous theory. The DVD will be on sale shortly at a shop near you."

Vi vil ikke bli overrakset dersom Durkin er inne på hovedpoenget: mange forskere har basert sine karrierer på denne teorien, og når det viser seg at den ikke er holdbar vil de miste alt fra rennomé til posisjon og inntekter.

Det er dog helt uholdbart at disse forskerne vil begrense ytringer fra noen som er unige med dem. Den som gjør slikt er ikke en seriøs forsker.

Men de sier jo at de kun bedriver kvalitetskontroll og vil korrigere feil. Måten å gjøre dette på er å legge frem korreksjoner, slik mange forskere har gjort i forbindelse med feilene i Al Gores film. Her er f.eks. en av mange sider hvor man finner korreksjoner av noen av feilene i Al Gores film: http://www.cei.org/pages/ait_response.cfm

Så vidt vi har sett er det påvist enkelte feil i The Great Global Warming Swindle, og vi regner med at disse blir korrigert på DVD-utgaven. Forøvrig har filmen en hjemmeside som vi anbefaler: http://www.greatglobalwarmingswindle.com/

Hjemmesiden vil inneholde utlike typer utdypning av temaer som er tatt opp i filmen. Der kan man også bestille den utvidede DVD-versjon av filmen.

Som sagt er det kommet påstander om at filmen inneholder feil. Men et av de viktigste elementer i filmen er så vidt vi har sett ikke blitt utsatt for kritikk: det er ikke slik at CO2-innhold i atmosfæren driver temperaturen, slik det vanligvis blir fremstilt, det er motsatt: temperaturen driver CO2-innhold: jo høyere temperatur, jo mer CO2 finnes i atmosfæren.

Vi siterer fra filmens hjemmside: "The ice-core data is frequently cited as principal evidence to argue that CO2 is the earth’s main climate driver. It is, in a way, the jewel in the crown of the theory of man made global warming. But the ice-core data does not show that CO2 drives climate. It shows, very clearly, that variations in temperature precede rises in atmospheric CO2 – not the other way round. The two phenomena are divided by a time lag of several hundred years.

There is no evidence that CO2 has ever ‘driven’ the climate in the past, nor is there any compelling evidence that it is doing so now."

Vi regner med at ytringsfrihetsmotstanderne ikke vil få gjennomslag, og at avvikende meninger vil slippe til. Vi regner også med at teorien om menneskeskapt global oppvarming vil miste støtte etter hvert som fakta kommer frem. Vi frykter dog at alt som gjøres for å motvirke global oppvarming, dvs. kolossale avgifter på alt som innebærer energibruk, vil forårsake betydelige skader på økonomienm dvs på folks velstand. (At disse kostbare tiltakene ikke vil gjøre noe for å reduser oppvarmingen er opplagt.)

La oss igjen anbefale filmen: den bør få størst mulig spredning. Vi forstår det slik at Al Gores film er vist på skoler over hele landet - det burde da være mulig å få denne filmen vist på alle skolene som har vist Al Gores film, og vi anbefaler alle å kjøpe et ekstra eksemplar og å sende det til en skole i sin nærhet.

Overskriften har vi hentet fra forsiden på mandagens Aften, og artikkelen forteller at ”dommere i Oslo tingrett drapstrues og forfølges”, og at ”Flere ansatte får politibeskyttelse”.

Det som skjer er at dømte etter at de har sluppet ut fremsetter trusler mot dommeren som har dømt dem, eller at kolleger av den dømte fremsetter trusler på vegne av den dømte.

I artikkelen fortelles det om en dommer som ”flere ganger har opplev å ha blitt truet på livet. Hun begynte som dommer i 1992. Bare to år senere ble en mann dømt for å ha drapstruet henne … Et par år senere var hun dommer i flere gjengsaker. Etter domfellelse ble hun forfulgt og truet. Truslene var så alvorlige at [dommeren] måtte få politibeskyttelse. … I fjor ble tre personer dømt for å ha truet tre av de ansatte i Oslo tingrett. I tillegg kommer 4-5 saker som ikke endte i rettsapparatet”.

Hvorfor skjer dette? Vi vil si at slike ting som regel skjer fordi straffenivået i Norge er alt for lavt. Kriminelle blir ilagt alt for milde straffer. Dersom straffene hadde vært virkelig strenge ville alle gjort hva de hadde kunnet for ikke å komme i fengsel. Nå er det litt pussig at dommere, som er de som idømmer disse milde straffene, er de som trues. Man kan si at dersom dommerne hadde idømt strengere straffer ville disse tilfellene ikke ha forekommet. Det er jo slik at dommerne har en viss mulighet til å bestemme straffens lengde, og vi har et inntrykk av at dommere ofte legger seg i nedre del av skalaen. Dvs. dersom lovverke setter en strafferamme på 5-10 år, så velger dommerne å ilegge fem år istedenfor ti år. (NB Dette er vårt inntrykk basert kun på avislesning. Vi har ikke tilgang til statistisk materiale som kan bekrefte dette inntrykket på en videnskapelig holdbar måte.)

Man det blir feil kun å skylde på dommerne. De dømmer jo kun etter et lovverk som er vedtatt av politikerne. Er det da riktig å legge skylden på politikerne? Er det slik at politikerne er tilhengere av milde straffer og slik at folk flest er tilhengere av strenge straffer? Etter vårt syn er det heller ikke slik.

Vårt syn er at praktisk talt hele befolkningen er tilhengere av milde straffer. Så årsaken til at dommere trues på livet og at alle rammes av kriminelle handlinger er at folk flest har et syn på kriminelle og kriminalitet som er helt feilaktig. Folk flest mener at kriminelle er mennesker det er synd på og at vi bør hjelpe dem, at vi bør være forståelsesfulle og imøtekommende og ettergivende overfor dem, og de mener at en slik holdning overfor kriminelle vil føre til at de kriminelle innser at de lever feil, at de blir snille og derfor vil slutte med sin kriminelle aktivitet.

Denne imøtekommende og ettergivende holdningen kommer fra den kristne etikken – Jesus sier ”elsk deres fiender” og ”sett dere ikke i mot den som vil gjøre vondt mot dere” – og har implikasjoner overalt; det er denne grunnholdningen som fører til at anstendige mennesker er ettergivende overfor alt fra plagsomme venner og slektinger til at de er ettergivende overfor Blitz, og til at de er ettergivende overfor en terroriststat som Iran.

DLF har et annet syn. Vi mener at kriminelle er mennesker som liker å plage andre og som mener de har rett til å bare ta det de vil ha. Kriminelle har ingen respekt for andre mennesker. Dersom folk flest er ettergivende og tilgivende vil de kriminelle bare få blod på tann og bli enda mer aggressive.

For å stanse/redusere kriminaliteten må de kriminelle bekjempes, og dette innebære at de må idømmes strenge straffer. Dersom de som begår reell kriminalitet blir møtt med virkelig strenge straffer vil kriminaliteten synke til praktisk talt null på meget kort tid.

Men den lovendringen som dette innbærer er ikke mulig så lenge den kristne etikken er altdominerende. Så lenge den kristne etikken dominerer vil det alt for ofte skje saker som denne som nettopp skjedde: en kvinne, gravid i åttende måned, og hennes niese på syv år, ble drept med kniv av kvinnens tidligere ektemenn. På forsiden av dagens VG ble saken omtalt slik: ”kvinnen ble drept fordi hun var for god” – noe som antaglig betyr at hun fulgte den kristne etikken. Hun hadde sagt nei til å bli utstyrt med en voldsalarm til tross for at hun var blitt utsatt for trusler fra ektemennen. Så lenge folk flest er ettergivende overfor kriminelle vil det alt for ofte skje at dommere trues og at kvinner og barn blir drept med kniv.