I sin utrettelige iver etter å fremme meningsløse lovforslag legger regjeringen ved undervisningsminister Øystein Djupedal nå frem et forslag om forbud mot reklame i skolen. Regjeringen vil at skoleelever ikke skal bli utsatt for kjøpepress ved at de utsettes for reklame når de er på skolen.

I NRKs reportasje om dette i morges var det et intervju med en elev som hadde fått reklameprodukter da hun begynte i skolen, hun hadde fra Tine fått et viskelær som så ut som en brunost i miniatyr og en matboks som reklamerte for melk. Vi forstår godt at Djupedal ikke vil at elevene skal løpe til dagligvarebutikken for å kjøpe brunost og helmelk, men vi vil allikevel si at den type reklame som elevene utsettes for på slike produkter (viskelær, linjaler, matbokser) er som en dråpe i havet.

Reklame er overalt. Klær med merker (Levis), mobiltelefoner med logo (Nokia), skolesekker med fabrikkmerke (Fjellreven), mp3-spiller med logo (Apples iPod) er overalt, og alle disse varemerkene fungerer som reklame. Dessuten er det slik at ungdommer er utsatt for reklame alle andre steder: når de hører på radio, når de er på kino, når de ser på TV (produktplassering), når de ser på sport (reklamelogoer på sportsantrekk og startnumre), osv. Å forby slikt er umulig. Å hindre at elever utsettes for slikt er umulig. Å tro at man reduserer noe kjøpepress ved å forby matbokser med Tine-logo er et meget overraskende standpunkt.

Når forbudet er gjennomført vil vel opprettes en spesiell enhet på skolen som skal beslaglegge matbokser med Tinelogo og viseklær som ser ut som brunoster. Ja, vi ser fren til den dagen, og regner med at elevene med vanlig subtil verbal ondskap på en knusende måte vil latterliggjøre de lærere som får denne jobben.

Reklame er en god ting. Reklame informerer potensielle kunder om hva slags varer som finnes, og vi er derfor absolutt for reklame; materiell velstand er en god ting: ting som det reklameres for - iPoder, mobiltelefoner, biler, ferieturer, brunost - er goder, og vi vil at flest mulig skal få anledning til å benytte slike ting.

Mht kjøpepress, så kan man ikke motvirke slikt ved å forby reklame i skolen. Kjøpepress kan man bare motvirke ved å lære barn opp til å være selvstendige og til å stole på egne rasjonelle vurderinger, dvs. ved å lære dem opp til å være individualistiske, til å ha tiltro til egne verdier, kort sagt til å være rasjonelle egoister. Men dagens politisk elite er sterkt imot dette, de er sterkt imot at folk skal være selvstedige og rasjonelle, dagens elite vil at folk nærmest skal være selvoppofrende stemmekveg som ikke skal stiller kritiske spørsmål ved det de får servert fra politikere og andre i eliten. Dagens elite vil altså at folk skal gi etter for det ”kjøpepress” som politikerne utsetter dem for og som er skadelig for folk, men at de skal være imot det ”kjøpepress” som de utsettes for av kommersielle aktører som vil selge folk ting de kan ha glede og nytte av. Dette virker motsatt av det som er rett og riktig, og det er det også.

For å oppsummere: DLF er altså imot reklameforbud i (den offentlige) skolen.

"Milliardarving flytter til Sverige” er en overskrift på NA24 i dag, og vi siterer fra artikkelen: "Stein Erik Hagens yngstedatter flytter til Sverige for å spare formueskatt. I dag ble det kjent at Sverige fjerner formueskatten, og allerede har den første skatteflyktningen meldt overgang.

Ifølge Stein Erik Hagen var flytteplanene allerede bestemt før det ble kjent at svenskene letter på skattetrykket for de formuende, men formueskatten i Norge er forklaringen på hvorfor milliardærarvingen flytter fra Norge.

Hagen forventer også at hans andre datter, Camilla, kommer til å flytte til Sverige.

- Om det ikke endrer seg i Norge vil de etter hvert flytte andre steder. Men jeg har ikke tenkt å flytte på meg, sier Hagen til NA24.
Stein Erik Hagen har overført mye av sin formue, som ligger i selskapet Canica, til døtrene, og Caroline er utpekt til den som skal føre familieverdiene videre.

- Det er de andre barna enige om også. Jeg er heldig at det er noen som i det hele tatt vil. Hun har alltid vært butikkinteressert, stått i porten og solgt vafler til folk i gaten. Hun har alltid vært opptatt av å tjene penger og ta ansvar, og hun sitter i styret i Canica, sa Hagen til Aftenposten i fjor sommer. ” (Sitat slutt)

Vi har ikke så mange ord å si til dette. Vårt syn er at pengene man tjener tilhører den som tjener dem, og at de således ikke tilhører samfunnet eller staten eller andre mennesker. Vårt syn er at enhver har full moralsk rett til å disponere sine penger slik vedkommende selv vil, og at enhver i dagens system har all rett til å gjøre alt som er mulig for å redusere sin skattebyrde mest mulig. Vi støtter dog ikke ulovligheter, men det å benytte alle muligheter innenfor dagens skattesystem for å redusere skatten mest mulig er vi for.

Det å dra til andre land med lavere skattebyrde er en enkel og grei løsning, en løsning som personen omtalt i NA24s artikkel nå benytter seg av, og vi kan bare si ”Lykke til, og måtte flere følge deg!”

At ressurssterke folk drar fra land med stor statlig makt (og derved høyt skattenivå) er ikke noe nytt. At det sosialistiske Øst-Tyskland i 1960 måtte sette opp en mur mot grensen for å hindre de ressurssterke i å stikke av til Vest-Tyskland illustrerer dette. Tilsvarende skjedde i England på 60-tallet etter at sosialismen vokste seg stadig sterkere fra 1945; en mengde ressurssterke folk dro da fra England til det langt friere USA. For å beskrive dette fenomenet ble det benyttet et ord som åpenbart var hentet fra Ayn Rands ”Atlas Shrugged”: ”brain drain”: de beste hjernene søker alltid frihet og rømmer fra ufrie land!

Man bør også legge merke til en formulering som Hagen benytter i artikkelen sitert over: ”Hun har alltid vært opptatt av å tjene penger og ta ansvar” – å tjene penger er å skape verdier, og dette er noe positivt, og det å ta ansvar hører intimt sammen med dette; å ta ansvar innebærer verdiskapning. Vi skulle ønske at flere la vekt på dette viktige poenget. I Norge i dag er alt for mange opptatt av ikke å skape verdier, men å fordele verdier skapt av andre. Dette innebærer på alle vis en ansvarløshet som på sikt er meget skadelig.

Vi vil ønske alle skatteflyktninger lykke til!

Skatteflytninger er dyktige folk som skaper verdier dit de kommer. Hvis vi hadde styrt i Norge ville Norge vært et skattparadis, skatteflyktningene ville ha kommet hit, og da ville velstanden i Norge steget kolossalt!

”Bøllen og blondinen” var navnet på et krimserie som gikk på TV for ca et par tiår siden. Blondinen, spilt av Cybill Sheperd, var noe desorientert, hun visste lite av hva som egentlig foregikk, og hvis hun kom i nærheten av å løse sakene så var det mer flaks som var årsaken enn noe annet. Bøllen, spilt av Bruce Willis, var med direkte og pågående; han løste saken ved nærmest å true dem til å fortelle hvordan ting hang sammen. Disse to komplementerte hverandre, og når de fordelte oppgavene etter hver enkelts spesielle talenter, fungerte deres samarbeid overraskende godt.

Grunnen til at vi nevner dette er at en liten fugl har hvisket oss i øret at SVere internt omtaler sine lederskikkelser Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen som ”bølla og blondina”. (Vel, fuglen var ikke så liten, det var Dagsavisens kommantator Kjell-Erik Kallset på side 2 i Dagsavisen i går.)

Bakgrunnen for artikkelen i Dagsavisen er de mange avsløringer de siste dager av den bøllete oppførsel som Djupedal har vist gjennom årene: han har truet folk over en lav sko: ”hvis du ikke skifter syn er din karriere i SV over”, han har truet med å gjøre et politisk poeng ut av at enkelte av hans politiske motstandere er homofile,

Kristin Halvorsen har naturlig nok klengenavnet ”blondina”, dette åpenbart pga de mange virkelighetsfjerne utspill hun har kommet med: full barnehavedekning i løpet av 2007, gratis varme skolelunsjer, osv. (mange av disse utspillene er dokumentert i en tråd på vårt debattforum)

Men ved nærmere ettertanke så er det slik at mange sosialister, og personer sosialister beundrer eller har beundret, har oppført seg som bøller: Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Chavez. Dette er diktatorer, men også nærmere oss finnes det mange bøller blant sosialistene: tenk på fagforeningsfolk som Gerd Liv Valla, og de mange streikelederne vi heldigvis har sluppet de siste årene, men som var meget aktive på 70- og 80-tallet. Vi kan også nevne Blitz-pøbelen, som stadig bruker vold og trusler mot folk de er uenige med. Så det er opplagt at mange sosialister er bøller.

For å illustrere det andre punktet finnes det mange eksempler vi kan nevne, eksempler som illustrere at SVere ivrig går inn for sandpunkter det ikke ser ut som om de har tenkt igjennom: klimahysteriet (som er fullstendig uten reelt saklig grunnlag); ideen om at det er OK å ha norske soldater på NATO-oppdrag nord i Afghanistan, men ikke i sør; forbudet mot prostitusjon; å gi en fredspris til Cubas tyrann Castro; å love å gjennomføre full barnehavedekning i 2007; å øke skattene/byrdene på de som jobber og å øke overføringene til de som ikke jobber (eller jobber mindre produktivt); å støtte den tyranniske siden som angriper det vestlig orienterte Israel og å boikotte offeret for angrepene og terrorhandlingene; og støtten til Chavez` ødeleggende politikk i Venezuela.

Som sagt, det er ting som tyder på at sosialister enten er bøller, folk som bruker trusler og/eller vold for å få sine ting igjennom, eller blondiner, folk som oppfattes som velmenende, men som ikke helt forstår hva som foregår.

Vi vil selvsagt ikke si at sosialister er enten bøller eller blondiner, men vi synes på bakgrunn av det som har skjedd i det siste at det er betimelig å stille spørsmålet.

Vi kan dog si at det var underholdende å se på "Bøllen og blondinen". Men å bli utsatt for "bølla og blondina" er ikke underholdende, det er meget foruroligende, og det kommer til å bli mer og mer plagsomt.

I 1979, etter den islamske revolusjonen i landet okkuperte iranske “studenter” USAs ambassade og tok de ca 50 ansatte som gisler. Den veike Jimmy Carter var president, og gislene satt så lenge Carter satt som president. Under de ca 450 dagene gisseltakingen varte gjorde Carter ingen ting for å svare på det som reelt sett var okkupasjon av amerikansk jord. (Han sendte dog en meget liten militær styrke inn med helikoptre for få frigitt gislene, men viktige deler av denne styrken havarerte under en mellomlanding og operasjonen ble avbrutt.) Lederen for de som okkuperte ambassaden var mannen som nå er president i Iran.

Er England nå kommet i en lignende situasjon? Sist fredag ble 15 britiske marinesoldater kidnappet av Iran mens de var på rutineoppdrag i kysten utenfor Iran.

Det burde være rimelig klart at dette er en bevisst provokasjon fra Irans side. FN er i ferd med å vedta sanksjoner mot Iran fordi Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen, og USA sier klart og tydelig at Iran står bak terrorgrupper som opererer i Irak. Men dette er kun ord og medfører ingen handling, dvs. medfører ingen negative konsekvensner for Iran.

Hvordan bør Vesten svare på dette angrepet/gisseltakingen? Ikke slik som Tony Blair hittil har svart; han har gitt Iran flere dagers frist for å løslate gislene, men ”Downing Street sources denied that Mr. Blair's comments should be read as an ultimatum to the Iranians or that any sort of military option was under consideration.”

Så Iran har ikke fått et ultimatum. Det virker som om vi får en gjentagelse av det som skjedde i 1979. Og det som skjedde i 1979, og det som skjedde etterpå, førte kun til at Iran ble styrket og at Vesten ble ytterligere svekket.

Vi regner med at USA og England og FN vil gi ytterligere innrømmelser til Iran og at gislene etter noen dager eller uker vil bli sluppet fri. Man det kan hende at Iran betrakter USA/England som så svake at gislene vil bli stilt for retten og dømt som spioner, noe som kan medføre dødsstraff. Mao. vi frykter at det som skje vil styrke Iran enda mer, og at Vesten vil komme ytterligere svekket ut av denne konfrontasjonen.

Hvordan burde USA/England ha svart? De burde ha svart at ”dersom gislene ikke er løslatt innen 24 timer betrakter vi dette som et militært angrep på oss, og vi vil svare med hele den militære kraft vi har til rådighet for å uskadeliggjøre det sittende terrorstyret i Iran”.

Men så svak som Vesten er blitt regner vi med at dette er noe vi neppe får se. Mao. vi frykter at historien vil gjenta seg.

SV har avholdt landsmøte, og har i den anledning vedtatt å gå inn for en rekke skadelige tiltak. Et forbud mot prostitusjon er et av disse.

Vi siterer fra omtalen i VG: ”Med et svært knapt flertall gikk landsmøtet inn for å gjøre det ulovlig å kjøpe sex i Norge. …

Under maratondebatten torsdag kveld tok sex-kjøp og menneskehandel suverent lengst tid. Nestleder Audun Lysbakken går inn for et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester - mens Kristin Halvorsen er imot.

Mindretallet på landsmøtet - med [partileder] Halvorsen i spissen ville ikke innføre lovforbud, men heller satse på «effektive regler som fører til atferdsendring».

- De jeg har snakket med som jobber med prostituerte, advarer veldig mot kriminalisering. De mener det øker risikoen for at de prostituerte blir utsatt for vold, mener Halvorsen.

Under forrige SV-landsmøte ble forslaget om slik kriminalisering nedstemt, den gang var det frykt for mer vold og overgrep mot prostituerte som snudde landsmøtet.

En prostituert kvinne har også meldt seg inn i partiet - nettopp fordi hun ønsker at politikerne ikke går inn for en kriminalisering … Men kvinnen klarte ikke å overbevise sosialistene …”

Så leder Kristin Halvorsen er imot forbud, en prostituert hadde meldt seg inn i partiet for å hindre at forbud ble vedtatt, men allikevel stemte landsmøtet for forbud.

””- Prostitusjon er vold og overgrep mot kvinner. Likevel kan menn i dag med lovverket i ryggen kjøpe kvinner. Kun i en verden der det er utenkelig at kvinner kan kjøpes for penger kan det oppstå ekte likeverd og frigjøring”, uttaler partiets redaksjonskomité.” At prostitusjon er vold er fri fantasi fra SVernes side, men alt i SVs politikk er bygget på fri fantasi og virkelighetsfornektelse, så man blir ikke overrasket av dette.

VG inneholder også en artikkel som inneholder kommentarer til forslaget:

”SVs forbud mot sex-kjøp vil ramme de svakeste. -SVs vedtak om å kriminalisere horekunder er naivt og vil ramme de prostituerte hardest, mener tidligere justisminister og stortingsrepresentant for Venstre, Odd Einar Dørum.”

Videre fra denne artikkelen: ”Derimot mener han [Dørum] at et slikt vedtak redusere rettssikkerheten og dermed ramme det svakeste leddet i denne virksomheten, nemlig de prostituerte.

- Volden i prostitusjonsmiljøene vil øke og føre til at man blir tvunget til å selge seksuelle tjenester andre steder enn i det offentlige rom. Det vil øke hallikene sin makt over kvinnene og vanskeliggjøre politiet sitt arbeid med å beskytte kvinnene mot vold og overgrep…” , forklarer stortingsrepresentanten. (Sitat slutt fra VG.)

Vi er med på at prostitusjon ikke er det mest optimale yrket en kvinne (eller mann) kan ha, men dette innebærer ikke at det er riktig med forbud.

Det er mange ting mennesker gjør og som er skadelig – å spise usunt, å røyke, å bruke narkotika – men vi er for frihet, som innebærer at enhver skal får gjøre det han eller hun ønsker så lenge vedkommende ikke initierer tvang mot andre mennesker.

DLF er derfor imot forbud mot narkotika, vi er imot forbud mot røyking, vie er imot forbud mot usunn mat, osv. Vi mener for det første at hvert individ har rett til selv å velge i slike saker, og dernest mener vi at et forbud på disse områdene vil føre til større negative konsekvenser enn vi vil få hvis folk får beholde sin frihet.

Sverige har i noen år hatt et forbud mot prostitusjon, og dette her ført til noe mindre gateprostitusjon, mens den såkalte inne-prostitusjonen har økt. Jentene drar nå ofte til hjem til kundene, og da vet ikke jentene hva som venter. Det kan være flere menn der, eller en galning. Det hender også at jentene ikke får betalt for jobben, eller at kundene blir robbet. Ingen tør anmelde saken, nå som det er forbud mot å kjøpe sex. Forbudet har resultert i mer vold mot de prostituerte.

Det har alltid vært menn som har vært villige til å betale for sex, og det har alltid vært kvinner som har vært villige til å selge sex. Det er helt urealistisk å tro at man kan få dette til å opphøre. Et forbud vil ikke løse problemet med prostitusjon (det er et problem i og med at det er psykisk skadelig for de involverte), det vil kun gjøre de praktiske omstendigheter vanskeligere, og det vil ramme jentene.

De som er tilhenger av et forbud er noenlunde klar over dette, men de er allikevel tilhengere av et forbud. Hvorfor? SVerne formulerte dette slik (ifølge VG): ” - SV mener et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester vil bidra til å bevisstgjøre og endre menns holdninger.”

Så SVerne mener at menn som kjøper sex av prostituerte vil bli bevisstgjort og endre sine holdninger dersom slike kjøp blir forbudt. Virkelighetskontakt er tydeligvis stor mangelvare i SV.

DLF er imot ethvert forbud mot prostitusjon, porno, gambling, smugling, narkotika, tobakk, røyking, etc. Slike forbud er innskrenkninger i individets frihet, og de fører til langt større problemer enn de er ment å løse.

Krig er temaet for siste nummer av tidsskriftet Argument, utgitt av og for studenter ved Universitetet i Oslo. Artiklene i bladet diskuterer om krig kan være moralsk, om det finnes rettferdig krig, om krig kan lønne seg, etc.

I anledning lanseringen av dette nummeret ble det i går arrangert en debatt om dette tema i Det norske Studentersamfunn, og innledere var tidligere stortingsrepresentant Gunnar Garbo og DLFs leder Vegard Martinsen.

Her følger den innledning som Martinsen holdt på møtet (denne versjonen inneholder et par avsnitt som av tidshensyn ble kuttet):

Jeg skal forsvare det standpunkt at krig i enkelte tilfeller er moralsk riktig. Jeg skal ta utgangspunkt i et enkelt eksempel, se på noen prinsipper som dette eksemplet fører til, og så kan vi i debatten se på noen mer kompliserte tilfeller i lys av disse prinsippene.

Vi lever i et på mange vis godt samfunn. Vi har betydelig ytringsfrihet, næringsfrihet, bevegelsesfrihet, vi har likestilling, vi kan publisere karikaturtegninger, man kan selv velge hvem man skal gifte seg med, ingen blir omskåret eller tvangsgiftet (får vi håpe). Jeg sier dog ikke at vi har så mye frihet som vi burde ha. Men vi har i Vesten mer frihet enn man har andre steder, og vi har mer frihet enn man vanligvis har hatt opp igjennom historien. Som følge av den store friheten har vi i Vesten en høy materiell velstand, noe som er et stort gode.

Denne store friheten er ikke kommet automatisk, den er kjempet frem over mange hundre år, og vi har fått denne friheten ved å bekjempe kongehus, adel, stammehøvdinger, religion, osv.

Frihet er den samfunnsmessige tilstand som er riktig for mennesker - for alle mennesker. Mennesker bør være frie, alle mellommenneskelige forhold bør være frivillige. Og med frihet mener jeg at enhver skal ha rett til å disponere det han eier og det han tjener på alle mulige fredelig måter, og at statens eneste legitime oppgave er å beskytte denne friheten. Dette idealet kom frem i forbindelse med opplysningstiden, og det er i samsvar med opplysningstiden allmennmenneskelige idealer, og det førte til at den materielle velstand steg kolossalt. Dessverre er disse ideene blitt svekket etter ca 1900 i forbindelse med fremveksten av sosialistiske ideer.

Mitt utgangspunkt er altså at vi har betydelig frihet, at vi har et fritt land. La oss så anta at et annet land - befolkningen i landet, regjeringen - ikke liker at vi har denne friheten, og at de vil overta vårt land - fordi de trenger lebensraum, fordi de vil ta våre innbyggeres ressurser, fordi de vil ha baser i landet, fordi de mener at vår samfunnsordning er umoralsk, eller fordi de mener at landområdet egentlig er deres, og at de så sender soldater for å angripe og/eller okkupere og/eller foreta terrorangrep i landet.

Disse soldatene som da kommer begynner å kommandere oss, skyter de som ikke adlyder, innfører portforbud, reduserer bevegelsesfriheten, reduserer ytringsfriheten, setter opposisjonelle i fengsel eller i leir, reduserer næringsfriheten, sender jøder til Auschwitz, e.l.

I så fall mener jeg at det er riktig - det eneste riktige - å kjempe imot det landet som okkuperer oss. Jeg mener at vi da har all rett til å benytte de midler som er nødvendige for å slå angrepet tilbake, og for å nedkjempe angriperen.

Vi har da all rett til å svare med våpenmakt mot de soldatene som er kommet, og så lenge disse soldatenes hjemland fortsatt er en trussel, har vi rett til å bruke de midler som er nødvendige for å sørge for at trusselen elimineres.

Det typiske eksemplet er WW2, hvor først Tyskland og så Japan gikk til angrep, og hvor Vesten svarte og i løpet av ca fem år nedkjempet disse to landene, okkuperte dem, og innførte nye regimer, regimer basert på andre ideologier enn nazismen og den japanske keiserdyrkingen.

Tyskland representerte utover 30-tallet en barbarisk ideologi, og som en følge av at den fikk utvikle seg i fred ble Tyskland en trussel som fra 1939 var i krig med store deler av Europa.

Vesten ignorerte i mange år den trusselen som nazismen representerte, og de få som advarte ble beskyldt for å være krigshissere. De som advarte var i sterkt mindretall, og Norges forsvar var på samme måte som andre lands militærapparater på denne tiden sterkt svekket pga de pasifistiske holdningene som sto så sterkt på 30-tallet.

Det var også mange som trodde at man via dialog og forhandlinger kunne komme til en fredsløsning med det nazistiske Tyskland, og den engelske statsminister Chamberlains avtale med Hitler fra 1938 skulle ifølge Chamberlain gi oss "Fred i vår tid". Chamberlain ignorerte alt som fortalte hva slags ideologi nazismen egentlig var, og resultatet ble historiens største krig, en krig som krevde 50 millioner menneskeliv og enorme materielle ødeleggelser.

Mitt syn er at man bør ta læring av dette: dialog og forhandlinger og fredsavtaler med representanter for barbariske ideologier fører bare til at den barbariske siden blir sterkere og at den kommende krigen blir enda mer omfattende. Det er slik at jo lenger men venter på å løse et problem, jo større blir det.

Men etter at krigen startet klarte Vesten, ledet av USA, å mobilisere. Krigen mot Tyskland ble ført slik kriger bør føres, og nazismen ble knust.

NB De allierte kjempet ikke for å innføre demokrati i Tyskland og de avholdt ikke valg høsten 1945, krigen var ikke "Operation German Freedom", det ble ikke hevdet at nazismen egentlig var en fredsideologi som ble misbrukt av enkelte ekstremister som hadde "hijacked a great ideology". De allierte okkuperte hele Tyskland, og etter hvert ble samfunnet omgjort mer og mer i samsvar med den Vestlige modellen med hovedvekt på individuell frihet.

Krigen førte til at Tyskland nærmest ble rasert. Mitt syn er at dette var nødvendig for å knuse nazismen. Nazismen hadde stor oppslutning, det var bred oppslutning om den politikken Hitler sto for, inkludert angrepene på/okkupasjonen av resten av Europa. Krig krever alltid enorme ressurser, og en krig av denne typen må ha oppslutning av størstedelen av befolkningen for å kunne gjennomføres.

Det var nødvendig å ta Tyskland slik de allierte gjorde for å vise tyskerne hva den ideologien de støttet, førte til. Som Churchill sa det: "If they want war with us, we shall give them war until they have had enogh of it".

Kjemper man mot en slik fiende må man kjempe inntil befolkningens motivasjon for å fortsette å støtte krigen er knust. I en del tilfeller inkluderer dette ødeleggelse av ikke-militære mål. Mao. bombingen av Dresden og Hirsohima/Nagasaki var nødvendige. Tyskland/Japan kunne dog ha unngått dette ved på et tidligere tidspunkt å gå inn for betingelsesløs kapitulasjon.

La meg i denne forbindelse nevne et sitat fra den store amerikanske generalen William T. Sherman, aktiv under borgerkrigen 1861-65, hvis strategi førte til at Nordstatene vant, noe som igjen førte til at slaveriet ble avskaffet: "Formålet med krig er å sikre en god fred".

Jeg nevnte at Shermans strategi førte til at den pågående og relativt stillestående borgerkrigen i USA ble avsluttet med sier for Nordstatene og at slaveriet derved ble avviklet.

Sherman klarte å få avslutte krigen ved å ødelegge sivile mål. Han fikk kritikk for dette, og svarte:

"You might as well appael against the thunder storm as against these terrible hardships of war. They are inevitable, and the only way the people [of the South] can hope once more to live in peace and quiet at home, is to stop the war, which can only be done by admittimg that it began in error and is perpetuated in pride...".

Kriger i nyere tid foregår alltid mellom hærer/land som representerer ulike ideologier. I WW2 i Europa sto krigen mellom den vestlige kapitalistiske frihetlige modellen med stor grad av individuell frihet, og mot sto nazismen, en totalitær ideologi som ikke tillot noen form for individuell frihet.

Krigen var mellom nazisme og kapitalisme. Skal man ta standpunkt mht hvilken side man skal støtte i en krig må man se på hvilke ideologier som er involvert.

Det type krig jeg støtter forsvarskriger, dvs. at Vestens noenlunde frie samfunn forsvarer seg mot angrep fra land/styrker/ideologier som vil redusere den frihet vi har. Jeg støtter altså kriger som går på at vi forsvarer oss mot kommunister, mot nazister og mot militant islam.

Alle disse ideologiene innebærer ufrihet, alle disse ideologiene medfører diktatur og ufrie samfunn. Er vi i krig - den type krig jeg forsvarer - så er det fordi representanter for slike ideologier har angrepet oss, og vi bør da forsvare oss inntil oppslutningen om ideologien som angriper er så liten at ideologien ikke lenger representerer noen fare. De som angriper er optimister, de håper at de vil seire - det er derfor de angriper. Vi må forsvare oss på en måte som innebærer at det ikke lenger skal være grunnlag for en slik optimisme.

I Tyskland sommeren 1945 var det ingen nazister som gjorde V-tegn - nazistene innså at de hadde tapt: Nazismen var knust. Blir vi angrepet fra andre ideologier så må vi møte dem på samme måte som Vesten møtte nazismen i WW2.

Krig er forferdelig. Krig fører til at mange mennesker mister livet, til at mange mennesker blir lemlestet, den fører til enorme materielle ødeleggelser. Men dersom vi blir angrepet har vi all rett til å forsvare oss med de midler som er nødvendige, og vi har en moralsk rett til å bekjempe fienden med de midler som er nødvendige for å vinne.

Vi har i Vesten i dag stor grad av frihet, og mennesker har rett til frihet. Blir vi angrepet er det av folk/land/ideologier som vil redusere denne friheten. Vi har all rett til å forsvare vår frihet mot de som vil redusere vår frihet. Vi har all rett til å møte de som angriper oss på den slagmark de velger. Kommer de med argumenter, svarer vi med argumenter. Kommer de med våpen, har vi all rett til å svare med våpen, osv.

Og jeg forsvarer altså krig når den er forsvarskrig mot krefter som angriper oss, krefter som vil redusere vår frihet. Og krig for å forsvare vår frihet er ikke bare fullt ut moralsk, det er det eneste moralske.

”Karita ber om kjoletillegg” var en overskrift i Dagbladet nylig. Saken er at våre politikere ofte må representere, og da må de kvinnelige politikere stille i ny kjole hver gang – de kan jo ikke bruke den samme kjolen flere ganger, må vite.

Og dette er kostbart – en slik kjole koster vel noen tusener, og det betyr store kostnader for de berørte. Men som sosialdemokrater ofte gjør, de forsøker å velte egne kostnader over på andre. I dette tilfellet vil de at skattebetalerne skal betale selskapskjolene til kvinnelige toppolitikere – det er dette ”kjoletillegg” betyr.

Vi vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi vet jo at velferdsstaten innebærer at det offentlige skal ta på seg flere og flere oppgaver, men at det offentlige skal betale selskapsklærne til kvinnelige topolitikere, det er langt over streken. Men slik er det blitt. Politikken tar på seg flere og flere oppgaver, og da vil politikerne bli involvert i stadig mer. Dette innebærer stadig mer selskapelighet som politikerne må delta i.

Også her skiller DLF seg fra de andre partiene. Vi vil at politikken kun skal omfatte et meget lite område – politikken skal i tillegg til en viss administrasjon og en viss utenrikstjeneste kun bestå i å sørge for at rettsapparatet, politiet og forsvaret fungerer, og i å lage nye lover som skal beskytte individers rettigheter på nye områder som måtte dukke opp. Mao. politikerne skal ikke være involvert i andre områder (kultur, forskning, utdeling av penger til alle mulige pressgrupper, osv).

Med et slikt utgangspunkt vil det som skjer i politikken være like glamorøst som det som i dag skjer i biltilsynet på Volda – mao. med en slik organisering av politikken vil det ikke være stort behov for at kvinnelige politikere må stille i festantrekk særlig ofte.

La oss også si at vi tar sterk avstand fra den holdning som kommer til uttrykk hos de politikere som vil at skattebetalerne skal betale deres festantrekk. Folk flest jobber og sliter for å gi seg selv og sin familie et godt liv. De bruker penger på hus og klær og mat og bil og ferier, og de har et ønske om at de skal klare seg enda bedre enn de gjør – alle vil vel han en større og bedre bolig, en bedre bil, en mer eksotisk ferie, osv. Vi mener at de har all rett til å arbeide for dette, vi anser at disse tingene er store goder. Men politikerne fra de fleste andre partier ser det annerledes, de vil at folk flest skal leve dårligere enn de gjør – det er dette de stadige skatteøkninger innebærer. Og nå vil de gi folk flest skatteøkninger for at kvinnelige politikere skal få selskapskjoler på skattebetalernes regning. Vi synes dette er uhørt, og vil ikke støtte et slikt forslag!

DLF tar sterk avstand fra det som reelt sett er Norges anerkjennelse av terroristorganisasjonen Hamas.

Som kjent er Hamas en terroristorganisasjon som ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere, og som åpent støtter bruk av vold mot Israel/israelere. Etter de nylige valgene blant palestinerne fikk Hamas så stor oppslutning at de kom med i regjeringen, og dette førte til at alle siviliserte land brøt sine offisielle forbindelser med de palestinske myndighetene.

Som første land har nå Norge tatt initiativ for igjen å åpne kanalene til den palestinske regjeringen; nylig hadde statssekretær Raymond Johansen et møte med representanter for den palestinske regjeringen. Utenriksminister Støre uttalte til Aftenposten at han ”er tilfreds med statssekretær Raymond Johansens besøk hos den nye palestinske samlingsregjeringen. Det var et viktig signal å sende at vi kommer dem i møte”.

Videre fra Aftenposten: ”Støre minnet også om hvilke bestrebelser palestinere har bak seg for å komme frem til en samlingsregjering der Hamas-medlemmer deltar. Han understreket at det for Norge var viktig å være tidlig ute med å normalisere forholdet, for å bidra til å gjenopprette stabilitet i hele området. Dessuten mener Støre at man må holde kontakt med hele den palestinske regjeringen, ikke bare deler av den, slik andre har tatt til ord for.

Norges normalisering av forholdet til den palestinske samlingsregjeringen skader ikke fredsprosessen i Midtøsten, snarere tvert imot, mener utenriksministeren.” (Sitat slutt.)

Det Støre mener med ”fredsprosess” er antagelig en uendelig serie med forhandlinger som resulterer i fredsavtaler, fredsavtaler som, hvis vi skal dømme etter historien, alltid brytes.

Vårt syn er at slike avtaler er meningsløse: Det som kalles ”konflikten i Midt-Østen” handler om at det store muslimske flertall i området (i landene omkring Israel) ikke er villige til å godta at det på det de betrakter som deres område finnes en ikke-muslimsk stat organisert etter vestlig modell, en stat med stor grad av individuell frihet.

Den muslimske siden vil ikke godta at denne staten finnes så lenge islam står sterkt. Uansett hvor mange avtaler som inngås vil den muslimske siden forsette sine angrep mot Israel. Å tro at krigen kan avsluttes med en avtale mellom Israel og palestinerne så lenge islam står sterkt, er en naivitet av samme grad som Chamberlain viste overfor Hitler da han i München i 1938 inngikk en avtale med Hitler, en avtale som Chamberlain sa skulle gi oss ”fred i vår tid”. Mindre enn to år senere var verdenskrigen i gang.

Mao. måten å forholde seg til den palestinske siden på er å nedkjempe den i krig. Dette er noe som Israel må gjøre. Og det minste vi kan gjøre er å la være å støtte Israels fiender. Det regjeringen nå gjør med sin åpning overfor Hamas er å støtte en terroristorganisasjon som vil eliminere Israel med en angrepskrig. Som sagt, DLF tar sterk avstand fra dette. Vi er sterkt imot at man som Støre sier i artikkelen sitert over "skal komme terrorister i møte".

Arbeiderpartiet vil som vanlig ha i pose og sekk: i det nye forslaget til kirkeordning går Ap inn for å avskaffe statsreligionen, men samtidig vil de beholde statskirken.

I den foreslåtte ordningen skal altså Regjeringen fortsatt utnevne kirkens ledere, men staten skal ikke være budet av den religionen som kirken står for.

Her vil altså Ap ha både i pose og sekk: At de vil avskaffe statsreligionen er bra, men at de da samtidig vil fortsette å bestemme over kirken illustrerer den mangel på respekt for andre mennesker som er vanlig blant sosialister/sosialdemokrater.

DLFs syn er at staten ikke bør ha noen foretrukken religion, og at statskirkeordningen, og favoriseringen av kristendommen (den evangelisk-lutherske varianten), må avskaffes.

Vårt syn er at religion er en privatsak som ikke på noe vis bør påvirke politikken, og da bør politikkene heller ikke blande seg inn i trossamfunns indre liv. (Staten skal også her sørge for at initiering av tvang ikke forekommer, men hvis alt skjer frivillig, skal staten på ale vis holde seg unna.) Mao. vi går inn for at alle bånd mellom stat og kirke – og tilsvarende mellom stat og andre trossamfunn – brytes helt. Vi bør absolutt ha full religionsfrihet, alle trossamfunn bør ha rett til å organisere seg slik de måtte ønske, og de må finansieres slik de finner det riktig (gaver, medlemsavgifter, tiende, sponsing, innsamlingsaksjoner, salg av avlat, salg av Bibler, etc.). Men vi er sterkt imot at staten skal bruke skattepenger på å finansiere religiøs virksomhet.

Som en følge av dette bør ethvert trossamfunn selv kunne velge sine tillitsmenn. Mao. når statskirkeordningen oppheves bør det være opp til medlemmene i denne selv å bestemme hvordan biskoper etc. skal velges/utnevnes.

I forrige uke ble det avgjort: staten får monopol på spilleautomater. Staten vant saken som automateierne hadde brakt inn for EFTA-domstolen etter at Stortinget i 2003 vedtok at Norsk Tipping kan gis enerett til drift av automater for pengespill. Vedtaket i EFTA-domstolen betyr at fra 1. juli vil det være forbudt for private å drive pengespilleautomater, og de som i dag er plassert rundt omkring på kjøpesentre og lignende steder vil bli fjernet. Statlige automater, drevet av for eksempel Norsk Tipping, vil erstatte (noen av) dem.

Et resultat av dette vil være at mange frivillige organisasjoner som har fått inntekter fra spilleautomater – organisasjoner av typen Røde Kors, Redningsselskapet, idrettslag, etc. - vil miste store deler av sine inntekter. Staten ved kulturminsiteren sier at de vil kompensere for (noe av) dette, noe som betyr at i steden for at folk bidrar frivillig via spilleautomatene, vil de nå bli tvunger til å bidra over skattseddelen. Vi er ikke overrasket over at myndighetene synes at frivillige bidrag er ille, men at bidrag som er innkrevet ved tvang er greit.

Den formelle begrunnelsen for at staten skal ha monopol er at automatene må bli mindre tilgjengelige slik at færre spiller bort det de eier og har, og at færre skal bli spilleavhengige.

Vi vil tro at mange har glede av å spille litt på automatene, og at de aller fleste klarer å håndtere sitt pengespill uten problemer overhodet. Det er antagelig noen få som har så svak viljestyrke og så stor tro på at de vil kunne vinne at de spiller bort alt de eier og har, men er dette et grunnlag for det som i praksis er å forby slike automater? Vi mener Nei. Selv om noen skader seg / blakker seg på noe som er til glede og nytte for de fleste, mener vi at det er galt å hindre noen i å bruke det.

Noen skader seg på usunn mat, men vi er imot at staten skal regulere hva vi spiser. Noen skader seg ved å bruke alkohol, tobakk, eller narkotika. Vi er allikevel imot at staten skal forby eller regulere slik ting.

Vi er for frihet, og frihet innebærer at staten ikke skal hindre muligheten til å foreta ukloke valg.

Grunnen til at slike ting skjer i stort omfang – at mange foretar ukloke valg som er til betydelig skade for dem selv – er en omfatende samfunnsmessig ansvarsløshet, en ansvarsløshet som blir stadig mer utbredt. Den mest grunnleggende holdningen som styrer samfunnet i dag er at ingen individer skal holdes ansvarlig for egne handlinger og egne valg. Derfor skal alle sikres jobb, pensjon, legebehandling, inntekt, bolig – nærmest uansett egne handlinger og egen innsats. Av samme grunn skal derfor kriminelle ikke straffes (eller straffes svært mildt). Når folk behandles på denne måten, når de ikke har ansvar for eget liv og egen velstand og eget velvære, vil de selvsagt i stadig større grad oppføre seg ansvarsløst.

Det er velkjent at frihet og ansvar hører sammen, men på samme vis hører også ansvarsløshet og ufrihet sammen. Jo mindre frihet som finnes, jo mer ansvarsløst oppfører folk seg, og jo større påskudd bruker makthaverne for å redusere friheten enda mer. Man er her inne i en ond sirkel: frihet er et gode og er nødvendig for harmoni og velstand: skal vi komme ut av den onde sirkelen må man begynne å holde folk ansvarlig og man må gi dem større frihet. I dag går det dessverre feil vei. Forbudet mot private automater er enda et skritt i retningen av å gjøre oss enda mer ansvarsløse. Og et samfunn som i stadig større grad blir preget av ansvarsløshet er den verste utvikling vi kan ha.

I dag legger regjeringen frem strukturmeldingen for fiskeriflåten, og det er ventet at i den forbindelse vil regjeringen forslå en endring i dagens kvoteordning. Som kjent ble en del fiskere for noen år siden tildelt evigvarende kvoter, og vi støtter dette: Fast og sikker eiendomsrett er det som kan sikre langsiktighet innen næringslivet. Innen fiskeriene medfører dette prinsippet om evigvarende kvoter (som også er salgbare av de som eier dem).

Nå vil regjeringen sannsynligvis endre dette, og endre de kvotene som ble tildelt slik at de ikke lenge er evigvarende, men kun varer i et visst antall år (for eksempel 25 år).

En slik omlegging gjøres av rent ideologiske grunner. Som kjent er de rød-grønne prinsipielle motstandere av eiendomsretten og vil gjøre alt or å svekke eiendomsretten og således overføre makt fra individer og til politikere og byråkrater.

Det er kun eiendomsrett som kan sikre at ressurser blir utnyttes på en måte som er forsvarlig sett over tid. Uten eiendomsrett vil de som disponerer noe i en kort periode ikke være opptatt av den langsiktige verdien av ressursen, de vil bare høste mest mulig ut av ressursen så lenge de kan disponere den. Dette var kjent allerede i antikken, og Aristoteles sa det slik: ”det som ingen eier er det ingen som tar vare på”.

Dersom regjeringen går inn for det som alle forventer, så er dette ikke annet enn ekspropriasjon av fiskernes eiendomsrett. Som sterke tilhengere av den private eiendomsrett går DLF sterkt imot dette.

Dagsrevyen fortalte i går om følgende tragiske sak: En eldre kvinne bli i løpet av en tre måneders tid frastjålet ca 80 000 kr, og tyven var hennes kommunale hjemmehjelp. Tyven hadde klart å få tak i kvinnens bankkort og PIN-kode, og hadde så systematisk tømt kontoen for 80 000 kr.

Dette er forferdelig tragisk, men det blir verre: pga. sommel fra politiets side ble tyven kun dømt for å ha stjålet 16 000 kr. Tyven er tidligere dømt for tyveri, men er nå fri og kan ta jobb som hjemmehjelp hvor som helst i Norge (bortsett fra i Oslo). Dessuten er tyvens arbeidsgiver, Oslo kommune, ikke erstatningspliktig! Det må også nevnes at det er i strid med loven å kreve vandelsattest av folk som skal ansettes som hjemmehjelper

Vi synes dette er virkelig skandaløst. Hadde dette systemet vært i nærheten av slik det burde være ville tyven ikke blitt ansatt som hjemmehjelp – vedkommende var jo tidligere dømt for tyveri. Videre, tyven ville i denne saken ha blitt dømt for hele tyveriet. I et rasjonelt system vilel også arbeidsgiveren vært erstatningspliktig.

Hjemmehjelper er folk som må ha tillit - de kommer nært innpå eldre mennesker i deres egne hjem, og at det er forbudt å kreve vandelsattest av de som ansettse som hjemmehjelper er skandaløst. Når kommunen sender en hjemmehjelper inn til et eldre menneske så burde kommunen vært ansvarlig - kommunen burde ha sjekket at vedkomemnde kan det som trengs og at vedkommende er pålitelig. I dette tilfellet har dette ikke skjedd, og vi regner med at det finnes mange lignende tilfeller.

Vi føler sterkt med damen som ble bestjålet, og vi ønsker at vi kunne gjøre mer. Men det enste vi kan gjøre er å oppfordre folk til å stemme på DLF, og til ikke å stemme på de andre partiene. De andre partiene er alle medansvarlige for at det denne damen ble utsatt for har som resultat at hun ikke får igjen de 80 000 som ble stjålet, og for at tyven nå går fri og kan ta samme type jobb i andre deler av landet.

Den brutale drapssaken blir stadig omtalt i avisene og på TV: Mohamed Ahssain skal ha blitt drept på utestedet Mosquito i Oslo da fem millioner kr skulle overleveres som svart betaling for et restaurantkjøp.

Fem personer er nå siktet for drapet. Flere av disse er tidligere dømt for svært grov kriminalitet: En av dem drepte sin gravide svigerinne etter en bagatellmessig krangel. En annen ble i 1998 dømt til 21 års fengsel for drapet på en 18 år gammel gutt.

Dette er altså folk som under soning - under soning! - i perioder vanker fritt omkring i byen.

Men i dag leste vi følgende i Aftenposten: ”Politioverkonstabel Finn Abrahamsen er ikke bare opprørt over brutaliteten i selve drapshandlingen, han er også opprørt over de tre hovedsiktede, som alle satt på lett soning.
-Samfunnet har vist disse tre tillit. Den har de utnyttet helt rått, sier den erfarne politimannen.”

Den erfarne politimannen ser ut til å være overrasket over at notoriske kriminelle, kriminelle som tidligere er dømt for brutale drap, "misbruker den tillit som samfunnet har vist dem ved å plassere dem på åpen soning”.

Dette er for det førte en ettergivenhet overfor kriminelle som er skandaløs og katastrofal. For det annet er det utrolig at en erfaren politimann blir overrasket over at brutale drapsmenn på permisjon begår ny kriminalitet.

Men slik er det blitt: ettergivenheten overfor kriminelle er blitt så kolossal at slike ting får skje om igjen og om igjen: for noen år siden uttalte daværende justisminister Odd Einar Dørum i forbindelse med et ransforsøk på Aker Brygge begått av kriminelle på permisjon fra fengslet at ”dette skal ikke skje!”. Med denne type naivitet i hele rettsapparatet er det ikke overraskende at kriminelle i stor grad går løse også mens de soner, at de soner korte staffer, og at de i for mange tilfeller begår ny kriminalitet når de slipper ut.

Man må innse at kriminelle som regel er kyniske maktmennesker som liker å plage andre, som liker å lure andre, som liker å utnytte den tillit de bir vist av grenseløst naive sosionomer, advokater, poitifolk, psykiatere, fangevoketre, fengeselsmyndigter, kriminologer, politikere, osv. Og vi mener ikke at kun noen få av disse er naive og lettelurte, vi mener at den beskrivelsen vi ga passer på de aller fleste i disse profesjonene.

DLF vil ha det annerledes enn det er i dag. Vi vil ha svært strenge straffer for reell kriminalitet, ingen permisjoner for volds- eller drapsmenn. Hadde vi hatt noe å si ville ingen drapsmann slippe ut etter en fem seks år, slik en del av dem de gjør i dag.

Men dessverre er det de andre partiene som styrer, og vi kan derfor forvente at kriminaliteten bare vil øke ytterligere årene fremover.

”Den hittil «hemmelige» delen av Fougner-utvalgets rapport om Valla/Yssen-saken inneholder sterk kritikk av LO som organisasjon … det [er] ikke bare Gerd-Liv Valla som får unngjelde” står det i Dagbladets artikkel om den fullstendige rapporten om bedriftskulturen i LO under Valla.

Videre fra Dagbladet: ”Både ansatte og ledere i LO kritiserer nemlig en spesiell bedriftskultur som har vokst seg frem. ... Det kommer blant annet fram at folk er redde for å uttale seg i frykt for sanksjoner, at lederne heller er politikere enn profesjonelle ledere, og at det spilles på frykt og at du må vite hvem du kan snakke med.”

Om Valla, som altså har vært justisminister og som har ledet LO i seks år, heter det: ”Hun er ikke enkel å ta opp vanskelige ting med, og er ifølge utvalget «meget kontrollerende.» Det trekkes også frem eksempler på dette, blant annet hvordan hun har kalt inn til møter uten å fortelle hva det dreier seg om, og at hun på grunn av sin intensitet skaper en følelse av frykt, maktesløshet og hjelpeløshet og virker lammende.”

”LO har ingen rutiner for behandling av arbeidsmiljøspørsmål [!!].” … «De sakkyndige påpeker at Valla har presset medarbeiderne og ansatte til å fortelle til henne hva andre har sagt om henne», blir det påstått i rapporten. Det nevnes et eksempel der en tillitsvalgt avslo en anmodning fra mediene om å kommentere Vallas lederstil.

«Kort tid etter ble han innkalt til Valla som ga uttrykk for at han burde ha sagt at hun hadde en god lederstil. Da han sa at det kunne han ikke, fordi medlemmer hadde klaget på lederstilen hennes, ble hun sint og forlangte å få vite hvilke medlemmer som mente dette.» (Sitat slutt)

Enkelte tror fortsatt at sosialisme/sosialister har som mål å arbeide for de svakes ve og vel. Det er dette sosialistspropagandaen sier, men sannheten er at sosialister flest er maktmennesker som har som høyeste ønske å styre og dirigere andre mennesker. Men skal man kunne få makt på denne måten må makten legitimeres åp en overbevisende måte, og da skyver sosislsiten de svake foran seg: "støtt oss", sier de, "fordi kun vi kan hjelpe de svake". I virkligheten er det de svake som lider mest under sosialismen og under sosialister. Dette har vi sett utallige ganger, vi ser det i de land hvor sosialister styrer, og vi ser det i organisasjoner som sosialister leder.

Sosialister er egentlig tilhengerer av en slags føydalisme, en føydalisme med dem selv som de nye føydalherrer. De misliker sterkt frihet, dvs. at folk skal ha muligheten til å klare seg selv uten deres hjelp og støtte – og derfor går de stadig inn for tiltak som vil redusere individers frihet: de var imot private radiostasjoner/nærradioer, de var imot utvidede åpeningstider i butikkene, de er imot at folk skal få jobbe så mye som de vil, de er imot at man skal kunne ta med seg varer fra utlandet uten å måte betale avgifter/toll for det, de er imot skattelettelser, de er imot privatiseringer – de er imot alt som vil øke den enkeltes mulighet til å styre sitt eget liv. (På enkelte punkter har venstresiden gitt opp sin motstand når slaget er tapt). Om den politikken de står for har negative konsekvenser – om u-hjelpen er skadelig, om den offentlige skolen blir dårligere, osv. – så er de allikevel imot å åpne for reelle privatiseringer.

Mao. sosialister har ingen respekt for vanlige folk, for deres verdier, for deres vaner, for deres preferanser. (Det er dette som er FrP-koden: FrP står i det store og hele for akkurat den samme politikken som de andre sosialdemokratiske partiene, men FrP har en respekt for vanlige folk som man aldri finner på venstresiden. Det er derfor FrP er det største partiet blant vanlige arbeidsfolk.

Aps viktigste velgergrunnlag er naturlig nok de som er ansatt i offentlig sektor; disse vil naturlig nok ha beskyttelse mot den stadige kvalitetsheving som reelle privatiseringer vil føre til - at reelle privatiseringer vil føre til at klientene får det bedre, legger disse offentlige ansatte liten vekt på, de viktigste for dem er å beskytte egne privilegier. Og de partier som best vil beskytte dem mot konkurranse, dvs., som vil beskytte deres priviligeier, er Ap og SV. Også her ser man deres føydale innstilling.)

La oss håpet at avsløringene i LO fører til at sosialismen svekkes ytterligere.

Et sted i nærheten av der vi ofte ferdes ligger det et hagesenter. Der får man kjøpt alt man trenger for å lage en fin hage: frø, blomster, planter, gjødsel, jord, dekorative gjenstander, små skulpturer. Man får også kjøpt alle mulige typer redskap: hakker, spader, river, gressklippere, etc.

På stedet er det også en kafé hvor man kan få kjøpt seg en kopp kaffe eller en brus og et rundstykke mens man tar en pause i eller etter innkjøpsrunden.

Siden mange ønsker å benytte slike hagesentre på søndager – mange besøker slektinger på sykehus på søndager og tar da gjerne med seg en blomsterbukett, og da har hagesentrene fått lov til å holde åpent også på søndager. Også kafeene har fått lov til å holde åpent – men dette er visstnok i strid med gjeldende regler. Slike kafeer i tilknytning til vanlige butikker har vanligvis ikke lov til å holde åpent på søndager, men kafeer i tilknytning til slike hagesentra har fått dispensasjon.

Nå fikk vi nylig høre at hagesentrene vil miste sin dispensasjon. Kafeen må heretter holde stengt på søndager.

Så de som vil kjøpe en blomsterbukett til en syk venn de skal besøke får altså heretter ikke lov til å kjøpe en kopp kaffe og et rundstykke i en kafé som er tilknyttet senteret hvor de kjøper blomstene.

De som vanligvis leser disse kommentarene vil vel nå kunne tenke seg hva vårt poeng er. Vi synes at det er helt grotesk at man ikke kan få kjøpt seg en kopp kaffe der hvor man har lov til å kjøpe en blomsterbukett.

Det sitter altså i det offentlige voksne folk med god utdannelse og passer på at hagesentre ikke selger kaffe til sine kunder på søndager. Vi synes dette er helt vanvittig.

Vi har ingen sympati for de argumenter som benyttes for at visse typer forretninger/virksomheter skal holde stengt på søndager. Heglefred – hvis folk vil ha helgefred får de la være å gå i butikkene og da vil de holde stengt av mangel på kunder. Og det andre argumentet som benyttes – at ansatte ikke skal presses til å jobbe på søndager dersom de helst ikke vil det - synes vi er så paternalistisk at det ikke høre hjemme blant voksne folk.

Mest fundamentalt er vårt syn at alt bør være tillatt så lenge det er frivillig. Folk kan frivillig holde sine butikker/hagesentre åpne så lenge de vil, folk som er ansatt kan velge å jobbe eller velge å la være å jobbe der, og kundene kan komme eller holde seg vekk som de vil.

DLF er partiet for individuell frihet. Individuell frihet innebærer at det offentlige ikke legger seg opp i butikkers åpningstider. Kort sagt: vi går inn for at hagesentre - og alle andre butikker - bør få holde åpent når de måtte ønske.

Og vi føler med alle de som heretter ikke får kjøpt seg en kopp kaffe mens de kjøper blomster på hagesenteret.

Hva gjør en ærlig og idealistisk sosialist som tror at sosialismen fører til et godt og velstående samfunn når han oppdager hva sosialismen egentlig er og hva den fører til i praksis?

Dette er et av temaene i den tyske spillefilmen ”De andres liv”.

Filmens handling begynner i det sosialistiske Øst-Tyskland i 1984, og hovedperson er agent i Stasi, Øst-Tysklands beryktede hemmelige politi. Agenten, Gard Wiesler, som er ekspert på overvåkning og avhør av mistenkte opposisjonelle, blir satt til å overvåke dramatikeren Georg Dryman. Dryman ser ut til å være lojal mot regimet, men et regtjeringsmedlem fatter mistanke om at Dryman kanskje ikke er så lojal mot regimet som man tror. Wiesler får i oppdrag å overvåke Dryman.

Under overvåkningen blir Stasi-agenten fascinert av Drymans liv og hans engasjement i kunst. Dryman er et levende menneske, han er en som utfolder seg på mange av livets arenaer - hans liv er det stikk motsatte av det tørre og følelsesløse byråkratliv som Stasi-agenten lever.

Bakgrunnen for overvåkningen er et udiskutabelt faktum: Stasi overvåket et stort antall østtyskere, Stasi hadde innpå 100 000 faste agenter og omtrent 300 000 informanter. Etter at Øst-Tyskland gikk i oppløsing og ble slått sammen med Vest-Tyskland ble alle arkiver frigjort, og alle var sjokkerte over hvor omfattende overvåkningen hadde vært. Men med tyskernes sans for orden var arkivene intakte, og det ble mulig for alle å finne ut hva Stasi hadde på dem. Mange ble meget sjokkerte da de leste mappene om seg selv. Men tilbake til filmen:

Filmen har mange svært viktige elementer: den viser det rent estetiske forfallet i bymiljøene, den viser dobbeltmoralen på alle nivåer i der sosialistiske samfunn, den viser fattigdommen, den viser maktmisbruk, den viser hvor viktig kunsten er: Et sted spilles Beethovens Apassionata-sonate, og det sies omtrent følgende: ”Kan noen være annet enn god etter å virkelig å ha hørt dette musikkstykket?”

Viktigst politisk sett er at filmen utvetydig fremstiller samfunnet som sosialistisk, og at elendigheten fattigdommen, korrupsjonen og undertrykkelsen er resultat av sosialsimen.

De fleste elementer i filmens handling er på flere punkter meget overraskende, og vi har ikke røpet noe av dette. Så selv etter at man har les denne kommentaren kan man oppleve dette som en spennende film.

Filmen, som nettopp er sluppet på DVD, anbefales på det varmeste.

”I 2005 inngikk blitzerne en avtale med kommunen som innebar at de får bli i huset. …[Dette var en avtale] hvor blitzerne forpliktet seg til ikke å bruke vold, sier [leder i Byrådet i Oslo] Erling Lae”. (Sitatet er fra Aften i går.)

Når man inngår en avtale så forventer man naturlig nok at begge parter vil overholde avtalen. Da er det ingen grunn til å inngå avtaler med personer, grupper eller land som ledes av notoriske kriminelle. Slike vil aldri holde de avtaler de inngår. Allikevel inngås det stadig avtaler med slike. Her er noen eksemepler:

England ved statsminister Chamberlain inngikk i september 1939 en avtale med Hitler, en avtale som skulle gi ”fred i vår tid”. Hitler brøt avtalen.

I 1991 inngikk FN en avtale med Saddam Hussein, tyrannen som leder Irak, om at han skulle dokumentere at de destruerte sine masseødeleggelsesvåpen. Saddam brøt avtalen.

I 1994 inngikk USA en avtale med Nord-Korea om at Nord-Korea skulle la være å utvikle atomvåpen. Til gjengjeld skulle Nord-Korea få enorme beløp i form av ulike typer hjelp. Nord-Korea brøt avtalen.

I 2005 inngikk Oslo kommune en avtale med blitzerne. Avtalen gikk på at de skulle få bli i Blitz-huset så lenge de ikke benytte vold, noe de hadde gjort utallige ganger tidligere. Sist uke benyttet blitzere vold i sine protester mot Danmarks ambassade i Oslo. (Det er innpå 100 diktaurer og tyrannier i verden. De ifølge Dagbladet & co samfunnengasjerte aktivistene i Blitz velger altså å protestere mot ... Danmark).

I Midt-Østen er det inngått utallige fredsavtaler mellom de stridende parter. De radikale islamistiske gruppene bryter stadig disse avtalene.

Og nå er USA i ferd med å inngå en ny avtale med Nord-Korea med omtrent samme innhold som den forrige. Nord-Korea kommer til å bryte den avtalen som etter hvert vil bli inngått. Og det er forhandlinger i gang med Iran om at de ikke skal utvikle atomvåpen. Iran kommer til å bryte den avtalen som etter hvert vil bli inngått.

Å tro at kriminelle og tyranner av den typen det er snakk om her vil overholde avtaler, er grenseløst naivt. Disse gruppene er kyniske kriminelle, og de benytter alle muligheter til å terrorisere de som har andre meninger enn de selv.

Den eneste effektive måten å forholde seg til slike grupper på er å møte dem på den arena de har valgt. Disse gruppene bruker (ulike former for) terror, og måten å møte dem på er å sørge for at de ikke lenger er i stand til dette. Dvs., de må møtes med så stor kraft fra politi, rettsapparat og det militære at de ikke lenge er i stand til å true oss.

Dessverre står vi alene om dette standpunktet. Alle andre er mer enn villige til å inngå avtaler med tyranner og terrorister, avtaler som i praksis har som eneste resultat at de får fortsette å terrorisere oss. Vi må nok derfor regne med flere angrep i tiden fremover.

”-I 50 år har Vesten gitt enorme beløp i hjelp til et stort antall u-land. Nå viser det seg at de landene som har mottatt mest hjelp har klart seg dårligst, og at de land som har mottatt minst eller ingen u-hjelp, har klart seg best”. Dette var innholdet i et innslag på NRKs nyhetssending i morges.

Vi er ikke overrasket over dette, faktisk er det dette liberalister alltid har sagt vil bli resultatet av u-hjelpen.

U-hjelp er alltid skadelig. La oss for å presisere si at uhjelp er systematisk hjelp over lang tid i form av penger, mat, medisiner, andre typer varer, hjelp til oppbygging av statlige byråkratier og statlige tilbud innen helse og skole, etc. U-hjelp er ikke det samme som katastrofehjelp. Slik hjelp, dvs. å gi mat, medisiner og penger i en kort og avgrenset periode til å avhjelpe virkningene av en katastrofe, kan være nyttig.

Hvorfor går det galt? Å gi u-hjelp i form av penger eller ved å opprette byråkratier fører til at mange gjør sitt beste for å skaffe seg disse pengene ved å få seg en jobb i byråkratiet eller ved å jobbe med å fordele de ressurser som u-hjelpen bringer til landet. Dette er ikke produktivt. Tvert imot. Dette fører til at folk tar slike jobber istedenfor å være produktive, istedenfor å skape verdier. At det strømmer inn hjelp i form av alt fra matvarer til lastebiler fører også til at de som driver med lokal produksjon blir utkonkurrert – istedenfor å produsere blir folk i økende grad avgehengige av de gratis pengene som u-hjelpen reelt sett er. U-hjelp fører altså til at innbyggernes egen produksjon synker.

Hva må til for at det skal gå godt? Med ”godt” mener vi slike ting som økende velstand og lavere kriminalitet. Det som må til for at man skal få til dette er økende produksjon, og at de som produserer får beholde fruktene av det de produserer. Men dette er det samme som en allmenn respekt for eiendomsretten. Det betyr at de som produserer må kunne regne med at de kan fortsette å produsere uforstyrret, dvs. uten at staten eller kriminelle tar det som produseres (i form av svindel, tyveri, skatt, ekspropriasjon, etc.)

Respekt for eiendomsretten har mer grunnleggende filosofioske forutsetninger – rasjonalitet, respekt for livet i denne verden (dvs. for livet før døden), etc. For å si det kort: velstand forutsetter en rasjonell kultur, den forutsetter at rasjonelle verdier er utbredt i kulturen.

Når u-hjelp i hovedsak fungerer slik at den ødelegger de forutsetninger som finnes for at det skal gå godt, er det opplagt at resultatet måtte bli som det ble: u-hjelpen har ikke hjulpet, og de land som ikke har mottatt u-hjelp har klart seg langt bedre enn de som har mottatt u-hjelp.

”Tannlegene vil la staten betale” og ”Tjukk? Nå får du hjelp fra staten” har vi lest på forsidene til hhv. Aftenposten og Dagbladet de siste par dager.

Og hvem kan bli overrasket over slikt? De aller fleste ser i dag på staten som en institusjon som skal løse alle problemer som måtte oppstå. Har du dårlig råd? Staten hjelper deg. Trenger du hus? Staten hjelper deg. Vil du drive en forening? Staten hjelper deg. Trenger du en ferie? Staten hjelper deg. Vil du ha skole- og helsetilbud uten å betale for det? Staten hjelper deg. Er du for tykk? Staten hjelper deg. Trenger du hjelp til å betale tannlegeregningen? Staten hjelper deg.

Mao. velferdsstaten vokser og vokser, og enhver burde forstå at dette i lengde vil føre til at skattene blir høyere og høyere, at byråkratiet blir mer og mer omfatende, og at flere og flere blir drevet over i skattesnyteri og annet snusk, osv. Alt dette er svært skadelig, og vil medføre at den generelle samfunnsmoralen forfaller. Man det er ingen (innen etablerte miljøer) som gir uttrykk for slike tanker, alle later som om dette enorme problemet ikke finnes. (Det er dog også mulig at de ikke er i stand til å fortså at dette problemet finnes.)

DLF er også her annerledes. Vi er klar over de enorme problemene som velferdsstaten fører med seg (velferdsstaten er en samfunnsorganisering som innebærer at det offentlige skal ta seg av alle tenkelige oppgaver), og vi er i mot velferdsstaten. Vi vil at staten kun skal ta seg av de legitime statsoppgavene: å beskytte innbyggerne mor kriminelle og mot trusler fra andre land, dvs. vi mener at staten kun skal ta seg av politi, rettsapparat og militært forsvar.

Vi mener at velferdsstaten er en grunnlegende umoralsk institusjon. Velferdsstaten baserer seg på initiering av tvang. Vi er alle tvunget til å betale størstedelen av det vi tjener til det offentlige. Folk med vanlige inntekter i Norge i dag betaler innpå 70 % i samlede skatter og avgifter til det offentlige, dette for å finansiere den stadig økende mengde oppgaver som faller på det offentlige.

Vi mener at det er umoralsk av staten å tvinge noen til å betale andres tannlegeregninger eller slankeprogrammer. Likeledes mener vi at det er umoralsk å tvinge noen til å betale for andres pensjoner, skolegang eller legebehandling. Vi mener at enhver primært bør betaele dette selv (iblant via forsikringsordninger). De som ikke kan betale slikt selv bør få hjelp av private veldedige organisasjoner.

DLF er altså for individuell frihet, vi er for laissez-faire-kapitalisme, et system hvor statens eneste oppgave er å beskytte individers rettigheter. Vi er altså for det eneste samfunnssystem som over tid kan gi et samfunn preget av harmoni, fred og velstand. At dagens samfunn fører til det motsatte burde bli klarere og klarere for hver dag som går.

”Kastet brannbomber og brostein mot politiet” var en overskrift i Aftenposten nylig, og artikkelen som følger forteller blant annet: ”1500-2000 personer deltok i en fredelig demonstrasjon som endte på Sankt Hans Torv i Nørrebro ved midnatt. Like etter tok volden over i København. I kjølvannet av demonstrasjonen kastet aktivister brosten og brannbomber mot politiet, som svarte med store mengder tåregass. Ifølge politiken.dk tok et av politiets kjøretøyer fyr. Bilen skal ha blitt truffet av en brannbombe.

Høye smell kunne ved 01-tiden høres i gatene på Nørrebro. I løpet av få minutter ble det bygget barrikader flere steder i området. Biler og containere ble satt i brann. Aftenposten.nos reporter på stedet melder at minst fem biler sto i brann i Nørre Allé. En rekke andre biler ble veltet. Ødeleggelsene i området er omfattende.

Opprørerne bygget barrikader og tente bål i Møllegade. Et stillas ble veltet ut i gaten for å forhindre politiet i å rykke frem. Her pågikk det i natt rene gatslag. Ved 02.30-tiden hadde politiet ikke kontroll i gatene. Både aktivister og politi gjennomførte nålestikksoperasjoner i reneste geriljastil. Kampene mellom politi og aktivister bølget frem og tilbake. Aftenposten observerte to politibiler kjøre rett inn i aktivistenes sperringer ved Møllegade. Fem sivile politimenn hoppet ut og dro med seg en aktivist inn i en av politibilene.

I Guldbergsgade har hærverk mot strømboksene i gaten gjort at gatebelysningen er slukket i flere gater. Like etter midnatt ble flere norske pressefolk regelrett angrepet av aggressive akivister. Demonstrantene gjorde det klart at de ikke ønsket å bli fotografert, og tvang minst to fotografer til å legge på flukt. …

Da arrangementet gikk mot slutten, ble demonstrantene bedt om å forlate stedet uten å lage bråk. Ifølge Aftenposten.nos mann på stedet virket det som om demonstrantene helt uprovosert rev opp brostein og angrep politiet.

Politiet svarte med tåregassgranater, som ble skutt inn i menneskemengden. Folk flyktet i panikk, og i løpet av sekunder ble plassen tømt for folk. Politiet opplyser til Ekstra Bladet at én person er kjørt til sykehus med skader.” (sitat slutt fra Aftenposten).

Urolighetene fortsatt til og med lørdag kveld, og i alt ble ca 600 personer fengslet.

Hva var årsaken til disse borgerkrigslignende tilstander i Københavns sentrum? Essensielt sett er dette satt i gang av grupper som har fått ting av, og som mener at de har krav på ting fra, det offentlige. Det offentlige har nå sagt at dette har vi ikke råd til og vil avslutte overføringene. De som ikke vil at deres overføringer skal opphøre lager da bråk for igjen å kunne motta det som reelt sett er gratis penger fra det offentlige.

Mer spesifikt: En gruppe danske ungdommer av Blitz-typen har i noen tid fått låne et hus, et såkalt Ungdomshus, hvor de har bedrevet ulike aktiviteter. Nå vil eieren ikke låne dem dette huset lenger, og ungdommene må avslutte leieforholdet.

Ungdommene liker ikke dette, de liker ikke å miste noe de har hatt mer eller mindre gratis, og lager bråk: ruteknusting, kasting av brannbomber, etc.

Dette er den skandinaviske modellen i et nøtteskall: staten/det offentlige gir noe gratis til en del ulike grupper, etter hvert blir utgiftene for store, staten må redusere sine overføringer, og noen av mottakerne protesterer fordi de ikke lenger kan motta gratis penger.

Slike nedskjæringer vil det komme flere og flere av i årene fremover, og dette betyr at den type opptøyer vi så i København i helgen vil det bli flere og flere av i årene som kommer

Hvordan hindre slikt? På lang sikt: staten må slutte på gi noe til noen. Den som vil ha noe bør skaffe seg det selv. Hvis for eksempel disse ungdommene vil ha et hus, bør de jobbe, tjene penger, spare opp midler, skaffe seg kredittverdighet og så låne til et hus. Men da blir huset finansiert av egne penger, oga da har de rett til å bruke det som de vil.

Hvordan hindre slikt på kort sikt? De som nå er fengslet bør sitte inne lenge. Men det vil neppe skje, snart er de uten igjen og om ikke lenge vil vi se samme type bråk som vi gjorde sist helg.

I disse dager sendes et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL ut til medlemmer og abonnenter som er ajour med kontingenten. Dette nummeret inneholder en artikkel om drivhuseffekten av Onar Åm, en artikkel om samme tema av Vegard Martinsen, og en artikkel om Anton Martin Schweigaards avhandling "Om den tyske filosofi" av Petter Sandstad. I tillegg vil man finne omtaler av to interessante bøker, Hege Storhaugs Størst av alt er friheten, og Elisabeth Skarsbø Moens Profet i eget land: historien om Carl I Hagen.

Dette nummer kan kjøpes ved å betale kr 35 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto 1645 03 43866. Tidligere numre av LIBERAL kan også kjøpes, dog ikke første årgang, som er utsolgt.

"I gjennomsnitt slår fire raketter ned i eller nær kibbutzer, tettsteder og byer i Negev-regionen hver eneste dag" skriver Aftenposten.

"- Israels tålmodighet er i ferd med å renne ut, advarer statsminister Ehud Olmert. - Gjennomfører vi ikke en operasjon mot Gaza nå, skyter de raketter mot Tel Aviv om tre-fire år, sier Yuval Steinitz, tidligere formann for Knessets utenrikskomité.

- Denne situasjonen kan ikke vedvare. Vi kan ikke ha en situasjon der det når som helst kan komme rakettangrep mot våre skoler og barnehager. Vi ønsker å gi de palestinske lederne en sjanse til å innføre orden selv, men vi kan ikke vente på det i all evighet, sa Israels visestatsminister Avigdor Lieberman til Aftenpostens korrespondent under sitt besøk i Moskva i går.

Erfaringene med Hizbollahs seks år lange oppbygging av en formidabel styrke på ca. 5000 mann, bunkere, titusenvis av Katjusja-raketter og avanserte antitankraketter i Sør-Libanon har vekket så vel politikere som militære ledere i Israel. Det er bred enighet om at man ikke vil tillate Gaza å utvikle seg til nytt Hizbollah-land.

Den militære etterretningen og Israels interne etterretning Shin Bet kommer med stadige advarsler: Det strømmer våpen inn i Gaza, smuglet fra Egypt, hovedsakelig gjennom de utallige tunnelene. Bare i fjor ble det smuglet innpå 20 000 våpenenheter inn i Gaza av de forskjellige palestinske fraksjonene."

Hva vil så Israels ledelse gjøre med dette?

Fra Aftenposten. "... Israel kan stanse denne utviklingen på to måter: - Vi kan sette inn flyvåpenet og rykke inn med kommandoenheter - eller vi kan gjenta det vi gjorde på Vestbredden for tre år siden, rykke inn med massive landstyrker, gjenerobre palestinske områder, eliminere terrorister og ødelegge terrornettverket.

Ingen av uttalelsene fra politisk, etterretnings eller militært hold tyder på at Israel vil okkupere Gaza nok en gang. Meningen er å ødelegge rakettfabrikkene og ødelegge maksimalt av det som kalles terrorens infrastruktur. - Det var dette vi skulle gjort før vi trakk oss ut av Gaza, intet annet duger. Det er på høy tid vi går til aksjon, nok er nok ..."

Det som skjer er at Israel stadig angripes fra palestinske områder. Israels naboer har ført en nærmest kontinuerlig krig mot Israel så lenge Israel har eksistert. Intensiteten i denne krigen har variert, og taktikken er annerledes nå enn den var i 1948, men det er den samme krigen som pågår. Krigen går ut på at Israels naboer vil eliminere staten Israel.

Israels politiske myndigheter har all rett til å få disse angrepene til å opphøre. Og de har all rett til å bruke de midler som er nødvendige for å få dette til. Og hvordan får man dette til? Det er kun én løsning: Israel må sørge for at den siden som angriper mister evnen og viljen til å fortsette å angripe.

Dette oppnås ikke med dialog eller forhandlinger - alle som har evnen til å lære av historien vet dette. Ja, Israel har inngått fredsavtaler med Egypt og Jordan, men f.eks. Hamas aksepterer jo ikke Israels rett til å eksistere, og presidenten i Iran mener at Israel bør fjernes fra kartet.

Det som er den eneste løsningen, det eneste som kan gi fred i området, er som sagt at Israel med militære midler sørger for at de som angriper Israel mister evnen og viljen til å fortsette å angripe.

Mao. Israel må føre en krig mot sine fiender på samme måte som de allierte kriget mot Nazi-Tyskland og som USA kriget mot Japan under annen verdenskrig. Kun dette kan gi fred.

Vil dette føre til store lidelser for befolkningen i områdene omkring Israel? Ja, i en kort periode vil det det, men dette er prisen de må betale for den krigen de i nå snart 60 år har ført mot Israel. Dersom denne angrepskrigen fra arabisk side opphører, vil det bli fred i området, og dette er et av de elementer som må på plass før de kan begynne arbeidet med å etablere et sivilisert samfunn preget av fred og velstand.

Vi frykter dog at Israels politiske ledelse ikke vil sett i gang en slik krig. Vi regner derfor med at dagens uholdbare tilstand med stadige angrep på Israel vil fortsette i noen tiår til.