”Bedrifter risikerer avgiftssmell hvis de er registrert feil geografisk” var en overskrift i VG nylig.

Vi siterer fra artikkelen: ”Snart er det klart for første innbetaling av differensiert arbeidsgiveravgift. Nye regler betyr at bedrifter som er registrert på feil sted i landet, risikerer å måtte betale alt for mye i avgift.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble gjeninnført i 2007 etter først å ha blitt opphevet i 2004. … Regelverket for hva som er grunnlaget for arbeidsgiveravgift er imidlertid også endret siden forrige gang Norge hadde differensiert arbeidsgiveravgift.

Tidligere var det den ansattes bosted som avgjorde om arbeidsgiver skulle betale arbeidsgiveravgift. I det nye regelverket er det hvor bedriften er registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund som er avgjørende.

Det kan bety en betydelig ekstraregning for en del bedrifter hvis de ikke foretar seg noe, …

Skattebetalerforeningen trekker frem dette eksempelet: Bedriften i Bergen har avdeling i Vadsø. Bare hovedkontoret i Bergen er registrert i Brønnøysund-registrene. Lønnskostnadene i Vadsø er på 3 millioner kroner.

Arbeidsgiveravgift i 2006 var null, ettersom de ansatte bor i Finnmark. I 2007 vil arbeidsgiveravgiften sprette opp til 423.000 kroner (med en prosentsats på 14,1%), hvis ikke bedriften sørger for å få registrert avdelingen i Vadsø.”

Dette er bare ett av utallige eksempler på at det kolossale regelverk som bedriftene må forholde seg til endres hele tiden.

Med slike stadige endringer blir det svært vanskelig å gjøre det rette hele tiden, og resultatet blir ikke bare at bedriften må bruke enorme ressurser på å følge med i regelendringene og at de kan risikere å måtte betale enda mer i skatter og avgifter enn de må, det medfører også at mulighetene for langsiktig planlegging blir vanskeligere. Og dessuten: de stadige endringene og det stadig voksende skjemvelde er svært irriterende og demotiverende for de som må forholde seg til disse endringene i steden for å drive verdiskapning.

DLF mener at verdiskapning er viktig, vi mener at de som står for dette bør ha mulighet til å drive med verdiskapningen og ikke stadig måtte forholde seg til endringer i regelverket. Men i en blandingsøkonomi som vi har i Norge skjer slike regelendringer hele tiden – dagens tema, en gjeninnføring av en differensiert arbeidsgiveravgift, en ordning som ble opphevet for et par år siden, er bare ett av utallige eksempler.

Og slike endringer må de som er produktive hele tiden bruke tid på. Dette er tid som benyttes på en ikke-produktiv måte, og derfor bør slike endringer opphøre. Og hvordan kan det skje? Hvordan kan vi få ordnet det slik at det ikke stadig kommer nye rammebetingelser?

Den eneste måten å sikre dette på er at staten ikke regulerer økonomien i det hele tatt. Man må altså ha et totalt skille mellom økonomi og stat – det eneste staten skal gjøre er å beskytte den enkeltes frihet, inkludert hans rett til å produser og handle. Staten skal altså ikke gi betingelser for hvordan dette skal skje, og heller ikke for hvordan deler av verdskapningen skal overføres til andre.

Det må altså være slik at staten ikke på noen måte blander seg inn i økonomien - kun dette kan sikre stabile rammebetingelser over tid. Dersom staten foretar noen inngrep vil dette nødvendigvis føre til skjevheter som vil føre til enda flere inngrep, og så har man det gående – og resultatet blir som vi ser i dag: høyere og høyere skatter, mer og mer byråkrati, mer og mer skjemavelde, et stadig mer komplisert regleverk, osv.

Den eneste måten å slippe unna dette på er et totalt skille mellom stat og økonomi, dvs. full laissez-faire-kapitalisme.

I denne uken får alle norske kvinner født i 1989 invitasjon til å møte på sesjon. Tidligere var sesjon forbeholdt menn, det å møte på sesjon var førte skritt i å avtjene verneplikt. Og ”plikt” er kjerneordet her, verneplikt er tvungen. Verneplikt innbærer at menn blir tvunget til å tjenestegjøre ett år* i det militære forsvaret.

DLF er tilhengere av et sterkt militært forsvar, men vi er sterkt imot verneplikt. Vi er sterkt imot all initiering av tvang, og det at staten tvinger alle menn til å bruke ett år av sitt liv i det militære er en grivt umoralsk ordning, en ordning vi tar sterk avstand fra.

Det vi vil er å helt fjerne verneplikten. Det som nå varles innebærer at man går motsatt vei. Å utvide verneplikten til også å gjelde kvinner er et skritt i gal retning. Verneplikt er en kolossal krenkelse av individets frihet, men siden det er kun ett parti i Norge som forsvarer individets frihet, frykter vi at verneplikt for kvinner vil bli innført i løpet av få år.

Vi regner ikke med at de borgelige partiene vil stå i mot det generelle kravet fra venstresiden om mer tvang overalt i samfunnet, og de vil de neppe i lengden kunne klare stå imot dette kravet heller.

Grunnen til at vi er imot verneplikt for kvinner er altså ikke at de ikke er egnet til å tjenestegjøre i forsvaret, vi er overbevist om at på mange områder vil de kunne gjøre en like god jobb som menn, grunnen til at vi er imot er at vi er tilhengere av individet frihet, og vernerplikt er i strid med dette.

Vi er som nevnt også tilhengere av et sterkt militært forsvar, og skal det være frivillig må det bestå av vervede mannskaper. None av disse bør ha vervet seg for lenger perioder, men vi mener også at det bør være mulighet for å verve seg for kortere perioder, Ordninger hvor norsk ungdom av begge kjønn kan verve seg for et halvt eller ett år tror vi vil kunne være en god ordning. Vi er overbevist om at mange unge da vil velge å bruke noen måneder i forsvaret, og dette vil være godt både for forsvaret og for de som tjenestegjør.

Så DLFs syn er: Ja til et sterkt forsvar, Nei til verneplikt!
.
.
.
.
.
.

*Tjenestetiden er egentlig variabel, for eksempel varierer den fra våpengren til våpengren. Den kan også inneholde krav om at man møter på repetisjonsøvelser.

Forrige kommentar var en innvending mot påstanden om at ”kapitalsimen fører til usunn mat”. Forrige kommentar hevdet at det er korrekt at den mat som ofte tilbys i dag er mangelfull, men at dette er et resultat av dagens økonomiske system, en sterkt regulert blandingsøkonom med store statlige innslag.

Men hvordan vil en fri økonomi være den beste garanti for sunn mat? La oss først si at heller ikke dette er noe man kan regulere seg til. Staten kan ikke gi pålegg om at det kun skal produseres/selges sunn mat, og så blir dette resultatet. Alle erfaring viser at statlige inngrep fører til stadig dårligere kvalitet på det som reguleres; skolen, helsevesenet og pensjonsordningene er kun tre viktige områder som bekrefter dette.

Det som hele tiden kan føre til bedre kvalitet er mulighet til innovasjon, dvs. at innovatører ikke stanses av forbud eller byråkratisk sommel, at det er mulighet for å tjene penger på det man skaper og at man vil tape penger dersom man tilbyr dårlige varer.

I dagens system er det meste stikk motsatt av dette: det er mye byråkrati, skattepolitikken skal utjamne forskjeller og derfor vil de som er mest produktive, dvs. de som tjener mest, bli hardest beskattet, og staten beskytter ofte dårlige produsenter med ulike typer støtteordninger.

Som et eksempel kan vi se at de som produserer økologisk mat har det langt vanskeligere mht offentlig innblanding enn de som driver tradisjonelt. Og vi kan se på de som driver med alternativ medisin; for disse medfører dagens system store hindre, mens skolemedisinen nyter godt av beskyttelse og enorme støtteordninger.

(NB Vi går ikke inn for at økologisk landbruk og alternativ medisin skal få de samme støtteordninger som vanlig landbruk har og som skolemedisinen har, det vi vil er å gi alle innenfor disse feltene den samme frihet, dvs. vi vil fjerne alle reguleringer og støtteordninger.)

Hvis det produseres usunn mat, medfører dette at de som spiser den blir syke (eller oftere syke enn de som spiser sunn mat).

I et fritt marked vil forsikringsselskapene, der hvor folk har sine sykeforsikringer, merke seg dette. Dette vil føre til at forsikringspremiene for de som spiser sunn mat blir lavere, og at de som spiser usunn mat må betale mer for sin sykeforsikring.

Dette vil igjen føre til at flere går over til mer sunn mat, at flere vil etterspørre den sunne maten, at etterspørselen etter sunn mat således øker, at produksjonen av sunn mat øker og at produksjonen av usunn mat synker.

Hvordan vil folk merke at sunn mat er bedre? Forbrukere flest kan ikke se om et eple eller en gulrot er sunn eller ikke, men de som har produsert (for å bruke eksemplet fra artikkelen i Aftenposten) landbruksprodukter uten bruk av kunstgjødsel vil sette et merke på sine produkter som viser dette, og dette merket vil ikke kunne brukes av de som bruker kunstgjødsel.

Så, i et fritt marked vil sunne varer bli merket. Folk vil i stadig økende grad velge dem, dels fordi de blir mindre syke, og dels fordi forsikringsselskapene vil tilby de som bruker disse varene billigere forsikringer.

Det er kun denne måten vi kan få stadig bedre produkter på. Statlige pålegg vil alltid over tid virke mot sin hensikt, statlige pålegg vil konservere den tilstand som var da tiltakene ble iverksatt. Statlige tiltak er alltid hindre for nyttig virksomhet (enten ved at nyttig virksomhet straffes eller ved at mindre nyttig virksomhet støttes/belønnes), og de vil hindre nye aktører i å komme frem. Statlige tiltak vil derfor støtte opp om de som er etablert, og det er derfor at vi i dag har usunn mat – de som produserer alternativt blir som nevnt møtt med sterke hindringer, og det er derfor vi har en skolemedisin som i for mange tilfeller gjør folk sykere (den som våger det kan ta for seg hvilketsomhelst vanlig legemiddel og lese igjennom listen over bivirkninger).

Det er kun et helt fritt marked - med full frihet og fullt individuelt ansvar - som over tid kan gi oss bedre og sunnere varer og produkter.

Dagens overskrift har vi hentet fra Niels Geelmuydens innlegg i Aftenposten nylig, og hans poeng er at kapitalismen fører til at maten blir mindre næringsrik.

Vi siterer: ”DE FLESTE KORNSLAG og planter er kapable til å ta opp i seg 60 ulike mineraler fra jorden de er plantet i. Problemet består i at de bare behøver noen få av disse mineralene for å vokse. Korttenkte og grådige mennesker har derfor utviklet kunstgjødsel bestående av nitrogen, fosfor og kalsium.

Internasjonale eksperter innen landbruk har anslått at mineralinnholdet i nordamerikansk matjord er blitt redusert med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke langt bak, med en reduksjon på 72 prosent. Man kan ikke se på den enkelte plante at den er plyndret for næringsverdi. Det er kapitalismens skyggeside: Produsentene får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet. …

Epler har i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i vår planteføde anslås alt i alt å være halvert i løpet av to generasjoner. …

Desto mer rystende er det at ingen løfter en finger for å stanse utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler seg selv med kunstig prestasjonsfremmende midler, kalles det doping og juks. Da bringer personen skam over seg selv og sin idrettsgren, samtidig som vedkommende straffes med utestengelse. Hvis derimot en landbruker tilfører jorden preparater for å oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende avling, krones det med velstand og honnør. Innen konvensjonelt jordbruk kommer man sjelden til startstreken hvis man ikke bruker doping og sprøytemidler” (Sitat slutt).

Vi er med på det som er Geelmuydens utgangpunkt: dagens landbruksprodukter er langt mindre næringsrike enn tidligere. Vi er også med på at dette skyldes måten landbruket drives på.

Men det vi skal stille et spørsmålstegn ved er om det er kapitalsimens skyld, slik Geelmuyden påstår.

Kapitalismen er et system med full individuell frihet. Dette betyr i kapitalismen er det ikke noen statlig innblanding i eller inngrep i økonomien. I kapitalismen er det et totalt skille mellom næringsliv og stat. Det eneste staten gjør i kapitalismen er å håndheve kontrakter og straffe kriminelle.

Mer konkret: under kapitalismen er landbruket fullt ut privat uten statlige reguleringer, uten konsesjonsordninger, uten støtteordninger, uten driftstilskudd, uten produksjonstilskudd, uten garantipriser, osv.

Under kapitalismen er helsevesenet fullstendig privat: alle leger, alle sykehus, alle pleiehjem, etc., driver privat uten statlig eller kommunal innblanding eller eierskap.

Under kapitalismen er alle trygdeordninger, alle pensjonsordninger, alle sykeforsikringer, etc., private: den enkelte kjøper en forsikring som inneholder visse betingelser, og han får utbetalt i samsvar med dette dersom han skulle rammes av sykdom.

Under kapitalismen er også all forskning privat, det er ingen statlige universiteter eller forskningsinstitusjoner.

Under kapitalsimen er også alle skoler private.

At matvanene er så innholdløse som Geelmuyden beskriver, og at i dagens system ”ingen løfter en finger for å stanse [utviklingen]" sier noe om svikten i dagens system - de som burde ha reagert er foruten landbruket selv, skolen, helsevesenet, forskingsinstitusjonene, og forsikrings- og pensjonsselskapene. Men alle disse er statlige! Landbruket som produserer den næringsfattige maten, er gjennomregulert av staten, forskningsinstitusjonene som skulle si ifra er statlige, helsevesenet, som skal ta seg av de som blir syke, er statlig, pensjonsordningene som må fø på de som er blitt for syke til på jobbe, er statlig. De som ikke reagerer er stalige institusjoner, institusjoner som under kapitalismen ville ha vært private!

Å da si at problemene skyldes kapitalismen er en total skivebom.

Antagelig har Geelmuyden tenkt slik: ”Her skjer det noe negativt, kapitalismen er et ondt system som har negative effekter, og da må kapitalsimen være årsak til det negative - kapitalsimen må være årsak til at maten er blitt næringsfattig!” Det er antagelig slike resonnementer som betraktes som tenkning i etablerte miljøer.

Vårt syn er kort fortalt at fravær av frihet har negative konsekvenser. Mao. kun frihet, kun kapitalismen, er det system som kan sikre at maten blir mest mulig sunn og næringsrik.

Hvordan skjer dette? Siden denne kommentaren allerede er blitt så lang vil vi komme tilbake til dette i en kommentar i neste uke.

Det tas nå ut tiltale mot en psykiater som er mistenkt for å ha solgt falske legeattester til kriminelle. Disse attestene har medført at kriminelle har sluppet fengsel, og man kan derfor forstå både hvorfor kriminelle vil kjøpe slike og hvorfor psykiatere vil selge slike – det er åpenbart store penger å tjene.

Vi har tidligere omtalt denne saken, men skal i dag kommentere et nytt aspekt, et aspekt som ble nevnt da NRK omtalte saken på nyhetene i morges.

Påtalemyndigheten vil gå inn for syv års fengsel, og at den tiltalte mister retten til å praktisere som psykiater.

Vi forstår at det i dagen system tas ut tiltale. I dag kan en attest fra en psykiater føre til at man kan bli erklært ufør, motta trygd, og derved kan leve gratis på skattebetalernes regning, eller (som i denne saken) til at kriminelle slipper straff. At staten vil redusere slikt ved å straffe de som bryter reglene ved på skrive falske attester, forstår vi godt.

I et fritt system ville ingen av disse tingene kunnet skjedd, i et fritt system vil ingen kunne leve gratis på skattebetalernes regning, og kriminelle vil ikke slippe straff pga en legeattest.

Men hva med punktet om at den dømte ikke lenger skal ha rett til å praktisere som psykiater? Selv om han er dømt, så burde han etter at straffen er sonet kunne gå tilbake til sin gamle jobb. Men i dette tilfellet vil det ikke være mulig (hvis dommen blir i samsvar med tiltalen).

Å være psykiater består i å samtale med personer med psykiske lidelser og å gi dem ulike typer terapi, behandling og medisinering – skulle man bli ute av stand til å gjøre dette fordi man som denne tiltalte har skrevet ut tre false legeattester? Neppe. Så hvorfor kommer dette punktet med i tiltalen?

Antagelig fordi en psykiater i Norge i dag er en del av statens maktapparat. Som nevnt ovenfor; en psykiater har stor makt i forholdet mellom staten og det enkelte individ. Klarer man å få en attest fra en psykiater er det praktisk talt ingen grense for hva han kan få staten til å gjøre for den enkelte.

Men det skulle vel være mulig for en psykiater å ha et behandlingsforhold til en pasient uten at staten komme med i bildet? Nei, det ser ikke sånn ut, i dagens Norge er staten involvert i så mye – i praktisk talt alt – at det å ha en psykiater som driver sin praksis uavhengig av staten praktisk talt er umulig.

Og dette er farlig. Å ha en stat som er så altomfattende og så mektig at en psykiater ikke kan praktisere i det hele tatt dersom han har skrevet en (eller tre) falske attester er tegn på at noe er fryktelig galt.

Å ha det som i realiteten er et yrkesforbud for personer som har jukset med statens regler er Ok hvis det er snakk om politifolk, offiserer eller dommer – det er jo de som skal jo håndheve statens regler. Men i dag er staten så omfattende, og statlige regler finnes på så mange områder, at det er meget urovekkende at en psykiater blir idømt yrkesforbud dersom han har forbrutt seg slik denne psykiateren åpenbart har

I dag fyller H M kong Harald 70 år, og vi gratulerer. Riktignok er vi i DLF republikanere, vi mener at statsoverhodet bør velges og at det er galt at det å være statsoverhode er en posisjon som går i arv fra foreldre til barn. Men det norske monarkiet har i dag nærmest universell oppslutning, og vi tar dette til etterretning. Vi vil benytte anledningen til å si at siden vi først har et kongedømme, så er kong Harald i meget stor grad den type monark vi bør ha.

Ved flere anledninger har kong Harald handlet slik en konge bør gjøre. For eksempel besøkte han uværsofre på Vestlandet iført gummistøvler og boblejakke, og dette var i den situasjonen det riktige å gjøre.

En viktig egenskap ved kong Harald er hans integritet. Som ung mann forelsket han seg i Sonja Haraldsen, og ville gifte seg med henne. Men siden hun var "borgerlig", altså ikke av kongelig byrd, var det stor motstand mot giftermålet, både hos den daværende kronprins Haralds far, kong Olav, i regjeringen og i folket. Kravet var at kronprinsen måtte gifte seg med en av kongelig byrd.

La oss skyte inn at forestillinger om å være av kongelig byrd eller å ha det som beskrives som ”blått blod”, er totalt irrasjonelle. De som er kongelige er akkurat lik oss andre bortsett fra at de tilhører en familie som på en eller annen måte fikk politisk makt for noen (eller mange) generasjoner siden. Å kreve at en som er kongelig skal gifte seg med en han ikke er interessert i for å oppfylle et krav om å gifte seg kongelig er noe vi tar sterk avstand fra. Vi mener at enhver bør gifte seg med den han eller hun er forelsket i eller er glad i. Kronprins Harald viste stor integritet ved å si at ”dersom jeg ikke får gifte meg med Sonja vil jeg ikke gifte meg med noen og jeg vil fortsette å treffe henne!”

Kong Harald tok fullt ut konsekvensen av dette synet og lot sine barn gifte seg med de de var forelsket i.

Vi skal bare ta med ett punkt til. Det virker som om kong Harald ikke har noen maktambisjoner, og vi synes dette er en god ting. Man kan få det inntrykk at han er mest interessert i å seile, og dette har vi respekt for. Men Harald ble født inn i denne jobben, og vårt inntrykk er at han totalt sett har gjort sitt beste; han har ikke ofret seg for kongegjerningen, og han har forfulgt sine personlige verdier i den grad det har latt seg gjøre. Den noe laidback stilen som derfor er blitt kong Haralds varemerke passer etter vårt syn godt på en konge i dag.

Så igjen, gratulerer med dagen.

Idretts-Norge ønsker naturlig nok en gjentagelse av suksessen på Lillehammer i 1994, og ønsker å arrangere OL i 2018. Tre byer – Oslo, Trondheim og Tromsø - har meldt sin interesse, og søknadene fra søkerkomiteene i de tre byene ble i går overlevert til Idrettspresident Karl-Arne Johansen (som skal lede arbeidet med å velge ut én av disse byene som Norges stedsvalg i den norske søknaden til den Olymiske Komite).

Vi støtter fullt og helt anstrengelsen for å få slike arrangementer til Norge – slike arrangementer er til stor glede og nytte for både deltagere, tilskuere og næringslivet.

Men vi er i mot at finansieringen av slike arrangementer skal lesses over på skattebetalerne. De tre byene la i går frem sine budsjetter; leker i Oslo vil komme på 11,8 mrd kr, i Trondheim på 13.5 mrd kr, og i Tromsø vil lekene komme på 15,5 mrd kr. I alle tilfeller vil ca halvparten eller mer av kostnadene dekkes av statlige tilskudd (hhv. 6,2 mrd, 7,6 mrd, 9,3 mrd).

Det er dog grunn til å tro at kostnadene vil bli langt høyere enn disse budsjettallene tyder på, Norge er ikke bare best i vinteridrett, vi er også best når det gjelder budsjettsprekker. Vi tillater oss å minne om at i forbindelse med Lillehammer-OL mente arrangører og myndigheter at lekene ville gå med overskudd. Det ble etter hvert snakk om at det var nødvendig med statlige tilskudd, og beløpet som først ble nevnt var ca 1,2 mrd kr. Det viste seg til slutt at kostnaden ved OL på Lillehammer ble ca 11 mrd kr. Det er all grunn til å tro at dersom en av disse byene får lekene, vil kostanden bli langt hørere enn de budsjetterte tallene (- men en ti-dobling av utgiftene i forhold til budsjett blir det neppe).

Vårt syn er altså at staten ikke skal bidra med midler til slie arrangementer. Måten arrangørene da bør få inn penger på kan for eksempel være slik: Det opprettes et konsortium som skal samle inn disse pengene. Man beregner hvor mange som er villige til å bidra med litt penger, og la oss si at dette antallet er 2 000 000. Hvis man trenger 6 mrd kr, blir dette kr 3 000 per person som er villig til å bidra. Så kan konsortiet si at vi bidrar med kr 6 mrd hvis 2 millioner personer er villige til å bidra med kr 3000 hver, og de som bidrar kan bidra på betingelse av at et tilstrekkelig antall personer bidrar.

(Avtalen den enkelte bidragsyter inngår med konsortiet kan f.eks. se slik ut: ”jeg bidrar med kr 3000 såfremt minst 1 999 999 andre bidrar med minst kr 3000 hver, og min konto skal ikke belastes før totalt 2 000 000 personer har forpliktet til å betale." Med en slik oppskrift vil ingen måtte betale hvis det ikke er et tilstrekkelig antall som er villige til å betale.)

I et slikt tilfelle vil de som er interessert i OL være med på å betale, og de som ikke er interessert vil slippe å betale. Dette er etter vårt syn det eneste rettferdige. Med den ordning som søkerne legger opp til vil alle være med på å betale uansett om de er interessert eller ikke.

Vi synes at det å arrangere OL i Norge er en god ide, men vi er altså i mot at det skal finansieres med offentlige midler. Det er ikke en offentlig oppgave å arrangere skirenn. Ovenfor har vi kort skissert en modell som beskriver hvordan et slikt arrangement kan finansieres kun av private midletr og uten statlige bidrag.

For en gangs skyld er vi delvis enig med justisministeren. På et spørsmål i et radioprogram om han som dødssyk ville foretrekke ”å ligge i store smerter og leve et uverdig liv” eller å motta ”aktiv dødshjelp” så svarte han at han ville foretrekke aktiv dødshjelp. (Sitatene er fra Dagbladets artikkel om saken.)

Vi synes at dette er det eneste fornuftige standpunkt, og som ventet har KrFs Dagfinn Høybråten det motsatte syn. I et intervju i TV2-nyhetene i går sa han at man måtte satse på pleie, omsorg og lindring av smerte isteden for å hjelpe folk med å avslutte livet.

Vårt syn er at det er den enkelte som har full rett til å styre sitt liv, og dette inkluderer retten til avslutte det dersom vedkommende finner at dette er riktig, Ved slutten av livet er det enkelte som gjennomgår en periode med store smerter, og iblant er disse slik at de ikke kan lindres. I slike tifeller har vi full forståelse for at den det gjelder velger å avslutte sitt liv. Vi mener også at det i slike tilfeller skal være lovlig å gi hjelp dersom man ikke klarer dette selv.

Dette er i fullt samsvar med det liberalistiske prinsipp om at det er den enkelte som har full rett til å bestemme over sitt liv, og det er i samsvar med prinsippet om at målet med livet er å leve godt og lykkelig. Er dette ikke mulig, er det fullt ut rasjonelt å avslutte livet.

I motsetning til for eksempel Høybråten synes vi at lidelse er et onde og at man har all moralsk rett til å forsøke unngå dette.

Vi sa at vi var delvis enig med justisministeren. Det er et punkt i denne saken hvor vi er uenige med ham. I artikkelen om denne saken i Dagbladet sier han at ”Jeg synes det må være lov til å si at noen spørsmål er så vanskelige at man ikke må ha klare bastante politiske meninger om dem”. Det han mener er at spørsmålet om aktiv dødshjelp er vanskelig og at han ikke har en bastant mening. Det er her vi er uenige. Vi synes at dette ikke er et vanskelig spørsmål, og vi har en fast mening: den enkelte har rett til å avslutte sitt liv når han ønsker det, og det bør være lovlig å hjelpe til dersom den det gjelder ikke har mulighet til å klare dette på egenhånd.

Når de tiltalte som regel smiler og ser ut til å være i godt humør når dommen faller, er straffene for milde.

Det de da imøteser er kanskje i verste fall 6-8 år i fengsel, og med opphold på en celle og med et tilbud mht mat, trimrom, tilgang til bibliotek og Internett, etc. pluss muligheter til permisjon, som gjør at oppholdet ikke er helt fjernt fra å tilbringe tiden på et firestjernes hotell.

Slikt yter ikke rettferdighet, og slikt virker ikke avskrekkende.

Det har i den siste tiden vært en debatt spesielt i Aftenposten, om straff. Kriminologer har skrevet kronikker og etterlatte har skrevet leserbrev. Kriminologene har sagt at forbrytelsen er skjedd, skaden er gjort, og det vil bare føre til ytterligere skade å la den dømte sitte lenge i fengsel. Ofrene har sagt at det er meget plagsomt for dem at den som satte dem i en ranssituasjon, en situasjon som kanskje ga dem psykiske problemer som plager dem i mange år, eller at den som har drept en av deres nære, kort tid etter hendelsen kan gå fritt omkring som om ingen ting hadde skjedd.

Vi er med ofrene/de etterlatte her. Vi synes at straffene er alt for milde. Vi vil her kort kommentere dette ved å henvise til et poeng som praktisk talt ikke er blitt nevnt i debattene i media: proporsjonalitetsprinsippet.

Noen forbrytelser er grovere enn andre: drap er verre enn naskeri, voldtekt er verre enn tyveri, etc. Vi mener at jo verre forbrytelsen er, jo strengere bør straffen være. For overlagt drap ønsker vi livstids fengsel, dvs. i praksis ca 25 -30 år ( i dag er drapsmenn ofte ute etter seks år). Så vil vi at forbrytelser som er gradvis mindre ille enn drap skal medføre gradvis mildere straffer enn de 25-30 år som en drapsmann dømt for overlag drap bør sone.

Formålet med straff er å yte rettferdighet. Å straffe en forbryter - en som har drept, voldtatt, ranet, overfalt, svindlet, stjålet eller begått innbrudd – er det eneste som er riktig, det er det eneste som er rettferdig.

Men i tillegg til dette – å yte rettferdighet – er avskrekking viktig, og dette skal gjelde både overfor den som dømmes, og overfor de som vurdere å bli kriminelle. Og sist, men ikke minst, skal straff også fortelle de som er rammet at den som skadet dem ved å gi dem årelange psykiske plager, eller den som tok livet av deres barn eller ektefelle, sitter bak lås og slå og kommer til å gjøre det lenge.

Og vi vil også at standarden på fengslene ikke skal være å sammenligne med standarden på et firestjernes hotell.

Dersom DLF hadde hatt inflydelse på dette området ville ingen dømte smile og le når dommen

Det er en skam at USA igjen gir etter for Nord-Korea. På samme måte som i 1996 får kommunistdiktaturet nå penger og olje – 400 millioner dollar, inkludert 1 million tonn fyringsolje – mot det som reellt sett er tomme løfter om ikke å fortsette å utvikle atomvåpen. (Avtalen ble nylig inngått i Beijing, og partene var USA, North Korea, Sør-Korea, Japan, Russland og Kina.)

Vi rregner det som opplagt at Nord-Korea heller ikke denne gang vil overholde avtalen. Nord-Korea tilsto til og med i 2003 at de hadde et hemmelig uran-anriknings-program, og de nektet også å avslutte det, noe som var i strid mad avtalen fra 1996.

USA burde ikke ha inngått noen avtale med Nord-Korea i det hele tatt, det som burde skjedd var at anleggene hvor Nord-Korea utvikler atomvåpen ble destruert. Men ekstra ille er det at USA nå gjør den samme feilen som ble gjort for ti år siden. Med Jimmy Carter som hovedsponsor inngikk da USA en avtale som innebar at dersom Nord-Korea stanset sin utvikling av atomvåpen, ville landet få penger og andre former for hjelp. Det gikk ikke lang tid før Nord-Korea brøt denne avtalen.

Nord-Korea vet at USA og Vesten er så svakt at de kan fortsette å bryte avtaler om ikke å ruste opp, og så vil de få en formue i hjelp, og når pengene er brukt opp så kan de igjen begynne å tukle med sine atomanlegg, og så vil de igjen få en formue mot å love å ikke utvikle atomvåpen, og så vil de si at de stanser utviklingen, og så vil de si at de utvikler atomvåpen og så vil de få hjelp mot å love å ikke utvikle våpen, osv. Vesten er dessverre så svakt at det eneste de vil satse på er dialog, avtaler og å gi penger, en vei som kun vil føre til at i dette tilfellet Nord-Korea bare vil fortsette å utnytte oss.

Men spesielt ille i dagens situasjon er det signal Vestens ettergivende politikk gir til regimet i Iran.

Iran er i ferd med på utvikle atomvåpen, og er troende til å bruke slike. Når mullahene i Teheran ser hvor svak USA og Vesten er, vil dette bare føre til at de blir enda mer pågående og aggressive. Nord-Korea er svakt fordi ideologien de står for, kommunismen, er død. Men Iran står for islam, en ideologi som ikke begår kommunismens feil om å love tilhengerne et bedre liv før døden, islam lover tilhengerne et bedre liv etter døden, og dette gjelder spesielt de som dør i kamp for islam. Dette betyr at Iran bokstavelig tale er livsfarlig, og med atomvåpen kan vi få en katastrofe. Da er den ettergivenhet Vesten viser overfor Nord-Korea ekstra farlig.

Som sagt, det som burde ha skjedd for lenge siden er at Nord-Koreas og Irans atomanlegg burde vært destruert.

”Dette blir underholdende” as vi da Ap tok SV med i regjering for noe over ett år side. Med SV i regjering vil vi oppleve løftebrudd, intern krangling, svik av egne idealer, osv., i en grad man aldri har sett maken til. (En liten del av alle eksemplene som dokumenterer at det er blitt slik har vi samlet i tråden ”SV som regjeringsparti” på vårt debattforum.)

Men politikk skal ikke være underholdning, og det som blir effekten av SVs regjeringsdeltagelse er at SV miste respekt og oppslutning, og at den såkalt borgerlige siden styrkes, og at de problemer som finnes bare blir større.

Hvorfor gikk det slik med SV? SV består av folk med nærmest null politisk innsikt, og med en ideologi som ikke kan løse noen politiske problemer overhode, tvert imot. Dette ser vi tydelig i standpunkter som den typiske SVer inntar: han støtter enhver diktator og enhver terrorist som sier at han vil folkets beste. Han vil gi fredspris til tyrannen Castro, han var imot at tyrannen Saddam Hussein skulle avsettes. Han støtter terrorgrupper som PLO og Hamas og vil boikotte Israel. Han støtter kolosasal skadelige tiltak hvor påskuddet er hensyn til miljøet – var det 30 milliarder kr de ville pålegge norsk industri å betale ekstra fordi den slipper ut CO2 i atmosfæren? I tillegg er han for stadig sterkere skattebelastning på de som jobber og er produktive, og stadig større overføringer til de som er lite produktive.

Nå fikk SV for noen måneder siden gjennomslag i regjerings for at Norge ikke skulle stå ved sine NATO-forpliktelser og sende soldater til Afghanistan. Men vi sa da at det kommer en ny henvendelse fra NATO ut på nyåret, og da vil ikke SV kunne hindre at Norge oppfyller sine forplikteløser. Og i går ble det klart: Regjeringen sender soldater til Afghanistan. Og dette har ført til enda mer internt bråk i SV. Det er snakk i SV om at de nå må forlate regjeringen.

Samtidig sier Aftenposten i dag under overskriften ”Barnehagebom” at regjeringen ikke vil kunne oppfylle løftet om full barnehagedekning i 2007, slik SV-leder Kristin Halvorsen lovet før valget i 2005. Som kjent sa Halvorsen da at ”dersom vi ikke klarer dette målet forlater jeg politikken”.

Dersom SV nå forlater regjeringen vil de i betydelig grad redde ansikt. De har oppnådd lite i regjering, og de har gått på svært mange nederlag. Dersom de nå forlater regjeringen vil de kunne redde en god del av det de har tapt på disse 15 månedene – da vil de for eksempel ikke lenger være bundet av Halvorsens meget ukloke løfte om antall barnehageplasser.

Det å gå ut av regjeringen er det klokeste SV kan gjøre. Men SV har aldri gjort noe klokt i hele sin eksistens, å gjøre noe klokt er stikk i strid med deres ideologi, og derfor er ikke 100 % sikre på at de forlater regjeringen.

Det er noe alvorlig galt med økonomien i Helse-Norge. ”Norske sykehus drukner i gjeld” er en overskrift i Aftenposten i dag, og artikkelen forteler blant annet:

”Vi skulle øke antall senger, men nå må vi kutte. Det er synd med tanke på eldrebølgen som kommer.» Avdelingssykepleier Aud Olsen . …- Med nåværende rammebevilgninger må vi kutte 1 milliard kroner - eller 20 prosent - av driften fra 2010. For pasientene vil det få dramatiske konsekvenser, og jeg tviler på om vi vil klare å opprettholde det helsetilbudet som vi forventes å gi, fremholder Gunnar Bovim, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

... Ifølge regnskapstall som Aftenposten har hentet inn fra de fem regionale helseforetakene, var sykehusenes langsiktige gjeld ved utgangen av 2006 drøyt 11 milliarder kroner, en 12-dobling på fem år

- Betjeningen av renter vil gå på bekostning av de midler sykehusene har til pasientbehandlingen, og det kan føre til lengre ventelister, fastslår NTNU-forsker Jon Magnussen, en av Norges fremste eksperter på sykehusøkonomi.

I tillegg tærer sykehusene i økende grad på driftskreditten. Ved utgangen av fjoråret hadde de benyttet snaut 4 milliarder kroner av kassakreditten. For bare få år siden var det samme tallet null, men bruken av driftskreditt har økt sterkt de siste par- tre årene.

- Sykehusene har et likviditetsproblem, og de bruker i økende grad penger de ikke har. Det kan sammenlignes med en privatperson som bruker mer enn vedkommende har i lønn, og som derfor benytter kredittkortet. For sykehusene vil det bli tungt å komme på plussiden igjen, mener Magnussen.

Tung gjeldsbyrde gjør at det nye Akershus universitetssykehus på Lørenskog vil få problemer med driften de kommende årene. Det nye sykehuset - også kjent som nye Ahus - skal stå ferdig i 2010 med en prislapp på 8 milliarder kroner. På et styremøte i Helse Øst forrige måned kom det frem at nye Ahus mangler nesten 300 millioner kroner hvert år fra 2009 til 2028 for å betjene den store gjelden. Hvis bevilgningene fra staten ikke øker vil det ramme "andre nødvendige spesialisthelsetilbud i regionen", het det i en orientering fra administrasjonen i Helse Øst.

Nylig offentliggjorde helseminister Sylvia Brustad at sykehusene skal få 800 millioner kroner ekstra i år for å lette på situasjonen. Til tross for det må sykehus landet rundt gjennomføre omfattende sparetiltak for å komme i økonomisk balanse, slik regjeringen krever.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Norsk helsevesen er ment å fungere slik at alle skal få gratis den behandling de vil ha. Enhver burde forstå at noe slikt ikke kan fungere over tid; det kreves kun en enkel forståelse av sosialøkonomiske årsakssammenhenger for å innse at dersom prisen på en vare/tjeneste synker (i dette tilfellet er prisen praktisk talt null) så går etterspørselen opp.

Grunnen til at helsevesenet er i krise er altså at ytelsene er gratis (de er indirekte betalt via skatteseddelen, men det betales lite eller ingenting av den som mottar tjenesten/behandlingen når han mottar den). Problemene som vi ser begynnelsen av nå vil bare bli større og større i årene fremover. Disse problemene vil medføre at syke ikke får behandling, de vil stå i kø og vente og vente.

Det som kan sikre et stadig nedre helsetilbud er at det finansieres privat via egenbetaling eller forsikringer, og at forsikringen betaler når et sykehusopphold blir svært dyrt.

Ja, dette vil føre til at de som har god råd vil få et bedre tilbud enn de som ikke har så god råd. Men dersom vi har et fritt samfunn og en fri økonomi vil velstanden stige, flere og flere vil få god råd, og flere og flere vil kunne nyte godt av et stadig bedre helsetilbud.

Dagens system fungerer rimelig brukbart i en kort periode, og så vil problemene bli større og større, og all som har basert seg på dette systemet vil lide.

Det frie systemet vil føre til at flere og flere får et stadig bedre tilbud, dagens system vil føre til at flere og flere får et dårligere tilbud. Å tro at problemene kan løses ved stadig å be om mer penger fra staten er like virkelighetsfjernt som alt annet sosialdemokratiske politikere går inn for. Men så lenge velgerne lar seg lure, så vil vi alle rammes av et stadig dårligere helsevesen.

Carl I. Hagen mottok kr 100 000 fra Se og Hør for å stille opp i en reportasje. Dette skjedde samtidig med at Stortinget behandlet en sak som gikk på om Se og Hør (og lignende magasiner) skulle fritas for moms.

Enkelte har sagt at dette praktisk talt er korrupsjon: I dagens Dagbladet "går politikere i presidentskapet mot Hagens honorar, og Ballo kaller det «så nær korrupsjon som det går an å komme»".

Etter vårt syn er dette klart ikke korrupsjon. Dette fordi FrP hele tiden har stått på at blader som Se og Hør ikke skal belegges med moms. Hvis Hagen hadde skiftet standpunkt samtidig med betalingen, eller hvis Hagen ikke hadde hatt noe bestemt syn og så landet på det syn som var fordelaktig for Se og Hør etter betalingen, ville man kunne si at dette var korrupsjon, men slik var altså ikke situasjonen.

Beskyldingen om at FrP/Hagen er nærmest korrupt er kun et forsøk på å skade FrP. Men det er slik politikken er, man går løs på uvesentligheter og satser på billige poenger, og så lar man de viktige problemstillingene ligge.

I dette tilfellet er den viktige problemstillingen som følger: Hva er årsaken til at korrupsjon skjer? Jo, praktisk talt alltid skjer korrupsjon ved at noen som ønsker en fordel fra det offentlige gir penger (eller andre goder) til politikere og/eller byråkrater, slik at de skal gå inn for fordeler for de som står for bestikkelsen.

Det er åpenbart en fordel for Se og Hør å slippe moms, og derved kan det tenkes at de kan betale til politikere som skal avgjøre hvorvidt moms skal ilegges eller ikke.

Det er altså politikernes mulighet til å gi fordeler som er opphavet til korrupsjon! Og skal man få slutt på korrupsjon, må statens mulighet til å gi fordeler avvikles. Altså, korrupsjon skjer når enkelte aktører ønsker fordeler fra staten, de skjer når disse aktørene vil ha støtte, når de vil ha vil ha innvilget søknader om løyver og konsesjon, eller det skjer for å få unntak fra en avgift.

Korrupsjon er altså et resultat av statlig innblanding i økonomien, og korrupsjon kan kun reduseres til et minimum når statens mulighet til å regulere økonomien avvikles.

Vi forstår godt at ingen etablerte miljøer tar tak i dette. Alle etablerte miljøer er tilhengere av velferdsstaten, dvs. av at staten skal regulere og dirigere og avgiftsbelegge individers frivillige samkvem, og av at statsn skal gi støtte til de sterkeste pressgruppene, og derfor er korrupsjon en nødvendig del av noe de er for. Og derfor vil, så lenge vi har en velferdsstat med stor oppslutning, korrupsjon aldri opphøre, og derfor vil en reell debatt om korrupsjonens årsak og hva som er den eneste reelle løsning, ikke finne sted med det første.

”Blant vekterne er noen dømt for vold, noen for overfall, noen for tyveri, noen for innbrudd, noen for å tilhøre kriminelle MC-gjenger” fortalte en høytstående polititjenestemann til justiskomiteen i går ifølge en reportasje på TV2-nyhetene. Lederen i et vaktselskap sa til TV2 at han ikke visste noe om den eventuelle kriminelle bakgrunn til de vektere som var ansatt hos ham.

To Stortingsrepresentanter, en fra Høyre og en fra FrP, ble også intervjuet, og de sa at ”Det er viktig å ha et sentralt godkjenningsorgan og kontrollorgan som skal sikre at det ikke rekrutteres inn i vaktselskapene halvkriminelle og helkriminelle gangstere som voldtar og raner” (dette sitatet er en sammenslåing av det som de to Stortingsrepresentantene sa).

Vi er ikke overrasket over at også Høyre og FrP vil møte dette problemet med statlig inngripen og med reelt sett å opprette et nytt direktorat/en ny etat/en ny avdeling.

Den reelle løsingen på dette problemet er omtrent slik: Vaktselskapets kunde sier til sitt vaktselskap at ”Alle vektere som inspiserer hos oss skal ha rent rulleblad!”. Da vil vaktselskapene raskt bli presset av markedskreftene til kun å ansette personer som aldri har vært dømt for noe kriminelt. Dersom et vaktselskap forsøker å lure sine kunder ved allikevel å ansette folk med rulleblad, vil dette raskt bli kjent i miljøet, og vaktselskapet vil miste sine kunder – man kan ikke over tid drive en lønnsom forretning ved å bedra sine kunder.

Da vil problemet være løst, billig og effektivt, og uten at det har vært nødvendig å opprette noe nytt organ eller å ansette flere i det offentlige.

Også Høyre og FrP er altså blitt slik at de vil møte ethvert problem ved å ansette flere byråkrater og å opprette flere direktorater. Vi vil også anta at det er bred politisk enighet om det forslaget som nå kommer fra FrP og Høyre, vi vil tro at alle andre partier vil støtte opprettelsen av ”Direktoratet for godkjenning av og kontroll med vaktselskaper”. Dvs. vårt syn er at alle partier unntatt DLF vil støtte opprettelsen av noe slikt. DLF vil også her fastslå at den effektive og moralske måten å løse dette problemet på er å overlate det til individers frivillige valg, dvs. til markedskreftene.

Vi er nå inne i tredje verdenskrig, sier den britiske forsvarseksperten Chris Donnelly i et intervju i Aftenposten i går:

"… Jeg vil hevde at den tredje verdenskrig allerede er i gang. Det dreier seg ikke om en konvensjonell krig, men om noe som ligner tilstanden som hersket fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet i Europa - Hundreårskrigens tid. Den tiden var preget av ustabilitet, store epidemier og kortere eller lengre lokale kriger. Vi er inne i en lignende periode i dag, sier [Donnelly]."

Mer fra artikkelen:

"Chris Donnelly har tidligere vært topprådgiver for NATOs generalsekretær. I dag er han tilknyttet det britiske forsvarsakademiet og er en av Vest-Europas fremste forsvarspolitiske tenkere.

Under vinterseminaret til Den norske Atlanterhavskomité på Leangkollen utenfor Oslo denne uken, tok Donnelly til orde for en helt ny tilnærming til regionen, som strekker seg fra Middelhavets kyst til grensen av India, regionen som er den fremste leverandør av usikkerhet i dagens verden.

-Det er et hovedproblem at vi i Europa har vendt oss bort fra tanken om at vi aktivt kan gripe inn i utviklingen i andre land for å sørge for vår egen sikkerhet. I dag er situasjonen i verden så kritisk at vi er nødt til å legge denne tenkningen på hylla. Vi må peke ut de land eller regioner der vår sikkerhet er truet, og så stabilisere disse områdene. Dette må nødvendigvis føre til en mobilisering av de europeiske samfunn, sier han i en samtale med Aftenposten.

Donnelly mener at aller øverst på dagsordenen står oppgaven med å hindre at atommakten Pakistan bryter sammen eller overtas av ekstremistiske makthavere. Skjer det, vil konsekvensene være uoverskuelige.Hele det utvidede Midtøsten vil bli enda mer ustabilt, hevder han.

-En annen uhyre viktig oppgave er å hindre Iran i å få atomvåpen. Jeg var nylig i Israel og snakket med politiske og militære toppledere. De var tindrende klare på ett punkt: Israel vil aldri tillate at Iran får atomvåpen. Israelerne krever at enten må verdenssamfunnet hindre det, eller så må USA gripe inn. Om dette mislykkes, vil israelerne gjøre jobben selv.

-Den kritiske perioden er fra nå av og de neste 12 måneder frem i tiden. Skal verdenssamfunnet overbevise Iran om at det ikke er i deres interesse å skaffe seg atomvåpen, kreves et helt annet engasjement enn hva vi hittil har vist, slår Donnelly fast.

Sist, men ikke minst dreier det seg om Afghanistan. Det er fortsatt mulig for NATO-styrkene å vinne krigen i Afghanistan og få det afghanske samfunnet på bena. Men det krever sterk utholdenhet og det kan ta lang tid. - Alle NATO-land må mobiliseres for å gjenoppbygge det afghanske samfunnet, sier Chris Donnelly.”

Vi har stor sans for Donnellys resonnement.

De krigene som nå pågår – Israel mot de arabiske land inkl Palestina, krigen i Irak, krigen mellom Tsjetenia og Russland, terrorangrep mot mål i en rekke vestlige land – er alle elementer i en helhetlig krig som tilhengere av fundamentalistisk islam fører mot Vesten, og som har som mål å gjøre oss alle til muslimer (eller dhimmier), og å innføre sharia over hele verden.

Hovedkilden til dette angrepet finner vi i Iran, et teokratisk diktatur som aktivt støtter terrorangrep mot Vesten og som for tiden arbeider aktivt for å lage atomvåpen.

Dessverre er der slik at Vesten ikke er klart over at dette angrepet fra fundamentalistisk islam skjer, og de gjør sitt beste for ikke å se fellestrekk i alle de nevnte og pågående konflikter. Det er derfor krigen førers så svakt og ettergivende fra Vestens side.

Vi mener at Vesten må slå kraftig tilbake.

I forhold til dagsaktuelle problemstillinger mener vi at Norge bør etterkomme anmodningen fra NATO om å sende flere elitesoldater, flere F16-fly og flere Herkules-fløy for å støtte kampen mot Taliban i Afghanistan.

Som vi har sagt mange ganger tidligere bør målet være å gjøre de områder som er pregat av islam ute av stand til å angripe oss. Vi mener at Vesten må benytte de midler som er nødvendige for å gjennomføre dette. Vi slutter oss helt til Winston Churchill, som formulerte det som bør være den rette holdningen til fiendlige makter: "If they want war with us, we shall give them war until they have had enough of it".

Det er en viktig sak Jahn Otto Johansen berører i sin artikkel i Aftenposten 31/1. Det er uholdbart at noen utsettes for hån og trakassering på åpen gate, og det er helt forkastelig at ens bygninger settes i brann, at man blir angrepet fordi man her en uvanlig klesdrakt, osv.

”… det er muslimene som utsettes for mest diskriminering i Europa” skriver Johansen, og fortsetter: ”Det begrenser seg ikke bare til krenkelser og fornedrende ord. EU-rapporten "Muslims in the European Union" forteller om moskeer som settes i brann, skoler som sprenges, gravplasser som skjendes og unge kvinner som angripes på åpen gate fordi de går med burka. Slakterier som selger halalkjøtt får slått vinduene inn, og muslimskeide forretninger for øvrig blir tilgriset med rasistiske slagord. Angrepene rammer ikke først og fremst militante muslimer, men kvinner, barn og eldre.”

Det Johansen beskriver er forkastelig, og dette må stoppes. De som begår slike handlinger bør straffes.

Men er det slik som Johansen skriver at ”det er muslimene som utsettes for mest diskriminering i Europa”?

Rapporten Johansen henviser til er utarbeidet av EUMC, og dette er en institusjon som ikke har noe særlig godt rykte. I 2003 holdt de tilbake en rapport om antisemittisme i Europa fordi den viste at de fleste angrep på jøder og jødisk eiendom var begått av muslimske innvandrere. Den danske professor Mads B. Andersen fra København Universitet trakk seg nylig fra organet fordi han ikke kunne gå god for det vitenskapelige nivået EUMC sto for.

Det virker altså som om Johansens kilde er noe tvilsom.

Men hva med påstandene om trakassering av folk med annerledes klesdrakt og hærverk mot butikker? Slik vi ser det er det langt nærmere sannheten å si at det er kvinner i muslimske områder i enkelte storbyer som blir trakassert fordi de ikke går med burka/hijab, at det er slakterier som selger vanlig kjøtt som får sine vindusruter smadret, at det er butikker som selger alkohol som blir påtent, osv. Slik ting skje i muslimske miljøer i enkelte storbyer i Europa.

Og det er også slik at det er en enkelt gruppe som oftere enn andre utsees for trakassering og vold, og dette er jødene.

Her er et utdrag fra en avis om tilstanden i England.

"Attacks on Britain's Jews have risen to the highest level since records began.

A study published today shows the number of reported anti-Semitic incidents has almost tripled in 10 years, with more than half the attacks last year taking place in London.

The findings prompted the report's authors to warn of a "wave of hatred" against Jews.

The number of incidents increased to 594 last year, up by 31 per cent on the previous year.

Violent assaults soared to 112, up by more than a third on 2005.

Incidents ranged from the unprovoked stabbing of a Jewish man in north London to the sending of hate mail and the vandalism of Jewish cemeteries and synagogues."

Det er all grunn til å regne med at tilsvarende ting skjer i andre storbyer i Europa.

Og hvem er det som står bak? For det meste er det muslimske menn som står bak disse angrepene på jøder.

Vi slutter oss helt til Johansens ønske om at alle angrep på tilfeldige mennesker og deres eiendom må opphøre. Det er også klart at muslimer utsetts for slikt, og dette tar vi sterk avstand fra.

Men når Johansen hevder at de som mest hyppig utsettes for slikt er muslimer, så følger vi ham ikke. Det er jøder som oftest utsettes for slikt, og utøvere er som oftest muslimer.

Skal man løse et problem må man først identifisere det. Og det å si at det er muslimer som i størst grad i Europa i dag utsettes for trakassering og det som verre er, er feil. Også i vår tid er det jøder som i størst grad utsettes for trakassering, hærverk og vold.

”Stakk av 759 ganger” står det med krigstyper på førstesiden av dagens Aftenposten. Artikkelen forteller blant annet at ”180 ungdommer [som Barnevernet hadde tatt hånd om] rømte fra barnevernets institusjoner og fosterhjem i fjor.”

Artikkelen forteller om forferdelige ting som skjer med de som rømmer: ”- Jenter er spesielt utsatt når de er på rømmen, for de utnyttes seksuelt i større grad enn guttene. - Det er ikke uvanlig at stoff byttes mot seksuelle tjenester. Statistikken viser at noen av ungdommene begår svært alvorlige lovbrudd, som ran og vold, mens de er på rømmen.”

Barnevernet skal gripe inn når barn ikke blir tatt skikkelig hånd om i sin familie. Men med den type saker som denne artikkelen omtaler, og med alle de andre sakene som viser at Barnevernet handler i strid med barns uttrykte vilje, og hvor Barnevernet griper på et uholdbart grunnlag, som for eksempel i denne saken, så er det all grunn til å kreve at Barnevernet legges kraftig om.

Grunnen til at det går så galt så ofte er at Barnevernet er preget av en familiefiendtlig ideologi, og at inngrepene derfor i praksis ofte fungerer slik at små problemer benyttes som påskudd for å skille barn og foreldre.

Vi skal ikke gå nøyere inn på dette her, men kun konstatere at Barnevernet, på samme måte som alle andre offentlig institusjoner (skolen, helsevesenet, psykiatrien, pensjonsordningene, rettsapparatet, osv.) fungerer svært dårlig, ja, direkte menneskefidendtlig. Grunnen er at alle disse bygger på et helt feilaktig idemessig grunnlag. Noe omlegging vil ikke kunne skje før de dominerende grunnleggende ideene er helt annerledes enn de er i dag, mao., så lenge sosialdemokratiet dominerer, vil problemene på alle disse områdene bli større og større.

For en kort oversikt over hvordan dagens Barnevern fungerer vil vi anbefale artikkelen ”Barnevernet: dessverre en skadevolder” av Marianne Skånland, opprinnelig trykt i to deler i vårt tidsskrift LIBERAL, del 1 og del 2, og denne oppsummeringssiden hos foreningen Redd Våre Barn.

DLF er ikke med på det globale massehysteri vi har sett uttrykt i media de siste dager.

Her er noen få korte momenter fra vår begrunnelse:

De fem siste år har alle vært kaldere enn 2001.

I perioden 1945-70 var det sterk økning i utslipp av CO2. I denne perioden sank jordens gjennomsnittstemperatur.

FNs klimapanel IPCC anslår under et scenario at havflaten vil stige 13-38 cm frem til ca 2100. Havflaten steg omtrent like mye de siste ca 150 år.

Den målte oppvarmingen de siste årene har også vært mindre enn tidligere beregnet. I 1990 spådde IPCC at temperaturen i 2005 ville ha steget med ca 0,15-0,3 grader pr. tiår, men resultatet ble ca 0,2 grader.

Klimavariasjoner og skiftende vær er helt naturlige fenomener, og skyldes i stor grad variasjoner i solens utstråling, den effekt solen har på været, og variasjoner i jordens bane omkring solen.

Vi godtar altså ikke påstandene om at det er bevist eller begrunnet at menneskelig aktivitet (som medfører utslipp av klimagasser, i hovedsak CO2) fører til en forsterket drivhuseffekt, dvs. til en global oppvarming.

CO2 er ikke den eneste klimagassen: Den viktigste klimagassen er vanndamp, og den står for ca. 98 prosent av drivhuseffekten. Denne gassen kan vi i liten grad påvirke. Metan er også en viktig drivhusgass; som drivhusgass er den ca 20 ganger mer virksom enn CO2. Av det lille CO2 som er i atmosfæren bidrar naturen selv med mer enn 95%, mens de menneskeskapte utslippene er mindre enn 5%. Dersom man inkluderer vanndamp er det altså ca 0,05 % av drivhusgassene vi kan påvirke. Å avgiftsbelegge CO2 for å bremse global oppvarming er som å skyte mygg med atombomber.

Vi er selvsagt med på at klimaet forandrer seg, og at det har vært en økning av CO2-innholdet i atmosfæren, men vi ser ikke at det er bevist eller begrunnet noen sammenheng mellom økningen og oppvarmingen. Korrelasjon er ikke det samme som bevis for en årsakssammenheng.

Massehysteriet er nå så kolossalt at vi regner med at myndigheter i de fleste land med tverrpolitisk støtte vil komme med tiltak, dvs. avgiftsbelegge transport og industri, og innføre restriksjoner på produksjon. Vi regner som sikkert at disse tiltakene ikke vil ha noen effekt på klimaet, og vi regner som sikkert at de vil ha en negativ effekt på produksjon/velstand. Vi er altså sterkt imot alle disse tiltakene som nå vil bli foreslått og gjennomført.

Hvordan bør vi da forholde oss til klimavariasjonene? La oss anta at vi går inn i en periode med mer CO2 i atmosfæren, med høyere temperaturer, med mer uvær, og med stigende havnivå.

Mer CO2 i atmosfæren er et gode. Jo mer CO2 det er i luften, jo bedre vokser planter. Mer CO2 vil altså føre til at det blir enklere å dyrke mat. Vi anser dette som et gode.

Høyere temperatur er også et gode; de fleste drar til varmere strøk når de kan. Høyre temperaturer vil føre til mildere vintre, noe som fører til at færre fryser og at færre vil fryse i hjel. Høyere temperatur fører også til mindre fyring om vinteren, noe som sparer penger og som reduserer forurensning. Ja, det vil kunne føre til at flere vil plages av varmen (hetseslag), men dette må bekjempes med flere air-conditioning-anlegg.

Hvis havflaten stiger, for eksempel ca 30 cm i løpet av ca 100 år, så er ikke dette noe som kommer plutselig, Folk vil ha tid til å omstille seg. De som bor ved kysten og som vil kunne rammes av at havet stiger noen desimeter, bør flytte. Og når de har flere tiår på seg, så burde ikke dette være noe problem.

Mht uvær – hva gjør vi hvis det blir sterkere og hyppigere stormer og orkaner? Det eneste vi kan og bør gjøre med dette er å bygge sterkere hus.

Uansett hva som vil skje så er det full individuell frihet, ren laissez-faire-kapitalisme, som kan minimalisere de problemer som måtte oppstå. Under full frihet kan folk lett flytte, de kan lett få arbeide og tjene penger og få kjøpt seg air-conditioning. Frihet vil også føre til øket produktivitet, noe som spesielt vil medføre at hus vil kunne bli bedre og billigere.

Vi frykter dog at de andre partiene vil bruke de altså ubeviste påstandene om drivhuseffekten til å foreta ytterligere reduksjoner i individenes frihet, og dette vil påføre alle som rammes, dvs. hele verden, stor skade.

(Mer om drivhuseffekten, og kilder til påstandene over, kan man finne i tråden Mer om drivhuseffekten på vårt debattforum.)

Det er dessverre mye som tyder på at det går i feil retning. En rekke trender viser negative utviklingstrekk i Vesten (Europa, Nord-Amerika, Australia, samt Japan og enkelte andre land i det fjerne Østen – Vesten er ikke et geografisk område, Vesten er et kulturelt område, et område hvor opplysningstidens ideer – individualisme, rasjonalitet, egoisme/selv-realisering, individuell frihet, frihandel, kapitalisme) – står sterkt, og hvor man har hatt siviliserte samfunn med høy og voksende velstand.

Disse ideene har vært under angrep i flere hundre år, og den som sterkest klarte å så tvil om disse ideene var Immanuel Kant. I dagens intellektuelle verden har Kants ideer nærmest universell oppslutning, og de preger derfor hele kulturen.

I dag vil vi bare henvise til to ferske eksempler som viser den negative utviklingen. Begge er fra Frankrike, og det er ikke overraskende, Frankrike har vært det land i Vesten som sterkest har vært preget av den irrasjonalisme som er resultatet av Kants ideer.

Den ene saken er følgende: I går ble lysene på Eiffeltårnet slukket i fem minutter. Dette for å markere en symbolsk støtte til (de uholdbare) påstandene om at bruk av energi til oppvarming, til transport, til belysning, etc. er i ferd med å ødelegge jorden siden slik energibruk forsterker drivhuseffekten.

En avis skrev følgende: “The normally glittering night-time view of France's most famous attraction was plunged into darkness if only for a few minutes as part of a campaign dubbed "five minutes' break for the planet."

The event, which saw millions of homes across the continent turn off the lights, was organised by environmental groups to raise awareness of rampant fossil fuel consumption which contributes to global warming.”

Lys er et symbol på optimisme, på fremskritt, på velstand – det som skjedde i Paris i går er varsel om at Opplysningstidens (pun intended) ideer synger på siste vers.

Et annet eksempel, også fra Frankrike. Selv om franske arbeidstagere har kort arbeidstid, lange ferier og loav pensjonsalder, fører jobben til mye stress og mas. Derfor har helseminster Xavier Bertrand sagt at han vil oppfordre arbeidstagere til å slukke lyset og ta seg en lur i arbeidstiden, altså mens de er på jobben.

For mer om dette vil vi henvise til artikkelen vi linket til.

Sic transit gloria munda. Og det er ikke uventet at det er Frankrike som leder an.

For noen tiår siden var det betydelige problemer i sykehussektoren: det var køer, ventelister, ressursmangel, de ansatte, spesielt pleierne, var overarbeidet, det var pengemangel, etc.

Da var det fylkeskommunen som drev sykehusene. Som alltid i det sosialdemokratiske Norge var løsningen å la staten overta; ”der hvor staten driver ting, der blir problemene løst!”, trodde man.

For ca fem år siden tok staten over. Norge ble delt inn i fem helseregioner – Helse Nord-, Helse Øst-, Helse Midt-Norge, osv., og hver region hadde sitt styre. Alle sykehus i området hørte inn under ett foretak. Inntektene kom fra staten og ble beregnet etter en kolosalt komplisert utregningsmåte.

Ble problemene løst med dette? Nei, problemene er fortsatt store, og av samme type som tidligere: det er køer, det er ventelister, det er underskudd, etc. og i går la helseminister Sylvia Brustad frem en plan om å slå sammen noe av disse helseforetakene.

Vil dette løse problemene? Nei, det vil det ikke.

Hva er da årsaken til problemene? Og hva er løsningen? Dagens system er basert på den forestilling at vi skal ha et helsevesen som gir gratis (dvs. skattefinansiert) behandling til alle som trenger behandling.

Et slikt system kan ikke fungere. Et slikt system vil stadig kreve mer og mer ressurser, og siden det er statlig må det bli mer og mer byråkartisk, og vi ender opp med et helsevesen som bruker mer og mer penger, som har flere og flere ansatte, og som behandler færre og færre pasienter og gir dårligere og dårligere behandling. (Dette er en beskrivelse av de store linjer over tid, i kortere tidsperioder kan enkelte av disse trendene være annerledes.)

Skal vi få et helsevesen som blir bedre og bedre og mer og mer effektivt må det være slik organisert at det er fullstendig privat og uten noen form for offentlig innblanding/regulering.

Det må være finansiert av pasientbetaling, dvs. av pasientenes private sykeforsikringer. De som ansettes må ikke være underlagt offentlige restriksjoner i form av godkjennelser o.l., det må ikke være offentlige restriksjoner på hvilke medisiner som kan benyttes, etc. Kort sagt, også helsevesenet må styres av markesdkreftene,. og ikke som idag av statlige forordninger.

Kun et fritt, uregulert helsevesen kan bli stadig bedre og mer effektivt over tid. Dessverre går myndighetene motsatt vei, og helsevesenet vil da fortsette å være mangelfullt i forhold til de oppgaver det burde ta seg av. Alle ser at det er store problemer, men myndighetene gjør det motsatte av det de burde. De ser feilen, men forstår ikke årsaken til feilen, og gjør da det motsatte av det de burde, og feilen vil da vil enda større ved neste korsvei.

Hva vil være sosialdemokartenes løsning når det er ett helseforetak over hele landet og problemene er enda større enn før? Ikke vet vi, men vi vil tippe at de vil si at problemene skyldes det frie marked.