I tider som disse er vi utsatt for så mye påvirkning at man lett kan komme til å glemme julens virkelige budskap.

Julen er en tid for feiring, en tid for å være sammen med familie og venner, en tid for å gi gaver til hverandre, en tid for velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sitt hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner - alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver - de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den.

Vi ønsker derfor alle en god jul og et godt nytt år.

(Dersom det i den kommende uken ikke skjer noe som abslutt krever en kommentar fra DLF, er dette den siste kommentaren i 2006. Uansett vil det komme et nytt innlegg på disse sider ca 10/1-2007.)

Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere i det lange løp. Til tross for dette er praktisk talt alle tilhengere av den. Praktisk talt alle som slipper til i media - politikere, akademikere, forfattere, intellektuelle, journalister - er tilhengere av velferdsstaten,og sier at problemene, som det relativt ofte gjøres oppmerksom på, kan løses ved effektiviseringer og skatteøkninger.

At problemet skyldes selve systemet, og at løsningen, det eneste som kan bevare velstanden, er en fundamental systemendring, er det kun liberalister som innser.

Før vi går videre la oss for ordens skyld presisere hva en velferdsstat er. En velferdsstat er et økonomisk system som innebærer at staten (eller kommunen) skal gi alle innbyggerne (gratis eller sterkt subsidiert) det de trenger av skole, barnehave, eldreomsorg, helsetjenester, pensjoner, sosialhjelp, etc., at det offentlige skal gi økonomisk støtte til alle mulige "nyttige", men ikke lønnsomme virksomheter, og at alt dette skal være finansiert ved at alle betaler en del av det de tjener i form av skatter og avgifter til det offentlige.

Alternativet til dette er et system hvor staten kun tar seg av sine legitime oppgaver: politi, rettsapparat, militært forsvar, og at alle andre tjenester fremskaffes på et fritt marked hvor enhver har full rett til å disponere det han eier og det han tjener. Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere over tid, mens et fritt samfunn som nettopp skissert er den eneste organsisering som kan gi fred, harmoni og velstand.

Som sagt, velferdsstaten er et system som ikke kan fungere i det lange løp. Til vår store overraskelse går Aftenpostens hovedoppslag i dag nettopp på velferdsstatens sammenbrudd. Riktignok tar artikkelen kun for seg én sak, men den er viktig og vil etter hvert omfatte alle: Vi gir ordet til Aftenposten.

Etter overskriften "Eldrebølgen blir et sjokk" leser vi blant annet følgende:

"- Etter 2020 vil det være flere eldre enn unge. Det vil kreve enormt med arbeidskraft og penger, sier KS-direktøren. Han spår mer egenbetaling og mer familieomsorg. ...

- Vi står ovenfor to gedigne utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer, sier direktør i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Bjørn Gudbjørgsrud.

Han har ansvar for kommunenes myndighetskontakt, og er ikke imponert over langtidsplanleggingen til norske politikere.

- Etter 2020 møter vi en omvendt befolkningspyramide, som vil kreve svært mange flere folk i omsorgsyrkene. Hvis vi for eksempel skal øke bemanningen med 25 prosent, må tre av ti avgangselever fra videregående skole gå inn i omsorgsyrkene, sier Gudbjørgsrud.

Må betale selv.
- Den andre utfordringen er økonomi. Hvem skal betale for all den omsorgen som trengs? I dag har vi en universell velferdsmodell, som betaler for alle. Det er det umulig å tenke seg i fremtiden, sier han.

- Regnestykket vil ikke gå opp. Vi blir rikere og rikere, samtidig forventer vi at det offentlige tilbudet skal være billig og helst gratis, sier Gudbjørgsrud.

Han ser for seg et system der gamle og syke med lave pensjoner får subsidiert det de mer velstående av oss kan og må betale selv.

- I 2020 møter vi veggen. Vi er nødt til å organisere velferdssamfunnet på en annen måte, og hver enkelt må belage seg på å betale mer, sier Gudbjørgsrud.

Politiske spenninger.
Sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo har i boken "Annerledeslandet" pekt på en rekke utfordringer Norge står overfor i årene som kommer.

- Jeg tror det kan bli en bli en vanskelig politisk situasjon rundt det faktum at man i fremtiden må jobbe lenger. Undersøkelser i Europa viser at det er det få som er begeistret for, sier Frønes.

- Tror du at dagens unge er forberedt på å bære den børen som eldrebølgen vil være?

- Jeg vet ikke om det er gjort undersøkelser på hvordan ungdom forholder seg til eldrebølgen, men det går ikke an å forestille seg som 29-åring hvordan man vil reagere på en mulig situasjon om 15-25 år. Jeg tror det kan oppstå politiske spenninger mellom generasjonene, sier Frønes.

Må jobbe lenger.
At pensjonsalderen stadig går nedover, samtidig som levealderen stiger, er ett av temaene som omtales.

- Den tiden som de mellom 62 og 66 år bruker til inntektsgivende arbeid er gått ned med hele 40 prosent de siste 30 årene. Dette er ikke en demografisk krise, men et politisk dilemma. De mellom 55 og 75 år må jobbe mer i fremtiden, sier Frønes.

Han mener det er feil at vi ikke har råd til å drive skikkelig eldreomsorg i Norge.

- Vårt problem er at vi har trukket for mange ut av arbeidslivet, og det er dyrt med en befolkning som lever lenger. Det beste staten kan gjøre, særlig for småbarnsforeldre, er å holde de som er i 60-70-årene i arbeid, sier Frønes." (Sitat slutt fra Aftenposten)

Det ser ut til at fakta begynner å gå opp også for andre enn liberalister. Vi forventer dog at alle de andre partiene vil fortsette å forsøke å benekte virkeligheten, det er jo det de lever av og det er det de skaffer velgere på.

Jo lenger vi venter med å legge om, jo verre vil omstillingen bli. DLF vil begynne omstilligen i dag. Med de andre ved roret vil omstillingen neppe komme før en betydelig krise er et faktum. Den som lever får se, men man trenger neppe vente svært lenge før man får se dette i praksis.

"Klokka 12.00 i dag overrekker filmregissør og menneskerettsforkjemper Margreth Olin vel 16 000 underskrifter til statsråd Bjarne Håkon Hanssen" leser vi i en ingress i Dagbladet i dag.

Artikkelen fortsetter: "Kampanjen «Nestekjærlighet», som hun [Olin] selv lanserte på regjeringens ettårsdag for et par måneder siden, er blitt omfavnet av en rekke profilerte - og ukjente - mennesker, samt sponsorbedrifter. Alle krever at Norge må bli et foregangsland i flyktning- og asylpolitikk. Eller som det heter i første avsnitt av oppropet:

«Som borgere i et av verdens rikeste land ser vi det som en selvfølge at vi skal hjelpe våre søstre og brødre som flykter fra krig, forfølgelse og nød.»

Alle de 16 000 - pluss ytterligere noen tusen som har signert på papir - stiller seg bak fem krav til regjeringen. De tre første er:

- FNs anbefalinger skal alltid følges.

- Ingen barn skal bo i mottak mer enn to år.

- Barnevernet må overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige.

- Hvorfor er det viktig for deg å fronte saken med kjendiser, som Dag Solstad, Ravi, Erlend Loe og Herborg Kråkevik?

- Jeg har tenkt slik at det nå er på tide at samfunnsengasjerte stemmer lar høre fra seg. At vi ikke kan la de som jobber for menneskerettigheter og jobber i de humanitære organisasjonene stå alene for å få på plass en human og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Jeg har startet kampanjen for at ulike stemmer skal bli hørt - andre stemmer enn de som vanligvis uttaler seg på dette feltet.

- Er det noen du er spesielt glad for å ha på lista?

- Jeg er like glad for alle stemmene. Det er en overvekt av advokater, studenter, sykepleiere, psykologer, forskere. Også 101 filmregissører har undertegnet. Dessuten: Kokker, leger, billedkunstnere, lærere. biskoper, asylsøkere, innsatte i fengslene. Det er som jeg trodde en bredde i folket som kjenner at på dette feltet kan vi gjøre det annerledes og bedre.

- «Nestekjærlighet» virker som en politisk veldig korrekt kampanje. Du tror ikke innholdet er for selvfølgelig til å gi reell effekt?

- Nei. Hele poenget med en slik kampanje må være at det skjer endringer. det må si at den må være politisk gjennomførbar. Den spiller opp mot regjeringens egne formuleringer i Soria Moria-erklæringen. Men vi krever handling nå. Vi er utålmodige. Det burde pressen også være. Å kalle en slik kampanje politisk korrekt er vås. Dette handler om menneskers liv. For noen er det et spørsmål om liv og død. At noe av dette går gjennom, at det skjer endringer her, vil bety enormt mye for enkeltmennesker. Det er et første steg. Vi roper på en ny kurs.

- Hva forventer du blir resultatet av kampanjen?

- Jeg forventer at alle punktene blir nøye vurdert. De som har jobbet dette fram sammen med meg har jobbet med flyktning-spørsmål i 20 år. Alle de store organisasjonene støtter kampanjen. Vi vet hva vi ber om. I tillegg til dette må det også på plass en lov som i større grad beskytter mot kjønnsbasert forfølgelse. Det ene kravet, om at barnevernet skal overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige, er i ferd med å komme på plass nå. Men det er avgjørende at dette gjelder for alle, ikke bare de opp til 15.

- Hva håper du blir resultatet av kampanjen?

- At kravene innfris - og at vi finner et annet språk, andre begreper når vi snakker om mennesker som kommer hit for å søke beskyttelse. Jeg håper også vi får en gjennomgang av arbeidet til UDI og UNE og at de får tilført mer ressurser."(Sitat slutt fra dagbladet.)

Vi har sitert utførlig fra Dagbladets artikkel for å vise at det vikgste poenget mangler: det sies overhodet ingen ting om hvor midlene - pengene - til dette skal komme fra. Man kan neste lure på om kjendisene overhodet ikke forstår at den type tiltak de ønsker koster penger, og at de tror at regjeringen gjør det den gjør - foretar innskrenkninger i det som reellt sett er innvandringspolitikken - bare på ren jævelskap.

Men det meste koster penger, og dersom kjendisene hadde hatt en smule virkelighetskontakt hadde de isteden for å samle inn underskrifter samlet inn penger for slik å kunne gjennomføre de tiltakene de ønsker. På engelsk finnes det ordtak som illustrerer kjendisenes mentalitet: "talk is cheap", og vi har oppfordringen "put your money where your mouth is". Men slik kan vi ikke vente oss fra disse kjendisene, og derfor er det de holder på med bare tull.

Antagelig forestiller disse kjendisene seg at man kan gjennomføre det de ønsker ved å øke skattene bare noen hundrelapper i uken for hver lønnsmottager. (Dagbladet omtaler Olin som "nestekjærlig", men de som må betale høyere skatt pga av hennes ønsker vil vel neppe være enige i denne karaktersistikken.) Vårt syn er at dette vil være meget negativt for de fleste lønnsmottagere, og dessuten mener vi at de som tjener pengene har en full moralsk rett til selv å disponere dem slik de måtte ønske. Hvis man vil bruke pengene på seg selv og/eller sine nærmeste så har han all rett til dette; hvis han vil gi bort pengene til innvandrere og flyktninger har han all rett til dette. Men staten har etter vårt syn ingen rett til å ta penger fra folk, uansett hva formålet er.

DLF er tilhenger av en liberal innvandringspolitikk, og vi mener at myndighetene i dag behandlere innvandrere dårlig (vi bruker "innvandrer" uansett på hvilke kriterier oppholdstillatelse gis, enten det er folk som får asyl, folk som får opphold på humanitært grunnlag, etc.). F.eks. å la folk sitt i asylmottak i årevis uten å la dem få jobbe, det er en skandale.

Det som kan løse de problemene som dagens innvandringspolitikk skaper er en ny politikk som går ut på følgende: 1) fri innvandring, 2) alle offentlige støtteordninger må avvikles, 3) økonomien må liberaliseres slik at det lett kan skapes arbeidsplasser og boliger, og slik at ansettelses- og lønnsforhold helt kan avtales uten at hverken stat eller fagforeninger utsetter de involverte for press eller trusler, 4) narkotika må legaliseres: enkelte innvandrere tror at det er lett å tjene penger i dette markedet og begynner å handle/smugle narko istedenfor å skaffe seg produktive jobber. En legalisering vil normalisere dette markedet, og 5) folk som begår reell kriminalitet må straffes strengt.

Det er en slik politikk som vil løse de problemer som dagens innvandringspolitikk skaper. Mao., den underskriftsaksjonen som kjendisene står bak er av svært liten verdi.

Vi har vel alle sett de propagandafilmene fra Hitler-Tysklandm filmer som viser store mengder ungdommer som i pinlig orden og på geledd utførte gymnastiske øvelser under kommandorop overført over et høyttaleranlegg: her skulle sunnheten fremmes for enhver pris, alle skulle gjøre det samme, de skulle gjøre det som myndighetene hadde bestemt, og ingen avvik var tillatt! Hva den enkelte selv måtte ønske spilte ingen rolle, her skulle alle være sunne og friske slik at de kunne tjene staten (og ikke belaste helsebudsjettene).

Vi kom til å tenke på dette da vi nylig leste følgende i Aftenposten/Oslopuls under overskriften ”Må rive røyketelt”: ”3 Brødre i Øvre Slottsgate må krympe røykeavdelingen. Seks utesteder må pakke sammen røykeavdelingene innen februar, krever Plan- og bygningsetaten. Mens Arbeidstilsynet truer fire andre steder med tvangsmulkt for brudd på røykeloven.

Det er tillatt å røyke på uteserveringer der "naturlig ventilasjon" sørger for at røyken ikke plager andre.” Men: ”Utetserveringen må ikke være så avskjermet at den blir lukket.” Videre: ”En uteservering på fortauet må pakkes sammen etter stengetid. Hvis ikke er det å regne som et eget utbygg.”

”Denne uken har seks utesteder også fått varsel om at uteserveringen er ulovlig stor. Plan- og bygningsetaten har gitt følgende steder beskjed om å krympe røykeavdelingene:

* Mona Lisa-huset, Grensen 10

* 3 Brødre, Øvre Slottsgate 14

* Centraal, Stortingsgata 10

* Stargate, Grønland 2

* Mirawa Barbeque, Øvre Slottsgate 27

* Sir Winston, Karl Johans gate 10

- Vi har sett at uteserveringer blir mer og mer innebygd. Disse forholdene ble tydeligere etter at røykeloven kom. Betingelsen for å leie offentlig grunn til uteservering er at man rydder vekk utstyret ved stengetid. Disse stedene har plattinger, gjerder eller glassvegger som står permanent, og møblene står ute kontinuerlig, sier Chris Hartmann i Plan- og bygningsetatens ulovlighetsteam.

- De har fått varsel om å fjerne eller rydde bort dette innen begynnelsen av februar. De kan alternativt søke om å få tiltaket godkjent, sier han.

Tidligere denne uken hadde Arbeidstilsynet kontroll med flere utesteder i sentrum. Først besøkte de Sir Winston pub nederst i Karl Johan. De skulle sjekke hvordan røykeloven håndheves utendørs, og reagerte på at uteserveringen ikke er luftig nok.”

De reagerte på at ”uteserveringer ikke er luftig nok”! Myndighetene har altså kontrollører som passer på at uteserveringer er ”luftige nok”.

Og hvilke kriterier går de etter? Artikkelen sier litt om dette: ”- Høye skillevegger og markiser lukker serveringen så den nærmest blir å regne som et rom. Stort sett er utestedene flinke til å ha det åpent, men tendensen er at de i større grad tøyer grensene for hva som er lovlig, sier Frode Vatne i Arbeidstilsynet.

Så lenge markisene er nede, skal ikke skilleveggene nå høyere opp enn til skuldrene når du sitter. Sir Winstons bartendere Johan Bernvald og Robert Neerbye plages imidlertid ikke av røykerne når de er ute for å hente inn glass.

- Det er kun hvis noen blåser røyk rett opp i ansiktet ditt at du merker det. Da er det et større problem for lokale puber hvor stamkundene er mindre innstilt på å kutte røyken, og blir sittende utendørs hele tiden, sier Neerbye. ”

Artikkelen innholder også en kommentar fra en røyker: ”På uteserveringen til Churchills Winebar synes imidlertid sigarettnyter Ann-Jorunn Aune og ikke-røyker Jan Larsen at Arbeidstilsynet driver tåpelig flisespikkeri.

- Det må jo kunne gå an å være litt fleksibel. Det er jo bare de som røyker og de som ikke plages av røyken som sitter her. Og om røyken blir belastende for dem som jobber her, kan de jo bare lufte ved å regulere markisene, mener de.”

Vi skal ikke si mye til dette. Vi skal bare si at vi synes det er forferdelig at det er forbudt å ta seg en røyk på et vanlig serveringssted (kafé, restaurant, pub, bar).

Vi er absolutt imot røykeloven; vi mener at det skal være opp til eieren på bestemme om det skal være tillatt å røyke der eller ikke. Ja, mange plages direkte av andres røyking, og dette gjelder både ansatte og kunder, men disse kan da velge kun å arbeide i eller besøke steder hvor eieren har forbudt røyking.

At serveringsstedene har funnet et hull i røykeloven, et hull som tillater røyking på uteserveringer hvor veggene ikke er heldekkende, ser vi på som et gode. At myndighetene nå sender ut patruljer med millimetermål for å finne ut hvorvidt de ikke heldekkende veggene dekker for mye, er etter vårt syn ren maktmisbruk, og har antagelig som hovedformål å plage kunder og restauratører.

Vi tar som sagt sterkt imot røykeloven, den bør fjernes så snart som mulig. Inntil dette er skjedd burde man være meget fleksible mht uteserveringene. Men med den mentaliteten som ligger bak røykeloven er vel slik fleksibilitet noe man ikke kan regne med.

”Voldelige opptøyer i København … Politifolk skadd, butikker og banker smadret” leser vi i Dagbladet. Artikkelen fortsetter:

”De voldsomme opptøyene sent [lørdag] kveld etterlot seg blant annet ramponerte butikkfasader, knuste minibanker og store bål i gatene. Flere politifolk og demonstranter ble skadd.

Påtalemyndigheten i København startet i ettermiddag en av de mest omfattende rundene med fengslingsmøter i Danmark siden 1970-tallet …

Rundt 270 personer, blant dem ungdom ned i 15-årsalderen, har blitt siktet for blant annet vold mot politiet, grov forstyrrelse av den offentlige ro og orden og grovt hærverk etter nattas herjinger på Nørrebro. 26 av dem er nordmenn, hvorav mange er fra Blitz-miljøet i Oslo og UFFA i Trondheim. …

…Det var trolig lite som var spontant da demonstrasjonen på Nørrebro raskt utviklet seg til å bli et gateslag med barrikader, fyrverkeri og brosteinskasting i natt. Politiet hevder til og med at aktivistene hadde bygd opp «våpendepoter» med blant annet brostein og spann med maling flere steder i byen lenge før opptøyene startet.

Allerede tidlig i november sendte aktivister ved Ungdomshuset i København ut en invitasjon til Blitz og andre «søsterorganisasjoner», samt alle andre interesserte: «Troublemakers of the world - we bid you welcome».

Klimakset i konflikten rundt bygningen Ungdomshuset har vært tungt annonsert som blant annet «Ragnarok» og «Det endelige slaget», og det har lenge vært kjent at kamplystne grupper fra en rekke europeiske land har varslet sin ankomst i midten av desember.

Samtidig har de danske aktivistene brukt nettet svært aktivt for å rekruttere «bråkmakere» fra utlandet. På YouTube og flere andre nettsteder er det lagt ut en video som maner til kamp og oppfordrer til å «gå amok» i møtet med politiet i København når datoen for rydding av Ungdomshuset nærmer seg: ...

Ifølge politiet var det i går 84 utlendinger blant de 273 personene som ble arrestert. Mange av dem utgjorde trolig den harde kjernen blant aktivistene, kledd i svart med finlandshetter, hjelmer, køller og improviserte skjold. Alle utlendingene var i 16-tida søndag ennå i politiets varetekt.

- De var ikke kommet til København for å foreta juleinnkjøp. Dette har vært planlagt lenge, sier sjefpolitiinspektør Per Larsen til Jp.dk.

I går kveld hevdet politiet at de var overrasket over omfanget av demonstrasjonen, til tross for at det var klistret opp plakater og lagt ut melding om aksjonen på Ungdomshusets hjemmesider.”

Og hva sier politikerne til dette? Dagbladet gjengir en kommentar fra overborgermesteren i København:

”Overfor nyhetsbyrået Ritzau uttalte Københavns overborgermester Ritt Bjerregaard i ettermiddag at det helt klart er grunn til å være redd for nye opptøyer.

- Det som skjedde, var på alle måter ubehagelig og forkastelig. Det er helt uforståelig at det kunne gå så langt. Jeg håper det var mange bøller fra utlandet som sørget for dette resultatet, og jeg tror opptøyene har redusert sympatien Ungdomshuset hadde, sier hun.” (sitat slutt fra Dagbladet.)

Det som her skjeddd er noe vi vil se mer av i årene fremover. Det som skjedde er et uunngåelig aspekt av en velferdsstats sammenbrudd.

Bakgrunnen for hendelsene er at en gruppe ungdommer har fått låne et hus av København kommune i en begrenset periode. Men når kommunen sier at ungdommene må ut fordi huset skal selges/benyttes til noe annet, så nekter ungdommene å flytte. Når politiet kommer for å kaste dem ut, så svarer de nærmet med å gå til krig.

Til tross for dette blir ingen fengslet (praktisk talt alle de danske ”aktivistene” ble løslatt etter kort tid – det er dog mulig at noen av dem vil få fengselsstraff etter hvert).

Det som har skjedd er at ”samfunnet” har lovet folk diverse goder – det er dette velferdsstaten innebærer. For å bli valgt må politikerne love mer og mer. Dette kan umulig opprettholdes i det lange løp, og politikerne må skjære ned, dvs. de må frata folk goder de mener de har krav på og rett til. Når disse nødvendige nedskjæringene kommer, vil enkelte av de som ikke lenger får motta goder på andres bekostning svare med vold, hærverk og opptøyer.

Hva gjør man med slike problemer? Den beste løsningen – å ikke komme inni et slikt uføre, dvs. å ikke innføre noen velferdsstat, er det for sent å iverksette.

Det eneste man nå kan gjøre er så tidlig som mulig å redusere problemet, dvs. man må gjennomføre omfattende privatiseringer og liberaliseringer inkludert skattelettelser så tidlig som mulig, dvs. en slik prosess bør starte i dag. Dette må skje samtidig med at kriminelle, i slike tilfeller de som organiserer og deltar i hærverk og opptøyer, må settes i fengsel.

Hvis dette ikke gjøres, dvs. hvis nedskjæringene, privatiseringene og skatteletytelsene ikke kommer, vil problemets årsaker bare øke og øke, og når nedskjæringene endelig kommer, da vil opptøyene og hærverket få større omfang.

Så jo lenger man venter med å avvikle velferdsstaten, jo større vil problemene bli når de uunngåelige nedskjæringene begynner.

Det som skjedde i København lørdag kveld var bare en forsmak på fremtiden.

”Ingen dialog” var mellomtittelen, og avsnittene som fulgte var slik.

”…[Etiopias statsminister Meles Zenawi] har liten sans for å gå i dialog med islamistene for å unngå en væpnet konflikt mange frykter kan lede til utbrudd av terroristangrep i flere av Somalias naboland:

- Det forbauser meg at intelligente mennesker i det 21. århundre kan hevde at det å møte terrorister med makt fører til mer terrorisme, men at man ved å opptre mildt overfor terroristene kan gjøre dem ufarlige. Den islamistiske bevegelsen i Mogadishu er ikke interessert i at Somalia skal ha et sekulært, demokratisk styre, de vil for enhver pris innføre et Taliban-regime i landet. Ved dialog gjør man bare talibaniseringsprosessen i Somalia enklere, mener Zenawi.”

Dette leste vi i Aftenposten sist søndag, og det var ingen modererende kommentarer fra Aftenpostens skribent.

For en gangs skyld er det unødvendig for oss å kommentere et nyhetsoppslag.

De fleste lønnsmottagere merker i disse dager at skattetrekket i desember er halvparten av hva det vanligvis er. Og de er glade for det; nå har de litt ekstra penger å kjøpe julegaver for. (Tilsvarende skjer i juni, da er det intet skattetrekk, netto utbetalt lønn er da omtrent lik bruttolønnen (det er jo andre trekk, for eksempel trygdetrekk)).

Men hvorfor har vårer myndigheter ordnet det slik? Hvorfor har de sørget for at vi har ingen skatt på siste lønnsutbetaling før sommerferien, og halv skatt før julen?

Jo, antagelig er det fordi myndighetene tror at vi selv, på egen hånd, overlatt til oss selv, uten myndighetenes hjelp, ikke klarer å spare eller sette av penger til sommerferie og til innkjøp av julegaver. De må vel tro at dersom de ikke hadde ordnet det slik at vi får mindre skatt om sommeren og i julen, så hadde mange ikke hatt råd til å reise på så fin ferie og til å kjøpe så mange julegaver som de klarer nå.

Mao. myndigheten ser på oss som nærmest ute av stand til å styre vår egen økonomi på en klok og ansvarlig måte. Dette vitner om et sterkt negativt menneskesyn, men det er jo et sterkt negativt menneskesyn alle venstreorienterte har.

Dette ser vi på alle andre områder: de venstreorienterte mener at vanlige folk ikke kan spare til sin pensjon på egen hånd, dette må staten ordne, mener de. De mener at vanlige foreldre ikke er i stand til å ta godt vare på sine barn, derfor må de plasseres lengst mulig i en offentlig eller i verste fall en privat, men offentlig godkjent barnehave. Videre mener de at folk flest ikke klarer å velge en god skole til sine barn, derfor må det offentlige drive skoler, regulere eller helst forby private skoler, og ha ordninger som skoleplikt. Dessuten, myndighetene må plassere barn i skolen uavhengig av foreldrenes (og etter hvert elevenes) egne valg. Og til slutt; de venstreorienterte mener at vi selv ikke kan ta vare på våre gamle, derfor må de plasseres i offentlige gamlehjem/eldreboliger.

Det samme prinsippet gjelder også på en rekke andre områder: vi får ikke lov til å velge medisiner selv, vi får ikke lov til å velge sykebehandling selv, vi får ikke lov til å bruke de rusmidler i ønsker, vi får ikke lov til å se hva vi vil på TV (eller i hvert fall ikke på kabel-TV), etc.

Alle disse tilbudene kommer av at de venstreorienterte mener at vi ikke på en fornuftig måte kan ta vare på oss selv, på våre barn, på våre gamle, og på våre penger.

(At det offentlige tilbudet på alle disse områdene er svært dårlige skal vi denne gangen la ligge.)

Vi har et helt annet menneskesyn: vi mener at de aller flere er fullt ut i stand til å ta vare på seg og sitt, og at det er i stand til å treffe langt bedre valg som gir bedre resultater enn det som blir resultatet av de situasjoner som myndighetens ordninger nå presser oss alle inn i.

Videre, dagens system fratar oss i økende grad alt ansvar, og er med på å gjøre folk mer og mer ansvarsløse.

La oss avslutte med å si at poenget med dette ikke har vært å be om full skatt også i juni og desember, poenget har vært å rette et søkelys på den mangel på respekt som myndighetene har overfor folk flest.

Det skjer iblant at sosialdemokrater blir klar over reelle problemer. Allikevel klarer de alltid å gå inn for feil type løsninger. Det er mange årsaker til dette, en av dem er at de ikke ønsker å stigmatisere noen.

Før vi går inn på dagens tema tar vi kort med to eksempler på dette: sosialdemokrater ville støtte barnefamilier med dårlig råd, og for ikke å stigmatisere de som mottar barnetrygd gikk de inn for et system som innebærer at absolutt alle får barnetrygd, enten de trenger støtte eller ikke. Så i dag får milliardærer barnetrygd.

Et annet eksempel: pga terrortrusselen spesielt mot fly blir absolutt alle passasjerer grundig undersøkt før de går om bord. Dette skjer til tross for at kun noen få muslimer utfører terroraksjoner. Derfor burde kun muslimer bli undersøkt før de gikk om bord. Men for ikke å stigmatisere alle muslimer må i dag alle andre også gå igjennom en omfattende, kostbar, sinkende og irriterende sikkerhetskontroll.

Dagens tema er i samme gate: FrP vurderer å kreve at all religiøs forkynnelse i Norge skal forgå på norsk. Dagbladet skriver blant annet: ”Landets største politiske parti krever at all religiøs forkynnelse i trossamfunn må foregå på norsk. … - Det er mye motivert av de holdninger som finnes i moskeer”.

Så når enkelte imamer forkynner en lære som mer eller mindre direkte oppfordrer til hat mot og terror mot Vesten, og at dette er vanskelig å avsløre fordi imamene preker på arabisk, så vurderer FrP å kreve at i alle trossamfunn skal forkynnelsen foregå på norsk. Dette skjer altså til tross for at hverken buddhister, katolikker, sikher eller jøder oppfordrer til terror eller preker hat mot Vestens verdier, slik mange imamer gjør.

FrP er her offer for den vanlige sosialdemokratiske tankegang; de ønsker ikke å skille ut og stigmatisere muslimer, selv om det er fra disse truslene kommer.

Hva er så løsningen på dette problemet? La oss først si at alle og enhver har rett til å kommunisere på det språk han måtte ønske: om noen vil snakke svensk, engelsk, esperanto, totning eller arabisk så har de all rett til dette.

Men hva med muslimske miljøer hvor det kan planlegges terror? Løsningen her er ikke å kreve at alt skal skje på norsk, løsningen er at sikkerhetstjenestene overvåker disse miljøene, og at de som oppfordrer til terror og lignende blir stanset i dette og straffes (å fremsette reelle trusler eller reelle oppfordinger til straffbare handlinger er også straffbart). Mao., sikkerhetstjenesten må blant annet skaffe agenter som kan gli inn i disse miljøene og rapporter om det som skjer.

FrPs talsmann, Per-Willy Amundsen, avlegger også liberalismen en visitt, og utsagnet tyder på at dette er et meget sjeldent besøk. Han er klar over at det er enkelte muslimer som er problemet, men han går allikevel inn for at kravet om bruk av norsk skal gjelde alle: ”Det er ikke ønskelig å ha særregler for muslimer. Det henger dårlig i hop med liberalistisk tankegods”, sier han.

Det er klart at ”særregler for muslimer” ikke hører hjemme i liberalismen, men et krav om bruk av et bestemt språk, som FrP her går inn for, hører heller ikke hjemme i liberalismen.

En annen ting som tyder på at FrP og liberalismen er som ild og vann er kravet om at dette kun skal gjelde trossamfunn som mottar statsstøtte. FrP og Amundsen burde vite at statsstøtte er i strid med liberalismen.

Uansett ser vi her nok en gang FrPs sosialdemokratiske ideologi (FrPs retorikk er iblant en smule liberalistisk, men realitetene er at dette partiet er like sosialdemokratisk som Høyre, Ap og de andre partiene på Stortinget.): FrP har akkurat den samme type løsningsforslag på problemene som de andre sosialdemokratene har.

Og siden sosialdemokrater aldri klarer å gå inn for tiltak som vil løse noe problem - snarere tvert imot - vil også problemet med at enkelte imamers forkynnelse består i hat mot Vesten og støtte til og oppfordringer terror, bare bli større i årene fremover.

Muslimske drosjesjåfører har nå begynt å nekte å ta blinde som passasjerer dersom de har følge med førerhund. Grunnen er at ifølge islam er hunder urene dyr, og muslimer vil derfor ikke ha med hunder å gjøre. Denne saken reiser enkelte viktige prinsipielle spørsmål, og vi vil kommentere disse før vi ser på den konkrete saken.

Drosjesjåfører har, som alle andre, full rett til å bestemme hvem de vil ha som passasjerer i sin bil. Dersom en sjåfør f.eks. ikke vil ha fulle folk som passasjerer, så har han all rett til å nekte å ta med slike. Dette innbærer at muslimske drosjesjåfører har all rett til å nekte å ta med seg førehunder i sin bil. Videre har de all rett til å nekte å ha som passasjerer homofile, kvinner som reiser uten mannlig følge, folk som har handlet eller spist svinekjøtt, folk som bringer med seg marsipangriser (svin er også et urent dyr ifølge islam), folk som har sprit i bagasjen, osv. DLF er partiet for individuell frihet, og frihet innebærer at man har rett til å disponere det man eier slik man vil, uansett hvor irrasjonelt andre måtte mene at det er. Frihet innebærer derfor at muslimer har rett til å ta med hvem de måtte ønske som passasjerer i sine biler.

Vanligvis er dog drosjesjåfører ansatt i et drosjefirma, og da må sjåførene rette seg etter de bestemmelsene som firmaet har. Muslimer burde ha all rett til å starte sitt eget drosjefirma og kjøre hvem de ville. Frihet innebærer altså at det ville være mange ulike drosjeselskaper, og kundene ville ha all mulighet til å boikotte de selskapene som hadde retningslinjer de ikke likte. Vi er overbevist om at dersom det dukket opp et drosjefirma som hadde som politikk å ikke kjøre blinde med førerhunder, så ville dette firmaet bli boikottet i en slik grad at det ikke kunne overleve.

I dette konkrete tilfellet er de muslimske sjåførenes handling i strid med retningslinjene for Oslo Taxi (som er det største drosjefirmaet). Det som da burde blitt resultatet er at de sjåfører som nekter å frakte blinde med førerhund fikk sparken på dagen. Noen av dem vil muligens kunne skaffe seg en legeattest på at de er allergiske mot hunder, og da kan ikke Oslo Taxi etter dagens regler røre dem på noe vis, men alle andre burde ha fått sparken. I vårt sosialdemokratiske Norge er det nærmest umulig å få sagt opp noen, og hvis noen sjåfører får sparken så kan de leve på trygd.

Mao. det etablerte Norge har ingen mulighet for å sørge for at blinde kan kjøre drosje like enkelt som andre.

Grunnen til at drosjesjåførene aksjon kommer nå er at islam stadig blir sterkere, og at de taleføre som slipper til i den allmenne debatt i Norge overhode ikke er villig til å ta opp kampen mot islam ved å kritisere islam/muslimer. (For eksempel ble denne saken omtalt på Østlandssendingen på NRK TV mandag kveld, og da ble det ikke nevnt at det var muslimske sjåfører som nektet å ta med seg hunder; det ble bare sagt at sjåførene var redde for at bilesetene skulle bli skitne.)

Så vi regner med at følgende vil skje: de muslimske sjåførene som nekter å kjøre hunder vil fortsette å nekte å kjøre hunder, i full strid med retningslinjene. Når muslimene får en seier på dette området vil de forsøke seg på nye områder, og når den norske eliten ikke gjør annet enn å være ettergivende overfor muslimer og islam, vil Norge i praksis i de neste år i stadig større grad bli preget av islamske leveregler.

Det som må til for å bekjempe dette er en sterk støtte til Vestens verdier – individualisme, rasjonalitet, rasjonelle egoisme, kapitalisme, frihandel, skille mellom politikk og religion - men siden oppslutningen om disse verdiene er svak og synkende, vil vi i stadig større grad de neste årene bli preget av de motsatte verdier: kollektivisme, altruisme/selvoppofrelse, styringsøkonomi, religion.

Og islam er den fremste eksponenten for disse anti-vestlige verdiene. Det er derfor eliten, som er sterkt imot Vestens verdier, er så ettergivende overfor islam.

”Jeg må ha voldsalarm fordi en av elevene på min skole truer med å banke meg opp.” Dette var innholdet i et intervju med en rektor ved en ungdomsskole, et intervju som ble sendt på Dagsrevyen i går.

Reportasjen fulgte opp ved å fastslå at et betydelig antall lærere i den norske skolen blir utsatt for vold eller trusler om vold fra sine elever.

For å finne ut hva som kan og bør gjøres med dette problemet hadde Dagsrevyen intervjuet ytterligere to personer, lærernes fagforeningsleder og ansvarlig statsråd. Og disse sa først at ”slik kan vi ikke ha det” og ”alle har krav på en trygg arbeidsplass”. Så langt så godt. Men om forslag til tiltalk så sa de følgende: ”vi må ta tak i problemet”, ”vi må treffe tiltak”, ”myndighetene må bevilge penger”, ”de elevene det gjelder må få hjelp”, osv. Innholdet i dette er altså null og niks. Disse tiltakene vil ikke ha noen effekt på det reelle problemet; som vanlig er det slik at når de ansvarlige skal ta tak i et problem så klarer de konsekvent å si mye uten på si noe som helst om hva problemet egentlig består i og hva som kan og må gjøres for å løse problemet.

(Kampanjer av den typen som statsråden og fagforeningslederen tenkte på - samlinger, møter, annonser, spots på radio og TV, flotte brosjyrer på glanset papir, alt dette med tekster som ”man bør ikke jule opp læreren sin for han eller hun er egentlig ganske kul, liksom” vil i enkelte tilfeller ha en viss effekt over et begrenset tidsrom, men for å redusere problemet i samfunnet som helhet er slike kampanjer nærmest verdiløse.)

Løsningen er som følger: For det første må de som er voldelige isoleres, dvs. de må settes i fengsel (dette gjelder de som er over den kriminelle lavalder). Man kan ikke ha voldsmenn gående løse. Det å utstyre potensielle voldsofre med voldsalarm er ingen reell løsning, det er kun noe som kanskje for enkelte ser ut som en løsning, men som egentlig er å late som om problemet ikke eksisterer.

Dersom man gjorde dette i noen få tilfeller vil mange andre potensielle voldsmenn ta signalet og tenke at ”dersom jeg bruker vold vil jeg måtte tilbringe de neste fem år i fengsel, så da er det nok best å la være”, og voldsproblemet vil i meget stor grad være løst.

For det andre: Hva med forebygging? Generell forbygging er svært viktig, og slik forbygging kan skje flere steder, men det er et sted som er viktigere enn alle andre: Dette stedet er familien. Barn må lære svært mye for å kunne fungere godt som voksne, og basis for denne opplæringen er familien. Mer spesifikk for dette temaet: barn som vokser opp med liten kontakt med familien, og spesielt med liten kontakt med sin far, vil løpe en større risiko for å bli ustyrlige når de vokser til.

Så en viktig grunn til at vi opplever øket kriminalitet og mer vold er at for mange barn vokser opp med liten kontakt med sine foreldre og med liten kontakt med sin far. Mao. en viktig årsak til dagens utvikling er det at begge foreldre er i jobb utenfor hjemmet, at barn i stor grad oppdras i barnehaver, og at mange vokser opp i splittede familier (for eksempel med bare mor).

Skal man forebygge må man styrke familien, dvs. man må fjerne de tiltak som ble innført for noen tiår siden og som har svekket familien. Positive tiltak for å styrke familien er hverken nødvendige eller moralske.

Så dette er den reelle løsningen: 1) barn må vokse opp i en samlet familie og der lære det som trengs for å kunne fungere godt som voksne, og 2) de som bruker vold må settes i fengsel.

Vi er dessverre rimelig sikre på at dette ikke kommer til å bli gjennomført med det første, og derfor er vi også rimelig sikre på at problemene med voldsutsatte lærere bare vil øke i årene fremover.

For en uke siden viste TV2 dokumentaren ”Naive Norge”. Filmen var visstnok en personlig beretning om å leve et år på Holmlia; filmmakeren, Christofer Owe, flyttet til Holmlia for å lage film om hvordan det er for en opprinnelig nordmann å bo et år i en bydel som er sterkt preget av innvandrere.

Filmen fortalte om konflikter som oppsto mellom Owe og hans innvandrernaboer, og den viste også et bilde av enkelte unge muslimer som ikke var særlig flatterende.

Vi er leie for at vi ikke kan si mer om filmen; vi har ikke sett den. Vi hadde planlagt å se reprisesendingen som var fastsatt til sist lørdag, men den ble stanset.

Hvorfor?

Filmen ga altså et negativt bilde av noen muslimske ungdommer, og i avisene kunne vi i dagene etter at filmen ble vist se hele eliten uttale seg om filmen, politikere, journalister, akademikere, TV2-ansatte, synsere, bloggere, Thomas Hylland Eriksen, m.fl., sparte ikke på kruttet og omtalte filmen som ”en arbeidsulykke”, som ”kunnskapsløs og krenkende”, som ”amatørmessig”, som ”fordomsfull”, som en ”parodi”, som ”sjikanøst søppel”, som ”tidenes mest fordomsfulle TV-program”, for bare å gjengi noen få av de karakteristikkene som ble programmet til del.

Hvis vi ser bort fra det opplagte faktum at alle disse karakteristikkene kan passe på ethvert program som vises på TV (med unntak av værmeldingene) så er det klart at filmen fortalte ting om islam/muslimer som kultureliten ikke vil at vi skal kjenne til.

Vi må også ta med følgende om den formelle årsaken til at filmens reprise ble stanset: Flere i kultureliten krevet umiddelbart etter sending at reprisen skulle stanses, men TV2 sto fast på sitt og sa at reprisen går som planlagt. Men en av de som hadde bidratt med filmopptak til dokumentaren sa at opptakene var brukt på en måte som var i strid med det hun var forespeilet da hun ga tillatelse til å bruke opptakene, og derved fikk TV2 en annen begrunnelse enn meningssensur for å stanse filmen.

Men det er klart at store deler av kultureliten ikke ønsket at vi skulle få se denne filmen. Har vi da ytringsfrihet i Norge? TV2 kjøper en film, viser den, den viser ting som kultureliten ønsker at vi ikke skal få se, og filmen blir stanset. Det er tydelig at kultureliten gjør hva den kan for ikke å si noe negativt om muslimer eller islam, og de bruker all makt de har for å stanse slike ytringer; eliten går altså frivillig inn i en dhimmistatus (en dhimmi er en ikke-muslim som lever i områder hvor islam dominerer, og som derfor har en langt svakere legal status og langt færre rettigheter enn muslimer har).

Så har vi da fortsatt ytringsfrihet i Norge? Til tross for det som skjedde med denen filmen vil vi Ja til dette. At en kulturelite nærmest unisont ønsker en film stanset og får gjennomslag for dette hos den ansvarlige redaksjonen, sier ikke at vi ikke har ytringsfrihet. Vi har ytringsfrihet siden det ikke finnes statlige forbud mot å gi uttrykk for visse meninger; alle typer meninger er tillatt ytret i Norge. Ja, det er enkelte former for meningsytring som er forbudt, og vil ville helst ha sett at disse forbudene ikke var der, men vi har ytringsfrihet i Norge. Dette betyr dog ikke at alle meninger er like velkomne overalt. Vi har i dag en kulturelite som gjør alt den kan for at kritikk av islam/muslimer ikke skal slippe til i vanlige media – praktisk talt de eneste fora hvor slik kritikk slipper til er i leserbrevspaltene og på Internett.

Uansett, ”Naive Norge” burde ha blitt vist igjen. Ja, muligens blir muslimer fremstilt negativt på en urettferdig måte, men alle andre grupper er i et betydelig antall andre filmer fremstilt urettferdig i ulike sammenhenger, så hvorfor skal muslimer spesielt spares for slikt?

Siden TV2 åpenbart sensurerte denne filmen (selv om de hadde et halmstrå av saklighet å skjule seg bak), så får vi bare regne med at filmen snart blir gjort tilgjengelig på Internett, og at den da sannsynligvis vil bli satt av langt flere enn det antall som ville ha sett den dersom TV2 hadde vist den på vanlig måte og eliten hadde gjort det den burde ha gjort: sagt minst mulig.

Statsråd Karita Bekkemellom har fått kritikk etter at hun uttalte følgende i et radioprogram: ”Dersom jeg ble gravid og fosteret hadde en kromosomfeil, så ville jeg ha tatt abort”.

Blant kritikerne er seksjonsleder Eilin Reinaas i Handikapforbundet, som ifølge Nettavisen sier at Bekkemellom da velger en ”lettvint løsning”, og at ”Det er et forferdelig samfunn som tillater at man sorterer bort barn med handikap. Statsråden gjør det lettvinte valget. Jeg forstår ikke hvorfor man skal ta en fostervannsprøve i utgangspunktet fremfor å ta det som kommer når barnet blir født, sier Reinaas, som likevel har en viss forståelse for Bekkemellems valg.”

- Med de vanskelighetenene foreldre til handikappede barn har, er det mange som ikke tør å få et handikappet barn. Samfunnet har ikke lagt til rette for handikappede i skolesektoren eller helsesektoren, og det er en vanskelig økonomisk situasjon for foreldrene, sier hun. (Sitat slutt.)

DLF mener at alle har rett til frihet, og dette innebærer at en gravid kvinne selv bør ha all rett til å avgjøre om hun skal ta abort eller ikke. Hvilke kriterier hun baserer beslutningen på er også helt og fullt opp til henne. Mer presist, hvilke etiske kriterier kvinnen legger til grunn for valget, bør være opp til henne selv.

Dette betyr at dersom en gravid kvinne får vite at hennes kommende barn vil bli født med et handikap, så har hun all rett til på dette grunnlag å bære barnet frem, eller å ta abort.

Vårt politiske syn er klart – alle har rett til å få utført en abort, og de har all rett til å bære barnet frem – alt etter hva den gravide måtet velge. Men mht vår etiske syn, så vil vi si at vi mener at dersom en kvinne får vite at det foster hun bærer er svært skadet, så bør hun velge abort. Vi er altså enige med statsråd Bekkemellom i denne saken.

Et barn er en stor gleder for foreldrene og man bør elske det så mye som er mulig, og dette gjelder også de barn som blir født med en aller annen skade.

Men det er også klart at det å ta vare på et barn med handikap kan være en stor og arbeidskrevende og tyngende belastning på foreldrene, og dersom de vil unngå dette har de etter vårt syn all moralsk rett til å få utført en abort.

Betyr dette som Handikapforbundet sier at man ”sorterer bort barn med handikap”? Nei, man sorterer ikke bort barn. Det fosteret som blir abortert er ikke et barn. Barn har fra sine foreldre krav på alle den omsorg de måtte trenge, men fostre er ikke barn, og som sagt, moren har all rett til å ta en abort når hun måtte ønske det.

Abortsaken handler om kvinnens rett til å velge, og dett inkluderer hennes rett til å velge den etisk standard som hun tar det konkrete valget på basis av. Vi er ikke tilhengere av en etikk som sier at kvinnen han en plikt til å bære frem et barn og at foreldrene har en plikt til å ofre seg for et barn som krever unormalt mye stell og pass.

Vi mener at enhver bør gjøre alt vedkommende kan for å kunne leve et godt liv, og hvis dette innebærer at den gravide aborterer et skadet foster, så er dette fullt ut moralsk.

Store deler av norsk næringsliv er i statlig eie, og all virksomhet er underlagt en kolossal mengde offentlige reguleringer. Alle bedrifter, og alle som driver verdiskapende virksomhet, er pålagt et enormt skjemavelde og må betalt store skatter og avgifter. I tillegg finnes det nærmest drakoniske bestemmelser som regulerer forholdet mellom bedriften og den ansatte.

Til tross for alt dette går store deler av norsk næringsliv foreløpig ganske bra. Dette kommer i stor grad av at det blant nordmenn finnes holdninger som er meget verdifulle: de er i stor grad pålitelige, de gjør det de er satt til å gjøre, de er rimelige og greie å ha med å gjøre, de som er ansatt holder avtaler, de er samarbeidsvillige, de er kreative og oppegående, og de er rimelig godt velutdannede. Det har også vært enkelte svært dyktige ledere i flere viktige bedrifter. (Disse punktene gjelder når vi sammenligner med tilsvarende kriterier i andre land).

Til tross for at staten eier store deler av store bedrifter som Statoil, Hydro, Telenor, DnB NOR og Yara, som fungerer som kraftige motorer i norsk økonomi, og som har en samlet markedsverdi på noe under 1000 milliarder kroner, går det altså rimelig godt i Norge.

Til tross for at det fortsatt går rimelig godt, vil den rødgrønne regjeringen nå innføre ytterligere begrensninger på viktige områder i økonomien, i første omgang i de bedriftene som er i statlig eie.

Vi siterer fra ANB: ”Regjeringen strammer det eiermessige grepet om selskapene hvor staten er betydelig eier. Bedriftene må ta større samfunnsmessig ansvar … Fredag legger regjeringen fram en stortingsmelding der det varsles ny eierskapspolitikk. Regjeringen mener at forslagene som nå lansers vil «understøtte en god verdiutvikling» for selskapene pluss en «langsiktig samfunnsmessig verdiskapningen» i Norge….

[Meldingen vil antagelig blant annet inneholde følgende punkter]:

* Det skal utarbeides et nytt årlig dokument som gir offentlig uttrykk for regjeringens eierpolitikk.

* Dagens utbyttepolitikk skal videreføres, men behovet for forutsigbarhet poengteres.

* Styrene skal settes sammen slik at de sikrer langsiktig verdiskapning pluss andre mål staten har satt for eierskapet.

Regjeringen presiserer at styremedlemmene i de børsnoterte selskapene skal nomineres av egne valgkomiteer. Her skal staten sammen med de private aksjonærene finne fram til en best mulig sammensetning med «et mangfold av kompetanse»….. regjeringen signaliserer klart at staten vil vurdere innsatsen styrene har gjort og om de strategiske utfordringene selskapene står overfor tilsier endringer i styrene.

….. Regjeringen varsler at den vil si nei til opsjoner og sette tak på bonusavlønning.

De aktuelle selskapene skal deles inn i fire kategorier, hvor skalaen strekkes seg fra ensidig fokus på bedriftsøkonomisk verdimaksimering til fokus på helt andre samfunnsmål.

I stortingsmeldingen vil regjeringen konkret foreslå at det opprettes et statlig fond for marine næringer.

Det skal videre utredes om det et behov for et statlig fond som skal bedre kapitaltilgangen i næringslivet.” (Sitat slutt fra ANB.)

Selv om det går rimelig godt, vil regjeringen nå altså innføre ytterligere restriksjoner på næringslivet. Den nye industriministeren, Dag Andersen, går tilbake til en styringsideologi som ble forlatt for flere tiår siden – det at man gikk bort fra den gamle styringsideologien er en av grunnene til at det går rimelig godt i Norge i dag.
Den gamle styringsideologien ble forlatt på 70-tallet, og statlige bedrifter som Jernverket i Mo i Rana, Årdal og Sunndal Verk, Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikk ble etter hvert privatisert eller nedlagt. Disse var statlige, tunge å styre og ble etter hvert avlegs. Samtidig med at staten kvittet seg med disse, ble det muligheter for mer selvstedig styring i de statlige bedriftene som ble videreført (for eksempel Statoil, Hydro, Telenor, Yara).
Det regjeringen nå vil, skal vi dømme etter medieomtale de siste ukene, er å gå tilbake til den modellen som spilte fallitt og som ble forlatt for flere tiår siden. Og når de rødgrønne har flertall ser det ut til at de vil klare å gjennomføre dette.

Dette kan ikke gå godt. Vi vil tro at i løpet av noen få år, vil, dersom det som er antydet blir gjennomført, føre til at norsk økonomi begynner å halte. Dette vil innebære slike ting som arbeidsløshet, lavere velstand, og mer av alle de typer problemer som lavere velstand fører med seg. Men det er slik sosialismen alltid viser seg i praksis.

”Norsk fyll hindrer integrering av innvandrere” var innholdet i en forskningsrapport som nylig ble omtalt i pressen: Integrasjonen av innvandrere går greit i de første leveår i barnehage og i barneskole, men når ungdomstiden setter inn og mange norske begynner å drikke alkohol, skaper dette et skille mellom de norske og innvandrerne.

Det er mye vi kunne sagt til dette, men vi vil kun påpeke et par ting. For det først settes det her likhetstegn mellom innvandrer og muslim. Det er mange grupper innvandrere i Norge, og de aller fleste av disse integreres greit i det norske samfunn. Muslimer er som kjent avholdsfolk, og de unngår derved nær omgang med vanlige nordmenn med vanlige norske alkoholvaner. Dette fører til at det oppstår et skille mellom nordmenn og innvandrere, dvs. mellom ikke-muslimer og muslimer, når ungdommene blir ca 18 år gamle og mange norske, dvs. ikke-muslimer, begynner å ta seg en drink (for å si det litt forsiktig).

Det andre punktet er at fremstillingen av dette poenget er slik at dersom noen skal ha skylden for den manglende integreringen så er det de norske. Underforstått; det oss vanlige nordmenn, dvs. ikke-muslimene, som har skylden for at innvandrerne ikke integreres.

Så, det kommer altså mange mennesker hit, de aller fleste integreres lett, men når noen av disse ikke ønsker å integrere seg, så fremstilles dette som om ingen av de som er kommet integrerer seg, og som om det er vi opprinnelig norske som har skylden for at de ikke integrerer seg.

Denne fremstillingen er helt feil, men den er resultat av en fundamental filosofisk ide: selvoppofrelse/altruisme.

Mange muslimer gir uttrykk for en sterk negativ innstilling til det vestlige samfunn; de liker ikke vår frihet, de liker ikke vårt løsslupne sex-liv, de liker ikke vår bruk av alkohol, de liker ikke vår likestilling av kvinner og menn, de liker ikke vår likestilling av heterofile og homofile, osv.

Når de pga dette isolerer seg, så sier norske forskere altså at det er vår skyld, og impliserer at vi må legge om for å tilpasse oss til dem. De sier altså at vi må gi avkall på vår store grad av frihet for å tekkes folk som ønsker å beholde en primitiv kultur.

Det å forvente at vi skal legge bånd på oss for å tekkes muslimene er et utrykk for ren selvoppofrelse. Og vi vil ha sag at vi i DLF støter ikke dette. Vi er ikke tilhengere av selvoppofrelse, vil ikke gi avkall på noen friheter for å tekkes noen. De forholdene som vi nevnte over og som i stor grad preger Norge i dag, er goder, og vi vil ikke gi avkall på dem. Vi synes at muslimene burde gi avkall på de motforestillinger de har mot disse frihetene. De har all rett til å beholde sine overbevisninger og sine skikker så lenge de praktiseres frivillig, men dersom de med tvang forsøker å få noen til å følge sine skikker, bør vi motarbeide dem på alle vis.

Uansett synes vi det er ille at forskere sier at innvandrer = muslim, og at de oppfordrer oss til å redusere vår livsutfoldelse for å tekkes muslimer.

(For ikke å bli misforstått så la oss avslutte med følgende: fyll er ikke noe vi anbefaler. Det er et faktum at enkelte drikker for mye og at de burde redusere sitt alkoholinntak. Vårt poeng over er ikke at fyll er bra, vårt poeng er at vi ikke skal endre våre vaner og redusere vår livsutfoldelse for å tekkes muslimer.)

Ikke uventet ble mannen som kastet en bløtkake på finansministeren dømt. Han fikk 30 dagers ubetinget fengsel. Vi synes at straffen er noe i strengeste laget, og regner med at den etter en anke vil bli noe redusert.

Men vi vil benytte anledningen til å si noe om det prinsipielle i denne saken. Vi anser kakekastingen som et voldelig angrep på finansministeren, og bør som alle andre voldelige angrep, straffes. Nå var volden relativt mild - dette var ikke noe knyttneveslag og det var heller ikke en tung sten som ble kastet, så dette var et mildt tilfelle av vold.

Spesielt ille er det at man angriper en politiker man er uenig med. Den politiske debatt bør foregå med ord og i skrift, og ikke med kasting av ulike typer objekter. Alle bør kunne si sin politiske mening uten å bli overfalt og uten få ting kastet på seg. De som benytter vold mot politiske motstandere bør straffes.

Den nå dømtes forsvarer forsøkte å få kakekastingen fremstilt ikke som vold, men som en ytring. Ja, det er lov å prøve seg, men dette var ikke en ytring som beskyttes av ytringsfriheten, dette var en handling, en voldelig handling. Hvis den nå dømte kun hadde villet ytre seg, hadde han holdt opp en plakat eller skrevet et leserbrev.

Men det mest interessante er følgende: politikere fra andre parter er flere ganger blitt utsatt for vold av samme type som finansministeren denne gangen ble utsatt for, og disse tilfellene har ikke resultert i noen straff av voldsmennene. Carl I Hagen og Vider Kleppe er flere ganger blitt usatt for kasting av tomater, egg, øl, etc., og i disse tilfellene er det ikke blitt tatt ut noen tiltale, dette til tross for at til og med politifolk observerte det som skjedde.

Hvorfor? Kan det være at det denne gangen var en venstreorientert politiker som ble angrepet, mens i de andre tilfellene var slik at ofrene oppfattes som høyreorienterte? Kan de være en politisk vinkling her, en vinkling som innebærer at maktapparatet synes det er greit at ting kastes på folk som Hagen og Kleppe, og at det samme ikke tolereres når det er en venstreorienterte politikere som rammes. (At finansministeren er statsråd mens de andre kun var stortingsrepresentanter er etter vårt syn irrelevant mht de reaksjoner som burde komme.)

Vi tror ikke det. Vi tror ikke at det er politisk farve som avgjør reaksjonen. Vårt syn på forskjellene er følgende: Hagen og Kleppe er flere ganger blitt angrepet av et stort antall aggressiv pøbel tilhørende miljøer som Blitz og Internasjonale Sosialister. Finansministeren ble angrepet av en ellers veloppdragen BI-student. Kan det være at politiet/påtalemakten synes det var en lett jobb å rettsforfølge BI-studenten, mens det ville være å stikke hånden inn i et vepsebol å rettsforfølge Blitz-pøbelen?

Vi vil ikke utelukke dette. Forskjellsbehandlingen av på den ene siden han som angrep finansministeren, og på den annen side de som gjentatte ganger han angrepet Hagen/Kleppe, kan komme av at politiet/påtalemakten er feige og ikke vil ha det bråket som en arrestasjon og dom mot enkelte Blitzere vil medføre.

Dette er i så fall meget urovekkende. At politiet kun går på lette kriminelle og lar være å ta de farlige fordi det å ta de farlige fører til for mye bråk og uro, er skandaløst. Som sagt, vi vil ikke utelukke at dette er årsaken til at Blitzere går fri og til at en ellers harmløs BI-student må sitte kanskje 30 dager i fengsel.

En gang i blant kommer statskirkeordningen opp til debatt. Frontene er stort sett velkjente; de som vil løsrive kirken fra staten sier at kirken bør få styre seg selv; det er galt at kirkens ledelse utnevnes at staten og at staten legger seg opp i teologiske spørsmål. Tilhengerne av statskirkeordningen sier at vi trenger en folkekirke som er åpen for de aller fleste og at dersom staten klipper båndene til kirken vil den bli preget av mer ekstreme kristne miljøer.

Nå har også LOs leder blandet seg inn i denne striden; hun har tatt til orde for at statskirkeordningen bør bestå. Enkelte har reagert på dette og sier at LO ikke har noe med kirken å gjøre og at lederen derfor bør tie.

Venstres Lars Sponheim har også uttalt seg, og i en stil som vel ville passe enda bedre på et større parti sier har bla at ”at LO … er milevidt fra sin egentlige dagsorden, som først og fremst har med lønnsoppgjør og arbeidsforhold å gjøre.

- LO griper inn på langt flere politikkområder enn før. Det er god grunn til å frykte at Valla skal få dirigere hva Ap mener i statskirkesaken. Valla bryr seg ikke om kirken, men vil beholde dagens statskirkeordning for sikre seg kontroll over valg av biskoper og homofile prester, sier Venstres leder” (sitat slutt fra VG).

Vi er for vår del ikke overrasket over at LO ved leder Gerd Liv Valla blander seg inn i kirkestride. Det er helt som ventet at Valla, med den totalitære historie hun har, ønsker å blande seg inn i flest mulige samfunnsområder. Og nå, etter at de rødgrønne fikk flertall ved siste valg, er det helt rimelig at venstresiden vil benytte dette på flest mulig områder, også overfor kirken.

Sponheim hevder også at LOs engasjement på dette feltet undergraver demokratiet og at kirken kun bør styres av de folkevalgte, dvs. av Stortinget.

Vi for vår mener at alle organisasjoner bør styres uten statlig innblanding, Om en gruppe mennesker vil samles i ulike typer møter og rekruttere nye medlemmer til sin forening så bør de få lov til dette helt uten statlig innblanding. Dette bør gjelde frimerkesamlere, isbadere, soppentusiaster, sosialister, pinsevenner, mormonere, og alle andre. Det bør også gjelde lutheranere. Mao. vårt syn er at staten ikke bør ha noe med kirken å gjøre.

DLF er altså tilhengere av et totalt skille mellom kirke og stat. Kirken bør styre seg selv, den bør selv bestemme hvilke krav den skal sette til biskoper og prester, den bør selv bestemme hvem den vil vie og hvem den vil døpe, og den bør selv bestemme hvordan dens ledere bør velges. Den bør finansiere seg selv, dvs. helt uten tilskudd fra det offentlige. Det er kun dette standpunktet som er i samsvar med prinsippet om religionsfrihet.

Sponheim mener åpenbart at det ikke er legitimt at LO blander seg inn i kirkens anliggender, og vi er enige med ham i dette. Men Sponheim mener åpenbart at det er greit at Stortinget blander seg inn i kirken, men etter vårt syn er dette like illegitimt som at LO gjør det. Vårt syn er at enhver organisasjon bør ha all rett til å styre seg selv helt uten statlig innblanding (dette gjelder dog ikke organisasjoner som bedriver eller oppfordrer til rettighetskrenkende handlinger).

La oss ta med en ting til: Sponheim sier at LOs engasjement i denne saken ”undergraver demokratiet”. Dette poenget kan tolkes på to måter, og vi er enige i det som sies i den ene tolkningen og uenige i det som sies i den andre. Dersom Sponheim mener at LOs engasjement svekker demokratiet, så har han rett i dette. At LO engasjerer seg i denne saken illustrerer det stadig mer absurde i et demokratisk system som innebærer at alle har rett til å blande seg bort i alt av hva andre holder på med. Dette vil svekke demokratiet, og hvis dette fører til en øket oppslutning av frihetlige ideer – at enhver har rett til å på holde på med hva han vil uten at andre har noen rett til å blande seg inn – så er dette et gode.

Men dersom Sponheim mener at LOs engasjement er udemokratisk, så tar han feil. Demokrati betyr at flertallet bestemmer, og at flertallet har rett til å bestemme over alt og alle. Hvis et flertall godtar en valgordning som gir de rødgrønne flertall på Stortinget, og hvis de rødgrønne lytter til det LOs leder mener om kirken før den tar avgjørelser, så er dette 100 % demokratisk. Mener Sponheim noe annet tar han feil.

Problemet her er ikke at ”demokratiet undergraves”, problemet er manglende individuell frihet. DLF er partiet for individuell frihet, og vi er tilhengere av fullt skille mellom staten og alle trossamfunn. Vi er altså for et skille mellom kirke og stat. Dette er det eneste standpunkt som er forenlig med respekt for det enkelte individs rett til å styre sitt liv slik det ønsker. Hva dette vil føre til av endringer i kirken er totalt irelevant; de som vil ha en annen type kirke kan bare lage en ny kirke som passer dem.

Vi har de siste årene ofte hørt fra Nordsjødykkerne om den dårlige behandlingen de mener seg utsatt form, men det vi hørte på TV2-nyhetene i går må være det mest ekstreme, politisk sett: Dykkere ble, uten at de visste om det, gitt sterke medikamenter slik at de skulle være rolige under oppstigning, og all informasjon om dette er av den Arbeiderpartiledede staten hemmeligstemplet i 80 år!

Nettavisen skriver i dag følgende om saken: ”Uten å vite det fikk nordsjødykkerne sterke medikamenter under vann. … Dykkerne fikk medikamentene Medrol og Valium i trykkammeret under oppstigning for at de skulle ro seg ned.

Talsmann for Nordsjødykkere Alliansen, Rolf Guttorm Engebretsen, har anmeldt den norske stat for bevisst unnfallenhet.

Den omfattende medikamentbruken på pionerdykkerne har ikke tidligere vært kjent.

- Jeg er helt sjokkert. Den eneste grunnen til at dette er gjort, må være å få dykkerne dekomprimert uten at de får symptomer på trykkfallsyke. Å medisinere dem slik er kriminelt og helt horribelt, sier overlege Kari Todnem ved St. Olavs hospital til NRK.

Hun har vært med på å påvise skader på nervesystemet og lungene til pionerdykkerne. Gjennom samtaler med flere dykkere i dag har hun fått bekreftet historiene.

Medikamentbruken ble avslørt i brev som pionerdykkerne har fått tak i, fra perioden 1974 og 1975. Brevene er hemmeligstemplet 80 år frem i tid av norske myndigheter. ” (Sitat slutt fra Nettavisen.)

Vi kan bare si at vi er sjokkert! Vanlige dyktige arbeidsfolk som har vært med på å skape enorme verdier er i hemmelighet dopet, og staten er ikke bare ikke villig til å ordne opp, staten har vært aktiv i å mørklegge hele saken.

Det prinsipielle i denne saken kommer tydelig frem. Staten bør ha som eneste oppgave å beskytte den enkelte mot alle former for overgrep. For at dette skal skje på en uhildet måte må det være et totalt skille mellom stat og økonomi, dvs. staten må ikke på noe vis være involvert i næringsdrift! Staten er dommer og lovgiver, men hvis staten samtidig også skal delta i spillet, vil det dukke opp situasjoner hvor staten skal kontrollere seg selv, og da må det ofte gå som det har gått i denne konkrete saken: viktige dokumenter ”er av norske myndigheter hemmeligstemplet 80 år frem i tid”.

Vi føler med de dykkerne som er blitt uredelig behandlet, ja, som er blitt direkte lurt, og det at staten mer eller mindre er direkte involvert på skadevoldernes side er skandaløst.

Dette må det ryddes opp i snarest! Alle fakta må på bordet, og de ansvarlige må straffes. Vi har dog ingen tro på at dette vil kunne skje i det sosialdemokratiske samfunn vi lever i.