På første side av Dagsavisen i dag står det at regjeringen vil foreslå et forbud mot gylne fallskjermer. Nettutgaven innholder følgende: ”Regjeringen vil stanse gylne fallskjermer … med en egen lov.”
I artikkelen leser vi følgende: ”… regjeringen vil fremme [et lovforslag om dette] i forbindelse med eierskapsmeldingen. Den nye loven skal hemme grådighetsutviklingen blant norske ledere ved å flytte ansvaret for lederlønninger og andre goder fra styrene til generalforsamlingen i alle ASA-selskaper.”
Som så ofte ellers vil de venstreorienterte bekjempe ting de ikke liker med en ny lov – men slike lover er lette å omgå, og de vil ha den vanlige effekten holdings-lover har, de vil stort sett kun føre til en redusert respekt for lov og rett.
Men vårt hovedpoeng her er at de pengene som firmaer deler ut til sine tidligere (og nåværende) ansatte tilhører firmaet selv, og det er den valgte ledelse i firmaet som bør ha all rett til å disponere disse pengene slik de måtte ønske uten at noen andre, og aller minst staten, har noen rett til å blande seg inn i det. Statens eneste legitime oppgave er å beskytte enhvers rett til å gjøre som han vil med det han eier, staten har ingen rett til å si til folk at ”det du ønsker å gjøre nå anser vi som uklokt, så derfor vil vi forby deg i å gjøre det – gjør du det allikevel kaster vi deg i fengsel”.
De som gylne fallskermer evt. angår er de som har aksjer i disse selskapene – og de har sine kanaler for å påvirke det firmaets ledelse måtte beslutte. Dersom kunder ikke liker en bedrifts lønns- og fallskjermpolitikk, så kan de bare boikotte firmaet. Og dersom slike ting skjer i stats-selskaper, så er dette enda en grunn til at disse bør disse privatiseres så snart som mulig.
Vi mener at enhver bør kunne disponere det han eier slik han selv vil, og dette inkluderer styrers rett til å dele ut fallskjermer. Slikt er det ingen utenforstående som har noe med.
I det siste har vi sett et stort antall avisartikler som har tatt opp flere ulike saker som alle illustrerer samme trend.
Hovedinnholdet i artiklene er som følger: ”Råkjører med kundenes biler. Ansatte i parkeringsselskaper … råkjører med kundenes biler” (VG 22/5), ”Greit å snike seg forbi innvandrere. Fire av ti norske arbeidstagere mener at det er uproblematisk at innvandrere forbigåes i jobbkøen” (Aften 26/5),”Elever fusker med leksene. Elever helt ned i ungdomsskolen fusker seg til bedre karakterer ved å kopiere tekster fra Internett” (Aftenposten 26/5), vanlige nordmenn stikker av fra frisøregninger i Spania, byråkrater ignorerer pålegg fra de ansvarlige myndigheter, korrupsjon finnes svært høyt opp i systemet, etc. Dessuten vet vi at slike ting som piratkopiering av dataprogrammer er utbredt, og vi vet at svært mange bedriver ulovlig nedlasting av filmer og musikk via Internet.
Alt dette er umoralsk, og mye av det er direkte kriminelt, og det som er poenget er at det ser ut til at slik umoral/kriminalitet blir mer og mer utbredt. Det er ikke slik at disse tingene utføres av en liten gruppe krimielle, disse tingene utføres nærmest av folk flest!
Dette er en meget farlig utvikling. Et samfunn kan ikke fungere på et sivilisert nivå dersom en stor del av befolkningen er kriminell eller grovt umoralsk, så dette er en utvikling som er meget foruroligende.
Hvorfor skjer denne utviklingen? Den skjer fordi det moralske ideal som alle etablerte miljøer forfekter – altruisme - er umulig å praktisere. Dette betyr at umoral blir betraktet som det normale, og dette fører igjen til at respekten for moral og lov og rett reduseres – mao., umoral blir det normale.
Det er et par andre forhold som også styrket dette forfallet: altruismen sier at ”målet for handlinger er å tjene andre mennesker” – men da trekker mange den opplagte konklusjon at da skal andre tjene en selv. Derfor fører altruismen til den stadig økende hensynsløshet og umoral. Et annet element er at altruismen medfører at tilgivelse blir den viktigst dyd – derfor vil mange bli mer umoralske siden alle andre skal tilgi en det gale en gjør.
Så, utviklingen går i negativ retning, Det som kan snu dette er en økende aksept av en rasjonell moral, en moral som forfekter ikke altruisme og selvoppofrelse, men rasjonell egoisme, en egoisme som forbyr initiering av tvang overfor andre mennesker (og som derved forbyr tyverier, svindel, etc.), en moral som sier at man ikke har noen rett til andres liv og eiendom, og som sier at rettferdighet, ikke tilgivelse, er den viktigste dyd i forhold til andre mennesker.
Vi er klar over at det er langt frem til denne moralen blir akseptert og utbredt, men inntil da vil den foruroligende trenden fortsette, noe som er skadelig for alle oss.
I det siste har børsene falt – svært mange aksjer aksjer har gått kraftig ned i verdi. Hvorfor? Mange vil synes at et slikt kursfall er underlig, siden økonomiene i de fleste vestlige land stort sett går godt – målt med tradisjonelle mål er arbeidsløsheten lav og det er vekst i produksjon og investeringer.
En kommentarartikkel i Aftenposten nylig inneholder et avsnitt hvor man kan finne svaret (artikkelen handler om USA, men de samme prinsipper gjelder i alle land): ”USAs nyutnevnte sentralbanksjef, Ben Bernanke, har hatt en pinlig uke. Tirsdag måtte han gå ut og beklage sin bekjennelser ved en middag [med en journalist, som] rapporterte … at [Bernanke] fremdeles var beredt til å heve renten for å bekjempe inflasjonen. [Journalistens] rapport ble startskuddet for et av de kraftigste sammenhengende fallene i aksjekursen siden det finansielle kriseåret 1987…På sin vei verden rundt forsterket sjokkbølgene seg. Den norske oljesmurte jo-jo-børsen falt med 18 prosent i løpet av en drøy uke …Viljen til å investere i nystartede norske riggselskaper svikte …over natten … ” (Aftenposten 27/5-06).
Så, sentralbanksjefen sier at han vil heve renten, og børsene faller.
Det er slikt som er årsak til børsfall: børsfall skyldes en bestemt rente- og/eller pengepolitikk, eller varsler om slik.
Når rentene settes opp, blir det vanskeligere/dyrere å investere. Dette fører til at økonomien vil gå dårligere. Dette fører igjen til at aksjer vil bli mindre verd, og folk som sitter med aksjer vil da forsøke å selge sine aksjer. Det er derfor børsen faller.
Så, børsfall, som kan føre til at økonomien virkelig vil gå dårligere, er forårsaket av statens manipulering av rentenivå og pengemengde. Mao. hvis staten ikke hadde blandet seg inn i slike ting som rentenivå og pengemengde, da hadde børsene gjenspeilet det som reelt skjedde i økonomien, og dersom økonomien hadde være uten statlige inngrep, ville man i det store og hele hatt en jevn vekst, en vekst som dels hadde betydd at aksjene i det store og hele hadde blitt mer verd, og dels at velstanden hadde blitt bedre og bedre.
La oss tilføye et par elementer til:
Bernanke brukte som begrunnelse for sin (fremtidige) renteøkning at han ville bekjempe inflasjon. Men hva er inflasjon? Inflasjon er en for stor økning i pengemengden – og det er noe som (i dagens system) sentralbankene står for: Bernanke øker altså renten for å bekjempe inflasjonen, en inflasjon som hans egen sentralbank står bak.
Inflasjon er altså ikke det samme som en generell pristigning, men iblant er en generell prisstigning resultat av inflasjon. I dag har vi ikke en generell prisstigning, men vi har inflasjon – dette er noe vi ser på gullprisen: for noen år siden var gullprisen ca USD 300 pr unse, nå er den ca USD 650 per unse. Siden gull er utgangspunktet for en stabil verdi, sier dette at pengeverdien er omtrent halvert. Og dette skyldes en øket pengemengde, dvs. inflasjon.
Å ha en stabil pengeverdi over tid er svært viktig for økonomien. Penger er mål på økonomisk verdi, og hvis denne målestokken ikke er stabil blir det umulig å foreta langsiktige økonomiske vurderinger. Man kan tenke seg hvor vanskelig det er å bygge et hus hvis meterstavene man benytte i byggingen stadig forandrer lengde, mens lengden hele tiden sies å være en meter. Like vanskelig er det å foreta langsiktig økonomisk planlegging når pengeverdien ikke er stabil.
Sentralbanker begrunner ofte sine renteøkninger ved å si at de vil ”bremse veksten, veksten går for raskt, vi vil unngå overoppheting i økonomien”. Etter vårt syn er alle disse begrunnelsene uholdbare. Hvorfor er det negativt at man har økonomisk vekst, eller en stor økonomisk vekst? Vi kan ikke se at det finnes noen holdbar begrunnelse for å bremse eller redusere økonomisk vekst. Og ang. "overoppheting"; hvis økonomien går godt vil dette føre til at lønninger stiger. Og hva er galt i dette? Muligens tror tradisjonelle økonomer at det er negativt at lønninger stiger, men etter vårt syn er dette bra. Og hvis de økede lønninger fører til øket etterspørsel, så er dette ikke inflasjon – og den økede etterspørselen vil føre til at arbeidsledighet blir lavere, noe som også er et gode.
La oss ta med ett poeng til, og utgangspunktet er hentet fra artikkelen i Aftenposten: Skribenten, økonomiredaktør Ola Storeng, skriver under tittelen ”Hodeløst” at ”Igjen opplever vi at markeder i perioder ikke har peiling hverken på selskapene de vurdere eller hvilken retning økonomien tar”. Han mener antagelig at aksjekursene kun burde gjenspeile hvordan produksjon går, og ikke ta hensyn til hva en sentralbanksjef måtte si om at han vi sette renten opp. Men da tillater vi oss å si at det muligens er Storeng som ”ikke har peiling”; han ser ikke hvilke effekter en øket rente vil ha nettopp på de bedrifter aksjeeierne har aksjer i.
Hvordan unngår man da disse problemene: Man må avvikle sentralbanken. Dette vil føre til at pengesystemet blir basert på private banker, noe som raskt vil føre til en gullstandard. Man vil da få en stabil pengeverdi, en som ikke er utsatt for inflasjon eller deflasjon. Rentenivået vil da settes av bankene alene, det vil være avhengig av tilbud og etterspørsel etter lån, og ikke som i dag være påvirket av politikernes innfall. Videre må økonomien være uten statlig innblanding og restriksjoner. Man må med andre ord ha et kapitalistisk system, et system med full individuell frihet og som derved er uten statlig innblandning i individers frivillige produksjon og handel.
Mao, det som kan hindre de sterke oppgangs- og nedgangstider som statlig innblanding i dag fører til, er et system uten noen form for statlig innblanding i økonomien. Da vil vi i det store og hele ha en jevn vekst, vi vil ha penger med stabil verdi, og vi vil unngå perioder med store antall arbeidsløse og ”gjeldsslaver”. Men dette systemet forutsetter visse filosofiske ideer som foreløpig ikke er utbredt, så dette systemet vil nok la vente på seg. I mellomtiden vil vi nok fortsatt ha kriser, kriser som har negative konsekvenser for mange mennesker, og selvsagt vil det være kapitalismen som får skylden.
UDI-saken handler om at ledelsen med Terje Nordby i spissen førte en praksis som gikk stikk i strid med de pålegg de hadde fått av sine politiske overordnede. (Nordby er politianmeldt for tjenesteforsømmelse av en FrP-tillitsmann, men ansvarlig statsråd Bjarne Håkon Hansen fra Ap vurderer også å politianmelde Nordby.) Dagens kommentar skal dog ikke handle om UDI eller Nordby, men primært handle om det som har skjedd omkring hans nestleder og etterfølger i sjefsstolen, Manuela Ramin-Osmundsen.
Ramin-Osmundsen søkte permisjon fra stillingen som leder da denne saken ble kjent. Hun hadde da sittet i stillingen i kun noen timer. Umiddelbart etter at granskningskommisjonen - Graver-utvalget - la frem sin innstilling tidligere i denne uke, hvor det med nesten klare ord sies at Ramin-Osmundsen ikke snakket sant da hun fortalte at hun ikke kjente til den praksis som UDI førte mens hun var nestleder, gikk hun av som leder i UDI. (Ramin-Osmundsen benekter fortsatt at hun kjente til denne praksisen). I samme sekund Graver-utvalget legger frem sin innstilling får hun en ny toppjobb i UD, hvor hun "skal lede UDs arbeid med migrasjon og utvikling" (Aftenposten 24/5). Den som ville ha henne til stillingen var tidligere SV-leder, nå utviklingsminister, Erik Solheim.
Dessuten har tidligere statsminister og Høyre-nestor Kåre Willoch engasjert seg til forsvar for Osmundsen. "Han mener Graver-utvalget konkluderer uriktig når de mener at en nestleder skulle ha grepet inn overfor en leder som tar en rikelig del av porteføljen [sic]" (Aftenposten 24/5). Ramin-Osmundsen er gift med Terje Osmundsen, som gjennom en årrekke var en av Willochs aller nærmest medarbeidere.
Så, enten er Ramin-Osmundsen helt ukjent med en utbredt praksis i et direktorat hvor hun er nestleder, eller så lyver hun det norske folk rett opp i ansiktet. Og det er noen her som lyver: "Trygve Nordby har hele tiden sagt at Ramin-Osmundsen var kjent med den nye praksisen" – så enten lyver Nordby, eller så lyver Ramin-Osmundsen.
Ramin-Osmundsen trekker seg altså fra stillingen som leder i UDI, og får umiddelbart en ny toppjobb. (Ifølge statsråd Hanssen hadde man en åremålskontrakt med Ramin-Osmundsen - man var med andre ord nødt til å gi henne lønn, og da kunne man like gjerne benytte hennes kvalifikasjoner i en stiling i UD. Så selv om hun enten løy eller ikke visste hva som foregikk rett foran ansiktet hennes, så kan hun da som statsansatt åpenbart ikke sies opp slik at hun mister både jobb og inntekt.
Vi vil avslutte denne kommentaren ved å liste opp noen ord som på en passende måte beskriver det som har skjedd: svindel, juks, bedrag, korrupsjon, svindel, nepotisme.
Det som skulle ha skjedd var at Ramin-Osmundsen skulle ha fått sparken - hun skulle ikke ha fått noen ny jobb og hun skulle ikke ha fått lønn. Kontrakten skulle sies opp enten pga udugelighet eller fordi hun er en løgner. Lovverket burde ha vært slik at hun ville tape raskt dersom hun ville ta dette opp i rettsapparatet.
Denne saken tyder på at politikerne er en egen flokk som gir blaffen i folk flest, som gir blaffen i alminnelig rettsfølelse, og som gir blaffen i alminnelig anstendighet. De tar vare på sine, uansett hvor udugelige og/eller uærlige de er, og alle, fra Høyre til SV - er like ille. Det er ikke overraskende at politikerforakten øker og øker.
Vi har ikke her gått in på hvorfor slik ukultur, som her er avslørt i UDI, så ofte forekommer i offentlige virksomheter. Dette har vi så vidt vært innen på i none tidligere kommentarer, bl.a. disse:
http://dlf.info/arkiv/001484.html
http://dlf.info/arkiv/001448.html
”Spilleautomater må forbys” er essensen i et forslag som KrF i dag legger frem. Grunnen til forbudet er at enkelte har tapt store penger på slike automater: flere har i det siste stått frem i aviser og på TV og sagt at ”Jeg er spilleavhengig, jeg kan ikke gå forbi en spilleautomat uten å bruke opp alle pengene jeg har med meg, og nå må jeg selge huset for å få råd til å spille og jeg har ikke penger til mat”.
Slike skjebner er tragiske, men bør de danne et grunnlag for å forby spilleautomater? Vi vet jo at livet er fullt av fristelser som kan ha negative konsekvenser for de som bruker dem i for stor grad: ikke bare spilleautomater, men også kortspill om penger (for eksempel poker), alkohol, porno, narkotika, tobakk, osv.
Enkelte, gjerne med KrF i spissen, vil helst forby alt som frister: kortspill om penger er forbudt; alkohol har vært forbudt, men er nå kun hardt avgiftsbelagt; porno er visstnok fortsatt forbudt på TV og film; narkotika er forbudt; tobakk er avgiftsbelagt og forbudt å bruke på serveringssteder, osv.
De aller fleste som bruker disse tilbudene klarer å bruke i en rimelig mengde, og for disse er de gode tilbud om adspredelse. Men selv om det er enkelte som ikke klarer å bruke disse tilbudene i en rimelig mengde, så er det etter vårt syn galt å innføre et forbud. Et samfunn hvor alt som kan skade folk er forbudt, er et umenneskeslig samfunn. At voksne beskytter barn mot farlige ting er bra, man at staten reelt sett behandler voksne som barn ved å hindre dem i å ta valg som kan være skadelige for dem, er umoralsk: voksne har rett til ikke å bli behandlet som barn, voksne har rett til å velge, og dette gjelder også mht. tilbud som kan være skadelige dersom de blir brukt i stor grad.
At KrF ønsker slike forbud er klart, deres sjefsideolog Jesus sa jo ”led oss ikke inn i fristelse”. Men å fjerne alle fristelser fra et samfunn er umulig, og hvis man forsøker det, vil det ende opp med et samfunn hvor svært mye vil bli forbudt – fet mat, søtsaker, farlige bøker, er jo skadelig, og jo flere seire forbudstilhengerne oppnår, jo flere ting vil de forsøke å forby.
At noen spiller bort hus og hjem på pengespill, enten det er på automater eller på poker eller på hest eller på noe annet, er tragisk. Løsningen er dog ikke å forby disse tingene, løsningen er at familie og venner sørger for at den som ikke har viljestyrke til å stå imot de fristelser som pengespill utgjør ikke har penger han kan spille bort, mao. familie og venner bør sørge for at den som mangler viljestyrke ikke kommer i nærheten av pengespill med mye penger på seg.
Heldigvis ser det ut til at KrFs forslag ikke vil få noe flertall, men vi vil tippe at ingen andre partier sier det som må sies: det er galt å bruke politisk makt for å hindre voksne folk i å bli utsatt for fristelser. Å motstå fristelser er noen man selv må gjøre, og man må gjøre det ved å ha en moralsk overbevisning om (i dette tilfellet) at ”jeg spiller ikke for mer penger enn jeg har råd til å tape.”
Glansbildet lyder slik: Folket velger politikerne. Politikerne gjør det folket ønsker. Embedsverket gjennomfører det politikerne har bestemt.
Men hvordan er virkeligheten? Vi vet jo at politikerne ofte gjør ting som er stikk i strid med det folket vil. Her er noen eksempler: folket vil (dvs. klare flertall i følge gjentatte meningsmålinger og folkeavstemninger) ha en streng kriminalpolitikk, de vil redusere u-hjelpen, de vil ikke inn i EU, de vil ikke ha en liberal innvandringspolitikk. Politikerne handler stikk i strid med dette. (I Europa finnes noen tilsvarende, se f.eks. på politikernes forsøk på stadig å integrere alle land enda tettere i EU-byråkratiet, i strid med folkeviljen uttrykt i en rekke folkeavstemninger.)
Så har vi embedsverket, som ifølge de granskningsrapporten om UDI handler stikk i strid med politikernes ønsker? I dette tilfellet ga politikerne klar beskjed om hvordan innvandringspolitikken skulle være. Embedverket skulle da lojalt ha iverksatt dette, men det er n klart at ledelsen fulgte sin egen agenda og handlet stikk i strid med politikernes ønsker. Her er et sitat fra granskningskomisjonens rapport, gjengitt på Dagsrevyen i går: ”Ledelsen i UDI, Trygve Nordby og Manuela Ramin Osmundsen, var uenige med regjeringen og statsråd Erna Solberg i flyktinge- og asylpolitikken. De valgte derfor å utforme sin egen politikk i strid med regjeringens politikk”. En av Dagbladets artikler om saken ligger her.
Så, hvis vi summerer opp det ovenstående: politikerne gjør noe annet enn det folk vil, og embedsverket gjør noe annet enn det politikerne vil.
Hvorfor? kan det være slik at politikeren ikke betrakter seg som folkets tjenere, men som noen som vet bedre enn folket, de betrakter seg som folkets lærere, og at de derfor på mange viktige punkter fører en politikk som er stikk i strid med folkeviljen. Og mht embedsverket; kan det være slik at enkelte i embedsverket betrakter seg som noen som vet bedre enn politikerne og som betrakter seg som politikernes lærere, og at de derfor fører en politikk som er stikk i strid med politikerviljen?
Vi vil ikke her og nå gi noe endelig svar på dette spørsmålet her, vi vil bare si at dette problemet antagelig er større enn folk flest aner, og at det kun finnes en løsning: all makt må tas fra politikere og embedsverk og gis tilbake til folket. Dvs., enhver bør ha full rett til å bestemme over sine penger og sin eiendom på alle fredelige måter. Inntil dette skjer, vil de problemer som finnes mellom folk, politikere og embedsverk, og som UDI-saken så klart illustrerer, bare bli større og større.
”Eksamenene ved universiteter og høyskoler blir lettere” var temaet for flere artikler i pressen for noen uker siden. Bakgrunnen var diskusjon om et nytt finansieringssystem for universitetene, et system som innebærer at universitetene vil få bevilgninger ikke ut i fra antall studenter de har, men ut i fra antall studenter som blir uteksaminert.
Grunnen til at det er snakk om en ny finansieringsordning er dels at det offentlige, hvor pengene kommer fra, ønsker å spare penger, og dels at man finner det lite formålstjenlig å finansiere studenter som bare studerer og studerer og ikke tar eksamen. En løsing på dette er at universitetene får bevilgninger etter antall studenter som tar eksamen.
Men hva betyr dette? Jo, det betyr at hver gang en student stryker til eksamen, så mister universitetet midler til sin drift. Det skulle da være rimelig å forvente at universitetene da vil gjøre sitt beste for at færre studenter vil stryke. Og hvordan gjøres dette enklest? Jo, ved å gjøre eksamen lettere, og ved å redusere på kravene for å bestå eksamen.
Dette illustrerer et poeng som er velkjent fra en rekke andre områder: statlig/offentlig innblanding fører til problemer som fører til enda mer innblanding som fører til enda større problemer som fører til enda mer innblanding osv., og så går det nedenom og hjem hvis det får pågå lenge nok. (Nå er det velkjent at norske universiteter er dårlige og at de blir dårligere. Denne undersøkelsen viser dette, selv om den ikke ser på de uteksaminertes kvalifikasjoner.)
Denne artikkelen kommenterer rankingen.
Slike problemer dukker alltid opp når den som mottar en tjeneste ikke er den samme som betaler; i dette tilfellet er det studentene som mottar tjenesten og staten/det offentlige som betaler.
La oss også ha nevnt at i dag er det for mange som tar høyere utdannelse. Dette skjer fordi studier er sterkt subsidiert av staten (undervisningen koster lite, lånene er subisidierte), og når prisen er lavere enn markedspris får man et overforbruk av ressursen. Resultatet er at det finnes et betydelig antall kassadamer og drosjesjåfører som har grunnfag i sosiologi eller sosialantropologi eller kunsthistore e.l. Dette er sløsing med ressurser, noe som alltid skjer der hvor staten fastsetter priser lavere enn markedsprisen.
Et rasjonelt system, i motsetning til dagens system, fungerer slik at den som mottar tjenesten er den som betaler for tjenesten. I dette tilfellet bør studenten betale til universitetet for undervisning og eksamen. Så bør studenten gjøre sitte beste for å lære seg det som kreves og gjøre det godt til eksamen. Universitetet bør sørge for at inntektene blir best mulig ved å tilby kvalitet, både på undervisningen og ved å sørge for at de som uteksamineres er godt kvalifisert slik at de er verdifulle for frentidige arbeidsgivere.
Dette systemet forutsetter at staten ikke på noe vis finansierer universitetene, og at studentene selv betaler det som studiet koster. (Enkelte tror at i dagens system er undervisningen gratis og at de tjener på å motta subsidierte studielån, men over skatteseddelen betaler man for dette mer enn det ville ha kostet dersom man selv betalte for sine studier direkte til universitetet, og selv og tok opp sitt studielån i en kommersiell bank).
Universiteter kan også delvis finansieres ved at de mottar gaver og donasjoner. Dette er helt vanlig i USA. Der finnes også til enkeltes overraskelse mange av de aller beste universitetene (se denne undersøkelsen).
Med dette systemet ville de som laget eksamen ha ett primært hensyn; hvordan sikrer vi at vi tester våre kandidater slik at de vil være godt kvalifisert i arbeidsmarkedet.
Så, universitetene i dagens system forfaller. Men det gjør jo også alt annet som det offentlige er involvert i, så dette er ikke overraskende. Løsningen finnes, men så lenge folk ikke vil ha den så vil nedgangen fortsette.
Når våren kommer blir flere prostituerte å se i visse deler av det sentrale Oslo. Hvert år fører dette til opphetede debatter i avisene og på TV – politikere, feminister, politifolk, eks-prostituerte, puritanere, m.fl., diskuterer hissig hva som må gjøres med dette problemet, og som i de fleste norske debatter blandes en rekke ulike ting sammen slik at alt blir en smørje som ikke fører til noe som helst, hverken øket innsikt eller tiltak som kan redusere problemet - og neste vår er problemet enda større enn det var tidligere.
Det største problemet med debatten er at en rekke helt forskjelling forhold blandes sammen, og at få forstår hva problemet egentlig består i. Så la oss her skissere hovedpunktene i debatten og foreslå hva som bør gjøres for å redusere problemet.
Trafficking: jenter kidnappes og tvinges til å arbeide som prostituerte – gjerne under trusler om vold mot dem eller mot deres familie i for eksempel Nigeria.
Agressiv markedsføring: de som har sett nyhetssendingene på TV om dette har sett meget pågående unge kvinner som tilbyr sine tjenester til menn som går forbi – og dette skjer i nedre deler av Karl Johans gate i Oslo og i kvartalene mot Akershus festning. Området er så sterkt dominert av prostituerte at vanlige kvinner som er i området blir oppfattet som prostituerte og får spørsmål om pris fra menn ute på jakt.
Vanlig prostitusjon: mer eller mindre vanlige kvinner selger sex, gjerne gjennom annonser hvor tjenesten beskrives som massasje.
Disse problemene må analyseres hver for seg, de er helt forskjellige og krever ulike løsninger. Men la oss før vi går inn på dette skissere den enkle ikke-løsningen som enkelte politikere ønsker: et forbud.
Enkelte politikere ønsker altså et forbud mot ”kjøp og salg av sex”. (Et flertall av befolkningen er dog imot et forbud: http://www.retten.no/Innenriks/article877191.ece ).
Dette vil dog ikke løse noe problem på lang sikt, det vil kun skape nye problemer. La oss først si at enhver voksen har rett til å ha sex enhver annen voksen på de betingelser de involverte blir enige om. Om dette involverer penger, ekteskap, vennskap, lyst eller kjærlighet, er noen ingen andre enn de involverte har noe med. Det er mao. umoralsk å innføre et statlig forbud mot noe av dette. Dessuten vil et forbud drive prostitusjon under jorden, noe som vil sette de involverte kvinnene i en enda svakere posisjon. Med et forbud vil også politiet få enda en oppgave de ikke skulle hatt, noe som vil føre til at politiet i enda mindre grad enn i dag prioriterer bekjempelse av reell kriminalitet. Og annonsene fra prostituerte vil antagelig kunne få følgende tekst: ”Du betaler for massasje. Etterpå kan vi ha gratis sex”. Vil dette rammes av forbudet? Et lovforbud vil altså føre til en enda mer redusert respekt for lov og rett.
Det som er beskrevet under Trafficking er en forferdelig forbrytelse. Men siden problemet ofte er i utlandet (for eksempel Nigeria), er det lite eller ingenting vi kan gjøre dersom det er snakk om trusler mot jentenes familier i Nigeria. Det som kan løse problemet på sikt er at landene hvor jentene blir kidnappet blir siviliserte og får has på kriminaliteten. Dersom det er snakk om trusler mot jentene selv, må politiet beskytte jentene effektivt, og de bør få hjelp til å komme seg over i et skikkelig arbeid hvis de ønsker det. Et forhold som i dag gjør dette vanskelig er de kompliserte bestemmelser som gjelder utlendingers opphold i Norge - dersom man hadde hatt fri innvandring ville dette problemet blitt unngått.
Man kan dog oppfordre kunder til ikke å benytte jenter fra Afrika, man frykter at de som en slik oppfordring er rettet mot ikke vil legge stor vekt på en slik oppfordring.
Aggressiv markedsføring er til en plage for de som spaserer gjennom områder hvor prostituerte annonserer sine tilbud, det er til plage for ordinære virksomheter i området, og det er som nevnt til plage for andre kvinner som ferdes i området. Løsingen på dette er at de prostituerte av politiet blir bestemt henvist til områder hvor de ikke er til plage. Det finnes områder av byen hvor det på kvelds- og nattestid ikke er normal trafikk, og dersom de prostituerte henvises dit vil problemet med aggressiv markedsføring forsvinne; kun de som vil selge eller kjøpe sex vil da ferdes i området – ingen som ikke er i dette markedet vil da merke virksomheten og bli plaget. Det er et tydelig tegn på politikeres og politiets nærmest total inkompetanse at dette ikke er blitt gjort.
Mht vanlig prostitusjon, så er mange av de prostituerte normalt ressurssterke kvinner som gjerne vil tjene mye penger på kort tid. Vi vil tro at de fleste av disse kvinnene ikke tilhører noen svak gruppe som uten videre trenger hjelp og støtte. (At enkelte politikere betrakter disse kvinnene som en svak og hjelpetrengende gruppe er lite annet enn en grov nedvurdering av disse kvinnene.)
Det kan dog finnes kvinner som utfører denne jobben pga trusler, og dette er en legitim oppgave for politiet å løse. Men dersom alt skjer frivillig, så angår dette som sagt kun de involverte og ingen andre.
I dag er prostitusjon lovlig i Norge, men hallikvirksomhet er ikke tillatt. Dette innebærer at bordellvirksomhet ikke er tillatt. Slik vi ser det, bør bordeller bli tillatt. Dette vil føre til at prostitusjon vil kunne komme inn i mer ordnede former, og at det blir øket trygghet, både medisinsk og på andre måter, for alle involverte.
Vi deler altså ikke det syn at prostitusjon nødvendigvis er kriminelt eller noe som staten bør blande seg bort i. Det finnes åpenbart menn som ønsker å ha sex med kvinner de ikke har noe forhold til, og da er det rimelig å slutte at det også finnes slike kvinner. At noen av disse kvinnene da velger å ha sex med ukjente menn mot betaling, bør være helt og fullt opp til dem.
Mao. det enste politikerne bør gjøre for å redusere problemene forbundet med prostitusjon er å liberalisere innvandringsbestemmelsene, legalisere bordellvirksomhet, og instruere politiet om å vise de prostituerte bort fra områder som benyttes av allmennheten på kvelds- og nattestid.
Ayan Hirsi Ali tar Vestens verdier på alvor. Hun kjemper for frihet og sivilisasjon, mot barbari og ufrihet. Hun kjemper for at religion ikke skal prege politikken, og dette gjør hun som politiker (hun var medlem i det nederlandske parlamentet), som debattant (i en rekke TV-programmer og på en rekke konferanser), og som forfatter (hun skrev manus til filmen Submission, et angrep på islam som føre til at regissøren av filmen, Theo van Gogh, ble drept i Allahs navn på åpen gate midt i Amsterdam). Hun har vært Europas fremste talsmann mot islams økende innflydelse i Europa, og den fremste som har advart mot de farer som politisk islam fører med seg for det siviliserte samfunn
Hun var et ideal for mange. Man ikke for alle, ikke for det politisk korrekte Europa, det Europa som støtter eller støttet ethvert totalitært og undertrykkende regime (Castros, Saddams, Arafats, Khomeinys ), og enhver totalitær og undertrykkene ideologi (sosialisme, fascisme, kommunisme, islam).
Nå viser det seg at Ali ga en gal opplysning på et skjema da hun fikk oppholdstillatelse i Nederland for en 15 år siden – hun flyktet fra Somalia og hadde ingen annen mulighet for å slippe unna terrorveldet der nede og for å bygge seg en ny fremtid i et samfunn som fortsatt var sivilisert. Pga. denne gale opplysningen for 15 år siden blir hun nå kastet ut av Nederland; det er en lov som sier at alle som er i Nederland på falske premisser skal kastes ut, uansett hvor lenge de har bodd der, uansett hvor godt de er integrert, uansett hvordan deres posisjon er.
Denne loven er meningsløs, men vi vil tro at den ikke er hovedårsaken til at Ali flytter fra Nederland. Hun flytter fordi det i Nederland - og i Europa – blir stadig vanskeligere å tale imot det som muslimer mener. Pga. sine meninger er Ali blitt utsatt for en rekke drapstrusler, og hun har i de siste år levet med livvakter omkring seg 24 timer i døgnet.
Så, det som har skjedd er at Ali taler muslimer midt i mot, dette medfører problemer, og istedenfor å eliminere trusselen, isolerer man offeret. Så fort anledningen byr seg, sørger man for at offeret blir helt utilgjengelig (Ali drar naturligvis til USA, som også tok imot en rekke politiske flyktinger fra Europa på 30-tallet).
Vi ser dette som et svært dårlig tegn. Europa skulle være sivilisert, og dette innebærer at Europas regjeringer skulle ha som sin fremste oppgave å beskytte sine innbyggere mot trusler, kriminalitet, vold, terror og drap. Men Europa svikter. Alle regjeringer i Europa lar trusler fra militante muslimer reelt sett gå ustraffet. Og isteden forsøker de å legge begrensinger på de som benytter sin ytringsfrihet (Magazinet-saken er kun en av mange hvor regjeringer isteden for å beskytte siviliserte og legitime aktiviteter beskytter barbarer og legger press på sivile aktører og ber den ikke provosere barbarer – de som vil drepe karikaturtegnere er barbarer.)
Når Vestens verdier ikke lenger er dominerende, vil den sivilisasjon og den velstand som disse verdiene er grunnlaget for forsvinne. At Ayan Hirsi Ali forlater Europa er enda et tegn på at Vestens verdier svekkes, og at Europa går en mørk fremtid i møte
Det er god grunn til å feire 17. mai, Norge grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold - et jubileum for grunnloven - er det god grunn til å feire.
Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi idag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og den er i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.
Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge folk verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:
Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om idag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven ga ikke tilltatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.
Men følgende bestemmelse står fortsatt: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Alle vet at Stortinget dessverre har vedtatt et meget stort antall lover og bestemmelser som er i strid med denne paragrafen.
Så, det er all grunn til å feire Grunnloven - 17. mais egentlige innhold.
I morgen er det 17. mai, og mange av de som ikler seg bunad denne dagen ønsker å beskytte sin bunad mot det regn som praktisk talt alltid dukker opp 17. mai uansett hva meteorologene har sagt og uansett hvor fint været har vært før og vil bli etter akkurat 17. mai. Derfor er det nå kommet i salg paraplyer med bunadsmønster.
Vi synes at en bunadsparaply er en god ide – antagelig vil en svart paraply stå godt nok til en vanlig bunad, men de glorete paraplyene med reklame som dominerer i dag passer ikke til en elegant norsk bunad. Som sagt, at noen har begynt å selge paraplyer som står til bunaden er en god ide.
De som selger disse paraplyene gjør dette for å tjene penger, og dette har fått Dagbladet til å sette følgende tittel på en artikkel om bunadsparaplyene: ” - Bunadsparaplyer er et markedspåfunn”. En billedtekst i artikkelen lyder slik: ”FINT SUPPLEMENT ELLER LUR MARKEDSIDÉ?”
Det går tydelig frem av artikkelen at Dagbladets skribent synes at ideen om en bunadsparaply er noe kunstig, noe som man egentlig ikke trenger, og det er derfor ordet ”markedspåfunn” er brukt; ”påfunn” betegner noe som er besynderlig eller uvanlig, og ”marked” innebærer at vi lures til å kjøpe noe vi egentlig ikke trenger (se formuleringen ”lur markedsidé”).
Men det er jo slik at det er enkelte som ønsker en paraply som står til bunaden. Og at noen da vil produsere dem skulle vel ikke være noe underlig, tvert imot. Og de som ikke ønsker en slik paraply, de kan jo bare la være å kjøpe.
Det er dessverre for få som forstår hva markedet er. Markedet er summen av alle individers tilbud og etterspørsel, markedet er summen av hva alle produserer og hva alle disse etterspør av varer og tjenester. I et fritt marked blir det et tilbud dersom det er en etterspørsel. Det er ikke noe galt i dette. Tvert imot, dette er meget nyttig, fordi det gjør oss mer og mer velstående.
At Dagbladet forsøker å latterliggjøre enkelte bunadbrukeres ønske om å ha en paraply som står til bunaden sier en god del om Dagbladets snobbethet. At de forsøker å få oss til å tro at markedet er en mystisk og farlig kraft som bør kontrolleres av myndighetene, viser hvor kunnskapløse og arrogante de er.
Men der har vi jo dagens venstreorienterte i et nøtteskall: de er snobbete, kunnskapsløse og arrogante, og ser ned på folk flest.
Uansett, la oss glede oss til 17. mai, la oss gå ut for å feire Norges grunnlov. Men ta med paraply!
«All erfaring viser at de som trodde at man kunne oppgi friheten for å oppnå trygghet, til slutt mistet begge deler». «Den tradisjonelle kritikken mot velferdsstaten er at den har brutt sammenhengen mellom levestandard og innsats. Men i tillegg bryter den også opp i de naturlige forpliktelser en har for seg selv og sine nærmeste ...». «Velferdsstaten er ikke bærekraftig».
Disse sitatene er fra en artikkel i Minerva nr 3/05, skrevet av Oslo Høyres formann Michael Tetzschner. Dessverre var det intet ved Høyres nylig avholdte landsmøte som tydet på at flere enn Tetzschner (og en liten håndfull andre Høyremedlemmer) hadde forstått det som Michael Tetzschner så tydelig skriver i nevnte artikkel; Høyres landsmøte ga klart uttrykk for at de vil gjøre velferdsstaten enda sterkere og mer tyngende.
Gjenvalgt leder i Høyre Erna Solberg skriver følgende i en kronikk i VG 14/5 (ikke på nett) om Høyres fem mål. Vi siterer fra omtalen av dem:
”… Høyre skal skape en god offentlig skole …”
”… [800 000 norske menn og kvinner i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet]. Høyre vil gi dem muligheten [til å bidra]…”
”… Høyre fører en politikk som er bra for næringslivet … Det skaper jobber, bedre varer og tjenester, og større skatteinntekter …” [Uthevet her.]
”Høyre er for et skattefinasiert helsevesen der alle får rett behandling til rett tid. Vi ønsker kvalitet og valgfrihet. Valgfriheten skal ikke være minst for de som trenger det mest, og på de områdene i livet som er viktigst.”
”Vi må dyrke den sosiale medfølelsen og utvikle den…”
Kronikken innholder intet om individets frihet, intet om å øke friheten, intet om å gi lettelser for næringslivet, intet om å redusere skatter og avgifter, intet om å gjøre det lettere å etablere og drive private alternativer, intet om å redusere byråkrati og skjemavelde, intet om å bekjempe kriminaliteten.
Ellers er det stadig formuleringer om å hjelpe de som i dag ikke får hjelp av det offentlige hjelpeapparatet, for eksempel disse: ”jeg vil bekjempe den urettferdigheten som oppstår når mennesker … ikke blir tilbudt den hjelpen som trengs for å komme tilbake til jobb” … og ”urettferdigheten som oppstår når elevene går igjennom skolen uten å bli sett og kommer ut av skolen uten å kunne det de skal”. La oss si til dette at det vil bli lettere å få jobb hvis arbeidsmarkedet og næringslivet dereguleres, og at de problemer som Solberg korrekt observere innen skolen – den offentlige skolen – vil bli vesentlig redusert i et privat skolevesen. Disse løsningene passer åpenbart ikke lenger for Høyre, som i stadig større grad oppfatter enhver nordmann som hjelpesløs og primært som en mottager av hjelp og støtte og trøst fra det offentlige.
Kort sagt: det som Erna Solberg sier i kronikken kan sier av enhver politiker i ethvert av de store partiene. Mao. Høyre vil fortsette sin stadig raskere glideflukt mot venstre [og vil derfor også fortsette å nærme seg Venstre i oppslutning].
Det er tragisk at de innsikter som Michael Tetzschner gir uttrykk for i artikkelen i Minerva ikke på noe vis preger Høyre. Dette kan bare føre til at Norge får en offentlig sektor som blir stadig sterkere og mer tyngende, at det offentlige tilbudet (f.eks. innen skole, helsetjenester og pensjoner) stadig blir dårligere, og at vi alle får det verre.
Som sagt: et offentlig tilbud kan ikke bli godt over tid, uansett hvor mye penger som brukes på det; som Tetzschner sa det: "Velferdsstaten er ikke bærekraftig". Å bruke enda mer penger på det offentlige tilbudet, slik Høyre vil - Solberg fremstiller i artikkelen skattøkninger som et gode - vil bare føre til at man får endå dårligere mulighter til å skaffe seg private alternativer.
Så Høyre fortsetter som ventet å slå spiker i sin egen likkiste. At Høyre blir et miniparti spiller ingen rolle, det som er tragisk er at ingen store partier forsvarer individets frihet (som bl.a. innebærer næringsfrihet og frihandel), og de implikasjoner dette prinsippet har. Derfor vil frihetene fortsatt stadig bli redusert, og vi alle vil få det stadig dårligere.
Åpenbart oppmuntret av Vestens manglende vilje til å forsvare ytringsfriheten i forbindelse med muslimers angrep på Vesten etter Muhammed-tegningene, følger den katolske kirke nå i de muslimske ytringsfrihetsmotstandernes fotspor: De går til angrep på den kommende filmatiseringen av Dan Browns thriller ”da Vinci-koden”.
Vi gjengir noen utdrag av en melding fra Reuters om saken, og skyter inne enkelte kommentarer:
“A leading cardinal says Christians should respond to the book and film with legal action because both offend Christ and the Church he founded.
Cardinal Francis Arinze, a Nigerian who was considered a candidate for pope last year, made his strong comments in a documentary called "The Da Vinci Code-A Masterful Deception."
Arinze's appeal came some 10 days after another Vatican cardinal called for a boycott of the film.”
Disse som nå går til angrep på ytringsfriheten er altså ingen hvemsomhelst, de er ledende kardinaler, og en av dem var kandidat til pavestillingen. Det de gir utrykk må derfor ha støtte fra høyeste hold i den katolske kirke.
“Both cardinals asserted that other religions would never stand for offences against their beliefs and that Christians should get tough.”
“..get tough“? Å ta opp en sak i rettsapparatet er ikke å ”get tough” – antyder kardinalene at kristne snart bør gå til voldelige angrep på de som gir uttrykk for meninger de kristne finner krenkende?
”Christians must not just sit back and say it is enough for us to forgive and to forget…”
Vel, det er jo nettopp dette kristendommen sier: Jesus sier i Bergprekenen: ”Sett dere ikke imot den som vil gjøre ondt mot dere!” Som alle religiøse og dermed irrasjonelle ideologier er kristendommen inkonsistent. Vi vil dog hevde at å ”forgive and forget” er essensen av kristendommens holdning overfor sine fiender: Jesus sa jo også ”Elsk dine fiender!”.
"Arinze said in the documentary made by Rome film maker Mario Biasetti for Rome Reports, a Catholic film agency specializing in religious affairs: "Sometimes it is our duty to do something practical. So it is not I who will tell all Christians what to do but some know legal means which can be taken in order to get the other person to respect the rights of others," Arinze said.”
Foreløpig er det altså snakk om “lovlige midler”, men hva som vil skje etter hvert kan man jo spekulere i. Hvis historien er en veileder, så er det tydelig at religion fører til vold; begrepet ”religionskrig” er jo ikke laget uten forankring i virkeligheten.
"This is one of the fundamental human rights: that we should be respected, our religious beliefs respected, and our founder Jesus Christ respected," he said, without elaborating on what legal means he had in mind.”
Det fines ingen rett til å bli respektert. Det finnes en rett til ikke å bli utsatt for fysisk angrep, det finnes en rett til ikke å bli utsatt for svindel, etc., men det finnes ingen rett til respekt. Rettigheter, rasjonelt forstått, er til for å beskytte individer, ikke for at noen skal kunne kreve bestemte handlinger eller holdninger fra andre.
Mye tyder dessverre på at angrepene på ytringsfriheten blir sterkere og sterkere, og vi frykter at antallet som forsvarer ytringsfriheten på en prinsipiell måte blir færre og færre. Vi frykter altså at vi er i ferd med å gå inn i en tid som er langt mindre sivilisert enn den vi har i dag. Den katolse kirke har i de siste tiår vært en relativt sivilisert institusjon, men nå ser det ut til at også denne store instiusjonen - verdens største trossamfunn - er i ferd med å vende tilbake til sine tidligere og mer primitive holdninger.
Angrepene vil neppe ha noen effekt på "da Vinci-koden"; vi regner med at verdenspremieren om en uke vil gå problemfritt, men neste gang en anledning dukker opp vil angrepet på ytringsfriheten bli enda sterkere, og de som ytrer seg vil bli mer forsiktige. Vi synes dette er tragisk; sivilisasjon forutsetter ytringfrihet: faller ytringsfriheten, er barbariet ikke langt unna.
En ny meningsmåling viser at Høyre synker enda lavere: nå er opplsutningen på kun ca 9 %. Som kjent gikk Høyre kraftig ned før valget i fjor høst. Valgresukltatet var Høyres dårligset noensinen, og nå viser meningsmålingen at Høyre synker enda mer.
Hvorfor? Det kan være flere grunner, men hovedårsaken er nok den store forskjellen mellom hva Høyre gir uttrykk for at de står for - individuell frihet, lavere skatter, fritt næringsliv – og hva det virkelig står for: mer styring, mindre frihet, og verst av alt; en prinsippløshet som ikke kjenner noen grenser
De første poengene har vi kommentert he en rekke ganger men vi skal føye til et poeng som i det siste er blitt enda mer aktuelt: Høyres totale prinsippløshet. I mange år har Høyre sagt at et regjeringssamarbeid med FrP var utenkelig. Men nå sier Erma Solberg det stikk motsatte; nå vil de ha et regjeringssamarbeid med FrP. Hvorfor? Jo, fordi FrP nå er stort, og Høyre er lite. (Dette er den reelle begrunnelsen som om Solberg ikke sier det slik.)
Dette viser at Høyres motstand mot regjeringssamarbeid med FrP ikke var prinsipielt eller ideologisk begrunnet.
Nå er ikke Høyres prinsippløshet unik, vi ser jo for eksempel at FrPs prinsippløshet er like stor - det er kun navnet på ideologien som er igjen fra FrP for 20 år siden - men dette har ikke hindret FrP i å bli stort. Vi ser også tilsvarende prinsippløshet i Venstre, i Ap, i Sp, i SV og i KrF, for å nevne noen.
Men Høyre er enda mindre prinsippfast, og det på et så åpenbart punkt som holdningen til regjeringssamarbeid med FrP: tidligere ble det fra Høyre sagt at FrPs verdier var for forskjellige fra Høyres til at et regjeringssamarbeid var mulig: Høyres nestor og grand old man Kåre Willoch benekter jo til og med at FrP er et borgerlig parti!
Vi sier selvsagt ikke at prinsippfasthet gir stemmer - ingen kjenner bedre til dette enn vi i DLF. Prinsippfasthet gir respekt, men ikke stemmer. Men det å forlate sine prinsipper så raskt som Høyre gjør, det fører til at både respekten og velgerne forsvinner.
Vår utviklingsminister har igjen tråkket i salaten. Vi så nylig statsråd Erik Solheim på TV hvor han tok sterk avstand fra Israels beskyttelsesmur, og det faktum at at palestinere nå ikke kan benytte enkelte veier i Judea/Samaria (den såkalte Vestbredden): han mente at det var sterkt kritikkverdig at Israel hadde innført disse tiltakene - man fikk inntrykk at Solheim mente at Israel hadde innført disse ordningene kun for å trakassere palestinere. Han hevdet også dette var det eneste tilfellet i veden hvor enkelte veier/områder var forbeholdt en bestemt folkegruppe og hvor andre var stengt ute.
Som alle burde vite, inkludert Solheim, ble det etterhvert fra 1967 nærmest fri adgang for alle palestinere i hele Israel i tiden etter at Gaza/Judea/Samaria ble besatt av Israel etter at den arabiske angrepskrigen endte med seier for Israel i 1967.
Men etter hvert ble islam sterkere, den arabiske siden, som alltid har ønsket å avskaffe Israel og å kaste jødene på sjøen, fant en ny strategi: etter å ha tapt flere konvensjonelle kriger fra 1948 satte den arabiske siden i gang et stadig økende antall terroraksjoner mot tilfeldige sivile israelere - dette skulle tvinge Israel i kne.
(Bakgrunnen for det som kalles konflikten i Midt-Østen er at den arabiske siden ikke vil finne seg i at et område som en gang var deres og som derved var muslimsk, nå er ikke-muslimsk. Som kjent anser muslimer at det å miste noe som har vært muslimsk som noe av det forferdeligste som kan skje; et aspekt av dette er at islam har dødsstraff for frafall.)
Israel lar seg ikke nedkjempe så lett, men dessverre svarte ikke Israel på disse angrepene så kraftig som ville vært nødvendig for å stanse dem - tiden fra ca 1990 var i mange år en periode med kontinuerlig ettergivenhet fra Israels side og med kontinuerlige seire for den arabiske siden.
For å sikre seg mot selvmordsbombere og andre typer terrorangrep, som utover fra ca 1990 krevde stadig flere israelske liv, bygget Israel nylig et gjerde som skulle holde terrorister ute, og enkelte veier ble stengt for palestinere. Formålet med disse tiltakene var altså å redusere terror mot sivile israelere. Det ser også ut til at disse tiltakene har vært en stor suksess: antall israelske tap i terroraksjoner har sunket kraftig. Ja, palestinerne fikk det stadig vanskeligere, men dette var deres egen feil; de utfører og støtter terrorangrep mot Israel - hadde disse angrepene ikke funnet sted, så ville muren ikke vært der, og veiene ville ha vært åpne for alle.
Vår utviklingsminister Erik Solheim ignorere alt dette, og kritiserer Israel, ser det ut til, uten å være klar over bakgrunnen for Israels handlinger. Vi er dog ikke overrasket over Solheims mangel på innsikt.
Heller ikke er vi overrasket over Solheims kunnskapsløshet i påstanden om at dette var det eneste tilfellet i veden hvor enkelte veier/områder var forbeholdt en bestemt folkegruppe og at andre var stengt ute. Som kjent for de fleste - dog ikke Solheim - så er det slik at hellige muslimske områder omkring Mekka og Medina er forbeholdt muslimer: på veier i disse områdene kan man se veiskilt hvor det står "Muslims only".
Kanskje Solheim kan ta dette opp med sine muslimske venner: det er sikkert mange ikke-muslimer som gjerne vil besøke Mekka og Medina, og som blir hindret i dette fordi "områdene og veiene er forbeholdt bestemte folkegrupper". Av en eller annen grunn vil vi tro at Solheim neppe vil komme til gjøre dette.
Solheims utspill viser dog at han er en typisk SVer. La oss dog håpe at hans utspill, selv om han er statsråd i "frednasjonen" Norge, ikke vil ha noen effekt på Israels politikk.
"Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt. Våre sinn er fylt av glede, våre hjerter av takknemlighet mot dem som falt i kampen og alle som var med og kjempet seieren frem...."
Dette er innledningen til Hjemmefrontens proklamasjon den 7.mai for 61 år siden. Tyskland hadde kapitulert reellt den 7.mai, men det ble først offisielt bekreftet den 8.mai, altså i dag. Derfor flagges det på alle offentlige flaggstenger idag, og på de fleste av de private der eierne husker og verdsetter dagen.
Vi håper at vi slipper å gjenoppleve krigens redsler, men frykter desverre at også denne generasjon må lære leksen nok en gang.
Friheten kommer ikke gratis, den må verdsettes og forsvares. La oss idag minnes de som slåss for den friheten vi har nytt de siste 60 år, både våre egne landsmenn og våre allierte, fremst blant dem England og Amerika.
Aftenposten har en lesverdig artikkel om frigjøringen...
I morges så vi igjen et innslag i TV2-nyhetene som ba om strengere straffer, denne gang for personer som blir funnet skyldige i å ha voldtatt barn. Det viser seg at straffen for å voldta barn er langt mildere enn straffen for å voldta voksne (og i et innslag på TV2-nyhetene i går ble det hevdet at kun 5 % av alle voldtektssaker fører til at den tiltalte blir dømt).
En talsperson for Stine Sofies Stiftelse, som arbeider for barns rettssikkerhet, ønsket at nå måtte politikerne gjøre noe; først og fremst måtte de øke minimumsstraffene. Og justisministeren kom med det tomme løftet at nå skulle lovverket gjennomgåes.
Og vi er klart enige i at dagens straffer er for milde, og at straffene for reell kriminalitet bør være vesentlig strengere enn i dag. Men hvorfor er dagens straffer for milde? Er dette bare politikerne skyld?
Det som styrer menneskers handlinger er den etikk de har. Dagens dominerende etikk er glimrende fremstilt av Jesus, og her er et av hans gullkorn: ”Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann'. Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere”.- Her er et annet gullkorn: ”Elsk dine fiender!”. Kristendommen sier også at den største dyd er å tilgi. Vi ser at Jesus/kristendommen går inn for et syn som er fullt i tråd med dagens nærmest totalt dominerende etikk både blant kristne og ateister, et syn som er imot rettferdighet og som forfekter det stikk motsatte: tilgivelse.
Så lenge dette er dagens etiske ideal, utbredt og akseptert i praktisk talt hele befolkningen, vil forbrytere bli idømt milde straffer. Det ar altså ikke slik at det politikerne vedtar er noe kun de selv står for og som befolkningen er imot, det er nødvendigvis slik at det politikerne bestemmer har stor oppslutning i hele befolkningen.
Men hva hvis politikerne setter seg over folkemeningen og øker minimumsstraffene. Vil ikke da forbrytere bli dømt til strenger straffer? Det er god grunn til å tro at dersom dommerne i en rettssak da synes at minimumsstraffen er for streng, vil de isteden for å dømme den tiltalte kunne komme til å frikjenne ham, selv om det fremlagte bevismaterialet skulle tilsi fellende dom. Så det kan hende at strengere minimumsstraffer vil føre til at enda flere kriminelle vil bli gående løse.
Så, problemet med milde straffer, som innebærer at et stort antall forbrytere går løse iblant oss og igjen og igjen begår kriminelle handlinger mot oss, kommer av at den etikken som dominerer blant folk flest innebærer tilgivelse og ikke rettferdighet. Det som kan føre til strengere straffer, og en kraftig reduksjon av kriminaliteten, er at dagens dominerende etiske ideer byttes ut med ideer som innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse, og straff, ikke belønning, for de som begår reelle kriminelle handlinger
Det var noe selsomt å se på TV i går, på både NRK og TV2, at lederne i FrP, Siv Jensen og Carl I. Hagen, satt og nærmest fordelte seg imellom statsrådsposter etter valgseieren i 2009.
Men dette viser at også her skiller FrP seg ut; de andre partiene ville neppe gjøre noe slikt før etter at en valgseier er et faktum, mens i FrP gjør man altså dette tre og et halvt år før valget.
Det altså er snakk om neste Stortingsvalg. Dersom partiene holder seg på den oppslutning som dagens meningsmålinger tyder på, så er det ikke urimelig at FrP er med i en regjering, evt. danner regjering alene, høsten 2009.
Men det er kun et halvt år siden siste stortingsvalg. Og ja, den sittende regjering har gjort tabbe etter tabbe, og vil neppe sitte svært lenge. Og det er klart at venstresiden vil ha regjeringsmakten frem til 2009, de har jo flertall i Stortinget.
Og ja, FrP har gått kraftig frem på meningsmålingene, og er nå landets største parti. Men å ta denne suksessen som en klar indikasjon på at FrP vil være minst like stort om tre og et halvt år, er å ta seieren langt på forskudd.
Alle vet at popularitetsbølger er nettopp det, de er bølger; de går opp og ned. Det er all grunn til å tro at FrPs oppslutning vil svinge kraftig fremover.
Vi vil dog tro at FrP sånn noenlunde vil holde seg på det nivået det er nå.; de andre partiene er alt for inkompetente til å ta FrP. De kan kun ta FrP på slikt og ikke på politikk, politisk sett er alle partiene på Stortinget stort sett enige om absolutt alt. Dette betyr også at dersom FrP tar over etter valget i 2009, vil folk flest ikke merke noen forskjell mht hvordan Norge blir styrt. FrP har en bedre kriminalpolitikk og en bedre utenrikspolitikk enn de andre partiene, men på alle andre områder er FrPs politikk nærmest identisk med den som Høyre, Ap & Co står for.
Carl I. Hagen, som klart har vært den mest betydingsfulle politiker i etterkrigstidens Norge ved siden av Einar Gerhardsen, går av som FrPs formann på helgens landsmøte, men han vil neppe være ute av norsk politikk på lenge ennå. Vi vil derfor ikke kommentere hans løpebane ennå, det vil vi først gjøre når den er avsluttet, noe vi tipper vil skje i etter de stortingsperioder som utløper i 2013 eller2017. Inntil da vil vi alle måtte leve med FrP sosialdemokratiske politikk og Hagens krumspring; vi vil tro at han fortsatt vil sette sitt unike preg på FrPs politikk selv om han ikke lenger er formann.
Uansett, Stortingsvalget i 2009 blir spennende. Det blir spennende å se hva slage regjering vi får. Kanskje får vi Jensen som statsminister og Hagens om finansminister, men kanskje kan det gå helt annerledes. Den som lever får se.
Det som skjer i Darfur er en av vår tids mest grusomme og forferdelige tragedier: i løpet av de siste få år er mer enn 300 000 mennesker blitt drept, og mer enn 2 000 000 mennesker er drevet på flukt. Ser man dette over noe lengre tid, er antall drepte og fordrevne langt større.
Vi siterer fra en fersk artikkel i Aftenposten: ”Norsk protest mot Sudan. Norge uttrykte i går sterk bekymring over at befolkningen i Sudan ikke får myndighetenes beskyttelse, og at humanitære organisasjoner nektes tilgang.
… Ifølge FN er Darfur åstedet for verdens alvorligste humanitære krise.
I tre år har den arabiskdominerte regjeringen og militser stått mot etnisk afrikanske stammer. 180 000 mennesker er blitt drept, de fleste av sykdom og sult.
Norges spesialrepresentant i Sudan, Hans Jacob Frydenlund, leverte i går en skarp protest fra Norge til utenriksråd Mutrif Siddiq i Sudans hovedstad Khartoum. De humanitære organisasjonenes arbeidsforhold, sudanske myndigheters manglende evne til å beskytte sin egen befolkning og at man nekter FN-utsending Jan Egeland innreise, er sakene Norge tok opp i den diplomatiske noten.
Egeland, som er FNs nødhjelpskoordinator, opplyste mandag at sudanske myndigheter hadde nektet ham å reise til Sør- og Vest-Darfur, og han skal også ha fått beskjed om at han var uønsket i Khartoum. Han skulle etter planen besøke Darfur og flyktninger i nabolandet Tchad.
Myndighetene i Sudan hevdet mandag at de ikke hadde nektet Egeland å reise til Darfur, men at de hadde bedt ham om å utsette besøket på grunn av "misnøye i folket".
I noten sier Norge at man finner det "sterkt beklagelig" at FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland er blitt nektet innreise, og uttrykker sin bekymring over dette ...”
I det siste har også kjendiser som fotomodellen George Clooney brukt sin kjendisstatus for å rette oppmerksomhet mot det som skjer i Darfur. Fra Aftenposten: ”Clooney, som er Oscar-vinner og filmregissør, var nylig i Darfur vest i Sudan og bruker nå sin stjernestatus til å fortelle om folkemordet i Darfur og til å støtte FNs visegeneralsekretær, norske Jan Egeland.”
Men man må lese nøye mellom linjene for å finne ut hva som egentlig skjer i Darfur.
Følgende formulering fra artikkelen ovenfor gir oss et hint om hva som skjer: ”I tre år har den arabiskdominerte regjeringen og militser stått mot etnisk afrikanske stammer …[og] sudanske myndigheter [har en] manglende evne til å beskytte sin egen befolkning.”
Altså, det som skjer er at arabisk-dominerte stammer slår til mot etniske [som det står i Aftenposten] afrikanere uten at myndighetene beskytter de som blir angrepet.
Eller, for å si dette på en klarere måte: det som skjer er at muslimske grupper driver det som kalles etnisk rensning; de vil fjerne ikke-muslimer (dvs. kristne) fra området, og dette skjer ved drap og ved at ikke-muslimer drives på flukt. Dette skjer også med regjeringens fulle støtte.
Altså: muslimske grupper utfører et folkemord på ikke-muslimer i Darfur.
Mer om dette: Sudan (som Darfur er en del av) er som kjent en islamistisk republikk. Det er erklært hellig krig mot alle vantro, og mer enn to millioner mennesker blitt drept, anslår USAs flyktning-komité. Ifølge Amnesty, Human Rights Watch og Freedom House står regjeringen reelt sett bak massedrap, massevoldtekter, utstrakt bruk av tortur, slavehandel med kvinner og barn, amputasjoner som straffemetoder, osv.
Det som kanskje er aller verst er at medier i Vesten ikke er villige til å beskrive hva som virkelig skjer og hvorfor: at det er fundamentalistiske muslimer som bedrive en etnisk rensning. Dessuten, det eneste håp som man ser uttrykt i avisene er at FN vil gjøre noe, men dette kommer definitivt ikke til å skje; FN vil kun kunne sende nødhjelp, men vil ikke kunne gjøre noe med militære maktmidler, som er det eneste som kan stanse det folkemord som islamistene står for.
La oss også kommentere "etnisk", som inngår i sitatene ovenfor: etnisk går på det som har med rase å gjøre, altså etnisitet har kun med biologi å gjøre. Men det som pågår er ikke en krig mellom raser, det som pågår er at militante muslimer går til angrep på ikke-muslimer, det som pågår er en angrepskrig fra militante muslimer på ikke-muslimer. Det som skjer er altså en krig mellom ideologier, eller mer presist, det som skjer er en krig mellom religioner: tilhengere av en religion - islam - går til angrep de som ikke er tilhengere av denne religionen.
Når man skriver ”etnisk”, og som Aftenposten og alle andre vestlige storaviser gjør, og således ikke engang er villig til å forklare hva striden handler om, så er det klart at en løsning som innebærer hjelp til de som blir angrepet, er umulig.
Mao, Vestens unnfallenhet på alle områder – man er ikke engang villig til å si hva stridens kjerne er. Aftenpostens artikkel om Clooneys engasjement legger ikke engang hovedvekten på det som skjer i Darfur, man på Clooneys hyllest til en nordmann: Overskriften og inngressen er som følger: "George Clooney hyller Jan Egeland. Skuespilleren George Clooney hyller FNs visegeneralsekretær Jan Egeland"). Den unnfallenheten som disse eksemplene illustrerer vil også denne gang føre til at tusener på tusener av mennesker også i tiden fremover vil bli drept av militante muslimer i Darfur, og andre steder.
President Bush hadde svært gode grunnet til å invadere Irak: Landet var styrt av en grusom tyrann, landet hadde støttet terroraksjoner mot Vesten, landet hadde flere ganger gått til krig mot naboland, landet respekterte ikke internasjonale avtaler (for eksempel våpenhvileavtalen etter Gulf-krigen i 1991), landet hadde brukt masseødeleggelsesvåpen, og hadde slike masseødeleggelsesvåpen. (Under president Bush’s lange periode med nøling med å gå til krig ble disse våpnene flyttet fra Irak til naboland som Syria, og det ble derfor ikke funnet store mengder MØV i Irak etter at Saddam var avsatt. Dette har USAs mange motstandere har gjort et stort nummer ut av.)
Som kjent gikk USA og 30 allierte inn i Irak i mars 2003, og den første perioden ble en klar sier for de allierte, Saddams styrker klappet sammen. I en periode så alt ut til å gå bra, men så begynte opprørsgrupper å sette i gang terroraksjoner, både mot soldater og mot irakske sivile. Dessverre ble disse ikke slått ned kraftig nok av de allierte, opprørerne fikk etter hvert vann på mølla og et tilsig av militante muslimer fra en rekke land kom til Irak for å hindre at Irak ble et noenlunde fritt samfunn; opprørerne vil at Irak skal bli et islamistisk diktatur.
Hva som vil skje fremover er uklart: vil opprørene bli nedkjempet? Vil USA trekke seg ut og overlate Irak til de militante muslimene? Vil landet gå inn i en borgerkrig mellom shiaer, sunnier og kurdere? Vil landet bli delt i tre? (Landet er en kunstig konstruksjon, laget av England etter første verdenskrig, så en deling vil muligens være en god ide, slike kunstige konstruksjoner har en tendens til å sprekke: noen få eksempler er Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, India/Pakistan.)
Men poenget i dag er Iran: Enhver som følger med i nyhetene vet at Iran er et teokratisk terrorvelde, et islamistisk diktatur, at landet både ideologisk, økonomisk og militært støtter terror mot Vesten, at landet har masseødeleggelsesvåpen, at landets president sier at Israel bør fjernes fra kartet, osv. Videre, det er klart at Iran vil ha atomvåpen i nærmeste fremtid. Landet vil også ha raketter som kan sende disse atombombene inn i halve Europa. La oss også ha nevnt at Iran ignorerer internasjonale avtaler og traktater om spredning av atomvåpen.
De grunner som president Bush benyttet for å gå til krig mot Irak er altså i langt større grad til stede mht Iran.
Så, vil USA da gå til krig mot Iran? Antagelig ikke, i hvert fall vil det ikke komme noen USA-ledet invasjon av Iran. Grunnen er at USAs ressurser er opptatt i Irak, og at landet ikke har styrke til å frigjøre enda et land i dette urolige området.
Hva vil skje? Muligens vil noen av de anlegg hvor Iran utvikler atombomber, bombes. Vi vil tro at USA vil være tilbakeholden mht bombing, men antagelig er Israel noe mer villig i og med at Israel er direkte truet av tyrannene i Iran.
Vi regner altså med at Israel om ikke lenge vil bombe noen av de anlegg hvor Iran er i ferd med å sette sammen sine atombomber. Hvis dette ikke skjer, vil antagelig Iran bruke atombomber først.
Vi lever altså i meget farlige tider.
Her er noen avisartikler om denne saken. At vi linker til dem betyr ikke at vi er enige i alt som kommer til uttrykk i dem.
http://www.nytimes.com/aponline/us/AP-US-Iran.html?_r=2&oref=slogin&oref=slogin
http://www.timesonline.co.uk/article/0,,24393-2157918.html
http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article625582.ece
Dagens overskrift har vi basert på en overskrift i Aftenposten. Den innleder en artikkel som har følgende inngress: ”Fra tidenes morgen har regjeringer lovet bedre offentlige tilbud”. Artikkelens viser utrolig nok ved konkrete eksempler at politikerne svikter disse løftene.
Her følger et utdrag av Aftenpostens artikkel:
"Like sikkert som at den nye justisministeren lover mer politi i gatene, lover administrasjonsministeren en mer åpen og brukervennlig forvaltning.
1984. Aftenpostens elektroniske arkiv går tilbake til 1984. Da varslet Astrid Gjertsen at 50 kommuner skulle delta i et forsøk med utvidet åpningstid og bedre offentlig service.
1987 . Tre år senere sa etterfølgeren Anne Lise Bakken: Målet er å bryte ned skjemaveldet og fjerne køene. Hun lovet spesielt bedring i Biltilsynet.
1988 . Så var det Einfrid Halvorsens tur til å love forsøk med nye åpningstider "som er bedre tilpasset publikums behov".
1990 . Da de borgerlige overtok i 1990, snudde statsråd Kristin Clemet forgjengerens papirbunke og lovet utvidede og mer fleksible åpningstider i offentlig forvaltning.
1992 . Etterfølgeren Oddny Aleksandersen lovet en mer tilgjengelig og servicepreget offentlig sektor. Da hun ga stafettpinnen videre til Tove Strand, var beskjeden at åpningstidene på offentlige kontorer skulle tilpasses brukerne, så de slapp å stå i kø i egen arbeidstid.
1994 . Beskjeden fra Nils Totland var klar: Det offentlige tilbudet måtte tilpasses brukerne.
2001 . Jørgen Kosmo var ikke dårligere: - Folk forventer service, også fra det offentlige.
2002 . Da skulle man kanskje tro at Victor Norman kom til dekket bord i 2002, men:
- Utgangspunktet for all organisering av offentlig virksomhet må være brukernes eller borgernes behov. Skal man få det til, må man begynne med brukerne.
2005 . Moderniseringsminister Morten Meyer: - Det skal bli enklere for oss å møte det offentlige.
Samme år overtok Heidi Grande Røys: - Et mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.”
La oss kun kommentere dette ved å si at disse politikerløftene ikke kan bli innfridd: det er umulig at offentlig sektor kan bli bedre (den kan bli bedre i avgrensede og korte perioder på avgrensede områder, men en generell forbedring av det offentlige tilbudet er umulig).
Dette er slik fordi velferdsstaten er et system som ikke kan fungere: en velferdsstat vil nødvendigvis føre til mer byråkrati, høyere skatter, flere offentlig oppgaver, flere lover, en stadig tregere offentlig forvaltning, politikeravmakt, politikerforakt, mer korrupsjon, mer kriminalitet, osv.
Og nå har vi i alle fall sett at en stor avis bekrefter dette, riktignok på ett avgrenset område. Men det å forstå at det prinsippet som Aftenposten så klart illustrerer i sin artikkel ikke kun gjelder dette avgrensede området, men gjelder generelt for alle offentlige tjenestetilbud, kreves det en viss innsikt for å se. Og foreløpig er det ikke så mange som har denne innsikten, og derfor vil problemet i årene fremover dessverre stadig bli verre og verre.