”50 på glattcelle … Studenter og vanlige arbeidsfolk får rullbladet ødelagt”. Dette var overskriften på Aftens forside i går. På artikkelen side 12 leser vi at etter en ny aksjon er ”halvparten av hasjkjøperne som politiet har pågrepet ...ferskinger, dvs. uten rulleblad. ”De kastes rett på glattcelle og får rullebladet ødelagt”, noe som kan få store negative konsekvenser for dem senere i livet. Og de som rammes er ifølge politier ”vanlige folk”.

Inne i avisen, på side to, kan vi også lese følgende i en spalte av Per Kr. Bjørkeng, ”Politiet svikter Oslo”. Under denne overskriften leser vi at ”[Jeg flyttet nylig til Grünerløkka] og ”hver eneste dag blir jeg tilbudt hasj [på gaten] … det er skummelt … Kjæresten min tør ikke gå her alene … Folk er for redde … Den samlede innsatsen fra politiet [selv om den er stor] holder ikke mål … Problemet er at politiet gir seg eter noen dager … 9. mars vil pengene være oppbrukt for denne gangen. Etter så mange nytteløse lignende aksjoner er det naivt å tro at korte aksjoner løser problemet.”

Så, hva bør man trekke som konklusjon av dette? Det er umulig å eliminere det faktum at enkelte ønsker å bruke narkotika. Siden narkotika er forbudt blir de som omsetter og bruker narko stemplet som kriminelle. Dette gjør at vanlige folk som kommer i kontakt med disse føler ubehag eller utrygghet (eller blir rammet av reell kriminalitet). Dersom narkotika hadde blitt legalisert ville alle disse problemene vært unngått. Dersom narko hadde vært legalt, kunne de som ønsket å bruke slikt kjøpt stoffene på apoteket, og ingen ville ha følt seg truet av pågående gateselgere. Det ville altså ikke ha blitt noen reell kriminalitet som resultat av at narko var forbudt.

Men ville ikke narkobruken ha øket? La oss først si at etter vårt syn har enhver voksen lov til å bruke de rusmidler han ønsker. Om bruken da synker eller øker er ikke noe primært for oss. Når det er sagt, la oss også si at mengden narkobruk har å gjøre med hvilke verdier som finnes utbredt i samfunnet; dersom som i dag rasjonelle verdier står svakt, vil mange, fordi de da ikke klarer å fungere i forhold til virkeligheten, flykte inn i ulike typer rus (og ikke bare kjemisk rus, men også inn i slike fenomener som religion og hedonisme).

Vi er overbevist om at dagens store bruk av narko kommer av at irrasjonelle verdier står sterkt i kulturen. Det som kan redusere narkobruk er en voksende utbredelse av rasjonelle ideer. Men rasjonalitet innebærer frihet og ansvar, og å legalisere narko vil øke friheten og øke den enkeltes ansvar for seg og sitt. At dagens politikk ikke lykkes, og fører til problemer for folk som ikke bruker narko, er opplagt. En radikal endring må til. DLF står for en slik endring.

Engelske aviser har i det siste brukt to noe spesielle saker som utgangspunkt for en diskusjon om ytringsfrihet: Den ene saken går på at Londons borgermester, den sterkt venstreorienterte Ken Livingstone, etter å ha blitt stilt spørsmål fra en journalister han åpenbart oppfattet som innpåsliten, sa at journalisten oppførte seg som en vokter i Auschwitz, noe som journalisten oppfattet som krenkende i og med at journalisten var jødisk. Den andre saken går på at en avis publiserte utdrag fra den engelske tronarvingen prins Charles dagbok, fremskaffet av en utro tjener.

Blir borgemesterens uttalelse beskyttet av ytringsfriheten? Blir avisens rett til å trykke stjålne dagbøker beskyttet av ytringsfriheten? I debatten i England finnes det standpunkter på begge sider.

Vi vil si at Livingstones kommentar var helt over grensen for hva en anstendig person bør tillate seg, men uttalelsen var ikke annet enn et uttrykk for ufølsomhet og kunnskapsløshet. Men ytringsfriheten beskytter enhvers rett til å si slike ting - mener man slikt, har man all rett til å gi utrykk for det. Livingstones uttalelse er altså ikke i strid med ytringsfriheten.

Men hva med avisens publisering av prins Charles' private dagbøker – i strid med prins Charles eget ønske? Nå er det slik at ytringsfriheten sier at enhver har rett til å gi uttrykk for sine egne meninger – ytringsfriheten er ingen rett til å publisere andres meninger i strid med deres ønsker.

Så dersom prins Charles hadde vært en vanlig person, og ikke en offentlig person, ville publiseringen av dagbøkene vært klart forbudt, og ingen kan påberope seg ytringsfriheten som en legitimering av publisering.

Man nå er prins Charles en offentlig person. Hvis for eksempel en politiker stiller til valg og han går inn for en bestemt politikk, og hans dagbøker viser at han egentlig mener noe annet enn det han gir utrykk for, så kan man ha et argument for å publisere. Grunnen er at den som stiller til valg implisitt sier at ”dette mener jeg, og dere kan stole på meg”. Om man da finner materiale som viser at dette er feil dvs., at kandidaten ikke er etterrettelig, så kan man godt hevde at en avis kan publisere dette materialet.

Dette gjelder dog personer som ber om tillit og som ber folk om å velge en. Er prins Charles i denne posisjonen? Nei, han har ikke valgt den jobben, han er født inn i den. Han må nærmest betraktes som en skuespiller som er født inn i en rolle, og som derfor må gjøre visse ting. Hva hans personlige meninger er, er da noe som offentligheten ikke har noe med. Derfor kan avisen hverken påberope seg ytringsfriheten, eller publikums rett til å få kjennskap til relevant informasjon om en de skal stemme på, som argument for å publisere. (Nå er prins Charles til en viss grad en slags politiker; han søker å påvirke opinionen, men det er ingenting i dagbøkene, så vidt vi vet, som sier at det han gir uttrykk for som meningspåvirker som tyder på at han egentlig mener noe annet enn det han gir uttrykk for.)

Så derfor; ytringsfriheten tillater Londons borgermester å sammenligne en jødisk journalist han finner irriterende med en fangevokter i Auschwitz, men ytringsfriheten tillater ikke en avis å publisere stjålne dagbøker fra prins Charles.

"Vi arbeider med planer om å etablere en dør-fabrikk i Årdal". Det var selveste statsminister Jens Stoltenberg som sa dette på Dagsrevyen for et par dager siden. Og det eneste ord som passer som beskrivelse av dette er "patetisk".

Bakgrunnen er at tungindustrien må omstille seg, og regjeringen forsøker å få etablert ny arbeidsplasser i en dørfabrikk som erstatning for de innpå 200 arbeidsplasser som nå på kort sikt går tapt når de gamle forurensende ovnene på Hydro i Årdal må stenges etter pålegg fra SFT og Miljøverndepartementet.

Det er sikkert behov for dører, men det finnes jo allerede dørfabrikker som dekker markedet. Og hvis noen vil forsøke å etablere en ny fabrikk for å konkurrere ut de fabrikkene som nå produserer dører så må de gjerne gjøre det, men det blir galt om denne nye fabrikken skal ta opp konkurransen med en betydelig statsstøtte i ryggen.

Men la oss gi noen flere eksempler på dagens industripolitikk: Union i Skien ble i sommer av eierne vedtatt lagt ned fordi behovet for papir vil synke i fremtiden. I valgkampen lovte de rød-grønne å redde fabrikken, et løfte de brøt etter valget.

Postens styre har funnet ut at de bankvirksomheten går med tap, og de vil overføre denne delen av virksomheten til andre. Rød-grønne politikere protesterer.

Det som de rød-grønne gjør er å kjempe imot enhver omstilling. Men et samfunn i vekst må tilpasse seg nye omstendigheter. Ett eksempel på omstilling er at gamle forurensende virksomheter erstattes av nye virksomheter som forurenser mindre. Mht Årdal, så har næringsministeren antydet at dersom Hydro ønsker å fortsette produksjonen, så vil de få lov til dette til tross for at forurensningen er for stor. Vi ser her at de rød-grønne foretrekker at forurensningen fortsetter, dersom det å redusere forurensningen på kort sikt koster arbeidsplasser.

Hovedpunktet er at de rød-grønne anser bedrifter primært ikke som et sted som produserer det vi trenger av varer og tjenester, men som et sted hvor folk er i aktivitet og mottar lønn. Men med en slik innstilling vil flere og flere bedrifter går med tap, og det at en bedrift går med tap betyr at den ikke skaper verdier, men forbruker verdier.

Så dersom de venstreorienterte får styre, vil vi få en stadig økende fattigdom: dette blir resultatet når synet er at "det er ikke næringene som skal holde liv i folket, det er folket som skal holde liv i næringene". Folket skal etter de venstreorientertes syn holde liv i bedrifter som ikke skaper verdier, men som forbruker verdier - det er dette som skjer når ulønnsomme bedrifter holdes i live gjennom statsstøtte. Om Postens bankvirksomhet går med tap: "gi den statsstøtte" sier de venstreorienterte. Om Union kommer til å gå med tap fordi behovet for papir vil synke, "gi den statsstøtte" sier de venstreorienterte. Om en bedrift må legge ned fordi den forurenser for mye, "gi den dispensasjon og la den forurense", sier de venstreorienterte.

Selvsagt er det umulig å bygge velstand på et slik grunnlag, velstand kommer av at virksomheter skaper verdier. Og skal de klare det må de ha frihet til å prøve nye ting, frihet til å etablere seg, frihet til å tjene penger uten å bli hindre t av byråkrati og lover og regler. At omstilling kan skje uten hindringer i form av statlig tvang er en forutsetning for å beholde og øke velstand.

Dagens industripolitikk vil føre til dårligere kår for verdiskapning. Den beste politikk for industrien er å la industrien skape uten hindringer i form av skatter, avgifter, reguleringer, løyver og byråkrati. Dette betyr også at bedrifter og virksomheter som går godt, som skaper verdier, ikke blir tvunget til å subsidiere virksomheter som går dårlig. Men det er ikke mange partier som går inn for dette, det er kun ett.

Det har gått noen uker siden Hamas vant valget i de palestinske områder, og de er nå i gang med å innta regjeringskontorene. Hamas er en terrororganisasjon som til forskjell fra enkelte andre politiske aktører blant palestinerne også sier eksplisitt at de vil fjerne Israel fra kartet.

Hamas vant i et demokratisk valg, men demokrati gir ikke legitimitet. Demokrati sier bare at flertallet bestemmer - dersom flertallet velger terrorister, så er ikke dette legitimt uansett hvor stor valgseieren er.

Hvordan bør Vesten forholde seg til dette? Vi ser bort fra den riktige, men i dagens politiske situasjon urealistiske løsning: de palestinske områdene bør okkuperes, lederne i terrororganisasjonene bør arresteres eller avlives, befolkningen bør avvæpnes, og i disse områdene bør det gradvis innføres frihet (dvs. respekt for individers rettigheter, et fungerende rettsapparat og politi etc.).

La oss også skyte inn at enkelte har hevdet at det er Israels/Vestens skyld at Hamas vant valget, valgseieren er ikke uttrykk for støtte til Hamas’ islamistiske politikk, hevder de, valgresultatet er et resultat av misnøye blant befolkningen med det gjennomkorrupte regime under Arafat. Ja, dette er korrekt. Det som har skjedd er i stor grad Vesten og Israels skyld: Vesten og Israel ga det korrupte regime til Arafat legitimitet ved å ha med det å gjøre (Arafat, den moderne terrorismens far, fikk til og med Nobels fredspris!). Vesten/Israel skulle aldri ha forhandlet eller på annen måte hatt sivilisert omgang med PLO/PA. Dersom Vesten aldri hadde hatt sivilisert omgang med Arafat/PA, dvs. hverken hadde gitt dem penger eller forhandlet med dem, ville dagens situasjon antagelig ikke ha oppstått.

Så det som Vesten/Israel bør gjøre nå er å slutte å overføre penger til palestinerne: budskapet bør være at ”dersom dere velger terrorister til å representere dere, så får dere ikke penger av oss”. Dette burde være et rimelig krav som selv dagens feige og unnvikende politikere burde kunne stå for.

Men dette kommer neppe til å skje. Det som kommer til å skje er antagelig at pengene fortsatt vil strømme til palestinerne (de vil i liten grad gå til befolkningen, de vi som tidligere gå til de korrupte ledene og deres sveitsiske bankkonti og til deres elskerinners og hustruers luksusliv i metropoler som Paris (dette vil muligens ikke gjelde lederne i Hamas, men det vil gjelde svært mange i det palestinske maktapparat.)

Antagelig vil ledere i Hamas snart på en eller annen måte si at de ikke vil fjerne Israel (dette er noe de kun vil si, de kommer ikke til å mene dette), og lederne i Vesten/Israel vil la seg lure til å godta dette, og så vil volden fortsette – og den krigen som har pågått siden 1990 vil fortsette slik som tidligere. Å si at det pågår en ”fredsprosess” er latterlig.

Denne krigen vil forsettet så lenge Vesten er unnvikende. Mange israelere vil rammes, men de som rammes i enda sterkere grad er vanlige palestinerne. Palestinernes beste periode var i tidsrommet 1967-ca 1987, fra da seks-dagers-krigen sluttet til da intifadaen begynte. I denne perioden opplevde palestinerne sterk økonomisk vekst og stadig økende frihet. Men i 1987 begynte de intifadaen - den begynte fordi islam var i vekst og Vesten ble svakere. Israel måtte forsvare seg, og palestinerne mistet etter hvert alt de hadde fått av velstand i en tyveårsperiode. I dag er f.eks. Gaza lite annet enn et utendørs fengsel.

Så unnvikende som Vestens ledere, inkludert lederne i USA og Israel, er, frykter vi at det som kalles ”konflikten i Midt- Østen” vil ramme de som bor i området i mange tiår fremover. Løsningen finnes, men Vestens ledere har ikke den moralske styrke til å gjennomføre den.

La oss til slutt nevne en ting til: Vestens ledere sier at de kjemper for demokrati. Nå viser det seg at i disse områdene medfører demokrati at terrorister blir valgt. Dette er fullstendig uholdbart. Vi vil anta at dagens ledere i Vestens ikke kommer til å lære at å gå inn for demokrati er en blindvei. Det de bør gå inn for er stadig økende frihet. Men siden Vestens verdier står så svakt som de gjør i dag, vil de neppe skifte kurs med det første.

Når man forfekter grunnleggende moralske prinsipper, inkludert politiske prinsipper, er det ev enorm viktighet at man følger dem fullt og helt. Dersom man følger dem kun i noen situasjoner, og svikter dem i andre, så er dette svært ødeleggende – man er da ikke en forkjemper for det sanne og rette, man er kun en opportunist som ingen aner hva vil mene i neste omgang. Opportunister ødelegger de saker de en gang i blant kjemper for, fordi de tar ikke sine standpunkter på alvor.

I den pågående debatten om ytringsfrihet har de fleste store aktører utvist en dobbeltmoral. Vebjørn Selbekk, som publiserte tegningene av Muhammed i sitt blad Magazinet, i ytringfrihetens navn, har tidligere gått imot opphevelsen av blasfemiparagrafen. Selbekk mener åpenbart at blasfemi mot islam er Ok og må beskyttes av ytringsfriheten, mens blasfemi som rammer kristendommen må være forbudt.

Også redaktør Finn Jarle Sæle, redaktør av det kristne magasinet Idag, har nå sagt at han vil publisere Muhammed-tegningene i ytringsfrihetens navn. Men også han var imot opphevelsen av blasfemiparagrafen da dette ble diskutert i 2004.

Men listen er lenger enn disse to. FrP har stor sett gjort en respektabel innsats i den pågående debatten. Men også FrP gikk i 2004 inn for å beholde blasfemiparagrafen. Dagens FrP har en rørende omtanke for ytringsfrihetens verdi og viktighet, men for et par år siden inntok FrP det stikk motsatte standpunkt. Hva FrP måtte mene om denne saken om noen uker eller år er umulig å si. (Her er en artikkel fra Sæles blad hvor FrPs standpunkt om blasfemiparagrafen i 2004 støttes.)

Vi stanser ikke her. Ytringsfriheten har små kår i Europa i dag. I Østerrike ble den britiske historikeren David Irving i går dømt til tre års fengsel for i et foredrag i 1989 å ha hevdet at det ikke fantes gasskamre i Auschwitz. Det er klart at Irving er en eksentrisk fyr, noen vil si tulling, og mange vil si at hans politiske syn, en blanding av nasjonalisme og sosialisme, påvirker hans forskning. Vi har ingen ting til overs for Irvings politiske syn, men vi finner det tragisk for Vesten at en mann med underlige synspunkter blir dømt til fengselsstraff for å ha gitt uttrykk for sine meninger. I et sivilisert samfunn burde man kunne gi uttrykk for sine meninger, uansett hvor underlige de er, uten å bli rammet av en mobb, uten å bli rammet av fanatikere, uten å bli rammet av agenter for fremmede makter, og kanskje viktigst, uten å bli rammet av politi og rettsapparat.

Det er et annet aspekt ved denne saken som er spesielt skadelig for Vesten. Irans president er som kjent en Holocaust-benekter. (Dette er kun ett av svært mange påfallende likhetspunkter mellom nazister og islamister, men vi skal la dette poenget ligge.) Nå ser Irans ledelse at i Vesten trykker man tegninger av Muhammed, tegninger som de oppfatter som krenkende, og tillater dette i ytringsfrihetens navn. Men når noen (Irving) kommer med uttalelser som folk i Vesen oppfatter som krenkelser av noe som er hellig for dem (mange muslimer sier at Holocaust er hellig for jøder, og at det er jødene som egentlig styrer Vesten), da kastes Irving i fengsel. Irans ledelse, og alle muslimer som sympatiserer med dem, vil selvsagt oppfatte dette som ren dobbeltmoral. Og det har de rett i!

Det at Vesten utviser en dobbeltmoral er svært skadelig for oss. Dette gjør det langt lettere for de som vil oss til livs.

Grunnen til at vi er så svake er at Vestens befolkning – inkludert intellektuelle og politikere - i stor grad har forlatt Vestens verdier. Dagens utbredte hykleri og dobbeltmoral mht ytringsfriheten er bare ett av mange tegn som viser at oppslutningen om Vestens verdier er svært lav. Og siden det er moral som styrer, siden det er oppslutningen om en grunnleggende moralsk overbevisning som avgjør om man har fremgang eller forfall, så er dette et tegn som viser at utviklingen i dag går i negativ retning.

Venstresidens ideologi innebærer at de vil ha et samfunn preget av ideer som ”arbeid etter evne, forbruk etter behov”, ”rettferdig [de mener lik] fordeling av goder”, at ”alle skal ha ei lønn de kan leve av [uavhengig av innsats]”, ”utjamning”, osv. Dette skal skje ved at staten styrer og dirigerer alt i minste detalj, at alle og enhver har plikt til å gjøre det staten måtte bestemme bestemme, og at staten deler ut goder etter de kriterier som venstresiden finner rimelige. I praksis innbærer dette et system hvor staten tar fra de som jobber produktivt og godt, og deler ut til de som ikke jobber produktivt og godt.

En samfunnsordning basert på slike ideer vil nødvendigvis føre til fattigdom, undertrykkelse, okkupasjon av naboland, og i verste fall terror og folkemord. Noen av de på venstresiden er grenseløst naive og vil ikke godta denne beskriveslen, mens andre er kyniske maktmennesker som synes dette er greit.

Noen ganger blir dog sannheten om forholdene under sosialsimen så åpenbar at den ikke kan fornektes lenger, og da ser vi hva venstresidens folk egentlig er laget av. Noen anstendige mennesker, som pga ungdom, kunnskapsløshet, og/eller ekstrem naivitet valgte å følge den venstreorienterte ideologi, forlater venstresiden, mens andre forsøker på benekte eller bortforklare den fattigdom undertrykkelse og terror som har skjedd. Og igjen, noe synes det er greit.

Det finnes en rekke eksempler fra sosialismens historie som viser dette. Det første klare eksempel er 30-tallets Moskvaprosesser, hvor Stalin lot dømme og henrette noen titals topp-kommunister fordi de hadde ”motarbeidet revolusjonen”. Disse var selvfølgelig syndebukker utplukket av Stalin, syndebukker som skulle ta skylden for at sosialismen hadde ført til en katastrofe på alle plan. Flere sosialiser hoppet da av sosialismen, noen av de mest kjente skrev boken ”Guden som sviktet”, redigert av Arthur Koestler. Men mange sosialister forsvarte Moskvaprosessene og mente at de var rettferdige rettssaker.

Senere kom Sovjets forsøk på å kvele begynnende opprør mot sosialismen i Ungarn i 1956, og i Tsjekkoslovakia i 1968. Hver gang hoppet enkelte sosialister av, men mange ble.

Også da folkemordene under Mao og Pol Pot ble kjent var det enkelte sosialister som forsvarte dem eller benektet dem, mens andre forlot sosialismen.

Noen vi si at dette kun er historie. man historien viser at prinsipper gjelder, og de samme prinsipper gjelder i dag: Hvis vi begynner med Irak-krigen, så var USAs formål å avsette tyrannen Saddam Husseins fascistiske terrorvelde. Etter at han var avsatt dukket det i deler av Irak opp enkelte terrorgrupper som hadde som mål å etablere et islamistisk diktatur i Irak. For å oppnå dette satte de i gang en mengde mindre terroraksjoner over deler av Irak, aksjoner i hovedsak rettet mot tilfeldige sivile irakere. Hva gjør venstresiden? Støtter de USAs og de alliertes forsøk på å øke friheten i Irak, eller støtter de kombinasjonen av Saddam-tro fascister og militante muslimer som ønsker å innføre sharia og som sprenger tilfeldige sivile irakere i luften? De venstreorienterte flest støtter selvfølgelig fascistene/shariatilhengerne, mens enkelte forlater venstresiden og støtter forsøkene på å øke friheten i Irak. Ett eksempel er Christopher Hitchens.

Og hva med holdningen til Muhammedtegningene? De venstreorienterte i Vesten har alltid sagt at de er tilhengere av ytringsfrihet i Vesten (de er selvsagt motstandere av ytringsfrihet i de sosialistiske diktaturer de betrakter som idealland, som f.eks. Cuba, men dette hykleriet lar vi ligge i denne omgang). Men nå ser de at enkelte bruker sin fullt lovlige og legitime rett til ytringsfrihet til å lage karikaturer av Muhammed, og de ser at en del muslimer blir krenket av dette. Hva gjør de vensteintellektuelle da? Støtter de ytringsfriheten som de selv nyter godt av og som de selv benytter til å kritisere, håne og latterliggjøre alt de ikke liker, inkludert kristendommen? Eller sier de at ytringsfriheten må benyttes med toleranse og forsiktighet og at vi ikke må krenke noen? (De fleste som er motstandere av ytringsfrihet i dag sier ikke at det er imot ytringsfrihet, de sier kun at den må benyttes slik at den ikke krenker noen.)

Selvfølgelig svikter de ytringsfriheten: Noen av dem er nevnt i disse artiklene: ”Det usmakelige”, ”Flau bris fra venstre” (abonnement), og "Fred i vår tid", og "Ikke vent for mye av dem" (Aftenposten 20/2, ikke på nett).

Så vi regner med at striden om ytringsfriheten vil føre til enda en avskalling på venstresiden. Det mange vil oppfatte som venstresidens fagre visjoner er visjoner som mangler enhver virkelighetskontakt. Hver gang de møter virkeligheten, fører de til innskrenkninger i frihet og velstand, og hver gang dette blir kjent på en helt åpenbar måte, fører det til en avskalling på venstresiden. Det vil også skje denne gangen. Men blir venstresiden borte? Ikke med det første. Det vil alltid komme nye generasjoner som vil la seg forføre av det de oppfatter som venstresidens fagre visjoner. Å innse hva disse visjonene fører til i praksis krever egenskaper – innsikt, modenhet – som i dagens samfunn mange først oppnår når de har levet en stund. Og så lenge naive mennesker lar seg lure av vestresidens fagre løfter, vil også maktmennesker ha en grobunn for sitt maktbegjær.

De siste dager har vi på TV sett illsinte muslimer brenne ned ambassader, brenne norske og danske flagg, bære plakater med teksten ”Behead those who mock islam”, osv. Og årsaken til dette sinne er at enkelte aviser har publisert tegninger av profeten Muhammed.

Det er klart at en slik reaksjon kun viser hvor sterkt irrasjonelle disse menneskene er. (At disse menneskene er blitt oppildnet av fundamentalistiske muslimer som har reist omkring og vist frem tegningene, til dels supplert med falske tegninger, er et poeng vi ikke skal ta opp her.)

Men det er et faktum at et stort flertall av verdens 1,3 milliarder muslimer ikke har demonstrert eller brent ned ambassader, etc. Mange av disse er muligens såret over tegningene, men de har ikke reagert slik som sine ekstreme trosfeller. Og dette gir oss grunn til håp.

Også Europa var i lang tid sterkt tynget ned av en religion, av kristendommen, men pga. en rasjonell revolusjon, en revolusjon som førte til rennesansen, opplysningstiden, kapitalismen, og en begynnende allmenn velstand, så er Europa i dag i stor grad sivilisert.

Det som er islams problem er at den ikke har gått igjennom en renessanse, en renessanse som kan føre til at rasjonaliteten kommer i høysetet. Kan det som har skjedd i kjølvannet av profet-tegningene ha åpenbaret for de aller fleste, også mange muslimer, at islam må gå igjennom en renessanse?

Det finnes muslimer som ønsker en slik renessanse. Vi har for eksempel Irshad Manji, som har skrevet boken The Trouble with Islam, vi har nederlandske Ayan Hirsi Ali, som laget filmen Submission sammen med Theo van Gogh (hun har nå visstnok forlatt islam), og vi har den danske politiker Naser Khader, som visstnok er den mest populære politiker i Danmark. Det finnes også andre.

Vi vil også nevne slike ting som at USAs avsettelse av Saddam Hussein har gjort Irak til et åpent samfunn, et samfunn hvor befolkningen nå får ta del i noe av det tilbudet som finnes i landene i Vesten (et stort antall TV-kanaler, mobiltelefoner, biler, DVD-spillere, etc.) Det er også en politisk prossess med folkets deltagelse i utvikling, og de ser (famlende) forsøk på å etablere et legitimt rettsapparat. Alt dette er med på å svekke fundamentalistisk islam.

Nå bør da også Vestens politikere opptre klokt. Det som er synd er at ledere i Norge har vært svært ettergivende overfor de muslimer som har krevet unnskyldning pga tegningene. Det har selvsagt vært de fundamentalistiske muslimer som har krevet unnskyldning, og norske politikere har ved å være så unnskyldende som de har vært sviktet de moderate muslimene og spilt på lag med fundamentalistene.

Det er et faktum at det finnes ca 1,3 milliarder muslimer i verden. For at islam ikke skal bli en fare for sivilisasjon og velstand må den gå igjennom en renessanse. Det finnes personer i islam som ønsker en slik renessanse. Vi bør støtte disse. Om det er mulig for islam å gå igjennom en renessanse gjenstår å se, men slik som Vesten er blitt etter at alle toneangivende i Vesten har sviktet det verdigrunnlag som Vesten bygger på og forutsetter, så er dette vårt eneste håp.

Mange hevder at den strid vi nå ser hvor muslimer går til angrep på vestlige institusjoner (ytringsfrihet) og firmaer (Telenor) er en konflikt mellom sivilisasjoner. Men er det det? La oss kort angi noen hovedlementer i de ideologier som finnes på hver side:

I Vesten har man stor grad av frihet, man har ytringsfrihet, man har politisk frihet, man har religionsfrihet, man har materiell velstand, man har en variert og rikholdig kunstproduksjon, man har forskning på en rekke temaer. Mer grunnleggende har vi individualsime, stor grad av rasjonalitet, og en viss respekt for frihet og eiendomsrett.

I den muslimske verden har man lite eller intet av dette: Ingen land som bygger på islam har frihet: ikke næringsfrihet, ikke ytringsfrihet, ikke religionsfrihet. Det er ingen betydelig forskning, det er ingen betydelig produksjon av kunst, osv.

I Vesten finnes det en del eksentriske elementer, og disse får holde på i sine små miljøer med egne hjemmesider, med egne tidsskrifter, med egne konferanser, etc. uten at storsamfunnet bryr seg.

Hvordan er det med eksentriske elementer i den muslimske verden?

Her er noen eksempler (enkelte av dem hentet fra document.no):

-det påstås at israelerne har forsøkt å begrense den palestinske befolkningsveksten ved å tvinge palestinske ungjenter til å tygge hormon-tilsatt tyggegummi, som fører til økt seksualdrift og deretter infertilitet.

-det påstås at israelsk etterretning driver en prostitusjonsring der HIV-smittede kvinner får i oppdrag å spre dette dødelig viruset til palestinske menn.

-det påstås at flere palestinske ledere har blitt tatt av dage ved hjelp av en mystisk form for dødelig stråling, som israelerne sender ut ved hjelp av kameraer og mobiltelefoner.

-det påstås at jødene står bak fugleinfluensaen, hvis hensikt er å smitte hele den arabiske verden. Viruset skal være laget for å ramme arabiske gener spesifikt.

-det påstås at Yassir Arafat ikke døde av mystisk stråling, men av et ondartet zionistisk virus som er ukjent for andre enn medlemmene av den internasjonale jødiske konspirasjonen.

-det påstås at Holocaust ikke fant sted.

Alle disse og tilsvarende meninger finnes også i Vesten, men der er de henvist til små, isolerte miljøer som hverken har respekt, oppslutning eller oppmerksomhet. Men i den muslimske verden kommer slike ideer fra toneangivende aviser, politikere og intellektuelle.

Videre ser vi nå opptøyer med utgangspunkt i at en dansk (og senere en norsk) avis publiserte tegninger av profeten Muhammed. Dette til tross for at i den arabiske verden florerer det av stygge tegninger av jøder og andre ikke-muslimer. Og det har ikke bare vært opptøyer, det har også vært store demonstrasjoner (i byer i Vesten!) mot tegningene med krav om respekt for islam, og enkelte demonstranter har båret plakater med teksten ”Behead those who mock islam”.

Videre er det begått utallige terroraksjoner mot vestlige mål, og muslimske gjerningsmennene har alltid brukt islam som begrunnelse.

Men ingen muslimer tar avstand fra disse terroraksjonene (eller svært få gjør det). Høsten 2004 tok enkelte muslimer i Norge initiativ til en demonstrasjon i Oslo som skulle vise at de tar avstand fra vold og terror, og det var kun 50 muslimer som deltok.

Som nevnt innledningsvis er det enkelte som hevder at det vi opplever i dag er en strid mellom sivilisasjoner. Men ut ifra de fakta som er gitt over må man kunne si at de som nå angriper Vesten ikke representerer noen sivilisasjon. Det som nå skjer er ikke en strid mellom sivilisasjoner. Det som skjer er at en barbarisk kultur går til angrep på en sivilisasjon.

Og som den store historiker Arnold Toynbee har sagt (noe fritt oversatt): ”Sivilisasjoner som går til grunne blir ikke drept av noen utenfra. De begår selvmord.” Dvs. dersom Vesten ikke overlever så er årsaken ikke at angrepet er for sterkt, men at forsvaret er for svakt.

Slik det ser ut nå, så er det forsvar Vesten stiller opp mot hordene som angriper oss verre enn patetisk.

Grunnen er å finne i filosofi: det er ideer som styrer. Årsaken til at det går så dårlig med Vesten, at Vesten er så ettergivende, er at de verdier som Vesten bygger på står så svakt i Vestens befolkning.

Det som må til for å slå angrepet tilbake er en filosofisk revolusjon. Grunnen til at Vestens sivilisasjon er så høyverdig er dens sterke forankring i rasjonalitet. Grunnen til at den muslismke kultur er så primitiv, voldelig, autoritær og konspiratorisk er dens sterke irrasjonalitet. Og grunnen til at Vesten i dag er så svak er at den er i ferd med å svikte det eneste som kan sett oss i stand til å leve godt: rasjonaliteten.

Norsk innvandringspolitikk er svært ødeleggende for mange mennesker, både for mange av de som slipper inn og blir passivisert av alle de støtteordninger de da får krav på, for mange av de som ikke slipper inn fordi det da vil koste velferdsordningene alt for mye, og for andre som kommer i kontakt med de som innvandringspolitikken rammer.

VG forteller om følgende tragiske tilfelle: En 45 år gammel opprinnelig marokkansk kvinne påførte seg selv skader, og anmeldte sin norske ektemann, hans sønn og sønnens forlovede til politiet for å få dem dømt for å ha brukt vold mot henne. Hvis disse var blitt dømt, ville kvinnen automatisk fått opphold i Norge.

I retten fastholder kvinnen at hun en ettermiddag i april 2004 ble banket opp av mannen, stesønnen og hans forlovede, men påtalemyndigheten mener anklagene om slag, spark og skalling fra ektemann og hans slektninger er ren og skjær oppdiktning. Det samme mener kvinnens nå fraskilte ektemann: - Jeg tror det er [muligheten for å få opphold i Norge dersom vi blir dømt som] er motivasjonen for henne og for dem som står bak henne.

Vi vil tro at de fleste har vanskelig for å forestille seg den fortvilte situasjon kvinnen var i: hun var i ferd med å skilles fra sin ektemann, og visse at dette vilel medføre at hun ville bli sendt ut av landet. I desperasjon kan hun da ha funnet på å skade seg selv, og å beskylde sin ektemann og sine slektninger for å ha brukt vold mot henne.(Vi baserer oss på aktoratets fremstilling siden vi synes den virker mest sannsynlig, men vil presisere at kvinnen ikke er dømt og at hun derved juridisk sett skal betraktes som uskyldig.)

Norges opprinnelige innvandringspolitikk, som først gikk ut på at alle innvandrere i praksis skulle få gratis hus, mat, klær, skole, etc., ble etter hvert erstattet av en politikk som var like generøs, men som la sterke begrensinger på innvandringen. (Stortinget vedtok enstemmig en innvandringsstopp på 70-tallet, men Norge tar i dag imot ca 1400 flytninger i året. I tillegg kommer et stort antall innvandrere inn via ordninger som familiegjenforening, og ved at de gifter seg med personer som har lovlig opphold i Norge). Alle som kommer hit på lovlig vis får rett til meget genersøe støtteordninger, men siden disse ordningen er så generøse vil mange forsøke å komme hit i strid med de gjeldende regler.

Myndighetene forsøker å følge reglene strengt, men når staten skal sende ut av Norge noen innvandrere som det virkelig er synd på, og disse på en eller annen måte klarer å komme i pressen med sin sak, gir myndighetene ofte etter og innvandrerne får bli.

Mange er nok enige om at dagens innvandringspolitikk er meningsløs, krenkende og skadelig. Vi mener at problemet ikke kan løses innenfor det system som velferdsstaten innebærer, dvs. med et system som innebærer at alle har krav på å få fra staten alt de måtte trenge til livets opphold.

DLF mener at løsningen ligger i en ordning med fri innvandring kombinert med en fullstendig avvikling av alle offentlige støtteordninger, og en kriminalpolitikk som straffer reelle kriminelle og som legaliserer alle handlinger som ikke er rettighetskrenkende (for eksempel alt som har med narkotika å gjøre)

Under denne politikken vil vi få hit innvandrere som kommer for å arbeide, noe som er nyttig både for dem og oss, vi vil ikke få hit folk som kun ønsker å utnytte velferdsordninger, noe som også er nyttig for dem og oss, vi vil unngå all kriminalitet som dagens innvandringspoltikk fører med seg, og vi vil unngå slike tilfeller av den type som VG skriver om, hvor en kvinne påfører seg selv skader og beskylder tidligere slektninger for å ha brukt vold not henne. Dersom vi hadde hatt en innvandringspolitikk av den typen DLF går in for, ville dette tragiske ikke ha skjedd.

Det ser ut til at avsløringene i vannverkskandalen bare fortsetter og fortsetter. Først ble det avslørt, i fjor høst, at vannverkssjefen, Ivar T. Henriksen, hadde investert mellom 14 og 19 millioner kroner i sin egen private viltfarm i Sør-Afrika. En leverandør til vannverket hadde overført flere millioner kroner til prosjektet. Da var det enkelte som naturlig nok stilte spørsmål om hvordan en sjef i en offentlig virksomhet som et kommunalt vannverk kan ha en privat viltfarm i Afrika! En vanlig lønn på statens regulativ er neppe stor nok til å finansiere drift av viltfarmer i andre verdensdeler.

Det virket da rimelig klart at det var noe muffenes med driften av vannverket i Nedre Romerike. Senere er det kommet en rekke avsløringer: ansatte/tidligere ansatte på vannverket har fått overta tjenestebiler for en billig penge, og slikt er skjedd uten at det finnes dokumentasjon på salg eller overdragelse. Ansatte har fått kjøpe utstyr uten at det foreligger noen form for prisvurdering eller takst. Vannverket har betalt forsikring i opptil syv år for biler som er overført til folk som ikke har noe med vannverket å gjøre. Folk er også holdt med bil, telefon eller bolig av vannverket, og dette er ikke oppgitt til skattemyndighetene.

Det har vært økonomisk samrøre mellom direktøren Ivar T. Henriksen og vannverket, og sønnens private selskaper. Aftenposten skriver at da dette ble kjent ”skal de to ha vært på vannverket ut i de små timer. De har trolig forsøkt ikke bare å fjerne bevis i stor skala, men også å omgjøre tidligere økonomiske transaksjoner.”

I går ble det avslørt at vannverksjefens datter, som i noen uker for noen år siden hadde hatt en sommerjobb i vannverket, i mange år har disponert en bil som ble betalt av vannverket.

En ting til: Aftenposten skriver at ”Bilparken knyttet til Nedre Romerike vannverk er en studie i seg selv. På vannverket står blant annet veteranbiler som er i eks-sjef Ivar T. Henriksens private eie. Det står biler av ukjent opphav, blant dem en Chevrolet Corvette 1961-modell med svenske skilter … Det er registrert ikke mindre 34 biler i bedriftens eie. Det blir én bil på annenhver ansatt.”

Det som gjør denne saken politisk interessant er at vannverket er kommunalt (det er et "selvstendig kommuneforetak"). Vannverket styres da av politikere (eller av folk valgt ut av politikere). De mange på venstresiden sier at vi må ha ”samfunnsmessig styring og kontroll", noe som ikke betyr annet enn politikerstyring, av flest mulig virksomheter. Underforstått mener de som sier dette at i det private er det mye svindel og korrupsjon, etc. og at samfunnsmssig innblanding vil hindre dette.

Men i praksis er det motsatt: praktisk talt all svindel og korrupsjon skjer innenfor det offentlige, enten direkte (i offentlige virksomheter), eller indirekte (i private virksomheter pga. offentlig tvangsinnblanding).

I rene private virksomheter, virksomheter som ikke er underlagt offentlig regulering av noe slag, er det ingen grunn til korrupsjon i stor stil. Alt kan skje med åpne kort – bedrifter kan gi eiere, ansatte og andre og forbindelser akkurat hva det måtte ønske, men dersom kundene ikke er fornøyde kan de gå til konkurrentene. Derfor vil eierne sørge for at bedriften tilbyr kvalitet, at den styres på en nøktern og passende måte, og har et godt renommé.

Men i offentlige virksomheter det annerledes. De er som regel underlagt offentlige bestemmelser, de har ofte monopol, og det finnes ingen eiere som er opptatt av bedriftens gode renommé. Dessuten styres slike virksomheter direkte eller indirekte av politikere, og all erfaring tyder på at slike mennesker er svært udugelige i alt de gjør.

Styret skal føre kontroll med virksomheten, og i vannverksaken ser vi at denne kontrollen har vært ikke-eksisterende. Derfor vil ledelse og ansatte ofte bli fristet til å gi blaffen i kundene og bedriftens renommé, og gjøre sitt beste for å trekke som mye de kan ut av bedriften som mulig.

Så vannverkskandalen kommer ikke som noen overraskelse. Siden så mange virksomheter i Norge er offentlige, vil vi tro at denne saken kun er toppen av et enormt isfjell.

Fagforeningen Unio har analysert Soria-Moria-erklæringen fra de nåværende regjeringspartiene, og funnet ut at deres løfter om ytterligere satsing på det offentlige tjenestetilbudet må føre til at det må ansette ca 25 000 nye lærere, sykepleiere, barnehavelærere, forskere, etc.

Dette kommer i tillegg til de ca 18 000 lærere som snart vil gå av med pensjon. Det vil si at regjeringspartienes løfter vil kreve at det skal ansettes omtrent 45 000 nye mennesker i offentlige stillinger.

Dette var innholdet i en reportasje i NRKs nyhetssending i morges. Et interessant innslag i samme reportasje illustrerte hvor vanskelig det vil være å finne nytt personell: En barnehaveleder fortalte at da de sist skulle ha en ny ansatt, annonserte de i lokalavisen og i fagbladet. Antallet søkere som kom ut av dette var null. Etter mye strev klarte de dog å finne en person som de kunne ansette. Mao., det er i mange tilfeller nærmest umulig å finne nytt personell.

Lederen for Unio, Anders Folkestad, ble også intervjuet i reportasjen, og han sa at regjeringen må legge frem en detaljert opptrappingsplan for å vise hvordan løftene skal gjennomføres. Det ble også sagt i reportasjen at dersom regjeringen ikke klarer å oppfylle løftene ville det være et massivt løftebrudd.

Det sies at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Men sannheten er at i mange tilfeller er det enkelt å spå. Dette tilfellet er slik. Det er svært enkelt å spå: regjeringen kommer til å begå et massivt løftebrudd. Å skafte ca 45 000 nye lærere, sykepleiere, barnehavelærere etc. i de neste årene er umulig. Men hva annet kan man vente av en regjering hvor SV er med.

Vebjørn Selbekk krøp til korset, og vi vil ikke kritisere ham for dette. Han kunne ikke annet. Etter at han publiserte Muhammed-tegningene har han mottatt mer enn 20 drapstrusler mot seg og sin familie, hans redaksjon er blitt utsatt for bombetrusler, osv. Men det som har vært aller verst er at de som skulle støtte ham og som hadde som jobb å støtte ham mot bandittene og terroristene som har fremsatt truslene, de har sviktet. Og ikke bare har de sviktet, de har lagt skylden på Selbekk for det som bandittene og terroristene satte i gang. Ingen kan forvente at en vanlig mann som Selbekk står imot når de som skal beskytte ham velger å solidarisere seg med de som angriper ham.

Selbekk trengte forsvar fra staten, men statens fremste representanter sviktet. De klandret Selbekk for det som skjedde etter at han kun hadde benyttet sin soleklare og grunnlovsfestede rett til å gi uttrykk for sin mening om en aktuell sak.

Også intellektuelle sviktet. Flere forfattere (Anne Holt, Edvard Hoem) og akademikere (Unni Wikan, Hylland Eriksen) svikte, ikke ved å si at de var imot ytringsfriheten, men ved å si slikt sludder som at «retten til frie ytringer er ikkje ein rett å krenke dei som står i ein annan kulturell eller religiøs tradisjon enn vi gjer» og «Ein ytringsfridom som er utan toleranse, er i seg sjølv ein totalitær ide»(Hoem i VG 9/2). Det disse folkene sier er reellt sett at en primitiv ideologi skal ikke kunne kritiseres på andre premisser enn de som de primitive selv kan godta. Vi har ingen respekt for et slikt syn.

Men Selbekk fikk noe støtte: Per Edgar Kokkvold ser ut til å å kommet igjennom dette med flagget til topps, og i VG gikk nylig ti forfattere ut og støttet ytringsfriheten.

Aller verst var inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen, gårsdagens svar på Neville Chamberlain, som i går med et triumferende smil om munnen introduserte Selbekk og en representant for norske muslimer for de ventende pressefolk etter at han hadde meglet mellom dem, en megling som endte med at Selbekk beklaget publiseringen av tegningene.

Norske muslimer gikk løs på ytringsfriheten, de fikk støtte av alle (unntatt de ti forfatterne og Kokkvold), og de som kjempet på barrikadene for ytringsfriheten ble presset til tilbaketog.

Dette er en trend vi ser over hele Vesten: kristne i Norge vil lære av muslimene og tar igjen opp kampen for å få beholde forbudet mot blasfemi, i Sverige er en nettside med tegninger som provoserte muslimer stengt av den svenske staten, i Frankrike tok president Chirac avstand fra publiseringen, EU vil ha retningslinjer for omtale av religioner, USAs utenriksdepartement beklaget at publiseringen hadde skjedd, osv.

Selbekk ble sviktet av praktisk talt alle, og hva har de oppnådd? Jo de har oppnådd det samme som Chamberlain oppnådde i 1938 i sin fredsavtale med Tyskland: de har oppnådd «fred i vår tid». De som som sviktet Selbekk velger å se bort fra de faktum at dersom man er ettergivende overfor tyranner og terrorister - de som i dette tilfelle fremsetter drapstrusler og bombetrusler - så gir dette kun tyrannene og terroristene blod på tann, og de blir sterkere. Ettergiverne tror de har fått «fred i vår tid», men det de har gjort er å fremskynde og å øke sannsynligheten for at vi også vil tape neste slag.

I dag sto slaget om ytringsfriheten, og friheten tapte. De fleste som hadde som oppgave å forsvare friheten slo seg sammen med frihetens fiender for å få fred i vår tid. Resultatet vil antagelig bli som forrige gang Vestens ledere inngikk en avtale for å få fred i vår tid.

Giordano Bruno (1548-1600) hevdet at verdensrommet er uendelig og at vårt solsystem kun er ett av mange - for dette ble han brent på bålet i år 1600. Galileo Galilei (1564-1642) forsvarte Kopernikus' heliosentriske verdensbilde, og dette førte til at han ble kastet i fengsel, 70 år gammel, hvor han døde åtte år senere. Disse, og mange andre, gjorde opprør mot sin tids dominerende religion, og ble straffet for dette på de mest grusomme måter. Den organisasjon som sto bak henrettelsene var kirken, og den ideologi de bygget på var kristendommen. Det var slike helter som disse, folk med overbevising og styrke som sto opp og sa det de mente, som kjempet igjennom den friheten vi etter hvert fikk i Vesten. I all undervisning i Vesten er disse fremstilt som helter. Og det er denne friheten som har gitt oss den velstand og den harmoni som finnes i Vesten i dag.

Mao: ytringsfrihet er et viktig aspekt av individuell frihet, og frihet er grunnlaget for harmoni og velstand.

Nå er ytringsfriheten igjen under angrep, og i en meningsmåling offentliggjort i Aftenposten i dag viser det seg at et flertall av den norske befolkning er imot ytringsfrihet!

La oss presisere: det kulturelle klima i dag er slik at ingen kan si at de er imot ytringsfrihet. Det de sier er at det er for ytringsfrihet, men at den må brukes med forsiktighet, og at man alltid må vise respekt mot alt og alle, i hvert fall overfor mot religioner. Men dette er intet annet enn motstand mot ytringsfrihet. Det dagens konkrete sak gjelder er hvorvidt karikaturtegningene av Muhammed skulle ha blitt publisert eller ikke, evt. om det var klokt å publisere dem.

Vi synes det er svært skuffende at et flertall i Norge er motstandere av ytringsfrihet. Hvordan har dette kunnet skje? Som sagt er ytringsfriheten i alle etablerte miljøer fremsatt som noe meget høyverdig, og de som har gitt livet i kampen for ytringsfriheten er betraktet som helter.

Det er mange grunner og vi vil kun nevne noen. Ingen fremtredende norske politikere har stått utvetydig opp og forsvart ytringsfriheten, og nesten like ille er det på den internasjonale arena. Best har den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen vært, mens kjente værhaner som Bill Clinton, Kjell Magne Bondevik og Kofi Annan har alle vist seg som motstandere av ytringsfriheten. Slike politikeres standpunkter er viktig for mange mennesker; mange velger standpunkt etter hva kjente politikere mener; og når fremtredende politikere har meninger som disse, vil mange vanlige mennesker velge det samme og gå imot ytringsfrihet.

Den etikk som dominerer i Vesten heter altruisme, og dette er intet annet enn selvoppofrelse. Når barbariske representanter for islam kommer hit og krever at vi skal rette oss etter deres normer, så vil enhver altruist si ja og amen til dette.

Et tredje element er at Vestens verdier stadig er blitt svekket. Dette har ført til at svært mange i konflikter velger å støtte den side som kjemper imot Vestens verdier og å arbeide mot de som forsvarer Vesten. Det finnes en rekke eksempler på dette: Vesten støtter den muslimske siden i enhver krig: palestinerne mot Israel, Vesten støttet mujahedin mot Sovjet i Afghanistan (la oss i forbindelse med dette eksempelet si at kommunistdiktaturet i Moskva ikke representerte Vestens verdier, men et kommunistdiktatur er langt mer sivilisert enn et islamistisk diktatur). Videre, Vesten støttet Kosovo-albanerne mot Serbia, og tsjetsjenerne mot Russland. Andre eksempler som viser det samme prinsippet om å være ettergivende overfor islam: et ønske om tyrkisk medlemskap i EU, fremstilling av islam som en fredsreligion, en total uvillighet til å legge skylden på islam for et stort antall terroraksjoner mot Vesten selv om disse er utført i islams navn, en uvillighet til å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen selv om landets president sier at Israel bør utslettes.

Enkelte hevder at religioner har krav på spesiell beskyttelse - i Norge har vi jo et forbud mot blasfemi, selv om dette er en sovende paragraf. Men det er ikke bare de religiøse som har sterke overbevisninger, de fleste har jo det, og alle disse ikke-religiøse overbevisninger blir jo hele tiden angrepet av personer som har andre meninger. Hvorfor skal religioner, som er eksplisitt irrasjonelle, ha en beskyttelse mot kritikk og latterliggjøring som andre overbevisninger ikke har?

La oss til slutt nevne et siste poeng: mange våger ikke stå opp og kjempe for det de mener er riktig. Disse tror at veien til fred og harmoni består i å være ettergivende overfor aggressive tyranner. At de som mener dette ikke har lært av Chamberlains fredsavtale med Hitler i 1938 viser en imponerende motstand mot å lære av historien: ettergivenhet overfor tyranner fører bare til at den kommende konfrontasjonen blir enda større.

Vi kunne ha ramset opp flere eksempler, men vi vil avslutte med å konstatere at den norske (og europeiske) befolknings ettergivenhet kun vil føre til at de militante muslimene vil få ytterligere vann på mølla. Hadde vi stått i mot, ville det ha vært til stor hjelp for de mange som kaller seg muslimer, men som ikke vil innføre sharia i Norge.

Får de gjennomslag de som vil at ytringsfriheten skal benyttes med nennsomhet og som vil at religiløse ikke skal krenkes, vil ikke bare ytringsfriheten stadig bli mindre, da vil også all frihet etterhvert forsvinne, og da vil også velstanden forsvinne. (Man bør også legge merke til at de som er imot ytringrfrihet også betrakter velstand som et onde.)

DLF er for frihet. DLF er for velstand. Og DLF er for ytringsfrihet!

”Det er de svakeste i de muslimske landene som nå må betale for vår ytringsfrihet” uttalte en talsmann for en hjelpeorganisasjon på NRKs nyhetssending i morges. Det han siktet til var at hjelpearbeidere fra vestlige land nå trekker seg ut av Sudan, Afghanistan, Irak, Gaza, Vestbredden, osv., og dermed vil hjelpetrengende mennesker ikke få hjelp som de trenger.

Tilsvarende har enkelte lagt skylden for opptøyer i byer i Vesten, brenning av vestlige lands ambassader i muslimske land, boikott av vestlige (spesielt danske) firmaer, angrep på en norsk militærforlegning i Afghanistan, Talibans pengebelønning for å drepe norske soldater og Muhammedtegnere, hhv 5 kg og 100 kg gull, osv. på vår ytringsfrihet.

Men det er helt feil å legge skylden på vår ytringsfrihet, skylden må legges der den hører hjemme: skylden for disse tingene må legges på den fanatisk religiøse kulturen som disse menneskene velger å tilhøre.

Det som har skjedd er at mullaher fra i hovedsak Danmark har reist omkring i Midt-Østen og vist frem Muhammedtegningene for å hisse opp stemningen og piske opp et hat mot Vesten. Det bør også sies igjen at noen av de tegningene som ble vist frem var falske: de hadde dels ikke blitt publisert noe sted, og dels hadde de intet med islam å gjøre.

Vesten har i alle år vært svært ettergivende overfor islam: diktaturer i land dominert av islam har fått lov til å ture frem som de ville, i militæraksjoner har Vesten ofte støttet den muslimske siden (for eksempel i Kosovo, og i Afghanistans krig mot Sovjetunionen på 80-tallet), Vesten presser Israel til å bli mer ettergivende overfor den palestinske siden, USA har godtatt at islam har fått en stor innflydelse på de nye forfatningene i Afghanistan og Irak. Videre, vi har tillatt muslimer å komme hit hvor vi har gitt dem jobb og utdannelse og/eller gratis livsopphold. Vi har latt dem bygge moskeer, og vi har til og med gitt dem statstøtte for å bygge moskeene. Videre lot vi diktaturene i Midt-Østen ekspropriere oljen som ble oppdaget av og derfor tilhører vestlige oljeselskaper; disse landenes rikdom, en rikdom som i hovedsak kun er blitt den rike eliten til del, er altså stjålet fra Vesten. Vesten ga også Khomeini opphold da han var i landflyktighet, og Vesten støttet ham da han tok makten i Iran fra sjahen i 1979 og erstattet hans diktatur med et teokratisk tyranni.

I tillegg til dette er et enormt antall terrorangrep utført mot Vesten (New York, Bali, Madrid, London, Moskva, Beslan) med islam som begrunnelse. Men ingen toneangivende i Vesten har lagt skylden på islam for disse aksjonene, de prominente i Vesten har bortforklart islams rolle – de hevder at islam er en fredsreligion og at fanatikere benytter islam som påskudd for sine grusomme handlinger - og sagt at aksjonene skyldes fattigdom (?). Og når USA med full rett, men noe nølende og klønete, endelig gikk til krig for å svare på disse angrepene, da møtte USA stor motstand i hele Europa.

La oss også nevne at det som vi i Vesten opplever nå er en vag skygge av det som Israel har opplevet daglig siden ca 1990. Israel har til en viss grad oppført seg som landet er under angrep, dvs. de har forsvart seg med militære midler, og hvordan er reaksjonene i Vesten på dette? Jo, typisk (men ekstrem) er regjeringspartiet SVs reaksjon: de iverksetter nå en boikott ikke av angriperen, men av lille Israel fordi det forsøker å forsvare seg.

Islam er stadig blitt sterkere siden Khomieni kom til makten i Iran, og Vesten har latt islam bli sterkere. Det som nå skjer er at ledere innen islam benytter denne økende styrken for å gå ytterligere til angrep på Vesten. Det er dette det handler om: Vesten står for verdier som er stikk i strid med de verdier som islam står for.

Alt avhenger nå av hvordan Vesten reagerer. Dersom vi er ettergivende og ber muslimene om unnskyldning fordi vi har ytringsfrihet og legger skylden på bråket hos Magazinet og Jyllandposten (som publiserte tegningene), så får de sinte muslimene blod på tann, og aksjonene vil bare bli sterkere. Sitatet fra talsmannen for hjelpeorganisasjonen er et typisk eksempel på den ettergivenhet overfor islam som så mange i Vesten viser i dag.

Dersom vi derimot står fast på ytringsfriheten, ikke ber om unnskyldning, men sier at ”i siviliserte samfunn har man ytringsfrihet og det må dere rette dere etter”, og samtidig svarer på voldsangrep med passende midler – blir en militærbase angrepet bør man slå ned angrepet militært – så vil dette blåse over. Da kan disse tegningene ha ført til at islam kom inn i sin renessanse. Dersom islam nå taper, vil islam måtte reformeres.

Kan islam reformeres? Vi stiller dette spørsmålet fordi det finnes enkelte muslimer som innser at islam må moderniseres og reformeres. Det er ikke mange slike, og de møter en enorm motstand: om det er mulig å reformere islam er svært vanskelig å si, men dette er den eneste farbare veien fremover.

Om ikke Vesten svarer med så kraftige midler som må til – og dette inkluderer å forhindre at Iran får atomvåpen, kraftige midler for å oppnå et regimeskifte i Syria, arrestasjon av alle imamer i Vesten som oppfordrer til vold, arrestasjon av alle demonstranter som bærer plakater som har tekster av typen ”Butcher those who mock islam”, kraftig overvåking av muslimske miljøer, etc . Dersom Vesten fortsetter å være så ettergivende som så mange politikere ønsker – Bill Clinton, Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik, Kofi Annan har alle vært svært ettergivende – så vil islam vinne, og vi europeere vil etter hvert gå inn i en dhimmi-statsus, hvor vi alle, direkte eller indirekte, i stadig større grad blir underlagt sharia.

Arne Jensen og Shazad Rana har idag en kronikk med tittelen «Godt skal ondt fordrive» i Aftenposten idag, som er fullstendig i tråd med vårt syn.

Jensen og Rana kritiserer appeasement, og går inn for full sekularising av samfunnnet.

"Redaktøren i Magazinet, Vebjørn Selbekk, var i sin fulle rett da han trykte de omstridte tegningene av profeten Muhammed. Han har ikke brutt norsk lov, og han har ikke "misbrukt ytringsfriheten", slik enkelte norske debattanter i sin misforståtte iver etter å være brobyggere har antydet. En frihet kan ikke "misbrukes". Da er det ingen frihet."

"... Blasfemiparagrafen må oppheves, ikke styrkes, slik advokat Abid Q. Raja sikkert i beste mening foreslår. Å gi et eget vern om religiøse symboler eller forestillinger er unaturlig - for ikke å si umulig - i et liberalt, sekularisert og åpent demokrati. Det vil bare skape hindre og ikke muligheter for dialog og debatt."

Kronikken bør leses i sin helhet, og den finnes på Aftenpostens sider:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1216265.ece

”Vesten utviser en dobbeltmoral overfor Israels og Irans atombombeprogrammer” uttalte er PRIO-forsker på Dagsrevyen i går. Det han siktet til var de tiltak som organer som FN og IAEA har satt i verk for å passe på at Iran bruker sitt atomprogram til kun fredelige formål, mens Israel i sin utvikling av kjernevåpen ikke ble møtt med tilsvarende reaksjoner.

Men denne forskeren hoppet over det faktum som er det eneste viktige når man skal vurdere partene i en strid: hvilken ideologi representerer de stridende? (Foreløpig er Iran dog ikke involvert i noen direkte militær strid.)

Israel er et samfunn som i en betydelig grad representerer Vestens verdier: landet har et fungerende rettsapparat, det har en fri presse, det har en politisk opposisjon som ikke blir undertrykt, det har frie valg, etc. Dessuten har landet, som er på størrelse med et norsk fylke, blitt utsatt for kontinuerlige militære angrep fra de omkringliggende diktaturstater siden landet ble opprettet i 1948.

Iran, derimot, er, etter den islamske revolusjonen i 1979, et islamistisk diktatur. Landet har ingen fri presse, det er ingen opposisjon, det er intet sivilisert rettsapparat. Videre, ”forbrytelser” som frafall fra islam og homofil praksis straffes med henrettelse. Samme straff blir også tildelt kvinner som har sex utenfor ekteskap. Dessuten har Irans president uttalt at Israel bør fjernes fra kartet.

Vi nevnte ovenfor at Iran ikke er i direkte militær krig med noen. Men indirekte er Iran i krig med Israel i og med at Iran direkte, både militært, økonomisk og ideologisk, støtter terrorgrupper som er i krig med Israel, f.eks. HAMAS.

Det er tydelig fra dette at Israel har gode grunner til å ha alle mulige våpen kun for å forsvare seg seg mot angrep, Israel har ingen ønsker om å angripe noen av sine naboland. Det er like tydelig at Iran vil kunne benytte alle typer våpen for å angripe Israel.

At Vesten de facto har tillatt Israel å utvikle atomvåpen er derfor noe som taler Vestens ledere til ære. At Vesten forsøker å hindre Iran i å utvikle atomvåpen tjener også Vestens ledere til ære (selv om de har vært alt for svake i dette, resolusjoner er ikke noe som har noen effekt på tyrannene i Teheran).

Så det at Israel har fått lov til å lage atomvåpen uten innblanding, og at Iran ikke får lov, er ikke et uttrykk for dobbeltmoral, det er et uttrykk for god moral.

Vi kom til å lytte til P4 rett før kl 1700 i går, og da hørte vi Carsten O. Five forklare at man kunne få det offentlige til å betale en del av utgiftene derom man brukte en del tid og hadde utgifter til sin hobby. Dersom man spilte bridge eller drev fluefiske eller lignende så kunne man søke om å få støtte av det offentlige til innkjøp av utstyr, leie av lokaler til samlinger, innkjøp av instruksjonsmateriell, etc. (Five ble av programlederen spurt om man også kunne få støtte dersom man drev en klubb for pokerspilling, men Five svarte negativ på dette.)

Forutsetningen for å få støtte var at man dannet (eller var med i) en klubb, og at denne var tilknyttet en landsdekkende organisasjon.

Det er bred enighet – en enighet som DLF ikke deler - om at det offentlige må støtte de svake. Men de som mener dette mener antagelig at praktisk talt all støtte som gis fra det offentlige går til svake grupper – og det betyr at bridgespillere og fluefiskere nå er svake grupper. Vi synes dette er absurd – det finnes svake grupper, men vårt syn er at dersom det offentlige begynner å dele ut støtte til svake grupper, så vil flere og flere grupper forsøke å få stemplet seg selv som svake for å komme inn på de offentlige budsjetter slik at de kan motta støtte, og for å finansiere dette må skattene stadig økes.

For det er nemlig slik at de pengene vi alle mottar i støtte, de har vi selv betalt inn over skatteseddelen. Så istedenfor å motta støtte fra det offentlige vil vi foretrekke at alle og enhver kunne få beholde de penger vedkommende selv tjente. Dette systemet – hvor alle får beholde sine egne penger og hvor det ikke er noen offentlige støtteordninger - er langt mer effektivt enn dagens ordning. Men det er ikke bare mer effektivt, det er også rettferdig, og det er det eneste system som er moralsk. Å ta penger fra folk, uansett hva formålet er, selv om formålet er å finansiere støtte til svake grupper, er grovt umoralsk. Men DLF er dessverre alene om å mene dette.

Som de fleste nå vet ble den norske ambassaden i Damaskus i Syria brent ned i løpet av helgen. Rasende muslimer – de var rasende fordi karikaturer av Muhammed var blitt publisert i norske aviser (også den danske ambassade ble brent ned) – tok seg inn i ambassadebygningen, raserte den, og tente på. Ødeleggelsene er totale.

Nå er en norsk ambassade norsk territorium – aksjonen er altså et angrep på norsk territorium. Når vi kjenner til de innenrikspolitiske forhold i det totalitære Syria, forhold som innebærer at myndighetene har full kontroll med alt som skjer, er det klart at dette var en aksjon støttet av de syriske myndigheter. Altså: med syriske myndigheters støtte går en mobb til angrep på norsk territorium. (Også i Beirut ble Norges og Danmarks ambassader brent ned, men der er den innenrikspolitiske situasjon annerledes enn i Syria, så vi holder oss her til tilfellet i Syria.)

I tidligere og bedre tider ble slikt kalt krig; Norge er altså angrepet. Hva vil norske myndigheter gjøre med dette? Statsministeren har uttalt at han vil henvende seg til FN, og da ender det vel i beste fall med noen resolusjoner mot Syria og noen vedtak om boikott – tiltak som i beste fall har en viss symboleffekt.

Som kjent er Norge med i NATO, og NATO-pakten har en klausul som innbærer at et angrep på et medlemsland er å betrakte som et angrep på alle. Det som burde ha skjedd her er at NATO svarte på dette angrep med en militær forsvarsaksjon mot Syria.

Men, som sagt, slikt skjedde i bedre tider. Vesten er de siste tiår blitt mer og mer ettergivende overfor tyranniske krefter som angriper oss. Det ser ut til at samtlige ledende politikere i Vesten gjør sitt beste for å etterligne den engelske statsminisiter Chamberlain, som som svar på Hitler-Tysklands og nazismens stadige fremvekst og aggresjon hele tiden ønsket dialog.

Chamberlains linje toppet seg med München-forliket i september 1938, en avtale mellom Hitler-Tyskland og England som ifølge Chamberlain ville gi Europa ”fred i vår tid”.

Chamberlains linje var feil. Den var feil fordi han ikke ville innse hva fienden var, dvs. hva slags ideologi fienden baserte seg på. Vi siterer den amerikanske filosofen Leonard Peikoff om Chamberlains linje:

“…consider Neville Chamberlain's argument in favor of appeasing Hitler after the Munich conference of 1938."Hitler," he said in effect, "demands Czechoslovakia. If we give in, his demand will be satisfied. The result will be peace in our time. Mr. Chamberlain treated Hitler's demand as an isolated fact to be dealt with by an isolated response; to do this, he had to drop an immense amount of knowledge.

He did not relate Hitler's demand to the knowledge already gained about the nature of Nazism; he did not ask for causes. He did not relate the demand to his knowledge of similar demands voiced by aggressor nations and even local bullies throughout history; he did not ask for principles. He did not relate his own policy to mankind's knowledge of the results of appeasement; despite ample indications, he did not ask whether his capitulation, besides satisfying Hitler, would also embolden him, increase his resources, hearten his allies, undermine his opponents, and thus achieve the opposite of its stated purpose.

Chamberlain was not concerned with any aspect of a complex situation beyond the single point he chose to consider in isolation: that he would be removing Hitler's immediate frustration.

Deeper issues are involved in this example. Chamberlain was proposing a course of action while ignoring the field that defines the principles of proper action, ethics.

He did not ask whether his course comported with the virtues of honor, courage, integrity—and, if not, what consequences this portended. He dropped the fact that foreign-policy decisions, like all human actions, fall within a wider context defined by moral philosophy (and by several other subjects as well). The prime minister wanted "peace at any price." The price included the evasion of political philosophy, history, psychology, ethics, and more. The result was war." (”Objectivism: The Philosophy of Ayn Rand”, s. 124).

De som nå ønsker dialog ignorerer også alt ved den ideologien som angriperne baserer seg på: fundamentalistisk islam. De som ønsker å ha en dialog med talsmenn for fundamentalistisk islam gjør den samme feil som Chamberlain gjorde, de nekter å se hva den fiendtlige ideologien består i. Chamberlains linje førte til en storkrig. Så lenge samtlige ledende politikere i Vesten kjører samme linje som Chamberlain, kan det samme kan skje igjen.

Dagens overskrift har vi hentet fra en sending på CNN i går, og på norsk blir dette, noe fritt oversatt, ”Tegneseriekrigen”.

Ja, vi skal også i dag kommentere oppstusset som de publiserte tegningene av religionsstifteren Muhammed har ført til. Vi har oversatt ”controversy” med ”krig”, noe som ikke er helt dekkende for det opprinnelige ordet, men som er i samsvar med hva den kjente autoriteten mulla Krekar har sagt: ”Nå er det krig”.

Vi skal i denne kommentaren kun nevne en del poenger som ikke er blitt dekket av våre mange tidligere kommentarer om denne saken:

Muslimene er forarget over tegningene fordi de hevder at ifølge islam er det forbudt å avbilde profeten. Men nå har det vist seg at det innen shia-islam ikke er noe forbud mot å avbilde Muhammed, og i områder som er dominert av sunnier er det enkelt å få kjøpt glansbilder hvor Muhammed er avbildet. Påstanden om at det er forbudt ifølge sharia å avbilde profeten er altså feil. Dessuten, hvorfor skal sharia gjelde for ikke-muslimer? Muslimer må gjerne selv følge sharia så lenge det er frivillig, men å tvinge andre til dette er kriminelt. Mange muslimers ønske om å tvinge alle til å følge sharia, og å gå til angrep på de som ikke er villige til dette, setter jo muslimers fremstilling av islam som en fredsreligion i et noe merkelig lys.

Grunnen til at opptøyene kommer nå er at visse mullaher har reist rundt i Midt-Østen og vist frem tegningene som ble publisert i Jyllandsposten. Men nå har det vist seg at disse mullahene i sin portefølje hadde inkludert svært krenkende tegninger av Muhammed, tegninger som ikke er blitt publisert i Jyllandsposten. Dette er jo ikke annen enn svindel, det er med falsknerier å utnytte en situasjon for å mobilisere muslimer mot Danmark (og Norge), dvs. mot Vesten generelt.

I mange år har Norge drevet omfattende hjelpearbeid overfor palestinere. Men siden tegningene nå er publisert i Norge, har en rekke muslimske grupper i de palestinske områdene fremsatt trusler mot de norske hjelpearbeidere, også disse har nå forlatt området. Hjelpearbeidere er altså kastet ut. Så det ser altså ut til at det å gi hjelp ikke gjør voldsmenn mer velvillige.

En representant for en muslimsk gruppe sa i et intervju på norsk TV i går at ”dette er en krig mellom sivilisasjoner”. Det er helt feil. Dette er en krig som består i at en barbarisk gruppe går til angrep på en sivilisasjon.

Og hvordan forsvarer sivilisasjonen seg? Ved å være ettergivende. INGEN politikere har sagt det som bør sies: ”Vi har ytringsfrihet. Om noen ytrer seg på en måte som andre finner krenkende, så har de all rett til det, og vi kan ikke beklage noe slikt!”. Alle politikere, inkludert Fogh Rasmussen, Gahr Støre og Stoltenberg har sagt at de beklager at tegningene har vært sårende overfor muslimer. Også avisfolk har vært ettergivende, de har beklaget at muslimer er blitt såret og vil gi dem gaver for å blidgjøre dem: ”POLITIKENS tidligere chefredaktør Herbert Pundik foreslår, at private danskere skal forære muslimerne her i landet en moske - for at købe os fred med de vrede arabere, som i disse dage render rundt og brænder Dannebrog.”

Men som vi ser med hjelpearbeiderne i de palestinske områdene; å gi disse menneskene gaver vil ikke blidgjøre dem, tvert i mot vil det kun gi dem vann på mølla, ved å gi dem gaver sier vi unnskyld og vi gir dem rett.

Også universitetsfolk er ettergivende: UiBergen har i mange år hatt en webside hvor tegninger av Muhammed var publisert. Nå har de trukket inn denne siden. (Siden skal visst bli lagt ut igjen).

George Orwell sa det slik: ”Frihet er retten til å si det andre ikke vil høre”. I Vesten har vi frihet (eller vi burde ha det). Statens eneste legitime oppgave er å beskytte denne friheten. Slik som de styrende politikerne har oppført seg, så har de sviktet denne oppgaven.

Hvem er det da som står på for ytringsfriheten: Vi har i tidligere kommentarer nevnt Lars Gule og Per Edgar Kokkvold. Nå har Dagbladets redaktør John Olav Egeland sluttet seg til dette fornemme, men eksklusive selskap. (Egeland har gjort dette på kommentarplass, og det er i strid med det som Dagbladet har gitt uttrykk for på lederplass.) Også Frank Aarebrot har valgt å stille seg på ytringsfrihetens side.

Hvordan stiller norske partier seg til ytringsfriheten? Høyre ivret for en lov som i praksis innskrenker ytringsfriheten, og FrP gikk i 2004 imot å oppheve blasfemiparagrafen. DLF står da som eneste norske parti fullt og helt på ytringsfrihetens side.
.
.
.
.
Linken ang FrP over ser ut til å være død, men innlegget det ble lenket til ligger nå her: http://forum.dlf.info/viewtopic.php?p=10724#10724

Vi tillater oss å begynne med å sitere fra en tidligere kommentar her på www.stemDLF.no "Ytringsfrihet i praksis er ikke noe selvsagt og ukontroversielt. Ytringsfriheten er å sammenligne med en viktig, men lite brukt, sti i vanskelig terreng og gjennom en tett krattskog, en krattskog som raskt vokser til og som kan gjøre stien umulig å benytte. Derfor er det viktig at stien iblant gås opp, og at noen brøyter seg vei igjennom det krattet som en gang i blant er i ferd med å gjøre stien ufremkommelig. Vi vil derfor erklære vår støtte til alle de som har kjempet for ytringsfrihet opp igjennom historien."

En av de som når har bestemt seg for å gå opp denne stien er bloggeren Vampus, en av Norges mest kjente bloggere – hun vant nylig en pris av Dagbladet for beste blogg. Hun har oppfordret alle bloggere til å publisere tegningene for å markere at å publisere slike ting burde være en selvsagt rett. Vi støtter hennes standpunkt i denne saken. En artikkel i VG om dette ligger her.

Vampus`oppfordring til andre om å publisere Muhammed-tegningene har ført til at venstresiden igjen har vist sitt hykleri og sin dobbeltmoral. Alle vet at venstresiden elsket å provosere – å provosere konservative, gammeldagse, trangsynte miljøer var noe av det de satte størst pris på - og kunstverker som innebar direkte blasfemi mot kristendommen var noe de satte høyest av alt. Men nå tar de avstand fra Vampus`oppfordring – å publisere tegningene en kun en provokasjon og man bør ikke provosere muslimer ved å krenke noe som for dem er hellig, heter det nå fra de mange venstreorienterte (for ett eksempel se hva professor Leirvik egentlig sier i sin uttalelse i artikkelen i Dagbladet linket til ovenfor.) Å provosere gammeldagse og trangsynte og kristne miljøer i Norge og Vesten er OK, men å provosere muslimer er ikke OK. Klarer kan dobbeltmoral og hykleri ikke bli.

Vi er svært skuffet over at de som for litt siden sto på barrikadene for ytringsfriheten nå hopper av: En fransk avis publiserte i går tegningene, i dag fikk redaktøren sparken. Redaktøren i Magazinet, som publiserte tegningene i Norge, sier nå at han ikke burde ha gjort det.

La oss i denne anledning kommentere noen nærligende forhold: Vampus har inntil i går opptrådt anonymt, men i går gikk hun ut med sitt navn – og fikk et hovedoppslag i Dagbladets nettavis og et innslag på TVNorges nyhetssending for dette. Vampus er Heidi Nordby Lunde.

Vi synes at bloggere og alle andre som gir uttrykk for sine meninger burde gjøre det under fullt navn (unntak er hvis man er utsatt for direkte trusler). Å opptre anonymt kan implisere at man egentlig ikke står ved sine standpunkter, og ens meningsmotsandere får da et argument mot de standpunkter man har. I gamle dager het det at "Anonyme brev bør går direkte og ulest i papirkurven" - anonyme ytringer er ytringer som opphavsmannen ikke står ved, og derfor bør ingen ta dem alvorlig. Mao; ens standpunkter virker svakere dersom man opptrer anonymt. Enkelte har hevdet at frykt for represalier - f.eks. problemer på jobben - er grunnen til at de velger å opptre anonymt, men vi tror at denne frykten er sterkt overdrevet. Så vi vil oppfordre alle til å benytte ekte navn når de skriver i blogger eller i diskusjonsfora. (Men hvis noen velger å være anonyme eller å bruke et nick så har de selvsagt all rett til dette.)

La oss i denne kommentaren komme med ett poeng til: en fornuftig og klok reaksjon på noe man ikke liker er boikott. Dersom man ikke liker innholdet i en avis så kan man la være å kjøpe den, dersom man ikke liker innholdet i en blogg så kan man la være å lese den, dersom man ikke liker dansk politikk så kan man la være å kjøpe danske varer. Enkelte muslimer velger nå å boikotte danske varer, og dette er i deres fulle rett. Men reaksjoner på dette kan komme, dansker kan for eksempel velge å boikotte butikker som drives av muslimer. Og de som liker dansk politikk - Fogh Rasmussen var til og begynen med ganske sterkt i sitt forsvar av ytringsfriheten, men også han har til dels gitt etter – kan velge å kjøpe danske varer i enda større grad enn tidligere. I Norge er det startet en aksjon som oppfordrer til kjøp av danske varer, og DLF støtter denne aksjonen: www.advar.no

Som vi har sagt mange ganger tidligere: vi lever i meget spennende tider. Hvordan vil det gå? Den som overlever får se. Uansett mener vi at vi bør stå fast på Vestens verdier. Og DLF gjør dette 100%.

La oss helt til slutt gjøre oppmerskom på vårt syn på islam, som er fremstilt i artikkelen ”Islam: den ellevte landeplage”.

Som vi påpekte i gårsdagens kommentar har Vestens politiker reagert helt feil på muslimers aksjoner i forbindelse med trykking av tegningene av Muhammed. Ingen fremtredende politiker har sagt det han burde si (for detaljer, se gårsdagens kommentar).

Det det handler om er å beskytte den frihet som fortsatt finnes i Vesten. Ytringsfriheten er en svært grunnleggende rettighet, og muslimer angriper nå denne. Og det begynte ikke med tegningene av Muhammed, det begynte med fatwaen mot Salman Rushdie. Denne fatwaen førte til at Rushdies forlegger i Norge, William Nygaard ble beskutt og nesten drept. Et stort antall norske muslimer gikk i demonstrasjonstog for å vise sin støtte til dødsdommen mot Rushdie. Senere ble den norsk-pakistanske artisten Deepika trakassert av muslimer pga sin etter norske forhold normale klesstil, og hun måtte rømme fra Norge. Så ble den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh drept av en militant muslim pga en islamkritisk film han hadde laget. I England kom det krav om at en staue som avbildet en gris måtte fjernes. Og nå våger ikke tegnere å lage tegninger av Muhammed – f.eks. har tegneren Finn Graff sagt at han ikke våger dette. Redaktører som publiserer tegningene får drapstrusler, og avislokalene får bombetrusler. Folk som oversetter islam-kritiske artikler våger ikke å la sine navn bli offentliggjort. Osv.

Som sagt, ytringsfriheten, en svært grunnleggende og viktig rettighet, den er under angrep, og ingen fremtredende politiker forsvarer den. Fremtredende politikere som Kjell Magne Bondevik og Bill Clinton har til og med reelt sett støttet de som angriper ytringsfriheten. I Norge har dog ikke-politikere som Lars Gule og Per Edgar Kokkvold forsvart ytringsfriheten, og takk til dem for det.

Så hva kan vi som vanlige mennesker gjøre? Vi vil hevde individets rett til ytringsfrihet så sterkt vi kan. Vi i DLF er i ferd med å sette i gang en kampanje for ytringsfrihet, og i første omgang er vi i ferd med å etablere en hjemmeside., www.forytringsfrihet.no . der vil vi etter hvert vil legge ut informasjon om hvordan vår tids viktigste strid, striden om ytringsfriheten, utvikler seg.

Mange mennesker viser mot i denne striden, men de fleste er feige. Grunnen til at disse angrepene kommer er at Vesten har latt militante muslimer styre i en rekke land, og at vi har latt fundamentalistiske muslimer få politisk makt i en rekke land, at vi har gitt dem økonomisk makt ved å la dem utbytte våre oljeselskaper, og at vi har vært likegyldige til disse regimenes enorme brudd på alle typer rettigheter overfor sine innbyggere. Vi - vestens befolkning – lot fundamentalistiske muslimer få herje som de ville i bl.a. Iran og i Saudi-Arabia, og resultat av denne ettergivenheten i befolkningen ser vi nå komme konkret til uttrykk i politikernes ettergivenhet overfor tyranner og de som vil innføre tyranni, inkludert ettergivenhet overfor de som vil innføre tyranni her! Grunnen til at vi nå på har dette problemet på kroppen er at vi var likegyldige da tyrannene holdt på langt borte fra oss.

Det heter at pennen er mektigere enn sverdet. På lang sikt er dette riktig, man på kort sikt? De som kan bruke sverdet for å forsvare oss er ikke villige til å bruke det, så da får vi som kan fortsette å bruke pennen. Og det kommer vi til å gjøre uansett hvor mye feighet og ettergivenhet vi ser omkring oss.