Ytringsfrihet er et svært viktig kjennetegn ved en sivilisasjon: en kultur som har full ytringsfrihet er høytstående, og en kultur som ikke har ytringsfrihet er det motsatte og fortjener ikke å kalles en sivilisasjon. En av opplysningstidens viktigste tenkere, Voltaire, er blitt tillagt følgende viktige identifisering av dette viktige prinsippet: ”Jeg er dypt uenig i det du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det!”

DLF er for full ytringsfrihet: vi mener at enhver skal ha rett til å gi uttrykk for sine meninger, uansett hvor vanvittige og forferdelige og irrasjonelle de er.

Vi er derfor meget foruroliget over den innskrenkning i ytringsfriheten vi opplever i dag. Et oppslag i VG i går viser at ytringsfriheten er på retrett. Bakgrunnen er en sak fra Sverige, hvor den svenske pastoren Åke Green nylig ble frikjent av svensk høyesterett for det som VG omtaler som ”homo-hets”. Vi er glade for at Green ble frikjent, men vi frykter en utvikling hvor personer blir straffet for sine meningers skyld.

Pinsevennpastoren Green var tiltalt for i en preken i juli 2003 å ha begått det som på svensk omtales som hets mot folkegruppe. Green sa blant annet at «seksuelle abnormiteter er en dyp kreftsvulst i hele samfunnet» og at «seksuelt forvrengte mennesker kommer til og med til å voldta dyrene».

Selvsagt finnes det norske pastorer som uttaler seg like idiotisk som denne svenske pastoren, og en av disse er Jan-Aage Torp. Han har beskrevet homofili som ”en kreftsvulst i samfunnet”.

Etter vår mening har disse kristne rett til å uttale slikt vås, men LLH mener åpenbart noe annet: ”Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) anmelder pastor Jan-Aage Torp fordi han mener det er riktig å kalle homofili en kreftsvulst i samfunnet.” Videre siterer VG en talsmann for LLH: ”- Slike uttalelser [som Torp fremsetter]er utrolig krenkende. Det norske lovverket er diffust, og vi ønsker en prinsippavgjørelse om hvor grensene går, sier LLHs leder Jon Reidar Øyan til NTB.”

Nå sier representanten fra LLH at han ønsker en prinsippavgjørelse, og det gjør vi også, selv om det burde være unødvendig: Slike uttalelser bør som nevnt være tillatt. Dersom LLH ønsker Torp dømt, så beklager vi dette sterkt. Vi har stor sans for det arbeidet LLH gjør på andre områder, men vi beklager sterkt at LLH går inn for å innskrenke ytringsfriheten.

Som nevnt er det slik i dag at ytringsfriheten er under angrep og stadig blir innskrenket. Norge vil antagelig få en kraftig innskrenkning av ytringsfriheten fra neste år, da den nye Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven), begynner å gjelde.

Som nevnt er vi tilhenger av full ytringsfrihet: vi mener alle har rett til å gi uttrykk for sine meninger uansett hvor absurde de må virke på folk flest: vi mener at nasjonalisten Per Olaf Lundteigen må ha rett til å hevde at proteksjonisme fører til velstand og at frihandel fører til fattigdom, vi mener at sosialisten Audun Lysbakken må ha rett til å hevde at kapitalisme fører til fattigdom og at sosialisme fører til velstand, og vi mener at nasjonalsosialisten David Irving må ha rett til å hevde at det ikke fantes gasskamre i Auschwitz.

Videre, det bør være lov å hevde at religion er skadelig, at heterofili er unaturlig, at islam fører til terror, at homofili er en kreftsvulst, at Jesus ikke var Guds sønn, at Muhammed ikke var inspirert av Gud, at de som ikke tror på Gud kommer til helvetet, at nazistene ikke drepte seks millioner jøder, at månelandingen var en bløff, at jorden er flat, et Elvis lever, osv.

DLF mener altså at alle og enhver må ha rett til å gi uttrykk for sine meninger uansett hvor absurde de er. DLF ser med sterk uro på den reduksjonen i ytringsfriheten som vi opplever i dag. De stadige innskrenkninger i ytringsfriheten er et tegn på at det går gal vei.

Enda en gang leser vi om at innvandrere har problemer med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Aftenposten har i dag følgende overskrift: ”Mattelærer får kun vaskejobb”, og ingressen lyder slik: ”Landet skriker etter mattelærere. Men etter åtte års studier må Anusj Ambartsumian (44) fra Armenia ta til takke med vikarjobb i vaskeriet på Ullevål sykehus.”

Vi siterer videre fra Aftenpostens artikkel: ” Skarer av velutdannede innvandrere har den samme historien å fortelle: De sender dusinvis av jobbsøknader, men blir sjelden eller aldri innkalt til intervjuer. Til slutt må mange ta til takke med jobber som ikke står i forhold til det de har utdannet seg til. - Jeg tror ikke at jeg er dårligere enn norske lærere. Jeg kjenner kravene, sier Ambartsumian. Hun kan skilte med fem års matematikkstudier, tre år med jus, solide karakterer og 14 år som lærer i Armenia. Matte-utdannelsen hennes er godkjent for bruk i Norge av det statlige organet NOKUT. Men etter at hun kom til Norge for fem år siden, har hun sendt over 100 jobbsøknader med nedslående resultat: Ingen jobber som passer til utdannelsen, ingen jobb-intervjuer heller.”

Som sagt har vi gjennom årene lest mange slike historier. Men hvorfor er det slik? Det er velkjent at svært mange innvandrere fungerer godt i Norge, både sosialt, i arbeidslivet, og på andre måter. Hvorfor opplever da så mange at de ikke får jobb når de søker?

For å kunne fungere godt i en jobb er det svært mye man må kunne, og da tenker vi på ting som kommer i tillegg til det å utføre selv arbeidet. Man må kunne kodene i det norske samfunnet: man må vite hvordan man oppfører seg i alle sammenhenger som naturlig dukker opp. De som er vokst opp i en norsk familie har gjennom oppveksten lært seg dette, og de vil derfor som regel fungere godt i det norske samfunnet. Men mange innvandrere har ikke denne bakgrunnen, og de kan derfor i en jobb gjøre ting som ikke passer, og som kan ha negative konsekvenser for virksomheten de arbeider for. Vi vil tro at dette er hovedgrunnen til at mange innvandrere har problemer med å få jobb, vi tror med andre ord ikke at norske arbeidsgivere i det store og hele lar være å ansette folk med unorske navn av ren jævelskap.

Hva er så løsningen på dette? Løsningen er at innvandrere må lære seg de norske kodene. Og hvordan gjør det dette best? Jo, i arbeidslivet.

Så vi må ha en ordning som innebærer at innvandrere lett kan komme inn i arbeidslivet. Og dette kan best skje ved at de kan komme inn på enklere betingelser enn de som gjelder i dag.

I dag er forholdet mellom en ansatt og den bedrift han er ansatt i gjenomregulert av et stort antall lover og regler som bestemmer slike ting som arbeidsforhold, arbeidstid, lønnsbetingelser, regler ved permisjon og oppsigelse, etc.

Dette betyr i praksis at dersom en arbeidsgiver ansetter en person som ikke passer inn og som totalt sett er til skade for bedriften, så er det meget vanskelig for bedriften å kvitte seg med vedkommende. (Det er derfor bedrifter er forsiktige med å ansette folk som ikke kan de norske kodene.)

Løsningen er å gjøre forholdet mellom en ansatt og bedriften enklere, dvs. ved helst å fjerne alle statlige regler (og alle regler som fagforeningene står på barrikadene for) som angår forhold ved ansettelser.

Dersom alle disse reglene fjernes vil arbeidsbetingelser, inkludert regler om slike ting som lønn, arbeidstid, og regler for oppsigelse, kunne avtales mellom arbeidssøker og arbeidsgiver uten statlig innblanding overhodet.

Vi er overbevist om at fra den dag denne politikken blir innført, vil vi ikke lenger kunne lese i avisene om innvandrere som har sendt hundrevis av søknader uten en gang å bli innkalt til intervju. Dette vil være et stort gode; jo flere som arbeider, jo større blir velstanden. Men viktigst er at det har stor betydning for selvrespekten å kunne leve av eget arbeide. Den situasjon som statlig innblanding i økonomien i dag plasserer innvandrerne i er meget tragisk, og vi håper at det vil komme en liberalisering på dette området. Dessverre frykter vi at dette håpet ikke er spesielt realistisk i de neste årene.

Noe er alvorlig galt i det psykiatriske helsevern i Norge. Fredag kveld ble én mann drept og én kvinne livstruende skadet etter hagleskudd avfyrt av en tidligere voldsdømt person som nettopp var utskrevet fra et psykiatrisk sykehus. (Mannen var bror og kvinnen var tidligere samboer til den nå siktede mannen, som i VG søndag omtales som ”hagledesperadoen”.) Mannen var også ilagt besøksforbud overfor sin tidligere samboer.

VG gjengir også en liste over tilsvarende saker fra de siste to årene: her nevnes syv saker hvor nylig utskrevne fra psykiatriske sykehus har utført ”fatale handlinger”, handlinger som i de fleste tilfeller førte til at offeret mistet livet.

Og ikke nok med dette. På Aftenpostens førsteside i dag leser vi overskriften ”150 kriminelle får herje fritt”. Ingressen i artikkelen lyder slik: ”Det er i år henlagt 700 saker hvor det er begått kriminalitet som politiet har oppklart, men som allikevel ikke straffeforfølges. 150 kriminelle havner mellom to stoler: De er for syke til å straffes, men for friske til å bli innlagt”.

Så, vårt milde og snille samfunn som er så mildt overfor kriminelle fører til et stort antall innbrudd, overfall og drap, nettopp fordi det er så mildt og snilt overfor kriminelle. Det kalles ikke engang straff, det kalles til og med kriminalomsorg, når kriminelle settes i fengsel. Vårt syn er at kriminelle skal straffes, ikke behandles.

DLF vil ha slutt på dette. DLF mener at statens eneste legitime oppgave, i tillegg til å drive et effektivt og slagkraftig militært forsvar, er å beskytte oss mot kriminelle. Nå viser det seg at mange kriminelle som er psykisk syke i praksis får gå mer eller mindre fritt omkring og fortsette å spre bokstavelig talt død og fordervelse blant folk flest.

DLF vil ikke akseptere dette. Vi vil at kriminelle skal idømmes lange fengselsstraffer, og at de kriminelle som har helseproblemer, inkludert psykiske problemer, får motta behandling for dette mens de soner sin straff. Ja, en domfelts helsetilstand kan påvirke hva straffen han idømmes bør bestå i, men ingen helsetilstand er slik at den skal kunne tillate at en voldsmann eller en tyv kan få gå fritt omkring før etter lang tid.

Noe er alvorlig galt i Norge, og dette ser vi på nærmest alle områder. Vi synes dog at det å la kriminelle gå fri er noe av det mest urovekkende som skjer i Norge i dag.

Det er sjelden vi leser om sultestreiker i Norge, og det er enda sjeldnere at saken det streikes for er god, men nå har vi ett slikt tilfelle. I et lite oppslag i Dagbladet i går 24/11 leser vi at Harry Moe (70) sultestreiker fordi Ørsta kommune har ekspropriert deler av gården hans.

"Det er tragisk at en må ty til slike drastiske tiltak for at en vanlig mann skal bli hørt", sier han. Moe har sultestreiket i to uker og har gått ned 20 kg i vekt.

Dessverre har denne saken fått lite omtale. I en kultur hvor alle anser det som det eneste rette at enhver har plikt til å gi avkall på det han eier dersom fellesskapet via dets talsmenn politikerne ønsker det, vil den som kjemper for å beskytte det han eier ikke vekke sympati noe sted. Så det finnes nok dessverre ikke noen store og sterke sympatisører som vil hjelpe Moe.

Men hvis vi hadde kunnet gjøre noe ville vi ha hjulpet. Ekspropriasjon er etter DLFs syn et grovt overgrep mot eieren, og vi er imot all ekspropriasjon. DLF er partiet for individuell frihet, og frihet innebærer retten til å disponere det man eier slik man selv vil. Dersom man ikke ønsker å selge til f.eks. et veiutbyggingsprosjekt, så har man i et fritt samfunn all rett til å nekte å selge uten å risikere at staten eller kommunen da tar området allikevel. Men dessverre har vi ikke et fritt samfunn, og derfor får vi iblant slike tilfeller som overgrepet mot Harry Moe og den sultestreiken han ser seg nødt til å sette i gang for å bli hørt.

Vi ønsker Harry Moe lykke til, og håper at han får gjennomslag: vi håper at kommunen går tilbake på ekspropriasjonsvedtaket, og at Moe raskt gjenvinner helsen.

I et innslag på TV2-nyhetene i morges fikk vi se før-og-etter-fotografier av flere strandtomter: før-bildene viste strandsoner som var ustelte og lite attraktive, mens etter-bildene viste pene, ryddede strender, noen med gressplener nesten helt inntil strandlinjen hvor drivved og annet rask var fjernet. Bildene var fra private tomter, og vi tenkte at eiendommer må nok være private for at de skal bli så fine, all erfaring viser at områder som er eid av det offentlige sjelden er velstelte.

Men hva var poenget med innslaget? Det viste seg at poenget var følgende budskap, presentert av en byråkrat: slike forbedringer var forbudt, de som hadde forbedret sine eiendommer kunne risikere bøter på en størrelsesorden av flere hundre tusen kroner, og de kunne få verdiøkningen av tomten inndratt!

På et vis ble vi ikke overrasket, det er klart at mye som vil gjøre nordmenns liv bedre er forbudt i dag (og mye av det som ikke er forbudt er sterkt avgiftsbelagt). Det at noen som eier en eiendom forbedrer sin eiendom er forbudt hvis det er snakk om områder i strandsoner, er etter vårt syn en helt horribel bestemmelse.

DLF er tilhenger av den private eiendomsrett, vi mener at den som eier en eiendom har all rett til å disponere den slik han vil (dersom det er fredelig). Å nedlegge forbud mot å forbedre sine eiendommer er intet annet enn grotesk - og det er helt klart at de eierne som ble hengt ut i reportasjen i TV2 har forbedret sine eiendommer: byråkraten snakket om at ”verdiøkningen kunne bli inndratt”; når det skjer en verdiøkning så har dette sammenheng med at det er skjedd en forbedring.

Vi beklager sterkt at staten i dag i praksis har en bestemmelse som i mange tilfeller sier ”Forbedringer forbudt!” At slike forbud på sikt fører til at folk slutter å forbedre sine omgivelser, er opplagt: vi kan bare se på hvordan det så ut i det sosialistiske Øst-Europa. Det virker som om dagens ledere vil ha det type system som fantes i Øst-Europa de første tiår etter annen verdenskrig, og det ser dessverre ut til at folk flest støtter dem i dette. I så fall lager folk flest ris til egen bak.

Det går nesten ikke en dag uten at nyhetssendingene på TV og de store avisene har lange innslag om ulike sider ved rettssaken mot NOKAS-ranerne. De siste oppslag var at det hadde vært en lekkasje i rettssalen – en vannlekkasje, og at en av advokatene ble utsatt for innbrudd og frastjålet viktige dokumenter.

Det er ille at media er så opptatt av denne saken. La oss ha nevnt at dette er en tragisk sak. En politimann ble drept under gjennomføringen av ranet, og flere av de bankansatte som ble direkte berørt av ranet vil i mange år ha psykiske plager som vil hemme deres livsutfoldelse. Videre ble et stort beløp stjålet, og etterforskningen vil koste flere titalls millioner av skattebetalernes penger.

Dessuten var de fleste som nå er tiltalt i saken kjente kriminelle som har tilhørt et ”ransmiljø”. La oss også ha sagt at dersom disse kriminelle hadde blitt idømt strenge, dvs. langvarige, fengselsstraffer når de ble tatt første gang, ville dette ranet ikke ha blitt gjennomført, og hvis dette prinsippet var konsekvent gjennomført, ville mesteparten av all annen kriminalitet vi alle rammes av ikke ha skjedd. Dette ville spart enorme verdier og, viktigst, en rekke menneskeliv ville blitt spart. Prisen for å idømme kriminelle milde straffer er tap av menneskeliv og tap av store penge- og materielle verdier i form av kostnader til sikringstiltak og kostnader i forbindelse med etterforskning og gjennomføring av rettssaker.

Vi synes altså at kriminalsaker som denne ikke burde fått så stor oppmerksomhet i pressen. Vi forstår at kriminalsaker hvor det for eksempel er sterk tvil om gjerningsmenn (som i drapet på president Kennedy eller i Orderudsaken) blir gjenstand for avisskriverier, men NOKAS-saken har ingen slike elementer.

Krim på TV er dog alltid populært, men dette gjelder spillefilmer og TV-serier, og grunnen til dette er at det foregår en kamp mellom det onde og det gode, at det gode vinner, og at den gode for å få gjennomslag må bruke fornuft og logikk på kreative, krevende og utfordrende måter. Folk er fascinert av dette, men ingen slike elementer er til stede i NOKAS-saken. Så hvorfor er denne saken gjenstand for så mye omtale? Kanskje fordi den er enkel for journalistene å skrive om? Kanskje fordi det er lett for redaktørene å fylle avissider/sendetid med dette stoffet? Kanskje fordi viktige personer i media betrakter kriminelle som en svak gruppe som fortjener sympati siden de går løs på det de betrakter som den aller største skurken: storkapitalen?

Vi skal ikke ha sagt noe om akkurat dette siste, annet enn at vi håper at vi fremover vil få se langt færre reportasjer om NOKAS-saken, og at de som blir funnet skyldige vil bli idømt svært lange fengselsstraffer. Vi frykter dog at vårt håp ikke vil bli innfridd på noen av disse punktene.

Det er selvsagt en stor overdrivelse å si at ingen i Norge vil jobbe, men det er ifølge Aftenposten i dag få velutdannede utlendinger som vil ta seg arbeid her dersom de skal følge norske regler for for eksempel skatt.

Hittil i år er det færre enn 800 personer som har søkt og fått arbeidstillatelse. Siden Norge har et stort behov for spesialister og fagfolk, har myndighetene i år har satt en kvote på 5000 utenlandske fagfolk, men det er mindre enn en femtedel av dette antallet som har kommet.

Aftenposten: "Forsker Jacub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener vi har oss selv å takke for den labre interessen.

- Inngangsbilletten til Norge er for høy. Det koster mye å etablere seg, og lønnen er lav i forhold til i mange andre land, sier Godzimirski.

Han mener det norske prinsippet om utjevning gjør oss relativt lite attraktive for personer med lang utdannelse. Han viser til en europeisk undersøkelse der lønn er sett i sammenheng med lengden på utdannelsen.

Norge kommer svært dårlig ut, bak land som Tyskland, Frankrike og Portugal."

Med den sterke veksten som de tidligere kommunistland i Øst-Europa nå opplever, en vekst som kommer av en relativt fri økonomi, så er det ikke annet å vente enn at fagfolk som har mye å bidra med er ettertraktet i disse vekst-økonomiene.

Aftenposten: "I likhet med mange andre land med behov for mer kvalifisert arbeidskraft, merkes globaliseringen og den knallharde riften om spesialistene også i Norge. For å gjøre oss mer attraktive i konkurransen har myndighetene de siste årene lagt om til en mer fleksibel håndtering av jobbsøknadene.

Tidligere var det et krav at den som søkte arbeidstillatelse måtte befinne seg utenfor Norges grenser. Nå kan både sesongarbeidere, turister og andre som er på besøk i Norge, søke visum så sant de har en fagutdannelse.

- Vi ser at arbeidslivet har endret seg, det er blitt vanlig med pendlervirksomhet også i de store selskapene. Etter en konkret vurdering kan arbeidstillatelse gis til for eksempel forskere og professorer, selv om de bare jobber 30 prosent av tiden i Norge og resten i et annet land, opplyser underdirektør Kirsti Johnsen Ness i Arbeids- og utdanningsenheten i UDI.

Fagutdannede skal ifølge reglene gis arbeidstillatelse for et år ad gangen, med mulighet til forlengelse. Hvis arbeidstilbudet er av lengre varighet kan det gis tillatelse for tre år med en gang.

Allerede har Kommunaldepartementet åpnet for at utenlandske faglærte bør kunne oppholde seg 15 måneder utenfor Norges grenser de første tre årene og likevel få permanent oppholdstillatelse. Inntil i sommer var grensen ved syv måneder."

Artikkelen i Aftenposten ligger her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1161921.ece

Så vi ser altså at den sterkt styrte norske økonomien gjør at vi har vanskelig for å få dyktige og velutdannede folk til å komme hit for å jobbe. Og med de ytterligere begrensninger i muligheten til produktiv adferd som den nye regjeringen er i ferd med å innføre - alt fra enda høyere skatter og avgifter til tvangsoppløsning av private selskaper som ikke har riktig kjønnsfordeling i sine styrer (!?) - så vil vi fremover ikke bare oppleve at dyktige utlendinger ikke vil komme hit, vi vil også oppleve at dyktige nordmenn stikker av fra Norge.

Under sin verste sosialistiske periode opplevet England det samme: dyktige folk flyktet fra sosialismen i England og dro til USA, og Ayn Rands begrep "brain drain" ble satt på dette fenomenet. Som sagt, Norge vil antagelig oppleve det samme, og pga verdenssituasjonen vil vi nok anmode visumavdelingen i Australias ambassade om å forberede seg på stor trafikk i årene som kommer.

DLF vil selvsagt ha fri innvandring, vi vil avvikle alle offentlige pålegg for næringslivet, og vi vil redusere skattene kraftig. DLFs politikk vil mao. fjerne alle de elementer som er årsak til det problem som Aftenposten peker på. Men DLF har dessverre ikke så stor innflydelse, så resultatet blir nok en etter hvert økende emigrasjon fra Norge og en øket innvandring til Australia.

Enda en gang er en ung kvinne drept av sin partner. Vi siterer fra VG: "På fortauet ved en bussholdeplass i Prinsdal i Oslo ble den 25 år gamle kvinnen stukket flere ganger av gjerningsmannen [på kvelden torsdag 17/11]. Det har vitner fortalt til politiet etter at en kvinne (25) ble stukket ned og drept på åpen gate i Oslo torsdag kveld. Kvinnen trillet på parets felles barn (1 1/2 år) da hun ble stukket ned og drept i Nedre Prinsdalsvei i Oslo ved 21-tiden torsdag kveld."

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109595

Vi har dessverre opplevet en rekke slike drap de siste årene. Unge kvinner er drept av sin kjæreste/ektefelle/samboer, og slike drap er spesielt tragiske og grusomme. Antagelig har kvinnen i disse sakene oppført seg på en måte som mannen ikke kan finne seg i, og så har mannen, som åpenbart sitter fast i et gammelt kjønnsrollemønster, brukt vold for å få kvinnen til å oppføre seg annerledes. Slikt er selvsagt totalt uakseptabelt.

Men noe av det som er mest sjokkerende er at i svært mange av disse tilfellene har mannen tidligere brukt vold mot kvinnen, kvinnene har anmeldt dette til politiet, og så er mannen blitt ilagt en slags dom. Vi siterer fra Dagbladet om denne aktuelle saken:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/18/449769.html

"Det er imidlertid på det rene at mannen var ilagt et besøksforbud etter at han skal ha utøvd vold mot kona. - Han ble ilagt besøksforbudet den 30. september i år, i forbindelse med en familievoldssak. Et slikt besøksforbud gjelder for tre måneder, sier Kristiansen til Dagbladet.no."

Så, den voldelige mannen er kun blitt ilagt besøksforbud! Dette er skandaløst. Voldelige menn bør settes i fengsel, voldelige menn skal ikke gå løse!

Vi i DLF har gjentatte ganger tatt opp det spørsmål at straffene som dagens kriminelle blir idømt er alt for milde. Å idømme en mann som bruke vold mot sin partner besøksforbud er latterlig - dersom en mann bruker vold mot en kvinne så vil han ikke nøle med å bryte et besøksforbud.

Selvsagt sier politiet alltid det som de sier i denne saken: " Politiet sier det er naturlig å vurdere om noe kunne vært gjort annerledes for å sikre kvinnens liv og helse". Men slikt er lite mer en tomme ord. Vi har som nevnt gjentatte ganger sett at kvinner er drept av sine menn, at kvinnene tidligere har gått til politiet, og at rettsapparatet reelt sett, som i denne saken, ikke har gjort noen ting.

DLF vil som kjent ha strenge straffer, straffer som innebærer langvarig isolasjon, for kriminelle, og dette gjelder spesielt voldsmenn. Og menn som slår kvinner er voldsmenn av aller usleste slag. ...

I de siste uker er det avslørt omfattende snusk og korrupsjon på en rekke felter i det mange trodde var det korrupsjonsfrie Norge: En politimann har solgt ekte pass til kriminelle, en kommunal vannverkssjef har på en eller annen måte skaffet seg titalls millioner kr og kjøpt jaktfarm i Afrika, svært høye offiserer har dratt på ”smøretur” (TV2s uttrykk) og får ingen form for refs, noen av landets mest kjente psykiatere har solgt falske attester til kriminelle for at de skal få slippe straff, tjenestemenn som skal godkjenne biler har mottatt bestikkelser, osv.*

Vi kom nylig over et avisoppslag om snusk og uregelmessigheter på høyt nivå innen EU, og vi gjengir noe av denne artikkelen: Overskriften er ”11 years' chaos for EU accounts”, og artikkelen begynner slik: ”EUROPE'S official financial watchdog has refused to approve the EU's accounts for the 11th year in a row because they are so full of fraud and errors.

The European Court of Auditors refused to give a statement of assurance on the EU's E100billion ($160.3 billion) budget for 2004. "The vast majority of the payment budget was again materially affected by errors of legality and regularity," it said.

The audit found major shortcomings in the EU's two biggest areas of spending - farm subsidies and regional development.

And it refused to approve the budgets for the EU's foreign policy, aid program and internal policies, particularly its research program. However, financial assistance to countries applying to join the EU was certified, as was the administration budget.

The report is highly embarrassing for the European Commission, which said it was "sad" about the findings but insisted it had made progress on improving its account-keeping.

The repeated failure of the EU budget to be approved leads to annual buck-passing, with the commission blaming national governments for not taking responsibility for EU expenditure in their countries, and national governments blaming the commission for not improving the financial controls.“ (Beklager å måtte gjengi dette på engelsk, men vi har ikke funnet denne saken omtalt i noen norsk avis.)

Hele artikkelen ligger her: http://www.theaustralian.news.com.au/common/story_page/0,5744,17271843%5E2703,00.html

Korrupsjon og snusk finnes altså overalt, selv i Norge, og selv på toppnivå i EU - for ellevte år på rad! Men ingen steder finner man en diskusjon av årsaken til den utbredete og voksende korrupsjonen, og av hva som må gjøres.

Så la oss kort gi uttrykk for vårt syn. Man bør legge merke til at slike uregelmessigheter kun finnes i det offentlige (eller når offentlige og private virksomheter samhandler), slikt finnes meget sjelden i forhold mellom rene private virksomheter.

Korrupsjon finnes der hvor noen trenger løyver, tillatelser, støtteordninger, etc., fra det offentlige. Offentlig ansatte sitter og gir tillatelser og deler ut penger - penger tatt inn fra skattebetalerne – uten at de selv har noen direkte interesse i sakene de behandler. Da kan det lett skje at den som skal motta pengene eller tillatelsen gir noe til byråkraten for at han skal være velvillig, og enkelte byråkrater lar seg iblant lett friste, dels fordi de har lav lønn, og dels fordi kontrollrutiner etc. i det offentlige som regel er svært dårlige.

Korrupsjon og snusk er altså en integrert del av en samfunnsordning hvor staten har en finger eller to med i alt som foregår. Denne samfunnsordning finnes i alle land i Vesten, og korrupsjon finner vi også i alle land i Vesten.

Løsningen er at staten trekker seg ut av det meste den i dag har med å gjøre. Dette er løsningen på problemet med korrupsjon: staten må trekke seg ut av all sivil virksomhet, dvs. den må trekke seg ut av alt som ikke har med beskyttelse av individers rettigheter å gjøre.

Utbredt korrupsjon er et tydelig tegn på en samfunnsmoral som er i ferd med å bli ødelagt, og det er dette all sosialisme – enten i form av velferdsstat eller i form av sosialistiske diktaturer – fører til; sosialisme er ødeleggende for alt: den ødelegger alt fra velstand til folks moral.

Korrupsjon må derfor bekjempes, og det man må gjøre er å gå til roten, man må fjerne grunnlaget for korrupsjon, og grunnlaget for korrupsjon er altså statlig innblanding i økonomien. Har man statlig innblanding i økonomien vil man få korrupsjon, og løsningen er som sagt å fjerne all ”samfunnsmessig styring og kontroll” av fredelig privat virksomhet.

Mao. kun laissez-faire-kapitalisme vil føre til at korrupsjonen minimeres til omtrent null. Så utbredt korrupsjon og annen lovløshet vil man ha overalt, unntatt i kapitalistiske samfunn.
.
.
.
.
.
*Ikke i noen av disse sakene er de mistenkte blitt dømt, så det er en mulighet for at noen av disse mistenkte ikke er skyldige, juridisk sett.

Svaret på spørsmålet i overskriften er opplagt: alle vet hvor de aller fleste journalister har sine politiske sympatier, og det er like opplagt at de vinkler sine reportasjer i samsvar med dette.

Vi ser muliges et eksempel på slik vinkling i norske aviser de siste dagene. Men la oss først sette konteksten. For ca tre uker siden satte i hovedsak muslimske ungdommer i gang et slags opprør i først en forstad til Paris, og så etter hvert i en rekke byer over hele Frankrike. En av de viktigste aspekter ved dette opprøret, som vi kommenterte her 7/11 og 8/11, er at biler settes i brann med brannbomber: hittil er mer enn 7 000 biler i Paris ødelagt. (Etter at enkelte bydeler innførte portforbud har antallet slike tilfeller av hærverk avtatt kraftig.)

Dette hærverket spredte seg raskt til byer i andre land: i byer i Belgia og i Tyskland er enkelte biler satt i brann. I de siste dager er også biler i København satt i brann.

Vi siterer fra Dagbladet 16/11: ”Dansk innvandrerungdom med brannbomber mot biler. For andre natt på rad prøvde ungdom i natt å sette fyr på flere biler i den innvandrertette bydelen Nørrebro i København. … Tre biler ble satt i brann da en gjeng kastet en brannbombe mot biler i Heimdalsgade.”

Og fra VG samme dag: ”Brannbomber mot biler i København Ungdomsopprørene som startet i Frankrike kommer stadig nærmere Norge. I natt har innvandrerungdom tent på biler i København. Ungdommer har tent på biler i København med brannbomber, såkalte molotovcocktails. For andre kveld på rad forsøkte ungdom med innvandrerbakgrunn å sette fyr på biler i bydelen Nørrebro i sentrum av Danmarks hovedstad.”

Som det står i VG: ”opprøret kommer stadig nærmere Norge”. Men for noen dager siden leste vi i en liten notis i Aftenposten at det en natt hadde vært tre bilbranner på Majorstua. Vi har ikke lest mer om denne saken. Kan det være at samme type pøbel som herjer og begår hærverk i Paris og i København, også er på ferde i Oslo? Vi vet ikke, men vi synes at pressen burde ha undersøkt dette nærmere. Så vi synes at det er riktig å stille spørsmål ved om det er noe pressen ikke forteller oss. Den forteller til en viss grad om det som skjer i Paris og København, men om noe tilsvarende skjer i Oslo er det stille som i graven.

Enhver burde ha rett til å ansette og si opp hvem han måte ønske (såfremt inngåtte kontrakter ved dette ikke brytes).

Dette betyr at et firma har all rett til kun å ansette bergensere, kvinner, totninger, folk som er høyere enn 195, heterofile, liberalister, sosialister, homofile, blondiner, tyrkere eller overvektige, dersom det skulle ønske det.

En beslutning om en slik oppsigelse/ansettelse burde ikke vekke noen oppsikt overhodet. Men i Norge i dag er det annerledes, her vekker enkelte slike tilfeller oppsikt. Vi siterer fra VG i går: ”Mistet jobben i Frelsesarmeen fordi han er homofil. Etter 22 år i Frelsesarmeens tjeneste måtte mannen (43) fredag levere fra seg uniformen. Årsaken er at han er homofil.

Mannen har brukt hele livet sitt på den kristne bevegelsen, skriver Dagsavisen. Men fredag mistet han jobben fordi han er homofil og har kjæreste. Offisielt har ikke mannen fått sparken. Ifølge Frelsesarmeen er han omplassert til kontorarbeid ved hovedkontoret.” (Sitat slutt fra VG.)

Som sagt burde Frelsesarmeen ha rett til å ansette, si opp, eller degradere hvem de måtte ønske av sine ansatte (såfremt dette ikke er i strid med inngåtte kontrakter). Vi synes at det som har skjedd i denne saken er like naturlig som om for eksempel en dyrevernforening skulle si opp en av sine ansatte dersom det skulle vise seg at vedkommende var tilhenger av hvalfangst.

Frihet betyr retten til å gjøre det man selv ønsker uansett hva andre måtte synes (så lenge handlingen er fredelig), og en organisasjon som i sitt fundament er irrasjonell har all rett til å handle i samsvar med sine irrasjonelle grunnverdier (så lenge det er fredelig), og det er dette alle kristne organisasjoner gjør når de stenger homofile ute. Så vi støtter Dyrebeskyttelsens rett til å si opp hvalfangsttilhengere, og vi støtter Frelsesarmeens rett til å si opp homofile. Vi er med andre ord i mot at staten skal tvinge igjennom felles normer og regler som skal gjelde i alle private organisasjoner. Vi mener at enhver bør ha all rett til å diskriminere bergensere, kvinner, totninger, folk som er høyere enn 195, heterofile, liberalister, sosialister, vegetarianere, blondiner, homofile eller tyrkere så mye han måtte ønske.

DLF er partiet for individuell frihet, og frihet innebærer at enhver bør ha retten til ikke å ha noe å gjøre med folk han av ulike grunner ikke vil ha noe med å gjøre. Derfor bør staten etter DLFs syn ikke legge seg opp i private virksomheters ansettelsesbetingelser.

”Bydelen har for få på problembarn” var overskriften på førstesiden av Aftenpostens aftenutgave i går. I et rasjonelt samfunn vil slikt ikke være noe problem, tvert imot, men i velferdsstatens bakvendtland kan alt gå an. I velferdsstaten kan det være noe negativt å ha for få problemer.

Hva er forklaringen? ”Nordstrands 3187 tenåringer har én fritidsklubb på deling, …[mens] i Østensjø bydel bor det 2979 tenåringer [og de]kan velge mellom fem fritidsklubber”.

Grunnen til denne forskjellen er å finne i utregningsmetodene som det offentlige fordeler penger etter: penger, som innbyggerne er tvunget til å betale i form av skatter og avgifter til det offentlige, betales tilbake til befolkningen i avgrensede områder (kommuner, bydeler) etter kriterier som bl.a. har med aldersfordeling i befolkningen å gjøre: har en bydel mange gamle innbyggere får den mer penger, har den mange barn får den mer penger, har den mange innvandrere får en mer penger, har den mange problembarn får den mer penger, osv. Grunnene til at Nordstrand har så få tilbud til ungdom er at den, som overskriften sier, har for få problembarn, og defor får mindre penger enn den ellers ville ha fått.

Selvsagt er det også en treghet mellom oppdateringen av hva som er en bydels reelle behov og fordelingsnøkkelen, og derfor er det mer vanlig enn ikke at slike problemer som Aftenpostens artikkel beskriver, dukker opp.

Hva er da løsningen på dette? La oss først antyde ting som kan skje med det første i den konkrete saken som Aftenposten skriver om: ungdom i Nordstrand finner ut at dersom det hadde vært flere problemer blant ungdommen i bydelen, ville de hatt flere fritidsklubber. Kanskje noen ungdommer da finner på å lage problemer, slik at tilbudet kan bli bedre? Dette er i så fall kun enda ett eksempel på at velferdsstaten belønner dårlige egenskaper og straffer gode egenskaper – det er jo anstendige mennesker som er i jobb som betaler alle de stadig økende utgiftene forbundet med de tiltak som politikerne stør om seg med.

DLFs løsning på dette er å la hver enkelt få beholde det han selv tjener, og så kan han så disponere disse pengene akkurat som han selv vil. Da vil ungdommenes foreldre kunne bruke så mye de måtte ønske av sine egne penger til f.eks. fritidstiltak av ulike slag.

DLFs syn er at dette er det eneste moralske system, og vi mener også at dette systemet da naturlig nok vil være mer effektivt, mer rettferdig, og mer i samsvar med folks reelle ønsker og behov. Det vil også naturlig nok føre til at antall problembarn blir mindre. I et rasjonelt samfunn, i motsetning til i velferdsstaten, er dette et gode, selvsagt.

Det er vanlig at en ny regjering ikke blir utsatt for kritikk de første ukene etter at den har overtatt – de nye statsrådene skal få litt tid til å akklimatisere seg, til å bli varme i trøya, til å lære seg litt av hvordan statsrådsjobben er, etc., før de blir utsatt for kritikk. Alle venter noen små feilskjær fra de nye statsrådene tidlig i en regjerings virke, og de fleste i pressen og i opposisjonen er så velvillige at de gjerne venter litt med kritikken inntil det er gått noen uker.

Men med den regjeringen vi nå har er det annerledes, men det er ikke spesielt regjeringen som er utsatt for kritikk, de som utsettes for kritikk, og fra til dels uventet hold, er (de fleste av) SVs statsråder.

For det første legger finansminister Halvorsen frem et forslag til statsbudsjett som i det store og hele ikke innebærer skatteøkninger for folk med gode inntekter! Dette er selvsagt godt nytt for folk flest, og det er godt for norsk økonomi, men mange SVere har irritert seg kraftig over dette.

Så har vi Djupedal, med tittelen Kunnskapsminister, som først går inn for at det skal være kun ett obligatorisk fremmedspråk i skolen, og møter stor kritikk for dette, både innenfor og utenfor SV. Med kun ett fremmedspråk vil de fleste ta engelsk, og dette vil i enda sterkere grad styrke den amerikanske innflydelsen i Norge, noe man skulle tro at SVere flest ville mislike.

Så slår Djupedal til igjen: han sier at barn har bedre av å bli oppdratt i barnehager enn å bli oppdradd av sine egne foreldre. Det er klart at SVere mener det som Djupedal gir uttrykk for, de er jo meget skeptisk til alle private løsninger og foretrekker på alle områder statlige ordninger. Men det som er noe overraskende er at Djupedal innrømmer dette så klart som han har gjort, dette er jo en uttalelse som de fleste i Norge ikke vil være enige i. Han forsøkte visstnok å moderere uttalelsen, men han har sluppet katta ut av sekken, og han har med dette innrømmet hva SVere egentlig mener.

Men aller mest utsatt for kritikk har miljøvernminister Helen Bjørnøy vært. Dels har hun ikke omgjort et utbyggingsvedtak som ble tatt av den tidligere regjeringen, hun somlet og fikk ikke omgjort vedtaket om bygge ut kraftverket i Hattebergvassdraget ved baroniet i Rosendal. Så ble et område på Hardangervidda lagt ut for salg, en totalt 146 000 mål stor eiendom som regnes som selve indrefileten av Hardangervidda. Området har et av Norges beste områder for reinsdyrjakt. SVere ville selvsagt at staten skulle kjøpe dette, den nye regjeringen kjøpte jo 30 meter betongbrygge på Bygdøy i Oslo for å gjøre en badestrand noe lenger, men også i forbindelse med salg av «indrefileten» var heldigvis SV-statsåden for sent ute.

Så SV-statsrådene har nærmest allerede fylt sin tabbekvote før det er gått en måned.

Og ikke nok med dette: enkelte SVere, også stortingsrepresentanter, har demonstrert mot vedtak fattet av den regjeringen de selv er med i. Onsdag 9/11 demonstrerte flere SVere utenfor Stortinget fordi det skal sendes tre norske jagerfly til Afghanistan. SVerne har altså godtatt at norske soldater er til stede, men de vil ikke at disse samme soldatene skal ha mulighet for flystøtte dersom dette skulle bli påkrevet. SVere godtar altså krig med gevær, men ikke krig med fly. Det er vel kun SVere som ikke ser det ulogiske ved et slikt standpunkt. En annen ting er den mangelen på lojalitet som denne demonstrasjonen viser – at stortingsrepresentanter demonstrere mot vedtak fattet av en regjering deres eget parti er med i er uhørt.

Vi overhørte nylig følgende beskrivelse av SV: «SV er en blanding av barnehave og gamlehjem: noen er umodne, og de andre har et syn på verden som er foreldet». Vi er bare halvveis enige i dette; vi ville ikke sagt at museumsvokternes synspunkter er foreldet, deres synspunkter har aldri vært gangbare.

Så som vi har sagt mange ganger tidligere; en regjering med SV som deltager vil være skadelig for Norge – skadelig for norsk økonomi og skadelig for norsk velstand, men den er i hvert fall underholdende.

Uansett kan man si at det ikke er blitt noen hvetebrødsdager for SVs statsråder.

Vanligvis har politikere en svært god unnskyldning når de skal unnskylde sine løftebrudd; de kan si at ”vi fremmet forslaget i kommunestyret/Stortinget, men vi fikk ikke flertall, de andre stemte imot!” Men et parti/en gruppering som har flertall kan ikke benytte denne unnskyldingen – vi kom til å tenke på dette da vi så igjennom finansminister Halvorsens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem i går.

Halvorsen sitter som kjent i en flertallsregjering, så grunnen til det store antall løftebrudd må komme av at løftene var totalt urealistiske. Men jo flere løftebrudd sosialistregjeringen begår, jo bedre blir budsjettet, og jo bedre vil det gå for velstanden i Norge. Allikevel er dette budsjettet såpass i samsvar med en soialistisk politikk at resultatet vil bli sterkt negativt.

La oss først si at vi er meget gledelig overrasket over det største løftebruddet: det ser ut til at nesten ingen må betale større inntektsskatt i 2006. De som hverken har inntekter på aksjer eller stor formue vil til og med få skattelettelser til neste år. Tjener man omkring 400 000 vil man få en liten skatteøkning, og de som tjener mer enn en million vil også få en skatteøkning, men alle andre vil få skattelettelser. De som tjener mellom 750 000 og én million vil f.eks. få en skattelettelse på 4 000 kr (se tabellen i dagens Aftenposten, side 6). Men arveavgiften går opp, og skatt på eget hus går opp.

Men enkelte avgifter økes: Halvorsen trekker f.eks. tilbake Bondeviksregjeringens forslag om å fjerne avgift på sjokolade og sukker, og alkoholavgiften beholdes som i dag. Bondevikregjeringens forslag til økning i matmomsen fra 11 til 13 prosent opprettholdes, likeledes opprettholdes dagens grense for fritak for avgift på postordresendinger fra utlandet; denne grensen har vært på kr 200 i mange tiår, de rød/grønne ønsket i valgkampen å hevde denne, Høyre gikk imot at grensen skulle heves, men de rød/grønne har nå inntatt samme standpunkt som Høyre. Så dersom man kjøper på Internett noe fra utlandet som koster mer enn kr 200, må man fortsatt betale avgifter til staten.

På en rekke områder er budsjettet negativt mht verdiskapning, for eksempel vil arbeidsgivere nå måtte betale for ti dager dersom ansatte permitteres, i dag må arbeidsgiver betale for kun fem dager. Dette vil bety store merutgifter for virksomheter som er i bransjer hvor etterspørselen varierer. Regjeringen innfører også fordelsbeskatning av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter.

Skattefordelen for gaver til frivillige organisasjoner reduseres i forhold til Bondevik IIs budsjett, men selvsagt blir inntektsfradraget for fagforeningskontingent øket, til 2250 kr.

Til samferdsel har Halvorsen foreslått en reduksjon på 1 600 mill kr i forhold til Bondevik IIs budsjett; Bondevik-regjeringen gikk inn for å øke samferdselsbevilgningene med vel to milliarder kroner, men de rød/grønne øker med kun 400 millioner. Dette er et klart løftebrudd og en betydelig forskjell mellom det som nå foreslås bevilget, og det de rød/grønne tidligere har gått inn for i forslaget til Nasjonal Transportplan 2006 – 2015, og i Soria Moria-erklæringen. Med et etterslep på 11 milliarder kroner på drift og vedlikehold, monner det lite med de 278 millioner som regjeringen foreslår. På investeringssiden er regjeringens forslag om 175 millioner kroner et dramatisk brudd med tidligere løfter.

Regjeringen bevilger 500 millioner kroner mer til sykehusene i 2006. Dette skal være tilstrekkelig til at vel 20 000 flere pasienter vil kunne få behandling, sammenliknet med Bondevik-regjeringens budsjett.

Det mest overraskende løftebruddet er at kontantstøtten reduseres – i valgkampen lovet de rød/grønne at denne ikke skulle reduseres, men nå foreslår de allikevel en reduksjon på kr 354 pr mnd. Det er kjent at de rød/grønne er sterkt i mot dette tilskuddet, de rød/grønne liker ikke at foreldre er hjemme og selv oppdrar sine barn, de rød/grønne vil at barn skal oppdras i statsinstitusjoner. Den reduksjon som Halvorsen foreslår vil bety en merkbar forverring av økonomien til de som velger å bli hjemme og oppdra sine barn selv. Men antagelig er dette forslaget ikke alvorlig ment, antagelig vil Regjeringen under budsjettbehandlingen i Stortinget gi etter på dette punktet for å virke rimelige og menneskelige.

Vinnerne i dette budsjettet er de som arbeider i kommunal sektor, og de som lever på overføringer og støtteordninger. Kommunene får langt mer penger enn Bondevik II foreslo, og disse midlene vil bedre de kommunale tilbud på felter som skoler og barnehaver: skoler skal pusses opp, det skal bli flere barnehaveplasser, osv.

Regjeringspartiene har sagt at de vil avskaffe fattigdommen, men den politikken de står for vil føre til at flere blir fattige. De rød/grønne vil avskaffe fattigdom ved å gi de fattige penger, mnen dette vil føre til at de som mottar pengene passiviseres og at flere vil foretrekke å gå på trygd/motta støtteordninger enn å arbeide. Det som de fattige trenger, og det som de bør få, er arbeid. Dette vil føre til at de får øket selvrespekt, at de tjener sine egne penger, at de ikke ligger andre til byrde, og at de er med på verdiskapningen. Men for å få dette til må arbeidsmarkedet gjennomgå en kraftig liberalisering. Dessverre vil de rød/grønne gjøre det motsatte, så fattigdommen vil øke!

Alt i alt: budsjettet fører til at folk flest ikke vil få noen økning av sin direkte skatt, men en rekke andre skatter og avgifter økes, så folk flest vil få dårligere økonomi. Det kommunale tilbudet vil bli større, og selv om dette vil være bra på kort sikt for enkelte som nå trenger kommunale tilbud vil budsjettet føre til en svekkelse av norsk økonomi. Arbeidsløsheten vil øke, fattigdommen vil øke, norske bedrifter vil flagge ut, antall nyetableringer vil reduseres. Kort sagt: budsjettet vil føre til en forverring av norsk økonomi. Men slik går det alltid når sosialister styrer, så dette er som ventet.

I dag legger finansminister Kristin Halvorsen frem den nye regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi vil kommentere dette etter at vi har fått satt oss inn i det, men vi regner med at det vil inneholde en rekke forslag som vil være sterkt negative for norsk næringsliv, og at budsjettet derfor vil være skadelig for velstanden i Norge.

Det er allerede kommet forslag som viser at den nye regjeringens politikk vil være skadelig;: vi tenker på forslagene til endringer i Arbeidsmiljøloven. Regjeringene vil gjennomføre en rekke endringer i denne loven: de vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å foreta midlertidige ansettelser, de vil redusere bruken av overtid (i hovedsak: fra i dag tillatte 310 timer per år til 200 timer per år, men reglene er svært kompliserte og vi vil ikke gå inn på detaljene her), og de vil styrke stillingsvernet.

Motivet for disse forslagene er å gjøre det bedre for ansatte, og på kort sikt vil slike forslag muligens være til fordel for de som allerede er ansatt. Men på kort sikt vil disse forslagene være sterkt negative for de mange som ikke har arbeid (forslaget om redusert bruk av overtid vil selvsagt ikke angå de arbeidsløse). Og på lang sikt vil de være skadelige for alle.

Det er i dag vanskelig for bedrifter å si opp ansatte, og dette betyr at de er forsiktige med å ansette – dersom de ansetter feil person, så kan det være vanskelig å bli kvitt vedkommende og ansettelsen som skulle være noe positivt for bedriten blir isteden noe negativt. For å unngå slikt kvier bedriftene seg for å foreta nyansettelser, noe som både fører til øket arbeidsløshet, og til at bedriftene blir mindre produktive enn de ellers ville ha vært.

For å komme utenom denne hindringen har bedrifter i betydelig grad benytte seg av midlertidige ansettelser, eller av personell fra vikarbyråer, og da har bedriftene kunnet ”ansette” i større grad enn ellers. Men når regjeringen også vil redusere denne muligheten, vil enda flere bli stengt ute fra arbeidslivet.

Muligheten til løse ansettelsesforhold er svært nyttig fordi den som nevnt vil føre til at bedrifter kan ansette uten å risikere å bli sittende med en person som gjør mer skade enn gavn, og fordi en slik ordning vil gjøre det lettere for personer som ikke er i arbeid å få en fot innenfor arbeidslivet – og det de arbeidsløse trenger er arbeid, ikke større trygder, som den nye regjeringen antagelig vil gi dem. Økede trygder vil passivisere mottakeren, samtidig som de er et resultat av økede skatter som tynger de som er igjen i arbeidslivet.

Grunnen til at bedriftene i så stor grad benytter overtid kommer dels av at bedriften er forsiktig med å ansette nye folk, og derfor bruker de som allerede er ansatt i større grad. Dersom det hadde vært enkelt for bedrifter å ansette og å kvitte seg med uegnede ansatte, ville bruken av overtid gått ned. Så bestemmelsen om redusert bruk av overtid vil kun føre til at produksjonen går ned, og i liten grad ha den effekt som regjeringen ønsker, nemlig at overtidsbruken erstattes av nyansatte.

Som sagt vil pålegget om redusert bruk av overtid føre til at produksjonen går ned, og dette vil spesielt ramme den nye regjeringens løfter om flere barnehaveplasser. For å øke antallet barnehaveplasser kraftig, slik spesielt SV har lovet, må det bygges flere barnehaver. Men når entreprenørene ikke får bruke så mye overtid som hittil, vil det bli svært vanskelig å få bygget de barnehavene som løftene sier må bygges. Så her gjør regjeringen det vanskelig for seg selv. Men hadde det vært så vel at regjeringen kun gjør det vanskelig for seg selv, så ville det har vært bra. Det som er ille er at regjeringen gjør det vanskelig for næringslivet, og dermed for alle i Norge – for de som er i arbeid, for de som er arbeidsløse, og for de som har behov for alle typer av varer og tjenester. Så den nye regjeringens økonomiske politikk vil føre til en redusert levestandard for alle.

Et av de første av de mange underlige utspill vi kan regne med fra den nye regjeringen er den nye kunnskapsministerens forslag om å redusere språkkunnskapene hos norske skolelever.

Kunnskapsminister Djupedal, som visstnok har stor omsorg for de svake, går nå inn for at det kun skal være ett obligatorisk fremmedspråk i skolen og ikke, som nå, to. Djupedal tenker åpenbart at det er for tungt for enkelte svake elever å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk, og vil altså gjøre det frivillig for elevene å lære seg for eksempel fransk eller spansk eller italiensk i tillegg til engelsk.

Underlig nok har det partiet som sier det går inn for større valgfrihet, Høyre, gått imot Djupedals forslag. Høyre vil altså at to fremmedspråk skal være obligatorisk i skolen. Høyre har fått en del kommuner med på å søke om fritak fra bestemmelsen om at det kun skal være ett fremmedspråk, og ikke overraskende er det en del lokalpolitikere fra SV som sier de vil støtte en slik søknad.

Vi kan kun si at dette ikke er uventet: Høyre vil redusere valgfriheten, mens SV vil gjøre oss mer forankret i forhold til England/USA. Og slik pågår det politiske spill videre og videre.

Men la oss gå tilbake til det som er viktig: det er klart at det er nyttig å kunne flere språk, og det er også klart at enkelte elever synes det er tungt å lære to fremmedspråk, og disse bør naturligvis få slippe. Men hvordan ordnes dette best i praksis? DLF mener at det bør være opp til den enkelte skole å tilby det den måtte finne formålstjenlig, og så bør den enkelte elev i samråd med egne foreldre finne ut hvilket tilbud som passer denne eleven best. DLF vil med andre ord at det ikke skal finnes noen felles statlige eller kommunale planer for skolen; slike bør utarbeides og tilbys på hver enkelt skole. Så til alternativene ett obligatorisk fremmedspråk eller to obligatoriske fremmedspråk sier vi ”Privatisér skolen, og la elevene/foreldrene velge selv hvor mange språk de vil lære!”
.
.
.
.
SV er altså splittet internt i denne saken. Vi kan ikke motstå fristelsen til å konstatere at SV er internt splittet i nesten hver eneste sak som dukker opp. En artikkel i Dagbladet i dag forteller tidligere SV-leder Berit Ås sier at ”mange kan melde seg ut av SV”. Dette er noe vi har spådd siden det ble snakk om å etablere en rød-grønn regjering etter valget. Selv om dette var en meget enkel spådom å fremsette, så er det alltid tilfredsstillende å se at ens spådommer viser seg å være korrekte.

Hitler kunne ha blitt stanset før Tyskland marsjerte inn i Polen høsten 1939 og dermed startet den annen verdenskrig. I så fall ville Europa muligens ha sluppet en krig som kostet 50 millioner menneskeliv og forårsaket enorme materielle ødeleggelser. Isteden valgte Vestens ledere helt frem til invasjonen i Polen å oppføre seg som om problemet og faren ikke eksisterte i håp om at problemet ville forsvinne av seg selv på et eller annet vis. Vestens politikk gikk endog så langt at Englands statsminister reiste til München for å forhandle med Hitler, og Chamberlain kom triumferende tilbake, viftet med et papir med Hitlers underskrift og sa at nå ”har vi skaffet oss fred i vår tid”.

Kun måneder etter var Europa kastet inn i den største krig som historien har sett. Slik vil resultatet alltid bli når man gir etter for tyranner og banditter, og historien viser dette klart.

Hva skulle den politiske ledelse i Frankrike gjort i forbindelse med de siste 12 dagers kolossale opptøyer? Med en gang det var antydninger til bråk i den første bydelen som ble rammet, skulle det ha blitt innført portforbud, fra for eksempel 20.00 til 06.00. Alle som ble påtruffet ute i dette tidsrommet skulle blitt arrestert, og hvis noen satte seg til motverge mot politiet, eller forsøkte å kaste brannbomber eller på annet vis begå hærverk, skulle de blitt stanset med de midler som var nødvendige, inkludert skarpe skudd.

Dersom dette var blitt gjort, ville urolighetene stanset etter den første natten. (Hvis vi trekker en sammenligning til en historisk hendelse, så var det studentopptøyer i mange av Vestens storbyer i 1968. I USA ble Nasjonalgarden satt inn for å opprette ro og orden. Ved Kent State University var urolighetene så sterke at enkelte medlemmer av Nasjonalgarden så seg nødt til å avfyre skudd, og fire studenter/opprørere ble drept. Dette førte til at opprøret i USA døde ut med en eneste gang – studentene forsto nå at dette var alvor og at de i verste fall kunne miste livet. Opprørerne i Paris ville antagelig ha reagert på samme måte – dersom politiet hadde avfyrt skarpe skudd ville opprørene ha holdt seg hjemme og opprøret ville ha dødd ut etter den første natten. Sannsynligheten for opprør i fremtiden ville også blitt kraftig redusert.

Isteden har Frankrike, etter å ha gjort nærmest ingenting overfor opprørene, nå skaffet seg opptøyer i en rekke byer over hele landet, og det er gjort enorme ødeleggelser, og, verst av alt, uskyldige menneskeliv er gått tapt.

Antagelig er innsikten i årsaken til problemet så liten at myndigheten vil iverksette en rekke tiltak som bare vil gjøre problemene større. Opprørerne har hittil levd et liv hvor de har fått hus, mat, klær, lommepenger og tilbud om gratis utdannelse på skattebetalernes bekostning. De har dog ikke hatt arbeid, noe som dels skyldes at de ikke har kunnskaper og ferdigheter som er salgbare, og dels at Frankrikes statsstyrte økonomi er rigid og byråkratisk, og har små muligheter for det private initiativ.

Vi regner med at myndighetene nå vil gi de grupper som opprørerne tilhører enda bedre tilbud (på skattebetalernes bekostning), og at deres hærverk vil bli belønnet (som klart forteller dem hva de bør gjøre neste gang de ønsker seg noe). Dette vil kun gjøre problemet enda større en gang i fremtiden.

La oss igjen se på årsaken til at opprøret startet: politiet forfulgte to mistenkte kriminelle inn i en bydel som var dominert av muslimer, et område som var en ”no-go-sone”. (Som vi nevnte i går har det i mange europeiske storbyer utviklet seg områder hvor muslimer driver sin egen justis, og hvor politiet ikke går inn.) Politiet fulgte altså to mistenkte inn i et slikt område. Muslimer i området aksepterte ikke dette, spesielt etter at de mistenkte gjemte seg inne i en transformatorkiosk hvor det var høyspentledninger – kanskje klarte de ikke å lese skiltene hvor det sto ”Høyspenning! Livsfare” – og der mistet de livet. Unge sinte muslimer gikk da til angrep på politiet, og i samme slengen satte de fyr på biler parkert i området og kastet brannbomber, etc. Politiet hadde altså, ved å forfølge mistenkte inn i et slikt område, brutt en uskreven lov, og Frankrike fikk erfare hva muslimene syntes om dette.

Ved at man ikke svarte på opptøyene slik det var nødvendig, fikk unge sinte muslimer som forakter Vesten blod på tann, og de satte i gang opptøyer over hele Frankrike.

Vi regner som sagt med at disse opptøyene nå vil dø ut svært raskt, og at myndighetene vil sette i verk tiltak som vil gjøre problemene enda større, slik at neste gang slike opprør settes i gang, vil de bli enda sterkere enn de siste tolv dagers opptøyer.

Grunnen til at myndighetene vil gjøre alt galt er at de ikke har noen innsikt i og forståelse av den ideologien som opprørerne bekjenner seg til. Opprørerne er militante muslimer, som nå har sett at de kan gå til angrep på Vesten og at Vesten kun svarer med å bli enda mer ettergivende overfor dem, og som også har sett at Vestens elite støtter deres våpenbrødre i Palestina og i Irak. Dette er det samme som skjede i 1939. Chamberlain & co hadde ingen innsikt i og forståelse av den ideologien som Hitler sto for, og resultatet ble en storkrig. Det sies at det eneste man kan lære av historien er at ingen lærer av historien. La oss håpe at i dette tilfellet så vil dette være feil.

Vi har alle sett på TV de forferdelige bildene fra først forstedene til Paris og nå fra byer over hele Frankrike: stein kastes mot politi, brannbomber kastes mot biler og skoler og barnehaver og andre bygninger av alle slag, og vi ser butikker, fabrikker, skoler og busser i brann. Opptøyene har nå pågått elleve netter, det er blitt avfyrt skudd mot politiet, og mer enn 3000 biler er satt i brann.

I andre media sier kommentatorene at opptøyene skyldes frustrert arbeidsløs ungdom som føler seg satt utenfor samfunnet. Innenriksminister Nicolas Sarkozy har kalt disse molotovcocktailkastende ungdommene for pøbel og avskum, og kommentatorer sier nærmest at pga slike nedlatende uttalelser, og holdningene som ligger bak dem, har ungdommene nærmest en legitim rett til å brenne ned skoler og tenne på hundrevis av personbiler som tilfeldigvis står parkert i områdene som er rammet.

Man kan spørre seg: hvorfor skjer dette opprøret? Man kan trygt si at i de store media – norske aviser og TV-stasjoner – får man ikke høre sannheten. Der får man kun høre at dette er fattig, arbeidsløs innvandrerungdom som gir uttrykk for sin frustrasjon.

Men sannheten er som vanlig noe annerledes enn det man får servert i de store media.

Opprørene ble utløst av at to ungdommer på flukt fra politiet gjemte seg i en transformatorstasjon hvor de kom i kontakt med høyspentledninger og døde. Rykter om at politiet hadde jaget disse to i døden spredte seg raskt, og et stort antall voldelige personer benyttet dette som en mulighet til å gå til angrep på et samfunn de hater.

Som nevnt er dekningen i de store media meget skjev. Det nevnes f.eks. ikke at disse som nå har gått til krig mot det etablerte Frankrike er muslimer: Opprørene er annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra muslimske områder som tidligere var franske kolonier: Algerie, Marokko, Tunisia, m.fl., og i de områdene hvor disse har bosatt seg i Frankrike er for eksempel slaktere som selger svinekjøtt fordrevet fra områdene, butikker som førte alkohol er ramponert, osv.

Det nevnes ikke at flere områder i Paris (og i enkelte andre europeiske storbyer) er blitt så dominert av muslimer og deres egen «justis» at ikke engang væpnet politi, brannvesen eller ambulanseførere våger å gå inn i områdene når det brenner eller begås kriminelle handlinger eller det er voldsofre som må kjøres til sykehus.

Det nevnes ikke at den franske samfunnsmodellen, som er den samme som i alle vestlige land: velferdsstat, reelt sett innebærer følgende: «kom hit og få gratis bolig og gratis skole og hvis du ikke skaffer deg en jobb så kan du leve gratis på trygd og dersom du kjeder deg og blir kriminell så straffer vi deg ikke, det er jo ikke din skyld, og for å gi deg mulighet til å bli rik i en fart har vi innført forbud mot narkotika slik at prisene blir høye og da kan du mot en liten risiko tjene en formue ved å kjøpe og selge narko, osv.»

Det nevnes ikke at de som er arbeidsløse er blitt gitt gratis trygd og gratis bolig og mulighet til gratis utdannelse på franske skattebetaleres bekostning, og ikke lider noen nød.

Det nevnes ikke at disse arbeidsløse mangler kunnskaper som kan gjøre dem nyttige i arbeidslivet, og at de ikke vil ta til seg den siviliserte vestlige kultur og heller vil forbli lojale til fundamentalistiske muslimske verdier. En av opprørene sa følgende til en fransk journalist: «In the day we sleep, go see our girlfriends, and play video games. And in the evening we have a good time: we go and fight the police».

Det nevnes ikke at franske regjeringer i flere tiår har brukt enorme resurser på å integrere disse menneskene.

Det nevnes at integreringspolitikken har vært mislykket, men det nevnes ikke at det må være slik: all politikk som innebærer tvang må mislykkes, det eneste som kan lykkes, det eneste som kan gi et samfunn preget av fred, harmoni, velstand, og frihet, er en politikk som innebærer at hvert individ fullt og helt har det moralske, juridiske og økonomisk ansvar for seg selv, sine valg, sine handlinger, og sitt liv. Mao kun full, individuell frihet, dvs. ren laissez-faire-kapitalisme kan gi et samfunn preget av fred, harmoni og velstand.

Det nevnes ikke at de franske regjeringer de siste tiår har ført en venstreorientert politikk, en politikk som har innebåret minkende individuell frihet, minkende individuelt ansvar, ettergivelse overfor kriminelle, respekt for islam, osv. En venstreorientert politikk skal ifølge dens tilhengere være til det beste for de svake, men i virkeligheten ser vi igjen og igjen at virkningen er den motsatte. Og siden fransk politikk ligger lenger til venstre enn i resten av Vest-Europa, så er arbeidsløsheten der omtrent dobbelt så stor som ellers i Vest-Europa.

Det nevnes ikke at de som nå styrer Frankrike er av den generasjon som sto bak det forrige store opprøret i Frankrike, studentopprørene av 1968, dette idiotiske opprøret som var lite annet enn en hyllest av sosialisttyranner og massemordere som Fidel Castro, Mao Tse-tung og Ho Chi Minh.

Det nevnes ikke at offisiell fransk politikk har gått ut på å kritisere Israels kamp mot sine muslimske fiender, og at den franske elite nærmest enstemmig har hyllet palestinske terrorister i deres kamp for diktatur og mot det vestlige orienterte demokratiet Israel – opprørerne i Paris identifiserer seg med de palestinske terroristene og setter likhetstegn mellom det etablerte Frankrike og Israel, så de franske ledere ser nå at deres samfunn blir angrepet av den samme type opprørere som de støtter i deres angrep på Israel.

Det nevnes ikke at Frankrike var den sterkeste motstander mot president Bushs forsøk på å innføre demokrati i Irak og å avsette den franske regjeringens kjæledegge Saddam Hussein, og at franske media i dag hyller de terroristene som i Irak dreper amerikanske soldater og vanlige irakere fordi de vil hindre innføringen av demokrati i Irak. Dagens franske opprørere er tvillingsjeler med terroristene i Irak.

Frankrikes ledere har nok ført den politikken de har ført fordi de er overbevist om at den er rett, men kanskje har Chirac & co også trodd at en anti-USA-holdning og sympati med muslimske terrorister vil føre til at muslimer i Frankrike vil se mer positivt på det franske samfunn og den franske regjering. Men effekten har selsvagt vært helt motsatt. Ettergivenhet overfor tyranner og banditter gir aldri den ønskede effekt. Har man ikke hørt om Chamberlain?

Hvorfor nevnes ikke disse tingene? De nevnes ikke fordi disse intellektuelle anser dem som uviktige. Disse intellektuelle baserer seg på den marxistiske teori som essensielt sett sier at det er økonomiske forhold som bestemmer menneskers handlinger, og at ideer kun er et produkt av økonomiske forhold – den volden som vi når ser i Paris skyldes derfor fattigdom og ikke den ideologi som disse voldsmennene tilhører: volden skyldes ifølge disse intellektuelle ikke at islam oppfordrer til vold mot de vantro, at islam betrakter Vestens kultur som grunnleggende og gjennomført umoralsk, og at islam innebærer at ikke-muslimer nærmest ikke har rettigheter overhodet.

Opprørerne er som nevnt annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra muslimske områder som tidligere var franske kolonier: Algerie, Marokko, Tunisia, m.fl. Nå er det ca åtte millioner mennesker av denne kategorien i Frankrike, noe som utgjør ca 12 % av Frankrikes befolkning. De vokser i antall med ca 50 % per tiår, mens den ikke-muslimske andelen av befolkningen har en vekstrate på null. I mange av Paris´ forsteder, og i byer som Lyon, Marseilles, Lille, Strasbourg, og Montpellier er muslimer nå i flertall av de unge (dvs. av personer som er yngre enn 30).

Den franske kultur var høyverdig – filosofene, historien, språket, lovene, kjøkkenet, osv. var blant de ypperste i verdenshistorien – men i de siste tiår er fransk kultur blir mer og mer irrasjonell (en utvikling om støttes av tenkere som Sartre, Derrida, Foucault, Lacan, etc.), og denne irrasjonaliteten, som hører intimt sammen med en etikk som preker selvoppofrelse/altruisme og som preker ufrihet som politisk ideal, er årsaken til at det etablerte Frankrike de siste tiår har ført en politikk som har vært totalt ettergivende overfor den økende islamske påvirkning. Dette er meget ironisk siden ingen kultur har vært mer høy på pæra på egne vegne enn den franske, og det er denne kulturen som nå har overgitt seg til det primitive islam – og som ikke engang klarer å stanse molotovcocktailkastende pøbel i Paris´ forsteder.

Vi hadde håp til Sarko, men han har vært altfor ettergivende overfor de militante muslimske frontkjempere som nå har valgt Paris´ forsteder som slagmark i sin krig mot Vesten, og i et slag som nå pågår på den ellevte dagen. (Kommentar på www.stemDLF.no 7/11-05)

(I vår kommentar i morgen vil vi skissere hvordan angrep av denne typen må bekjempes.)

Mer info kan man hente her:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/07/448582.html

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=295830

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/06/448541.html

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/06/448506.html

http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=20071

http://www.document.no/weblogg/#008393

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/11/02/AR2005110200492.html

Om Europas, og spesielt Frankrikes, ettergivenhet for islam de siste tiår, se Bat Ye´Ors Eurabia:

http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detail/-/083864077X/qid=1131180285/sr=8-1/ref=pd_bbs_1/102-0654949-1820928?v=glance&s=books&n=507846

Mens vi spent venter på den nye regjeringens opplegg for den økonomiske politikken, skal vi i dag se på et oppslag som Dagbladet brakte sist tirsdag. På forsiden leste vi at ”Kristin & co tar fra de gamle – sparer de rike”, og i artikkelen inne i avisen leste vi følgende: ”Pensjonistene får svi på pungen. 40 % av formuesskatten betales av pensjonister. Nå risikerer de høyere skatt.”

Og videre: ”[… årsaken til at formuesskatten rammer så skjevt] er ikke at pensjonistene er så rike, men at det er rike på ”feil” måte – de har pengene i banken. … Bankinnskudd blir verdsatt fullt ut ved beregning av formuesskatt. Nesten alle andre formuer får en skatterabatt. De virkelig rike plasserer pengene i unoterte aksjer, eiendom eller fond; spareformer som blir verdsatt mellom 1-65 % ved beregning av formuesskatt.”

Så, skattereglene er slik at de som kan sno seg i ordningene, de kan redusere sin skattebyrde betraktelig, mens de som ikke er så velorientert i skattejungelen, de betaler langt mer enn de burde.

Grunnen til at vi betaler skatt er at det skal finansiere det vi mottar ”gratis” (eller subsidiert) av pensjoner, utdannelse, helsetjenester, museer, veier, barnehaver, rockemuseum, osv. (En tilleggsbegrunnelse som også brukes for å begrunne skatt er at den skal virke utjevnende, dvs. den skal virke slik at forskjellen i disponibel inntekt etter skatt for de som brutto tjener lite og de som brutto tjener mye, skal reduseres, men effekten av dette er også nærmest ikke-eksisterende.)

Nå viser det seg igjen at dersom man kan sno seg i skattereglene, så vil man allikevel kunne motta tjenestene fra det offentlige uten at man betaler særlig mye for det, men de som ikke kan sno seg i skattereglene (de som er minst ressurssterke?), de betaler forholdsmessig mer for disse tjenestene, og er med på å subsidiere de ressurssterke.

Så, skattesystemet - vi har ingen grunn til å tro at de som Dagbladet skrev om formuesskatten ikke er representativt for hele skattesystemet - innebærer at de ressurssvake tvinges til å subsidiere de ressurssterke, og at kvaliteten på det tilbudet som folk får blir dårlig fordi det koster enormt å administrerer dette kompliserte systemet.

DLF vil ha det annerledes. La oss først si at enhver har all moralsk rett til å beholde det han tjener, og at dagens system, hvor det offentlige bemektiger seg 50-70% av det folk tjener i skatter og avgifter, er grovt umoralsk. Dernest er det slik at dersom folk får beholde det de tjener, så kan de selv benytte sine egne penger på det tilbud de vil ha; da kan de selv betale for skole, for helsetilbud, og for helse- og pensjonsforsikringer, for rockemuseum osv., med sine egne penger.

Et slikt system vil være moralsk, det vil være rettferdig, det vil være et system hvor ingen vil kunne lure seg unna ved å sno seg i regelverket, og det vil være langt mer effektivt og fleksibelt en dagens politikerstyrte og korrupte system. Foreløpig er det kun DLF som går inn for dette, og derfor vil det nok ta tid til det blir innført, og i mens må vi nok sitte og se på at det system vi har, det system hvor staten med stadig stigende skatter og avgifter finansierer alle tilbud vi skal få, blir dårligere og dårligere selv om skattene øker og øker.

Venstreorienterte har for vane å legge skylden for de negative konsekvenser som deres politikk fører til på kapitalismen. Siste eksempel på dette er påstanden om at salget av falske legeerklæringer til kriminelle (se vår kommentar 31/10) er et utslag av kapitalisme.

Intet kunne vært fjernere fra sannheten. Kapitalismen bygger på det prinsipp at samfunn skal organiseres slik at individers ukrenkelige rettigheter ikke krenkes. Den som krenker slike rettigheter skal da straffes. Under kapitalismen vil det således ikke være noe grunnlag for at en kriminell skal kunne slippe å møte i retten eller slippe soning (eller få mildere soning) fordi han har en legeattest som sier at han ikke føler seg vel og ikke vil tåle å sone en straff.

Under kapitalismen, hvor staten skal beskytte oss mot kriminelle, vil politi og rettsapparat arrestere mistenkte og straffe skyldige kriminelle slik at de dels straffes for sine kriminelle handlinger, og dels holdes isolert fra folk flest i en periode slik at de i denne perioden ikke kan begå nye kriminelle handlinger.

Under kapitalismen vil ingen kriminelle slippe soning pga sykdom. Men mens fangen sitter i fengsel kan han selvsagt få elementær behandling for sykdommer, men slik behandling kan ikke innebære at den kriminelle får gå fri.

Dagens utbredte ordning hvor harde kriminelle har sluppet straff fordi de har kjøpt en falsk legeattest av en korrupt psykiater er et resultat av de siste tiårs ”vi må være snill mot de kriminelle fordi det er ikke deres egen feil, det er samfunnets feil”-politikk. Det er altså de siste tiårs politikk som har gått ut på å ikke holde de kriminelle ansvarlige for sine handlinger som er årsaken til dagens omfattende praksis med falske legeattester.

Det er altså de siste tiårs kriminalomsorg (!) som er skyld i at kriminelle går løse. En pro-kapitalistisk politikk vil holde alle kriminelle ansvarlige for sine handlinger, og det de kriminelle vil få under kapitalismen er straff, ikke omsorg.

Så de siste dagers avsløringer rammer de venstreorientertes politikk, men som de alltid gjør, så legger de skylden på sine motstandere. Dette er bokstavelig talt å rette baker for smed. Men slik er de venstreorientertes politikk: den går ut på å ikke straffe de som fortjener straff, å straffe de som ikke fortjener straff, å ikke belønne de som fortjener belønning, og å belønne de som ikke fortjener belønning. Med en slik politikk så er det ikke overraskende at det går så dårlig som det gjør.

De siste dagenes voldsomme opptøyer i Paris-forstaden Clichy sous-Bois, og lynsjingen av en familiefar i Epinay-sur-Seine, er utslag av en urban vold som bare har tiltatt siden 1981. Hver natt brenner 20 til 40 biler.

Aftenpostens artikkel om siste natts hendelser i utkanten av Paris, et av Europas aller viktigste bysentra, ligger her. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1146538.ece

Document.no har benyttet overskriften ”Mot en fransk intifada?” og skrev 1/11 følgende: ”Urolighetene i Paris-bydelen Clichy sous-Bois har spredt seg spredt til flere nye byområder.

Mediene har formidlet bildet av ungdommer i konfrontasjon med politi i Palestina og til dels heroisert palestinerne. Bildene fra Clichy sous-Bois ligner: biler i brann i mørket, steinkastende ungdom, og politi som beskytter seg bak skjold. Mørket skjuler ungdommene, de er på eget territorium. Det gjelder å jage ut fienden og "befri" området.

Det snakkes mye om hvor fælt ungdommen har det, og det stemmer sikkert at politiet vekker animositet når de id-sjekker ungdom som er ok, på linje med de rufsete. Men det finnes andre, mindre flatterende grunner til urolighetene: Boredom, kjedsomhet. Ungdom vil gjerne ha action, og ingenting er mer spennende enn å leke palestiner.

For ikke å si Al Qaida. Det finnes helt sikkert også islamske elementer i miljøene som ser seg tjent med uro. Flere bydeler i Paris har lenge vært no-go areas for politiet. I realiteten er de allerede små parallellsamfunn. Hvis de nå utvides til å bli "befridde" områder, er man ute å kjøre. En merker tydelig at den franske regjering forsøker å bagatellisere det som skjer.

Situasjonen er på mange måter håpløs. Annen- og tredjegenerasjons innvandrere fra Nord-Afrika lever på siden av samfunnet. De har ikke noe ansvar for det, og kan like gjerne brenne det ned. Hva skal samfunnet gjøre?”

Grunnen til at vi nå har denne situasjonen midt i Europa skyldes at alle vestlige europeiske land (med noen få unntak, for eksempel Finland og Spania) har tatt imot store mengder muslimske innvandrere og gitt dem ulike former for svært generøse støtteordninger, samtidig som man har vært unnvikende mht å straffe kriminalitet. Tilsvarende har man nektet å innse at den kriminalitet som mange muslimer bedriver er begrunnet i islam.

Resultatet av alt dette ser vi nå tydelig omkring oss: det fortelles om bydeler hvor politiet ikke våger å gå inn, og vi leser stadig om omfattende kriminalitet og/eller opptøyer i byer i flere land i Vest-Europa i tillegg til Frankrike: i England, i Tyskland, i Danmark og i Sverige.

La oss også ha nevnt at mange innvandrere rammes av denne volden. Disse er kommet til Vesten for å arbeide slik at de kunne få seg et bedre liv, og disse rammes også av den misforståtte toleransen ovenfor de lokale bandene; disse fredelige og lovlydige innvandrerne blir latt i stikken og overlatt til de kriminelles terrorvelde. Dette fører til ytterligere marginalisering og segregering av ellers fredelige og produktive mennesker som har søkt seg til Frankrike pga den relativt større friheten, velstanden og rettssikkerheten som gjelder (gjaldt) der.

Mange problemer er slik at de blir større jo lenger man ignorerer dem. Dette er også et slikt problem, og Europa har dessverre erfaring med å utsette problemer i håp om at de vil forsvinne av seg selv. For mindre enn 70 år siden var Vesten ettergivende overfor nazismen. Tilsvarende har Vestens ledere de siste 10-20 år vært unnvikende overfor kriminalitet utført av i hovedsak muslimske innvandrere.

Da man endelig tok opp kampen mot nazismen måtte det skje i form av en storkrig som kostet 50 millioner menneskeliv og enorme materielle ødeleggelser. Hva som vil skje når man tar opp kampen mot den aggressive kriminalitet som mange muslimer står for vil antagelig bare fremtiden vise.

”Vil tvinge nynorsk inn i avisene” er overskriften VG benytter om denne saken: Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, gjør nå felles front for å få Stortinget til å tvinge Aftenposten, VG, Dagbladet, Bergensavisen og andre norske aviser til å bruke begge målformene i Norge."

Lomheim og Aarebrot vil at de avisene som ikke vil benytte både nynorsk og bokmål i sine spalter ikke lenger bør få momsfritak eller pressestøtte.

Parhestene sier at det de egentlig vil er at journalistene selv skal få bestemme hvilket mål de vil skrive på, og at de journalister, ansatt i for eksempel i bokmålsavisen Aftenposten, som ønsker å skrive nynorsk, skal få lov til dette.

Fra VG: ”- Det er forbudt å diskriminere med hensyn til kjønn og seksuell legning i Norge. Men staten godtar at journalister som helst vil skrive nynorsk, blir diskriminert. De får rett og slett ikke bruke språket sitt, sier Aarebrot til Bergens Tidende.

- De avisene som beordrer journalistene til kun å skrive på bokmål, bør miste retten til momsfritak. Og presset fra staten kan være enda sterkere mot de avisene som er avhengig av pressestøtte, sier Sylfest Lomheim”. (Sitat slutt fra VG.)

Det er mye vi kunne si til dette, men la oss holde oss til det viktigste poenget. Utspillet er, dersom det blir statlig politikk, intet annet enn ren utpressing: når parhestene sier at aviser som ikke vil bli bilinguale ”ikke lenger bør få momsfritak eller pressestøtte”, så er dette ren utpressing. Men slik går det når staten blander seg bort i alt, og fører en økonomisk politikk (med alt fra høye skatter via løyve- og konsesjonsordninger til momsfritaksordninger) som innebærer at praktisk talt ingen virksomheter klarer seg uten hjelp og støtte fra det offentlige. Da kan det offentlige bestemme (via bruk av alt fra løyve- og konsesjonsordninger via subsidierte strømpriser til pålegg om kjønnsfordeling i bedrifters styrer) hvordan alle private virksomheter skal drives.

I de siste få år har vi sett en rekke eksempler som reduserer på reduserer friheten: omfattende bestemmelser som gjelder ansettelser og oppsigelser, bestemmelser om arbeidstid, røykeloven, krav om kjønnsfordeling i private bedrifters styrer, for bare å ta noen få eksempler. Med den rød-grønne regjeringen kan vi vente oss enda flere begrensninger på individers frihet - kommer det f.eks. snart et forbud mot å legge ned ”lønnsomme” bedrifter?

Forslaget fra Lomheim/Arebrot er i dag i utkanten av det politiske kartet, men slike utspill viser seg raskt å få oppslutning fra politikere som vil finne nye pressgrupper de kan selge seg til for å få noen ekstra stemmer ved neste valg. Og selv om det er få nynorskfolk igjen – og det blir stadig færre - så vil de kunne være et viktig bidrag for partier som kun er ute etter å få størst mulig oppslutning ved neste valg. Så vi vil ikke bli overrasket dersom dette forslaget blir praktisk politikk om ikke mange årene.

La oss til slutt si hva som er DLFs språkpolitikk: Det skal være ett offisielt språk i Norge, og dette skal være bokmål, siden dette er det språk som er mest utbredt i Norge. Dette skal være språket som lovtekster skrives i, det språk som rettsapparatet benytter, etc. Private – privatpersoner, forlag, aviser, tidsskrifter, TV- og radiostasjoner - kan benytte det språk de vil, enten det er bokmål, nynorsk, engelsk. Den som avgjør virksomhetens språkpolitikk er eieren. Kun en slik språkpolitikk er i samsvar med frihet, og for DLF er individuell frihet det viktigste.