”- Lekser er overgrep mot barn” sier en lege ifølge dagens aviser.

Videre:«Lekser bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet mellom skole og fritid.»

Det skriver dr. med. og assistentlege ved divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet, Ståle Fredriksen, i et debatt-innlegg torsdagens VG.

- Jeg mener ikke at hver enkelt lekse er konkret mishandling av hvert enkelt barn. Men i sum, og i sitt omfang, mener jeg systemet med lekser er overgrep, sier Fredriksen til Dagbladet.no.”

Løsningen ifølge legen er at barna gjør oppgavene ferdig på skolen, og så går de hjem og har fri til neste dag. De på den politiske venstreside er glade for dette utspillet, de foretrekker at leksene ikke er hjemmelsekser, men isteden er, vel, skolelekser.

Å påstå at hjemmelekser er en krenkelse av menneskerettighetene er noe eksentrisk, og fortjener ingen kommentar, men det som er viktig her, er følgende. Ved å ha hjemmelekser lærer barna seg å disponere sin tid. Det vet at de har et bestemt antall timer til rådighet, de vet at de har en bestemt mengde lekser, og så lærer de seg å disponere tiden slik at de får gjort leksene. Dette er en uvurderlig lærdom! Lekser gjør ikke bare at barna lærer innholdet, lekser lærer dem også å bli selvstendige og til å ta valg og til å ta konsekvensene av dem. Hjemmelekser er altså med på å lære barna opp til å bli selvstendige og modne individer.

Selvsagt er de på venstresiden motstandere av hjemmelekser (som de er motstandere av alt annet individuelt selvstendig arbeid). De vil at leksene skal gjøres på skolen, og gjerne under lærerveilednig. De vil altså at innholdet i og rammen rundt lekselesingen skal være som skoledagen ellers, for der utfører elvene også oppgaver med lærer tilstede.

Det å frata elvene muligheten til å lære selv og på en selvstendig måte vil passivisere elvene, og i enda større grad gjøre det vanskeligere for dem å klare krevende og ansvarsfulle jobber.

Dersom ideen bak dette utspillet blir gjennomført vil elvene i enda større grad bli forberedt til en voksentilværelse som sosialklienter eller offentlig ansatte byråkrater.

(Selsvagt er DLF for at skolene, som bør være private, selv kan velge sitt eget opplegg mht lekser, men vi vil tro at de skoler som gir elevene en rimelig mengde hjemmelekser er de som vil gi sine elever den beste utdannelsen.)

Dom er falt i ankesaken som mulla Krekar anla mot staten for å få opphevet vedtaket om utvisning: vedtaket om utvisning blir stående og mulla Krekar kan kastes ut av Norge.

Hva som vil skje videre i rettsapparatet er ikke klart – det er fortsatt ankemuligheter igjen, men det er nå tydelig at Krekar vil bli kastet ut om ikke lenge.

Vi er svært tilfreds med dette, Krekar er en terroristleder, og slike bør ikke få opphold i Norge.

Noe av det som er mest alvorlig ved denne saken er at Krekar har fått opphold her, og at prosessen med å kaste ham ut har tatt så lang tid.

Det er behov for en kraftig oppryding i alt statlig som har med innvandring, asylsøknader, opphold på humanitært grunnlag, etc. å gjøre. I tillegg er det skremmende at prosesser som går for rettsapparatet tar så lang tid. Hvor lenge har sakene mot Krekar pågått? De har pågått i flere år. Vi vil tro at en slik sak burde kunne bli avgjort på et par måneder.

Alt i alt vil vi si at vi er glade for at terroristlederen Krekar nå endelig vil bli kastet ut av Norge.

Internett har på alle vis hittil vært fritt, dvs. uten statlig regulering. Dette har ført til at det er blitt både billigere og bedre, og mengden informasjon som nå kun er noen tastetrykk unna, er enorm.

Internet brukes ikke bare til informasjon og kommunikasjon, via nettet kan man delta i ulike typer underholdning (spill), og man kan også visstnok se ulike typer naturstudier og man kan visstnok også se på mennesker som gjør ting voksne gjør.

Selvsagt finnes det også kriminelle/rettighetskrenkende elementer på nettet; barneporno er et område. Slike elementer brukes av makthavere som påskudd for å regulere Internet, men vi vil anta at hovedgrunnen til ønsker om statlige reguleringer er et annet.

Under den nylig avholdte konferansen om informasjonsteknologi i Genève var det mange land som reelt sett gikk inn for at Internet må reguleres på verdensbasis, og da er det selvsagt FN som skal være reguleringsmyndighet.

"This situation is very undemocratic, unfair and unreasonable," sa Sha Zukang, Kinas ambassadør om dagens situasjon; Kina har i disse dager innført nye regler som vil sørge for at kun nyheter som er “sunne og siviliserte” skal kunne leses av nettbrukere i Kina.

Blant de land som ønsker å kontrollere Internet er Kina, Brazil, Sør-Afrika, Iran, Saudi-Arabia, og Sveis, Russland og (selvsagt) Norge. England og USA står heldigvis på den riktige siden og ønsker fortsatt frihet på nettet.

Grunnen til at mange diktaturer ønsker å kontrollere Internet er selvsagt ønsket om politisk sensur, og grunnen til at siviliserte land som Norge ønsker å sensurere Internet er en mistro til alt som ikke er gjennomkontrollert og gjennomregulert av politikerne selv. Dessuten er det slik at det er de som befinner seg til høyre i det politiske spektrum som dominerer Internet. Liberalistiske og konservative nettsteder, bloggere og kommentatorer dominerer Internet i enda større grad enn de på venstresiden dominerer de informasjonskanalene som er gjennomregulerte og kontrollert av myndighetene (TV, aviser, akademia). Antagelig er det et ønske om å redusere den store overvekten av pro-frihetlige dominansen på Internet som liger bak mange politikeres krav om regulering av Internet.

Siden hvemsomhelst kan legge ut informasjon på Internet, betyr dette at kvaliteten på det materialet som finnes der varierer. Men svaret på dette er selvsagt ikke en statlig forhåndskontroll av det som legges ut, svaret er at brukerne må være påpasselig med sin kildekritikk. En god skole ville ha vært et godt instrument her, men med dagens stadig dårligere offentlige skole, vil dette bli et stigende problem.

DLF mener selvsagt at Internet bør være uten politisk kontroll. Selvsagt skal staten, og gjerne i form av internasjonalt samarbeid mellom stater, avsløre og straffe de som f.eks. bruker Internet for å spre barneporno, men dette er ikke til hinder for at Internet bør være fritt.

”En gruppe tsjetsjenske asylsøkere skal ha pålagt livredde beboere ved et asylmottak i Østfold å følge muslimske regler” leser vi i VG i går. ”

”Ingen på mottaket får gå i kortbukser, alle skal be til Allah og tsjetsjenerne skal alltid selv gå først i matkøen. Det går frem av en rapport fra det lokale politiet, som har snakket med ansatte på mottaket. … en gruppe tsjetsjenere har innført Sharia-lover på stedet, sier lensmannen til Moss Avis.”

Ifølge Dagsrevyen i går er fremstillingen i VG noe satt på spissen, men disse hendelsene gir allikevel grunn til å stille seg noen spørsmål.

Sharia er muslimenes religiøse lov, og den innebærer at samfunn skal styres strengt i samsvar med islams leveregler. Disse medfører ingen individuell frihet, undertrykkelse av kvinner, forbud mot homofili, forbud mot å forlate islam (og dødsstraff for de som gjør det), lemlestelse som straffemetode, dødsstraff for kvinner som har sex uten å være gift, osv. Sharia er ikke forenlig med en fri økonomi, og det er under sharia forbud mot å ta renter på lån. Videre innebærer sharia at de som tilhører andre religioner enn islam blir praktisk talt rettsløse (vitnemål i en rettssak fra personer som tilhører andre religioner er mindre verd enn vitnemål fra muslimer), og ateister har ingen lovbeskyttelse i det hele tatt.

Med andre ord: sharia er intet annet en kriminell ideologi, en ideologi som innbeærer svært liten individuell frihet, og som gir de som tilhører ideologien store fordeler i forhold til de som ikke tilhærer denne ideologien – de som ikke tilhører denne ideologien blir nærmest fritt vilt.

Mange muslimer ønsker å innføre sharia i områder hvor muslimer er i flertall. Som vi har sett er sharia ikke forenlig med en rettsstat, og det er selvsagt ikke forenlig med en sivilisasjon; sharia er ensbetydende med et terrorvelde.

Nå forsøker enkelte å innføre dette i Norge, dvs. foreløpig kun på et asylmottak i Norge. Slikt må selvsagt stanses med en eneste gang. De som er ansvarlige må enten straffes strengt i Norge eller sendes tilbake til det land de kom fra. Å være tilhenger av sharia er å være medlem i en kriminell konspirasjon som har drap, terror og undertrykkelse som formål, og personer som er tilhengere av slikt kan ikke gå løse.

I et par måneder har mange tiggere i Oslo begynt i ny jobb – de har sluttet å tigge og gått over til å selge magasinet =Oslo. Aftenpostens aftennummer forteller på gårsdagens førsteside at ”Tiggerne tjener millioner på =Oslo”: ”Oslos tiggere har solgt =Oslo for nesten fem millioner kroner. Halvparten av inntekten går til de 260 registrerte gateselgerne. … Nå våkner jeg og gleder meg til en ny dag [sier en bladselger som Aftenposten har intervjuet]”.

Tidligere reportasjer forteller at de forhenværende tiggerne nå blir møtt av publikum på en helt annen måte enn før – nå er det handelsmenn som tilbyr verdi for verdi, mens de tidligere kun var tiggere som ikke tilbød noe som helst.

”Flere [selgere] opplyste at de selger mellom 50 og 70 blader daglig, noe som betyr en dagslønn på en drøy tusenlapp. –Dette bladet har på en måte frelst meg. Nå står jeg oppreist og kan ha en normal smattale med folk. Det hadde jeg ingen sjanse til tidligere … sier Bjørn, som nå klarer seg uten hjelp fra sosialkontoret”.

Vi setter stor pris på at disse 260 er kommet i arbeid – arbeid er verdiskapning og er med på å øke velstanden, og vi håper at flest mulig av disse kommer i stabile og regelmessige arbeidsforhold.

Men er dette mulig? Er det mulig at disse kan komme i stabile arbeidsforhold. Vi regner med at den salgsjobben som disse selgerne gjør i dag i praksis er fritatt for det regelverk som gjelder i det vanlige arbeidslivet. Antagelig er ikke gateselgerne omfattet av bestemmelser om arbeidstid, arbeidsmiljø, tarifflønn, feriepenger, lovpålagt ferie, tilbud om etterutdanning, osv.

Vi vil anta at en viktig grunn til at disse menneskene nå er kommet inn i arbeidslivet nettopp er at de kan arbeide fritt, uten at hverken selgerne eller deres evt. arbeidsgivere (hvem nå det måtte være) er underlagt den kolossale mengde bestemmelser som angår vanlige arbeidsforhold. Vi ser altså at fravær av offentlige reguleringer bringer folk som tidligere var satt utenfor, inn i arbeidslivet.

Norge har i dag ca 100 000 arbeidsløse, og vi vil tro at mange av disse vil kunne komme med i arbeidslivet igjen dersom de statlige inngrep som nå legger hindringer i veien for normale og sunne arbeids- og ansettelsesforhold, blir fjernet.

De tidligere tiggerne forteller at den nye jobben har gitt dem både respekt og selvrespekt. Ja, arbeid har også denne effekten, i tillegg til at arbeid skaper verdier. Vi håper derfor at flest mulig som i dag ikke er i arbeid kommer i arbeid, og at for å få dette til i størst mulig grad må alle statlige reguleringer av arbeidslivet fjernes. Dette må til for at også de som i dag er utenfor arbeisdlivet ikke bare skal skape verdier og kunne forsørge seg selv, men også for at disse som nå er utenfor skal kunne få respekt - og selvsrespekt.

Kun dager etter at Israel trakk seg utav Gaza og overlot området til palestinerne begynte angrepene mot Israel. VG skriver at ”siden fredag [22/9] er det skutt 40 raketter fra Gaza og inn i Israel”. Israels statsminister Sharon har gitt den israelske hæren i oppdrag å sørge for at slike angrep ikke skjer igjen, og har gitt hæren store fullmakter: ”Israels statsminister Ariel Sharon har gitt hæren ordre om å ta i bruk alle midler for å gjøre slutt på palestinske rakettangrep fra Gazastripen” (sitat fra VG).

Det som ofte kalles ”konflikten i Midt-Østen” handler fundamentalt sett om diktaturtilhengeres forsøk på å fjerne den eneste demokratiske staten i området, det det handler om er at en folkegruppe med islam som ideologi ikke vil finne seg i at et område som en gang var islamsk nå er et demokrati, og de vil kaste demokratiet på sjøen og helst innføre sharia i det området Israel nå ligger.

Vi har tidligere kommentert ”konflikten i Midt-Østen”, og her gjengir vi et utdrag fra vår kommentar etter Arafats død 12/11-04:

Vi tror at selv om de ulike gruppene [Hamas, Islamsk Jihad, etc.] har samme mål - å eliminere Israel - så er de så lite samarbeidsvillige og lite villige til å koordinere en stor krig seg i mellom, så det som vil skje i de neste år er at de ulike palestinske gruppene … vil begynne å krige mot hverandre. En viktig grunn til dette vil også være at det ikke vil bli noen enighet om arvefølgen etter Arafat – en rekke ledere vil kreve den nå ledige tronen, og disses tilhengere vil nå bruke sin aggressive energi til å angripe hverandre. Vi står med andre ord foran en borgerkrig med flere ulike grupper på Vestbredden og i Gaza.

La oss også nevne at vi tror at ledelsen i Israel har samme vurdering som vi har. Vi tror dette er en viktig grunn til at den såkalte muren i vår ble bygget av israelerne; muren skal sørge for ta borgerkrigen ikke rammer israelere. Og vi tror at dette også er grunnen til at Sharon har beordret så mange jødiske bosettere vekk fra de såkalte okkuperte områdene – hvis disse bosetterne hadde blitt værende inne i en sone hvor det pågår full borgerkrig mellom ulike palestinske grupper, så ville dette ført til at de fleste jødiske bosettere ville ha blitt drept.

Så vi tror altså at det er svært lenge til det blir fred i Midt-Østen. Det vi tror er løsningen er at Israel tar full kontroll over Gaza og Judea/Samaria (Vestbredden), og at Israel og Vesten gir avkall på alle tanker om å etablere en palestinsk stat. Israel må i disse områdene føre en politikk som innebærer av fullstendig avvæpning av befolkningen, og styre områdene slik de la opp til i perioden fra 1967 til tidlig på 90-tallet. Vi minner til slutt om at i denne perioden var det betydelig økonomisk vekst og stigende velstand for palestinerne, en oppgangsperiode som tok slutt da Arafat satte i gang intifadaen tidlig på 90-tallet. (Sitat slutt.)

Mao; DLF støtter de tiltak som Israel nå sette i verk for å forsvare seg mot angrep fra Gaza. Vi frykter dog at Israel igjen vil føre krigen på en alt for forsiktig og ettergivende måte, noe som vil føre til at angrepene på Israel forsetter. Men antagelig vil disse angrepene fra Gaza føre til at tankene om å etablere enda en palestinsk stat på Vestbredden får mindre oppslutning; en slik stat vil være et perfekt utgangspunkt for videre militære angrep på Israel. At angrep mot Israel kom umiddelbart etter at palestinene overtok Gaza var ikke uventet, det gikk som det måtte gå.

Vi har brukt tittelen "Bukken og havresekken" tidligere, men den passer også svært godt på dagens sak: Universiteter og høyskoler taper opptil 100 000 kroner i året for hver student som ikke står. Derfor stryker de ikke studentene, hevder professor Peder Haug.

Det handler om at staten, for å sørge for at høyskoler og universitetene skulle gjøre en bedre jobb mht å utdanne sine studenter, nylig fastsette nye retningslinjer for finansiering. Pengene skulle fortsatt komme fra staten, men nå skulle skolen miste midler for hver student som strøk. Dette ville, trodde politikerne og byråkratene, føre til at lærerne la seg selv i selen og underviste bedre for å få strykprosenten ned.

Men hva var det som skjedde? Ble undervisningen bedre? Neppe. Det som skjedde var at karakterkravene ble senket - flere av de som tidligere ville ha strøket fikk nå ståkarakter. Som professor Haug sa det i sitatet gjengitt ovenfor: ”Derfor stryker de ikke studentene”.

Vi siterer fra Aftenposten: ”Peder Haug ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Volda er ikke i tvil om at økonomiske motiver er med på å bestemme karakterene:

- Jeg møter nasjonalt kjente fagfolk som sier at de gir E i stedet for F når de er i tvil. Å få dem til å stå frem, er umulig. Men jeg vet at dette skjer. Vi skal ikke undervurdere psykologien her. Bevisstheten om konsekvensene av manglende gjennomstrømming, er til stede overalt, sier Haug.

Kravet om eksterne sensorer er fjernet på lavere grad. Ved mange læresteder sitter en vitenskapelig ansatt alene og vurderer sine egne studenters prestasjoner. Samtidig er finansieringen lagt om. For hver student som stryker til eksamen, taper institusjonen statsstøtte.

De interne sensorene er vel vitende om at lærestedet får svi på pungen for hver strykkarakter, noe som i ytterste konsekvens kan bety tap av arbeidsplasser.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Vårt syn er at ingen burde vært overrasket over denne utviklingen. Kun de som har svært liten virkelighetskontakt vil være overrakset.

Men hvordan bør da skolen finansieres for å unngå disse problemene? La oss først si at de problemer som er illustrert med eksemplet over alltid dukker opp når den som mottar tjenesten er en annen enn den som betaler for tjenesten. Her er det studentene som mottar tjenesten, og staten som betaler (med penger som er tatt fra studenten og hans familie i form av skatter og avgifter). Vi vil hevde at et system hvor den som mottar tjenesten direkte eller indirekte (via et lån) betaler for tjenesten vil være langt bedre – og siden et slikt system er uten tvungen skatt vil det også være moralsk, dette i motsetning til dagens tvangsbaserte system.

Vi ser for oss et system hvor den enkelte elev velger en utdannelse og en skole, finner ut om han tilfredsstiller opptakskravene og hva prisen er, og så, hvis han etter søknad til skolen blir tatt opp, betaler for det utdannelsen koster, for eksempel over ett år med en forpliktelse for skolen til å videreføre utdannelsen til en avtalt pris dersom studenten oppnår visse resultater etter det første året.

Dette systemet vil være billigere enn dagens fordi pengene går direkte fra mottager av tjenesten (studenten) til skolen uten å gå den kostbare omveien om staten. Systemet er moralsk fordi ingen blir tvunget til å gi fra seg penger. Systemet er effektivt fordi det koster eleven noe å sett i gang med en utdannelse, det er jo et velkjent faktum at dersom noe er gratis blir det overproduksjon – dette ser vi tydelig i dag hvor et nærmest gratis høyskole- og universitetssystem har ført til at et stort antall personer som arbeider i enkle jobber ofte stiller med cand.mag.-grader eller en to tre grunnfag. (Dette er selvsagt OK hvis de har finansiert dette selv, men dersom dette er skjedd med ”samfunnets” midler, så medfører dette et stort samfunnsmessig tap.) System vil ikke oppfordre til den korrupsjon mht karaktersetting som dagens system oppfordrer til.

Det systemet vi skisserer vil også være effektivt på den måte at skolene vet hvilke inntekter de har, og at inntekten er uavhengig av de karakterer de gir - men for st skolen skal få et godt renommé må den gi god undervisning og rettferdige karakterer. Et godt renommé er viktig for at de som er utdannet fra skolen skal stille godt rustet til jobber i arbeidslivet, og det er viktig for at skolen skal kunne tiltrekke seg mange og gode studenter.

Det er også svært vanlig at slike skoler ikke kun er finansiert av elevbetaling, det også vanlig at rike personer gir penger til stipender til studentene, penger til skolen til ren drift, penger til bygging av nye bygninger, og penger for å ansette bestemte lærere. Alt i alt vil et slikt system være bedre, mer effektivt og billigere enn dagens system.

Så dagens system hvor reelt sett pengene går til skolen etter karakterer, og hvor skolen selv setter karakterene, er et system hvor bukken passer havresekken. Og et slikt system vil aldri fungere over tid.

Høyre ynder å fremstille seg som frihetens forsvarer, som den som forsvarer enkeltmennesket mot overgrep fra staten. Nå skal den (i antall) Høyre-dominerte regjeringen gå av etter det store nederlaget ved stortingsvalget, og det siste den sittende regjering ved finansminster Per Kristian Foss (H) gjør før den går av er å legge frem forslag til nytt statsbudsjett.

Og i dette forslaget slår Høyre virkelig på stortromma for å markere hvor partiet står i sitt forsvar av den enkeltes eiendom og inntekt. Rett nok slår Aftenposten på dagens forside klart at dette er viktige saker: med krigstyper sier Aftenposten ”Formuesskatten ned”!

Høyre foreslår altså en kraftig skattelettelse: ”Mindre skatt. Regjeringen vil heve innslagspunktet for formuesskatten fra 151 000 til rundt 190 000 kr. Alle med mer enn 190 000 kr. i formue får en skattelettelse på 440 kroner i året, foreslår Regjeringen.” (Sitat fra Aftenposten.)

Dvs. at de som har en formue på mer enn 190 000 kr vil altså få en skattelettelse på hele 440 kr!

Dette er en kraftig og merkbar skattelettelse. De som ikke er så vennlig innstilt til Høyre vil kanskje påpeke at dette kun er kr 1,20 per dag, men dersom man ser stort på det så er dette nok til en bedre middag på en god restaurant, eller noen flasker vin, eller noen CD- eller DVD-plater, og ikke bare én gang, men hvert år (hvis forslaget går igjennom i Stortinget).

Så vi vil gratulere Høyre for å ha fått gjennomslag i regjeringen for en virkelig merkbar skattelettelse.

”Nær 19 av 20 statlege nettstader bryt mållova”.

Dette har vi hentet fra nettstedet www.utdanning.ws, og vi siterer fra artikkelen:

”Etter oppmoding frå Nynorsk kultursentrum har Språkrådet undersøkt målbruken på 173 statlege nettstader. Berre på tolv av desse var minst om lag 25 prosent av dokumenta på nynorsk [slik loven krever]. …

- Det er forstemmande å sjå at norsk statsforvaltning er på kollisjonskurs med Stortinget i sin språkpolitiske praksis. Den som får eit statstilskott på 100.000 kroner eller meir, skal melde tilbake revisorstadfesta tal som viser at pengane har vore brukte slik styresmaktene har føresett, sier Ottar Grepstad, som er direktør i Nynorsk kultursentrum.

Grepstad er overrasket over at statlige institusjoner ignorerer de lovpålegg som Stortinget har gitt, og at dette ikke får noen konsekvenser for lovbryterne.

Reglene for bruk av nynorsk og bokmål på statlige nettsteder er fastsatte i St.meld. nr. 9 (2001 - 2002) og St.meld. nr. 48 (2002 - 2003). Alle partiene i Stortinget unntatt FrP her sluttet seg til dette.

Vi for år del vil si at dersom loven finnes, så bør den adlydes. Men vi er sjokkerte over at en rekke statlige institusjoner – 95 % – fullstendig ignorerer et lovpålegg. Og vi er også sjokkerte over at slike systematisk og kontinuerlige lovbrudd over tid ikke medfører noen reaksjoner i det hele tatt.

Eller er vi det? Er det noen grunn til å være sjokkert? Vi vet jo at dagens politikere ikke mener alvor når de vedtar lover. Vi vet jo at politikerne ikke forventer at de lovene de vedtar skal følges. Vi vet jo at de ofte vedtar lover som kun er ment som anmodninger om at folk skal oppføre seg i samsvar med dem, og vi vet jo at de straffer som gis dersom noen bryter lovene er fra ikke-eksisterende til alt for små (unntatt for skatteunndragelse, da er straffene svært strenge).

DLF vil at lover kun skal beskytte individers rettigheter, dvs. at et samfunn kun skal ha lover som beskytter innbyggerne mot innbrudd, ran, tyveri, overfall, svindel, etc., og at alle andre lover skal avvikles. Vedtas det lover om alt mulig – for eksempel om språkbruk – vil disse lovene i liten grad bli fulgt, og respekten for lov og rett vil bli redusert. Derfor vil lover av den typen som det er snakk om her – lover om nynorskbruk – føre til at respekten for de legitime lover reduseres, og de vil derfor føre til øket reell kriminalitet.

De lovene som han andre oppgaver enn å beskytte oss mot reell kriminalitet kalle vi ulover, og vi vil igjen referere den kloke formaningen fra Frostatingsloven som sa at ”med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Kort sagt, ulover er ødeleggende, og de bør fjernes.

Under en seremoni i Washington går der den amerikanske marinen gjenskapte overleveringen av ubåtjageren «Kong Haakon VII» til Norge under annen verdenskrig, holdt kong Harald en tale hvor han uttrykte klar støtte til USA, også som militær partner.

- Samarbeid i forsvars- og sikkerhetsspørsmål er et kjerneelement i vårt bilaterale forhold. USA er vår viktigste allierte. Norske væpnede styrker tar del i internasjonale operasjoner side om side med amerikanske og allierte styrker. Vi deler et felles mål om å hjelpe andre nasjoner til å oppnå frihet, fred og sikkerhet, sa kong Harald

Kongen sa også at ”Vi må ikke glemme erfaringene fra fortiden når vi ser fremover. Jeg er viss på at våre felles verdier, felles arv, vårt dype vennskap og utallige personlige bånd vil fortsette å være en garanti for et sterkt og nyttig forhold i fremtiden”.

Enkelte har reagert på kong Haralds uttalelser. Talen ble holdt kun noen få dager etter et stortingsvalg som vil sende SV inn i regjeringskontorene, og SV har som kjent påstått at ”USA er den største fare for verdensfreden”, og vi vet at den kommende rød-grønne regjeringen har erklært at de vil trekke de siste norske offiserer ut fra de allierte styrkene i Irak. SV har også krevet at Norge skal avvikle sitt krigssamarbeid med USA gjennom operasjon Enduring Freedom i Afghanistan, selv om dette engasjementet er hjemlet i NATO-pakten.

De som har reagert negativt henviser til sedvane som sier at norske konger ikke uttaler seg om kontroversielle politisk spørsmål, men forholder seg hevet over politisk stridsspørsmål.

Vel, uansett hvor ukontroversielt og tannløst man uttaler seg, så vil det være noen som reagerer negativt. Hvis man sier ”God jul”, vil noen komme trekkende med at dette er en fornærmende hilsen siden det finnes noen som ikke har råd til like mange og like fine julegaver som andre. Så selv det mest ukontroversielle kan av noen oppfattes som negativt og krenkende.

Men de som reagerer negativ på opplagte ting, de har, for å si det kort, store problemer med sitt forhold til virkeligheten.

Slik er det også med kongens uttalelser i Washington i går. Det kong Harald sa burde være fullstendig ukontroversielt. Det han sa burde vært fullt ut forenlig med å være hevet over politiske stridsspørsmål. Vi vil hevde at de som reagerer negativt gjør dette kun fordi de har et noe mangelfullt forhold til virkeligheten.

Vi setter stor pris på kong Haralds uttalelser, og vi mener at det var kloke ord på et viktig og riktig tidspunkt.

Aviskommentatorer og FN-tilhengere er skuffet over FN. ”Overfor Aftenposten fortalte den norske statsministeren rett ut hvor skuffet han er over at de ambisiøse målene som verdensorganisasjonen satte seg for dette toppmøtet [fredag 14/9], har endt i et tannløst og utvannet slutt-dokument.

- Vi er skuffet. Dette er dårligere enn vi hadde håpet, men det er kanskje bedre enn vi fryktet, sier Bondevik.

- Avisen New York Times skriver på lederplass at verdens stats- og regjeringssjefer som er samlet her i New York, bør skamme seg over å ha misbrukt denne muligheten. Er du enig?

- Det er et veldig sterkt uttrykk, men innholdsmessig så er jeg enig, sier Bondevik til Aftenposten.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Uttalelsene handler om resultatet av forrige ukes toppmøte i FN, et møte som hadde satt seg som mål å bekjempe fattigdom. Resultatet ble, som statsminister Bondevik så treffende uttrykte det, et ”tannløst og utvannet sluttdokument”.

Vi er selvsagt ikke overrasket over dette. FN er en gjennombyråkartisk og korrupt pratekubb, og det er kun de ekstremt naive og virkelighetsfjerne som tror at FN kan utrette noe positivt i viktige saker. (Det er dog svært mange slike i norsk politikk og i norsk presse.) FN er en pratkubb som har som har som mål å bli en sosialistisk verdensregjering, og vi setter pris på at FN er så ineffektiv som den er.

Hva var det FN forsøkte på denne gangen? Jo, de skulle bekjempe fattigdom. Vi siterer fra Aftenposten: ”Mer skuffende er det at FNs annonserte kamp mot fattigdom er blitt mye mindre forpliktende enn mange hadde håpet. Planen var å etablere et prinsipp hvor rike land gir 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt i bistand, men til slutt ble forpliktelsen erstattet med mer tåkete tale om at dette er et mål. Bare fem land i verden gir 0,7 prosent eller mer i dag, og Norge er blant dem.

- Jeg bærer med stolthet dette inn i FN i dag, sier Bondevik, og viser frem et hvitt armbånd som er et internasjonalt symbol på fattigdomsbekjempelse.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

FN skal altså bekjempe fattigdom med u-hjelp, støtteordninger, og formodentlig også med handelskvoter, tollbeskyttelse, oppbygging av offentlig byråkrati i de fattige landene, osv.

Men slike tiltak vil ikke redusere fattigdom, tvert i mot. Så vi er glade for at FN endte opp med et ”tannløst og utvannet sluttdokument”.

Selvsagt er vi imot fattigdom; vi mener at velstand er et høyverdig moralsk gode, og at flest mulig burde være mest mulig velstående.

Hvordan oppnår man velstand? Velstand har en eneste kilde: produksjon, verdiskapning. For at de fattige landene skal bli velstående må de ha mulighet for produksjon, dvs. mulighet for stabil verdiskapning over tid. For å få dette til må det i samfunnet være ansett som moralsk høyverdig å drive produksjon, dvs. samfunnet må være dominert av rasjonelle moralske verdier. Dessuten er det slik at produksjon forutsetter privat eiendomsrett: den som skaper noe må være sikret at han kan beholde/disponere det han har skapt. Det er kun i et system med privat eiendomsrett at man kan være sikker på dette, og derfor er privat eiendomsrett en forutsetning for velstand. Privat eiendomsrett innebærer at det ikke finnes statlige inngrep i individers frivillige handel, og at staten ikke konfiskerer deler av det som skapes i form av skatter og avgifter. Dessuten må det finnes et rettsapparat som beskytter eiendomsretten, dvs. politi og domstoler må effektivt hindre forbryteres virksomhet. I tillegg må bedrifter ikke ha kunstig beskyttelse mot utenlandske konkurrenter, og de må kunne eksportere til andre land.

Dette er oppskriften på hvordan fattige land kan bli velstående, og historien viser entydig at alle land som følger denne oppskriften blir velstående, og at de land som ikke følger denne, de blir, eller forblir, fattige.

De vanlige tiltak som har som mål å avhjelpe fattigdom går kort fortalt ut på å overføre midler til de fattige. Bortsett fra i rene nødssituasjoner er dette skadelig. Slike overføringer forteller mottagerne at det ikke er nødvsmdig å arbeide for å skape verdier, de kan kun motta – mottakerne av slike midler blir derfor naturlig nok passivisert. Dessuten vil slike overføringer gjøre det vanskeligere for de som driver verdiskapning på stedet, fordi de som mottar hjelpen vil få en konkurransefordel i forhold til de som ikke mottar hjelpe (eller mottar mindre hjelp).

La oss til slutt kontrastere denne korrekte oppskriften for velstand mot den som følges i de fleste vestlige land i dag. La oss benytte statsminister Bondevik som eksempel. Han er kristen, og kristendommen anser ikke velstand som moralsk høyverdig, for de kristne er fattigdom idealet. Bondevik er tilhenger av høye skatter, av støtteordninger og overføringer, av omfattende regulering av næringslivet, av et ineffektivt rettsapparat som ikke legger stor vekt på å bekjempe kriminelle, av beskyttelsestoll, av oppbygning av byråkrati i u-landene, osv. Vi ser at han på alle punkter er tilhenger av tiltak som vil øke fattigdommen.

Praktisk talt alle i FN har de samme verdier som Bondevik, så vi er glade for at FN får gjort så lite. Sosialismen har alltid ført til fattigdom og vil alltid føre til fattigdom, og hele verden vil bli fattig dersom FN får det som den vil. Det beste ved FN er at denne organisasjonen er så ineffektiv.

Sudoku er et artig lite enmannsspill som går ut på å fylle tall i ruter etter lett forståelige regler. Dette spillet ble populært i Norge for noen uker siden, og mange aviser inneholder daglige oppgaver på ulike vanskelighetsnivåer.

Spillet er blitt så populært at bøker som innholder eksempelvis 100 oppgaver selger som varmt hvetebrød. Og her dukker grunnen til at vi kommenterer dette opp: som kjent er bøker fritatt for mva. Men dette var opprinnelig ment å gjelde skjønnlitterære bøker, fagbøker, etc. altså bøker med en form for litterært innhold. Og så vidt vi er kjent med er blader ikke fritatt for denne avgiften.

Så nå er avgiftsbyråkratene i villrede – skal bøkene med Sudoko-oppgaver fritas for mva som andre bøker, eller skal de underlegges vanlig mva, eller skal de avgiftsbelegges som blader?

Vi skal ikke si annet til dette enn at denne type problemer, og vi er med på at dette problemet isolert sett ikke er spesielt stort, ikke ville ha oppstått dersom staten ikke hadde overdynget all virksomhet og alle produksjon med et villnis av skatter og avgifter. Mao, under DLFs system ville de som i dag arbeider med denne type spørsmål isteden vært med på verdiskapningen.

Vi vil ikke oppfordre noen til å sette seg grundigere inn i dette nå, slikt skaper mer irritasjon enn nytte og innsikt. Og for den som vil forsøke å glemme sin irritasjon vil vi anbefale en runde Sudoko, som man kan spille på sin PC ved å gå hit: http://www.vg.no/spill/sudoku.hbs

De påtroppende regjeringspartiene har allerede varslet en viktig kursomlegging i utenrikspolitikken: De vil trekke tilbake de norske offiserene som tjenestegjør på alliert side i Afghanistan. Dette er spesialstyrker som står under amerikansk kommando og som er med i kampen mot Taliban/al Qaida i grenseområdene mot Pakistan.

Denne deltakelsen er hjemlet i NATOs vedtak av 12. september 2001, et vedtak basert på artikkel fem i Atlanterhavspakten. FNs sikkerhetsråd har også godkjent USAs militære aksjoner mot Taliban i Afghanistan som legitimt selvforsvar slik det er tillatt i medhold av FN-traktaten, dette fordi al Qaida, som sto bak angrepet på USA i 2001, ble støttet av Taliban-regimet. Siden man hadde FN-godkjenning, var det altså et bredt flertall, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som sto bak den norske deltakelsen i Afghanistan.

Men den nye regjeringen vil altså trekke de norske styrkene ut. DLF beklager dette.

Det som pågår nå, i Afghanistan og (primært) i Irak, er en varm krig hvor Vesten forsvarer seg mot militant islam.

Man kan tidfeste starten på denne nye angrepskrigen mot Vesten med bin Ladens krigserklæring i 1998. Siden da har bin Laden-sympatisører og grupper både i og utenfor al Qaida utført et stort antall terroraksjoner mot sivile i Vesten: New York, Bali, Madrid, London. (I tillegg har grupper med samme mål som al Qaida i lang tid utført terrorangrep mot Israel.)

Siden Irak under Saddam Hussein var et barbarisk tyranni, og siden Irak hadde støttet terrorangrep mot Vesten, og siden det var en irakisk etterretningsagent som sto bak angrepet på WTC i 1993, hadde USA all grunn til å gå til krig mot Saddams Irak i etter angrepene på WTC i 2001. Dessuten hadde Irak ikke fulgt betingelsene i våpenhvileavtalen etter Gulf-krigen i 1991, betingelser som gikk på at Irak skulle dokumentere overfor FN at de hadde destruert sine masseødeleggelsesvåpen. Siden Irak ikke fulgte denne delen av våpenhvileavtalen, hadde FN gjennom flere år kommet med sterkere og sterkere trusler om krig, men FN var dog for svakt og unnvikende til å følge opp truslene i praksis.

Nå er det ideologien som er det viktigste, og militant islams ideologisk hovedsete finner vi i Iran, og vil vil igjen si at et angrep på Iran ville ha vært et bedre tiltak enn å angripe Irak.

Men som sagt, USA ved president Bush hadde all rett til å angripe Irak.

Dessverre har USA og de allierte utkjempet krigen på en svak og vinglete måte, dette dels pga politisk motstand i USA og Europa, og dele pga en manglende moralsk overbevisning om at krigen er moralsk riktig, og derfor er fienden - militante muslimer - ennå ikke nedkjempet.

Disse militante muslimene er imot at Irak, og alle andre land de betrakter som muslimske, skal blir mer siviliserte med større grad av individuell frihet. USA og de allierte forsøker å gjøre Irak om til et demokrati etter vestlig modell, og de militante muslimene bruker alle midler for å forhindre dette. De militante muslimene vil at Irak, og alle andre land de betrakter som muslimske, skal styres i samsvar med shaira, dvs. at de skal underlegges et religiøst terrorstyre blottet for muligheter for individuell utfoldelse.

Hvor langt de militante muslimene er villige til å gå så vi enda flere eksempler på i går:

En selvmordsbomber lokket jobbsøkende til seg på et marked, og når han hadde en samling arbeidsvillge omkring seg, utløste han en bombe som drepte 114 av dem.

I en landsby nord for Bagdad slo menn i militæruniformer til i løpet av natten. De tok med seg inn i tilfeldige leiligheter, dro beboerne ut på gaten og skjøt dem. Blant ofrene var politifolk, og personer som arbeidet på amerikanske byggeprosjekter.

I en landsby på grensen til Syria skjedde følgende: "The enemy here did just the most horrible things you can imagine — in one case murdering a child, placing a booby trap within the child's body and waiting for the parent to come recover the body of their child and exploding it to kill the parents. They also beheaded people ...".

Dette er altså den fienden som Vesten nå kjemper imot i Irak og Afghanistan. En fiende som kjemper for det verste tyranni som tenkes kan, en fiende som ikke nøler med å likvidere tilfeldige irakiske sivile på barbariske måter. La oss presisere at ofrene for de militante muslimene er tilfeldige sivile irakere.

De fleste på venstresiden har fått det for seg at disse terroristene er frihetskjempere som kun kjemper imot en amerikansk okkupasjon og for et fritt, selvstendig Irak. Dette er enda et eksempel på den totale mangel på virkelighetskontakt som folk på venstresiden opererer med.

DLF støtter den forsvarskrig som Vesten under ledelse av USA utkjemper i Irak og Afghanistan. Alle Vestlige land burde være med på å forsvare Vesten mot angrepene fra de militante islamistiske grupper som har gått til krig mot Vesten, og å nedkjempe dem der hvor de finnes. Spesielt mener vi at Norge med styrke burde være med i denne militære styrken, og på alle nivåer. Som sagt beklager vi den nye kursen som den påtroppende regjeringen ser ut til å legge opp til, en kurs som innebærer at Norge skal trekke sin nærmest symbolske militære støtte til frigjøringen av Afghanistan.

Å gi etter for de militante muslimene i Irak og andre steder vil bokstavelig talt være livsfarlig.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Ytterligere materiale kan man finne i disse artiklene, som anbefales.

http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=19400

http://www.frontpagemag.com/Articles/ReadArticle.asp?ID=19296

”Norsk næringsliv møter det enkleste byråkratiet, det minste skjemaveldet og har de beste lovene i Europa. Bare fire land i verden har bedre næringsklima, viser rapport fra Verdensbanken.” Dette leser vi i Aftenposten i dag.

”Rapporten "Doing business in 2006" prøver å måle hvor lett det er å starte, drive og avslutte en mellomstor bedrift i 155 land. Den utarbeides av Verdensbanken og bankens kommersielle investeringsbank International Finance Corporation.

Eksemplene blir så vurdert opp mot virkelighet og praksis av offentlige tjenestemenn, advokater, regnskapsfolk, revisorer og speditører i landene. Det brukes ikke statistikk, og næringslivet selv blir ikke spurt [sic!].

En ny rapport fra Verdensbanken tar brutalt livet av mange myter om næringslivets kår i Norge. I dag offentliggjør banken en stor undersøkelse om næringsklimaet for mellomstore bedrifter i 155 land.

Norge havner på en sterk 5. plass blant de 155 landene. Norge er best i Europa.

- Det var en stor overraskelse for oss at Norge og de andre skandinaviske landene gjør det så bra i undersøkelsen. Folks oppfatning er at dette er land med en sterk stat og sterke, detaljerte reguleringer, sier avdelingsleder for næringsutvikling og sjeføkonom Michael Klein i International Finance Corporation (IFC) til Aftenposten, en kommersiell arm av Verdensbanken. Klein har ledet arbeidet med rapporten "Doing business in 2006".” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Man har altså valgt ut en del parametere og man har målt disse. I henhold til disse parametere er Norge nummer fem på listen over land det er enklest å drive næringsvirksomhet i.

Men kan dette være riktig? Vi har vanskelig for å tro dette, og når vi ser på de kriteriene som rapporten har vurdert (vi kjenner kun rapporten fra artikkelen i Aftenposten, og det er derfor ikke umulig at rapporten tar opp flere forhold enn de som er nevnt i artikkelen), ser vi hvor hunden kan ligge begravet.

Rapporten har undersøkt hvor lett det er å starte, drive og avslutte en mellomstor bedrift. Siden dette visstnok er relativt ubyråkratisk, skriver Aftenposten at Norge er et bedriftsparadis.

Men det kan jo hende at det er andre elementer som gjør det vanskelig å drive bedrifter, elementer som ikke har noe å gjøre med hvor lett det er å ”starte, drive og avslutte” en mellomstor bedrift.

Av andre ting som spiller inn vil vi tro er slike ting som skattenivå og hvor kompliserte skattereglene er. Videre må bedriftene forholde seg til en rekke lover og bestemmelser som handler om hvordan bedriften kan forholde seg til de ansatte: hvordan er sykelønnsordningene, hvordan er mulighetene for å si opp udugelige eller vanskelige ansatte, hvordan er reglene for svangeskapspermisjon, hvor stor makt har fagforeningene, hvor mange pålegg har såkalt miljøvernlovgivning medført, osv.

Vi vil nok regne med at dersom undersøkelsen hadde tatt for seg også slike forhold, ville nok ikke Norge havnet på en femteplass på listen over ”bedriftsparadis”.

Valgresultatet kunne ha blitt verre enn det ble. Vi kunne ha fått RV på vippen. Men det resultatet vi må leve med i fire år er et rent flertall på Stortinget av Ap+Sp+SV. Dette betyr at disse kan gjøre hva de vil. Nå er Ap et noenlunde ansvarlig parti, men med tre sterke sosialister i sterke maktposisjoner omkring Stoltenberg – vi tenker på Åslaug Haga, Kristin Halvorsen og Gerd Liv Valla – kan Stoltenberg bli presset over i en langt mer uansvarlig politikk enn den vi hadde fått dersom Ap hadde regjert alene.

Nå er det uenighet innad i regjeringen om EU-saken og om energipolitikken, og vi regner med at i disse vil SV og Sp få sin vilje igjennom. Verre blir det på punkter hvor alle disse fire er enige: vi kan regne med enda kraftigere inngrep i næringslivet. Vi kan få tvungen kjønnskvotering ved ansettelser, vi kan få forbud mot overtidsarbeid (etter fransk modell), vi kan få en strengere og langt mindre fleksibel regnskapslov, osv. Alt i alt vil det private næringsliv gå harde tider i møte. Vi regner med at antall ansatte i det private vil synke.

Til gjengjeld vil antall ansatte i det offentlig øke. Regjeringskameratene vil til en viss grad forsøke å gjennomføre sine valgløfter, og alle disse innebærer flere offentlige tiltak. Selvsagt vil det være umulig for regjeringspartiene å gjennomføre disse løftene (om en bedre offentlig skole, om full barnehagedekning, om ”gratis” skolemåltider”, osv.), men de vil forsøke, og for å finansiere disse vil de øke skattene for alt og alle.

Dette vil innebære at alle negative trender i Norge vil forsterkes: vi vil få høyere skatter, færre ansatte i det private, vanskeligere arbeidsforhold for de som driver verdiskapning, en redusert respekt for lov og rett, øket kriminalitet, mer byråkrati, mindre individuell frihet og mindre individuelt ansvar, osv. - kort sagt: det generelle forfallet vil fortsette i stigende grad.

Det eneste som blir positiv for ikke-sosialistene er at vi vil se at SV vil sette verdensrekord i sprint når de løper fra sine valgløfter.

FrP gjorde som vanlig sitt beste valg noen sinne, men innflydelsen i Stortinget er redusert til nesten ingenting. Men kanskje blir Carl I Hagen Stortingspresident, noe han sikkert vil sette meget stor pris på. Høyres katastrofale valgresultat skyldes alvorlige feil i Høyres politikk, og alvorlige feil i den strategien Høyre fulgte i valgkampen. (Vi har kommentert disse forholdene tidligere i denne spalten, og vi vil ikke gjenta denne kritikken her.)

Nå vil den rød-grønne regjeringen bli en katastrofe, og dette vil være tydelig for alle, så alt ligger til rette for et ikke-sosialistisk flertall ved neste korsvei.

DLF gjorde i går sitt beste valg siden partiet la om kursen på slutten av 90-tallet. Vi gjorde det langt bedre enn ved stortingsvalget i 1997, langt bedre enn ved stortingsvalget i 2001, og langt bedre enn ved kommunevalget i 2003.

Dette lover godt for fremtiden, og er en sterk oppmuntring til de som arbeider for øket frihet i Norge.

Resultatet ville helt klart ha blitt enda bedre dersom endel av de velgere som naturlig sogner til oss ikke hadde stemt taktisk. Disse så det som viktig å hindre at vi fikk en rød-grønn regjering, og disse stemte antagelig på Høyre. Å stemme på Høyre for en frihetstilhenger viste seg også denne gangen å være nytteløst.

På vegne av DLF vil jeg takke alle som arbeidet for å få til dette gode resultatet for DLF, og jeg vil takke alle som stemte på oss.

Valgkampen ble avsluttet i går, og i dag er det valg. Vi vil derfor i dag si noen ord om noen av de andre partienes valgkamp.

Vi begynner med Venstre. I slutten av valgkampen merket vi hva som var Venstres viktigste sak: det var Venstre selv. Venstres hovedpoeng har i hele valgkampen vært å få Venstre over sperregrensen – politikken har vært mer enn sekundær. Venstres standpunkter er så pregløse at de fleste kan være enige i dem, det er derfor at man i Venstre finner for eksempel både sosialister og liberalister. Venstre er partiet for de som ikke er interessert i politikk, Venstre er partiet for de som ikke kan noe om politikk - i alle miljøer blir man akseptert hvis man sier at man stemte Venstre. Venstre er partiet for de som er i tvil, og det er partiet for de som ikke klarer å bestemme seg.

Høyre har gjort en rekke grove tabber i valgkampen. En tabbe var å satse på Kjell Magne Bondevik som Høyres statsministerkandidat. Bondevik, som naturlig nok er meget upopulær, er ikke en stemmesanker for Høyre, og Høyre burde ha sagt noe sånt som at "valgresultatet kan føre til at det blir endringer i regjeringen, og dersom resultatet tilsier det er Erna Solberg vår statsministerkandidat". En annen tabbe Høyre gjorde var å velge SV til hovedmotstander. Høyre burde valgt Ap til hovedmotstander – vi forstår at dette er problematisk for Høyre siden de er enige med Ap i det meste, men det ville gjort et bedre inntrykk på velgerne. Og på slutten av valgkampen kom oppfordringen fra fremtredende Høyrefolk om på stemme på Venstre! Slike oppfordringer er meget skadelige - Høyrefolk bør kun si ”Stem Høyre!” Mange Høyre-folk misliker også sterkt Høyre-ledelsens sterke avvisning av FrP. Alt dette tyder på at Høyre vil komme til å gjøre et ganske dårlig valg, kanskje med en oppslutning kun på omkring 15%.

FrP har som alltid gjort en svært god valgkamp. Hagen er en nærmest genial politiker, og det første han gjorde i denne valgkampen var å avsette statsminisiter Bondevik. FrP har tjent stort på dette siden Bondevik som nevnt er så upopulær. FrP kan få over 20 % oppslutning, og mange vil si at det er merkelig at et høyrepopulistisk parti kan få så stor oppslutning. Men dette er feil, FrP er ikke et høyrepopulistisk parti, FrP er kun et populistisk parti. FrP følger Hagens innfall, og siden Hagen ikke har noen politiske prinsipper, hopper FrP hit og dit – FrP er for eksempel populært både hos de som vil ha mer offentlig velferd og hos de som vil ha lavere skatter, og selvsagt er FrP populært hos de som vil ha begge deler. Men resultatet av FrPs politikk vil bli mer offentlig innblanding, høyere skatter og lavere velstand.

La meg også ha sagt at retorikken til Høyre og FrP er langt bedre enn deres politikk, og at ungdomsorganisasjonene er langt bedre enn moderpartiene. Mange av de som nå er i FpU og i UH hører egentlig hjemme i DLF.

På Venstresiden er SV blitt grundig avslørt. Alle som kan noe om samfunnsøkonomi vet at SVs politikk er som trollet: det sprekker i dagslys. Mange av SVs standpunkter er lite annet enn latterlige (å fjerne karakterer i skolen, å innføre skolemåltider av restaurantkavalitet til kr 18 per porsjon, å innskrenke butikkenes åpningstider, osv.). Dessuten har valgkampen vært preget av bløff (Kristin Halvorsen påstod at det i enkelt land finnes lover av en type som ville ha forbudt en nedleggelse av Union – dette var ikke korrekt), og kraftige kursendringer (Halvorsen åpnet for at SV i regjering vil kunne gå inn i et konstruktivt samarbeid med USA). Alt dette har ført til at SV har gått kraftig ned på meningsmålingene, og dette vil føre til en bokstavelig talt splittende intern strid uansett hva valgresultatet blir. Hvis SV kommer inn i regjering vil en god del av medlemmene gå til RV. Hvis SV ikke kommer inn i regjering vil noen av medlemmene gå til Ap. Uansett valgresultat så tror vi at SV sprekker.

Arbeiderpartiet er selvsagt er noenlunde seriøst parti – det er partiet med mest penger og med flest dyktige folk, og da mener vi dyktighet til å administrere det synkende skip som velferdsstaten er. Men partiet er mindre enn før, og har nå lovet å danne regjering sammen med Sp og SV. Stoltenberg gruer seg sikker til et samarbeid med disse: Sp er et lite særinteresseparti, mens SV består dels av virkelighetsfjerne og kunnskapsløse drømmere og dels av diktaturtilhengere som støtter ethvert totalitært diktatur. Stoltenberg har brukt mye tid i valgkampen på å avlegge veto mot mange av SVs valgløfter.

De andre partiene vil vi ikke si så mye om, annet å konstatere at hvis RV kommer inn på Stortinget, et parti som vil gjøre Norge om til et totalitært diktatur, så er dette et meget illevarslende tegn.

De siste meningsmålinger tyder på at vi får et spennende valg: blir det borgerlig eller sosialistisk flertall? Kommer RV inn? Kommer Kystpartiet inn? Kommer noen av disse på vippen? Hvem blir statsminister etter Bondevik hvis det blir borgerlig flertall?

Men det er ett scenario som innebærer at Bondevik kan fortsette som statsminister. Dersom det blir borgerlig flertall, så er det ikke umulig at Bondevik, som er svært opptatt av posisjoner, for å fortsette som statsminister, velger å ta FrP inn i regjeringen. Og Hagen vil gå med på å la Bondevik få fortsette dersom han blir justisminister eller finansminister. Hagen vil gjerne avslutte sin karriere med en flott tittel, og Bondevik vil krype til korset og ta Hegen med i regjeringen dersom han får fortsette som stasminister; Bondevik vil nok heller være stasminister enn å være sogneprest på Møre et sted – slik kan de går for begge disse politikerne; ingen av dem bryr seg så mye om politiske prinsipper.

Vi vil avslutte dette med å oppfordre deg til å stemme dersom du finner et parti som i betydelig grad er i samsvar med det du mener. Dersom du ikke finner noe parti som du i stor grad er enig men, så bør du heller gå og stemme blankt enn å bli hjemme, men vi vil også si at å bli hjemme er legitimt hvis man ikke finner noe parti man kan stemme på.

Til slutt vil vi si: stem etter overbevisning, ikke stem taktisk! Og hvis du vil vise at du vil ha noen annet enn det vi har i dag, hvis du vil ha mer frihet, så kan du bare gi uttrykk for dette på en eneste måte: ved å stemme DLF!

Idag er det 4 år siden den onde dagen da islamistiske terrorceller slo til mot Twin Towers, Pentagon og forsøksvis Det Hvite Hus.

Tusenvis av mennesker døde i angrepet på sivilisasjonens fremste symboler. Målene var valgt med omhu, fordi de representerte Vestens og først og fremst Amerikas velstand, dets styrke og det sekulære, republikanske styresett. Derfor ble disse målene valgt, og ikke andre.

Vår fiende forstår symbolikken i dette, og de fleste amerikanere.
Europeiske ledere forstår lite av dette, og enda mindre av hvilken karakter krigen mellom Vesten og militant islam har.

På denne dagen går våre tanker til de som falt for 4 år siden, de etterlatte og ikke minst til de som risikerer livet i felt for å trygge oss mot nye angrep fra fienden.

«Beregninger lagt frem i Pensjonsmeldingen viste for eksempel at statens pensjonsforpliktelser nå øker med i størrelsesorden 200 til 250 milliarder kroner i året».

Dette finner vi skjult inne i en artikkel skrevet av finansminister Per Kristan Foss i Aftenposten sist mandag (5/9-05).

Ole Gjems-Onstad, Norges fremste ekspert på alt som har med skatt å gjøre, har beskrevet Folktrygden som er pyramidespill, og dette ferske tallet fra Foss viser at Gjems-Onstad har enda mer rett enn vi fryktet.

For å sette dette tallet i perspektiv: statsbudsjettet for 2004 er på 873 mrd kr (dette er utgiftene, inntektene er på 814 mrd kr).

Dessuten er Folketrygdens samlede forpliktelser nå ca 4000 mrd kr, og oljefondet er på ca 1300 mrd kr.

Folketrydens forpliktelser øker altså hvert år med et beløp som er ca 1/4 av hele statsbudsjettet. Enhver må forstå at dette ikke kan vare i lengden.

Dette er meget drastiske tall, og de burde ha ført til en kraftig reaksjon fra politikere og folk flest. Men det er ingen reaksjon. Alt er stille. Selv i valgkampen er alt stille. Grunnen er antagelig at alle de andre partiene ønsker at staten skal drive det meste, og at sannheten om Folktrygden er slik at den viser at staten er udugelig til alt den gjør.

Dersom de andre partiene skulle gjøre et stort nummer ut av dette poenget ville de med dette samtidig si at den politikken de står for er urealistisk. Det er derfor alle de andre partiene i dag ikke sier et ord om Folketrygden. (FrP tok opp Folketrygdens problemer for ca 15 år siden, men da var FrP et liberalistisk parti, noe det ikke er i dag.)

Så varselklokkene burde ha ringt. Grunnen til at det er stille som i graven er altså at bare sosialdemokrater har tilgang til dem, og dersom de ringer vil det være en avsløring av sosialdemokratiet.

Vi kan kun komme med følgende oppfording: spar til din alderdom, og gjør det på en måte som er slik at staten ikke kan beskatte pengene.

Det eneste området staten er kreativ på er å finne nye måter å beskatte sine innbygger på. Ett eksempel: For noen år siden innførte Italia en ny engangskatt: staten tok en viss prosent (eller promille) av alle beløp som folk hadde på sine bankonti. Dette ble vedtatt og gjennomført så raskt at ingen rakk å ta penger ut fra sine konti.

Når den norske staten om ikke lenge ser etter nye kilder for å dekke sine lovpålgte utbetalinger, vil de se etter nye beskatningmetoder. Da vil ingen krone være trygg. Selvsagt vil staten etterhvert også vedta lover som kraftig reduserer de lovbestemte utbetalingsbeløpene, men staten må allikevel krfatig øke sin inntekter i fremtiden. Og staten skaffer seg ikke inntekter ved produksjon, slik anstendige mennesker og organisasjoner gjør, staten skaffer seg sine inntekter ved å forsyne seg av folks penger uten deres samtykke. Derfor vil vi oppfordre alle til å regne med at utbetalingene de vil få fra Folketrygden når de blir pensjonister blir langt mindre enn de forventer, og til å sikre sine egne verdier på alle lovlige måter som er slik at staten ikke kan forsyne seg av dem.

I går falt dommen mot Holmlia-banden, de tre mennene i 18-20 års alderen som overfalt og skadet en tilfeldig passasjer på Holmlia-bussen. Offeret, en 32 år gammel mann, fikk varig hjerneskade og blir pleietrengende resten av livet.

Lovverket innebærer og dommerne synes at en passende straff for dette er fengselsstraffer på omtrent fire og et halvt år.

Vi synes at dette er en skandale! Disse dommene innebærer at de dømte er ute igjen ifør tre år er gått. Vi synes at en passende straff ville vært omtrent 20 år i fengsel.

DLF mener at statens eneste legitime oppgave er å beskytte oss mot overgrep, enten ved kriminalitet eller ved krig. Staten skal derfor kun drive politi, rettsapparat og militært forsvar.

Dessverre ser vi at staten i dag forsømmer disse oppgavene: kriminelle får milde straffer, dvs. de som begår reell kriminalitet får milde straffer. Strenge straffer utdeles til de som begår handlinger av en type som er forbudt i dag, men som burde vært tillatt: smugling, skatteunndragelser, og alt som har med salg og smugling av narkotika å gjøre.

Dette betyr at staten i dag ser på det å selge narkotika, det å ta med seg varer over landegrensen, og det å forsøke å beholde sine egne penger, som langt alvorligere forbrytelser enn for eksempel med vold å påføre en ung mann hjerneskade og å gjøre ham til invalid for resten av livet.

Dessverre støtter dagens norske befolkning i meget stor grad disse holdningene som dommene er utrykk for, og det er derfor de aller fleste av de andre partiene synes at milde straffer for voldsmenn er greit.

DLF er annerledes: vi vil ha strenge straffer for alle handlinger som krenker individers rettigheter. DLF vil arbeide for at alle lover som ikke har som formål å beskytte individers rettigheter skal avvikles.

Men slik som holdningene er er det ikke overraskende at kriminaliteten øker, at fengselskøene blir lenger, at ventetiden i rettssystemet blir stadig lenger, og at flere og flere vanlige mennesker presses over i kriminell virksomhet (ett ferskt eksempel: i dag opplyste NRK i sin nyhetsending på radio at et antall bruktbilhandlere i Oslo har lurt unna mange millioner kroner fra beskatning), kort sagt at respekten for lov og rett stadig synker.

Det ser dessverre ut til at Norge kommer til å fortsette i samme retning i mange år fremover. Kun DLF står for de verdier og den politikk som kan endre dagens kurs.

La oss avslutte med igjen å si at dommen mot Holmlia-banden, som så mange dommer mot reelle kriminelle de siste årene, er en skandale.

Senterpartiets andrekandidat i Oslo var gjenstand for en reportasje på TV2-nyhetene i går. Kandidaten, som har pakistansk bakgrunn, har visstnok besøkt pakistanske familier i Oslo og sagt at dersom de stemmer på ham, så skal han hjelpe dem med ulike ting de har behov for. Fremtredende Senterpartister, og uavhengige kommentatorer, sa at dette var uverdig og en fare for demokratiet; ”det var ikke slik man skulle drive valgkamp”.

Men er det denne politikeren har gjort så forskjelling fra det andre politikere gjør? Er det ikke slik at alle politikere som stiller til valg (bortsett fra de i DLF), stiller til valg slik at de kan hjelpe sine venner og kjente (i den store sammenhengen er det mer vanlig å beskrive disse vennene som pressgrupper)? Mange av partiene har til og med tatt sine navn etter de gruppen de vil styrke på bekostning av helheten. Pensjonistpartiet vil hjelpe pensjonistene, Kystpartiet vil hjelpe kystbefolkningen, Arbeiderpartiet vil hjelpe arbeiderne, Bondepartiet vil hjelpe bøndene (dette partiet skiftet etter hvert navn til Senterpartiet), KrF vil hjelpe de kristne, SV vil hjelpe de som er ansatt i det offentlige, osv.

Det er slik i dag at alle partier (igjen unntatt DLF) vil styre samfunnet for å hjelpe visse grupper på bekostning av helheten. Dette er klart og tydelig for alle som vil se: de partier som har makten ansetter stort sett sine egne i viktige stillinger, de favoriserer sine pressgrupper når de enorme statlige midlene deles ut, og de favoriserer egne verdier på bekostning av andres verdier på de store samfunnsområder (de bestemmer pensum i skolen, metoder for behandling i helsevesenet, hvilke emner som det kan forskes på, osv.)

Det andrekandidaten for Sp i Oslo gjorde var intet annet enn akkurat det samme som de andre partiene (unntatt DLF) gjør i stor skala: de søker makt for å hjelpe sine venner/pressgrupper på bekostning av helheten.

Slik har politikken alltid vært (igjen ser bort fra den individualistiske frihetslinjen som DLF står i, de som står i denne ønsker individuell frihet og vil ikke benytte statens maktapparat for å tvinge folk til å oppføre seg slik de sterkeste pressgruppene krever).

Den store poeten Bob Dylan beskriver dette fenomenet meget treffende i en av sine sanger:

Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king!

Andrekandidaten fra Sp var liten og han ble sterkt kritisert, men han gjorde akkurat det samme som de store i politikken, og de får makten.

”Enjoy capitalism” er det flotte slagordet som pryder enkelte av Unge Høyres valgkampeffekter. Og hadde det vært så vel! Hadde det vært så vel at Høyre med dette mente at de var tilhengere av kapitalisme/individuell frihet.

Men dessverre er det ikke slik, Høyre er like sosialdemokratisk grått og kjedelig og like store motstandere av individuell frihet som de andre sosialdemokratene. I går fant vi nok en sak som viser at Høyre er enda verre enn vi hadde trodd. Men la oss før vi omtaler den saken nevne noen få punkter fra den lange listen som viser at Høyre egentlige budskap er ”please, try to enjoy socialdemocracy!”.

Høyre støtter røykeloven

Høyre vil tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer

Høyre støtter bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning

Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift

Høyre er tilhenger av barskogvern

Høyre støtter obligatoriske tjenestepensjoner

Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften

Høyre mener at prinsipielt sett bør skattenivået være på ca 50%

Og vi minnes det perfekte Høyreslagord: "Vi vil ikke styre mindre, vi vil styre bedre!".

Den siste saken vi har sett gjelder den såkalte DVD-avgiften. Bestiller en privatperson en vare fra utlandet, og den koster mer enn kr 200, må han betale moms og et gebyr til myndighetene (denne avgiften gjelder ikke kun DVDer og CDer, den gjelder alle varer unntatt bøker).

Denne avgiften har irritert mange mennesker i mange år, og det har vært et sterkt ønske om å heve den (også her er DLF annerledes enn de andre: vi vil fjerne denne avgiften helt - kapitalisme innebærer frihandel, og all toll og alle avgifter på kjøp fra andre land er i strid med kapitalismen).

Denne avgiften er nå så forhatt at til og med de rød-grønne nå ønsker å gjøre noe med problemet, de ønsker å heve grensen til 1000 kr. Gjett hvem som er i mot denne hevingen? Høyre er imot.

Og ikke nok med det, begrunnelsen er også totalt uholdbar. Vi siterer fra Dagbladet, som siterer en politisk rådgiver fra Høyre:
”[Denne avgiften] er ikke omtalt i programmet, men dette er ikke noe Høyre ønsker å prioritere. Effekten vil være at man skader norske arbeidsplasser, sier Villeman Vinje, rådgiver for Høyres stortingsgruppe til Dagbladet.no.”

Vinje påtår at å fjerne avgiften vil skade norske arbeidsplasser! Dette er det rene tøv. Ja, det er slik at beskyttelsestoll på kort sikt kan beskytte en bestemt bransje, men på sikt er den skadelig også for den bransjen som får slik kunstig hjelp. Men det er feil at beskyttelsestoll kan beskytte *norske* arbeidsplasser.

Dersom nordmenn velger å kjøpe noe utenlandsk heller enn norsk, vil utlendinger sitte med norske kroner som betaling. Disse pengene kan de kun bruke i Norge. Dette innebærer at hvis enkelte norske arbeidsplasser går tapt fordi nordmenn vil kjøpe gode og billige utenlandske varer heller enn dyre og dårlige norske varer, vil utlendingers etterspørsel etter norske varer øke tilsvarende, og det hele vil ga opp i opp. I tillegg vil det være en nyttig og lønnsom effekt at både utlendinger og nordmenn får kjøpt bedre varer til en lavere pris, og dette vil igjen føre til øket spesialisering, også internasjonalt mellom land, noe som igjen øker velstanden for alle.

På en måte er vi hverken overrasket over Høyres manglende innsikt i sosialøkonomi, eller deres forøk på å selge sin sosialdemokratiske politikk under den høyverdige kapitalisme-fanen. La oss håpe at mange nok er i stand til å gjennomskue dette og ikke stemme Høyre på valgdagen.

Ethvert anstendig menneske er tilhenger av full ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en av de store fanesakene fra opplysningstiden. Retten til å kunne gi uttrykk for sine meninger uten å bli kastet i fengsel var for noen hundre år siden et viktig gjennomslag for den økende individualismen og den økende individuelle friheten. Under et regime som respekterer ytringsfrihet kunne man kritisere de dominerende holdningene, men kunne kritisere presten og kirken, og man kunne kritisere kongen og hans menn – uten frykt for å bli straffet.

I dag er det debatt om ytringsfriheten, og det er to hovedgrunner til dette. For det første vet man ikke hva ytringsfrihet er. Skal f.eks. terrorister og deres støttespillere ha rett til å oppfordre til terror og massedrap? Beskytter ytringsfriheten mot dette?

La oss presisere hva ytringsfrihet er. Ytringsfrihet innebærer retten til å gi uttrykk for de meninger man måtte ønske. Det er altså meninger man fritt kan ytre – ytringsfrihet er ikke retten til uten videre å formidle faktaopplysninger som f.eks. forretningshemmeligheter, forsvarshemmeligheter eller opplysninger om bestemte personers privatliv. Ytringsfrihet omfatter heller ikke retten til å komme med reelle oppfordringer til kriminelle handlinger. Dersom personer hyller terrorister, eller oppfordrer til terrorhandlinger, er dette i strid med prinsippet om ytringsfrihet, og slike kan forbys, og de som kommer med slike ytringer kan straffes.

I den vanlige debatt har det de siste måneder kommet en rekke innvendinger mot ny lovgiving som er på trappene i for eksempel England, lovgivning som har gått ut på å hindre oppfordringer til terror og evt. å arrestere eller utvise personer som har oppfordret til terror. (Vi snakker selvsagt her om muslimske ledere som reelt og på et prinsipielt grunnlag støtter og oppfordrer til terror.) En stat har all rett til å forby slikt og å straffe de som kommer med slike oppfordringer.

Dessverre er det slik at de fleste som deltar i denne debatten i de vanlige media ikke ser forskjellen på å si det man mener og å komme med reelle oppfordringer til rettighetskrenkede handlinger.

Også på et annet punkt er det problemer med ytringsfriheten i dag. FNs menneskerettighetskommisjon går inn for å forby ytringer som muslimer oppfatter som blasfemiske og krenkende. Vi siterer fra

http://fjordman.blogspot.com/2005/06/unchr-protecting-religion-specificiality.html :

In an astonishing move on 12 April 2005, the United Nations Commission on Human Rights (UNCHR) moved from promoting respect for human rights to promoting "respect for all religions and their value systems". On Tuesday 12 April 2005, the UN Commission on Human Rights (UNCHR) passed Human Rights Resolution 2005/3 entitled, "Combating Defamation of Religions". Islam On Line (IOL) reported it this way: "The United Nations Commission on Human Rights adopted on Tuesday, April 12, a resolution calling for combating defamation campaigns against Islam and Muslims in the West." IOL quotes Cuba's delegate who claimed that Islam has been the subject of a "very deep campaign of defamation". The resolution was pushed forward by Pakistan on behalf of the Organisation of Islamic Conference (OIC). It was put under Agenda Item 6 that deals with racism and all forms of discrimination." The OIC nations managed to gain majority support and the resolution was passed this year. Khan reports that the United States, United Kingdom and Israel were amongst those nations that voted against the resolution. Russia and China voted in favour while India was among those who abstained.

Å kritisere religion har alltid være et av de viktigste elementer av ytringsfriheten. Nå ser det ut til at et ledende FN-organ ønsker å unnta kritikk av religioner, spesielt islam, fra den beskyttelse som ytringsfriheten medfører. (Vi anser FN som en gjennomkorrupt organisasjon, så vi er ikke overrasket over at et slikt utspill kommer fra FN.)

Dessverre er det også slik at land som England nå ser ut til å innføre restriksjoner på blasfemiske ytringer og handlinger som virker krenkende overfor muslimer.

DLF mener at dette er en farlig utvikling. DLF er tilhenger av full ytringsfrihet, inkludert retten til å kritisere, håne og latterliggjøre religioner, enten det er scientologi, kristendom, jødedom, islam, hinduisme eller åsatro!

Vi er meget foruroliget dels over at kommentatorer i de store aviser har en uklar forståelse av hva ytringsfrihetens består i, og vi er foruroliget over at vestlige politikere, for å tekkes muslimer, ønsker å forby handlinger og ytringer som er kritiske til eller krenkende overfor islam, handlinger og ytringer som har vært tillatt i hundrevis av år (overfor kristendommen) og som et av kjernepunktene ved Vestens sivilisasjon.

DLF er partiet for individuell frihet. Vi er for full religionsfrihet – enhver skal ha rett til å ha den religion han måtte ønske, men vi er også for ytringsfrihet - enhver skal ha rett til å kritisere eller latterliggjøre den religion han måtte ønske. Og ytringsfrihet innbærer ikke noen rett til å komme med reelle oppfordringer eller støtteerklæringer til kriminelle handlinger!

Det ser ut til å bli et spennende valg for Venstre. I dag har de ca 3,6 % oppslutning på meningsmålingene, og ligger an til å få ett mandat på Stortinget. Men dersom partiet øker sin oppslutning med noen få tusen stemmer på landsbasis, vil det komme over 4 % i oppslutning, og da kommer Venstre med i kampen om utjamningsmandatene. Med en oppslutning neste mandag på noe over 4 %, vil Venstre komme inn på Stortinget med kanskje seks representanter! Dette er en skikkelig uttelling for noen tusen ekstra stemmer fordelt over hele landet! Men rettferdig er det ikke [- det er ikke rettferdig at et parti med en oppsluting på 3,99% skal kun få ett mandat, mens et parti med en oppslutning på 4,01% skal få seks mandater].

Stortinget skal styre hele landet, og det velges av hele landets befolkning. Av grunner som ikke burde gjelde lenger, blir representantene valgt fylkesvis. Dette var ikke urimelig i tider hvor kommunikasjonsmulighetene var langt dårligere enn de er i dag og hvor det var vanskelig å kjenne personer fra andre kanter av landet, men i dag skulle det gjennom TV og radio, og at det er enkelt å besøke andre deler av landet, være enkelt å kjenne kandidatene, uansett hvor de kommer fra.

Dagens valgordning er sterkt urettferdig, ikke bare fordi noen få tusen stemmer kan seksdoble representasjonen på Stortinget, men fordi stemmene ikke teller likt. I dag er det slik at en stemme fra distriktene teller langt mer, nesten dobbelt så mye, som en stemme fra personer bosatt i de store byene. (Dette er noe forbedret i den valgordning som gjelder fra neste periode, men i den nye valgordningen er det til og med slik at et fylkes geografiske areal har betydning for antall mandater som velges fra fylket!)

DLF mener at hver stemme burde telle likt, og at ingen grupper eller distrikter burde favoriseres. DLF går inn for at landets nasjonalforsamling skal velges med hele landet som en valgkrets, og at hver avgitt stemme, uansett hvor den er avgitt, burde telle likt. DLF går mao. inn for at Stortinget bør velges med hele landet som én valgkrets. Dette innebærer at delegatene i nasjonalforsamlingen blir fordelt etter en ren matematisk fordeling etter oppslutning i valget. En slik ordning ville redusere slike åpenbare urettferdigheter at noen få ekstra stemmer kan femdoble representasjonen, og det vil innebære at fordelene ved å stemme taktisk blir kraftig redusert. En slik ordning vil føre til at Stortingets sammensetning i stor grad gjenspeiler folkeviljen, dett i motsetning til dagens ordning hvor de store får ekstra uttelling (”styringstillegg”), og hvor distriktene er favorisert på bekostning av de som bor i sentrale strøk.

DLF vil anse en slik forandring av valgordningen som et stort gode, men dessverre står DLF alene om også dette spørsmålet.

Sykepleiestudiene i Norge holder ikke mål. ”27 av landets 31 sykepleieutdanninger er ikke gode nok. Flere av dem risikerer å miste retten til å undervise. Kvaliteten på sykepleieutdanningen i Norge er ikke god nok, viser en undersøkelse.”

Dette leser vi i Aftenposten i dag. Sykepleierutdaningen beskrives som ”ille”, og utdanningsinstitusjonene blir truet med ”avskilting”.

Vi siterer fra Aftenposten: ”- Resultatene er overraskende og skuffende, sier Oddvar Haugland, administrerende direktør i NOKUT, som står bak den omfattende evalueringen.

- Forferdelig at ikke studentene får den kvaliteten de har krav på, mener Øivind Bakke, leder i Studentenes Landsforbund.

Siden i fjor høst har 30 uavhengige sakkyndige, på oppdrag fra NOKUT, vurdert kvaliteten på rubbel og bit av landets sykepleierutdanninger. Nå foreligger dommen over tilbudet til 13 000 studenter, og den er altså drepende”.

Hvordan kommenterer de ansvarlige politikere dette?

- Jeg er egentlig ikke sjokkert, vi vet at det er "både-og" i norsk høyere utdanning, men en del av beskrivelsene i rapportene er ganske dramatisk negative, konkluderer Kristin Clemet. (Sitat slut fra Aftenposten.)

Saken var også omtalt i nyhetene på TV2 i går, og politikerne gjorde som de alltid gjør: nåværende utdanningsminister Kristin Clemet la skylden på sin forgjenger Trond Giske. Giske svarte med samme mynt og la skylden på nåværende minister, Kristin Clemet.

Dette er akkurat som ventet – eller som fryktet.

Norge er inne i en utvikling mot stadig stigende grad av sosialisme. Dette innbærer et stadig stigende skattenivå (dette er hovedlinjen over tid, selv om det kan være mindre krusninger fra et år til et annet), et stadig økende skjemavelde, en stadig økende byråkratisering, en stadig stigende ansvarløshet, og en stadig synkende kvalitet på alt, spesielt innen det offentlige. Den kraftige reduksjonen i kvaliteten i skolen er kun ett avspekt ved dette. (En annen illustrasjon på dette, en illustrasjon som ligger nært opp til dagens tema finner man her.

Vi ser også at innen politikken, hos de som skulle være ansvarlige for utviklingen, der finner vi kun ansvarsfraskrivelse.

Hva er da løsningen på dette?

Et godt utdannelsessystem forutsetter velstand: jo høyere velstand jo bedre skoler. Velstand kommer av produksjon, og produksjon skjer best under frihet: reduseres friheten vil forholdene for de som produserer bli dårligere, produksjonen vil synke og da vil også velstanden synke. All historie bekrefter dette.

I dag har vi som sagt økende sosialisme og det er derfor skolesystemet (ikke bare sykepleierutdanningen men også de videregående skolene som vist i TIMMS og PISA-undersøkelsene) blir stadig dårligere.

Løsningen ligger da i å avvikle sosialsimen, dvs. gjøre alt som staten i dag driver med (bortsette fra de legitime oppgavene) privat. Mao. skal vi få et bedre utdannelsessystem må skolen privatiseres; den må løsrives fra de uansvarlige og ansvarsfraskrivende politikeres arbeidsområde.

Kun ett parti – DLF - går inn for dette. Siden DLF neppe vil få betydelig innflydelse etter det kommende valget, er det all grunn til å frykte at neste undersøkelse av norske skoler vil vise at kvaliteten er dårligere enn den er nå.

Denne kommentaren førte til en debatt på DLFs forum: http://forum.dlf.info/viewtopic.php?t=1195

”KRL-faget har som mål å gi barna en kristen tro”. Dette sier en far gjengitt i Aftenposten i dag.

Tidligere hadde den offentlige norske skolen et kristendomsfag som reelt sett var forkynnende, dvs. det skulle lære opp barna til å bli kristne. Siden det var et forkynnende fag var det mulig å få fritak fra faget for barn hvis foreldre ikke var kristne.

Etter hvert var det svært mange som fikk slik fritak, og myndighetene gjorde da et grep for å hindre at dette skulle fortsette: for å hindre at noen skulle få fritak gjennomførte de enkelte endringer i faget, hevdet at det ikke lenger var forkynnende, og fjernet så muligheten for fritak. Dette nye faget, KRL (Kristendom, religion og livssyn), ble obligatorisk i skolen fra 1997.

Formelt er dette faget altså ikke forkynnende, men reelt sett er det mange foreldre som ser det som et forkynnende fag. (Det er fortsatt enkelte muligheter for fritak, se Aftenpostenartikkelen som det er linket til over.)

Statssekretær for Høyre Helge Ole Bergesen er intervjuet av Aftenposten i forbindelse med denne saken, og overskriften sier det meste: ”Nekter fritak”. Høyre går altså imot at det skal være mulighet for fritak fra KRL-faget.

DLF er for frihet, også på dette området. Vi er imot at staten skal diktere hva det faglige innholdet i skolene skal være. Vi vil altså ha frihet; dersom en skole vil drive KRL som i dag så skal den ha anledning til det, dersom den ikke vil ha KRL skal den ha anledning til det.

DLF erkjenner at historien klart viser at hovedformålet med en statlig skolepolitikk er å presse et bestemt verdisyn inn i befolkningen, og det syn som skal presses inn i befolkningen er det som finnes hos de sterkeste pressgruppene. I dag har KrF dessverre stor makt, og samarbeidspartnerne lar seg presse på punkter som er viktige for KrF. DLF tar sterkt avstand fra en slik ettergivenhet og prinsippløshet.

DLF er for full frihet, og dette gjelder også innen skolepolitikken.