Politikere fra de andre partiene strør om seg med gode løfter, og det som er fellers for alle disse løftene er at de er fullstendig virkelighetsfjerne. De som fremsetter disse løftene har liten virkelighetskontakt, og de har ingen innsikt i hvordan de skal få gjennomført det de lover. (Det er selvsagt derfor alle vet at valgløfter er intet verd.)

I dag er vi omgitt av utallige eksempler som illustrerer dette, men vi synes at dette eksemplet fra LOs valgavis i Oslo er enda mer virkelighetsfjernt enn de fleste andre valgløfter: ”Vi godtar ikke dårligere levekår og kortere levealder på Sagene enn på Frogner!”

Dette er overskriften på et intervju med Sps førstekandidat i Oslo.

La oss først si noen får ord om det som avgjør en persons levealder. For å leve lenge og holde seg frisk må man leve sunt. Man må spise riktig mat, man må trimme i rimelige mengder, og man må unngå overforbruk av slike ting som tobakk og rusgifter som for eksempel alkohol. Lever man slik, lever man godt og lenge og man blir sjelden syk. Lever man annerledes, spiser man usunt, trimmer man aldri, røyker og drikker man mye, blir man ofte syk og lever kortere. (Selvsagt kan også andre faktorer spille inn, men de nevnte er de viktigste parametrene som avgjør en persons helsetilstand og levealder.)

Grunnen til at de på Sagene lever kortere enn de på Frogner er at de på Sagene lever mer usunt enn de på Frogner. Hvorfor? Fordi de på Frogner i større grad enn de på Sagene har satt seg in i hva som skal til for å leve godt og lenge, og at de lever i samsvar med dette.

Men Sp vil altså utjamne dette. Hvordan? Skal de tvinge de på Sagene til å leve sunt? Skal de iversette opplysningskampanjer overfor de som lever usunt? (Andre muligheter vil vi ikke nevne her da vi tror at de er for totalitære selv for Sp.)

Vi kan bare slå fast at de tiltak som Sp antagelig vil gå inn for overhode ikke vil fungere.

Vi tillater os isteden å skissere DLFs løsning på denne problemstillingen. I dag er helsetjenester ”gratis”, dvs. vi betaler ikke for dem direkte eller via en forsikring, vi er tvunget til å betale for dem over skatteseddelen. Helsevesenet er derfor dyrt og dårlig, og fullstendig uten incentiver til å forbedre sitt levesett.

DLF vil at helsevesenet skal være privat, og at enhver skal kunne tegne forsikringer for å dekke store utgifter som evt. måtte komme. I et slikt system vil enhver måtte betale forsikringspremie etter risiko, dvs. at de som lever usunt vil måtte betale en høyere premie enn de som lever sunt. Dette vil være et sterkt incentiv til å leve sunnere.

Vi kan ikke annen en konstatere at Sps utspill kun er ønsketenkning fullstendig uten forankring i virkeligheten. Men dessverre vil nok valgresultatet vise at det mange av velgerne som lar seg lure av slike utspill.

”I dag Gaza, i morgen Vestebredden, i overmorgen Jerusalem!” Dette uttalte en palestiner i et intervju på TV for noen dager siden. Bakgrunnene var at Israel nå har trukket seg ut av Gaza, og at militante palestinere tolker dette som en seier over Israel, en stat de vil avvikle: med "i overmorgen Jerusalem" mener de at de skal erobre hele Israel.

De militante palestineres mål er å fjerne Israel, en stat militante muslimer omtaler som en kreftsvulst, og kaste jødene på sjøen. Israel omtales som en kreftsvulst fordi den er et demokrati etter vestlig modell med betydelig individuell frihet i et område som ellers er preget av tyranni i ulike former. Den dypeste grunn til hatet mot Israel finer vi i den religion som dominerer i området omkring Israel, islam. Islam er en religion som er uforenlig med frihet, demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet, velstand og kapitalisme – islam er altså en religion som er uforenlig med alt Vesen står for.

En av de mange militante palestinske bevegelsene, Hamas, mobiliserte til seiersmarsj sist lørdag. De hevdet at det var væpnet kamp som hadde kastet Israel ut av Gaza, og de erklærte at kampen skulle pågå til hele Palestina var befridd. Og med hele Palestina mener de hele det nåværende Israel. De advarte også sin egen president Abbas: hvis han skulle forsøke å avvæpne Hamas, ville det bli bråk (selv om ”bråk” ikke er et passende uttrykk for den terror som Hamas og likesinnede stadig setter i gang mot sivile israelere, palestinere og andre).

Det som kan ligge i nær fremtid her er en åpen borgerkrig mellom ulike palestinske grupper. Sivile palestinere flest vil opplagt tjene på en fredelig sameksistens med Israel, og i områder hvor den palestinske terroren er stanset (for eksempel av tiltak som Israels sikkerhetsgjerde), der opplever befolkningene på begge sider at det nå endelig er ro. Så det er opplagt noen palestinere som ønsker fred med Israel. Men de militante muslimene ønsker ikke fred, de vil ikke gi seg før det område som de mener en gang var muslimsk, er renset for vantro, dvs. de vil ikke gi seg før jødene er kastet på sjøen. Og mellom de militante gruppene er det også stor uenighet om hvordan krigen mot Israel bør fortsette.

Som nevnt kan det ligge an til en borgerkrig blant palestinerne. De som ønsker en fredelig sameksistens med Israel kan komme i krig med de militante som vil avskaffe Israel. Og her ligger etter vårt syn nøkkelen til å forstå hvorfor Sharon trakk de jødiske bosettere ut av Gaza.

Vi tillater oss å sitere fra vår kommentar fra 14. november 2004: Vi tror dette [en komende borgerkrig på palestinsk side] er en viktig grunn til at den såkalte muren i vår [2004] ble bygget av israelerne; muren skal sørge for ta borgerkrigen ikke rammer israelere. Og vi tror at dette også er grunnen til at Sharon har beordret så mange jødiske bosettere vekk fra de såkalte okkuperte områdene – hvis disse bosetterne hadde blitt værende inne i en sone hvor det pågår full borgerkrig mellom ulike palestinske grupper, så ville dette ført til at de fleste jødiske bosettere ville ha blitt drept." (Sitat slutt.)

Dessverre vil det ikke bli fred i Midt-Østen med det første. Israel er altfor ettergivende overfor de mange bevegelser på palestinsk side som vil ødelegge Israel. Har man en fiende som Hamas & co, må man bekjempe dem så lenge de fortsetter å slåss. Dessverre tror ledere i Isreal (og i alle andre vestlige land) at man kan oppå en fredelig sameksistens med Hamas. Det kan man ikke. Den eneste måten man kan oppnå fred med Hamas på, er å eliminere Hamas. Det er dette Israel bør gjøre. Inntil Hamas (og alle lignende oranisasjoner) er eliminert, vil det være krig i Midt-Østen.

”Tre av fire nordmenn mener det foregår korrupsjon i offentlig sektor. Det samme tror også Økokrim og korrupsjonseksperter.” leser vi i Aftenposten i dag.

Og vi er ikke overrasket. Et lite, men typisk eksempel er omtalt slik i samme avis: ”Byttet sprit mot byggetillatelse. En flaske sprit sikret godkjenning for bygging av naust. [Byråkraten] var i grunnen ikke vanskelig å be, sier ”Steinar”, som fikk byggeløyve for en flaske brennevin.

Byttehandelen sikret byggetillatelse uten å gå den ordinære veien som kunne medført avslag eller begrensninger og økonomiske utlegg til saksbehandling.

Uten hjelp fra en korrupt saksbehandler tror "Steinar" at han ville slitt med å få byggetillatelse.

- Jeg sliter ikke med dårlig samvittighet. Noen får av uante grunner tillatelse til å bygge ved sjøen, andre ikke. Samme problemet har jeg opplevd med parkeringsplass i forbindelse med feriested. Noen får tillatelse, andre ikke.”

Slik er korrupsjon: en privatperson (eller et firma) ønsker å gjøre noe som de anser som positivt og nyttig. Dette har de ikke lov til å gjøre uten å få tillatelse av det statlige (evt. kommunale) byråkratiet. Å oppnå en slik tillatelse tar ressurser (tid til å fylle ut skjemaer, tid til å vente på saksbehandlingen, etc.).

For å få en rask avgjørelse blir mange åpenvart fristet til å bestikke saksbehandleren til å få en rask og positiv avgjørelse.

I Norge har det vært svært få korrupsjonssaker. Spesialrådgiver Eva Joly, som hadde stor erfaring som korrupsjonsjeger i Frankrike, uttalte etter sine tre år i justisdepartementet at hun ikke hadde kommet over noen korrupsjonssaker i Norge, men hun var helt sikker på at de eksisterer, og at avsløringer ville komme i de neste årene.

Den eneste korrupsjonssak av noe størrelse vi har hatt i Norge er den såkalte Oslo-korrupsjonssaken, som ble rullet opp på slutten av åttitallet. Den endte med at et trettitalls personer ble dømt til bøter og fengselsstraff, og at ordføreren i Oslo gikk av. Ingen er dømt for korrupsjon innen offentlig sektor siden da.

Korrupsjon er selvsagt helt uakseptabelt. Men dagens system, et system hvor enkeltmennesker må ha tillatelser fra det offentlige for å gjøre fredelige og nyttige ting med det de eier, MÅ føre til korrupsjon.

Korrupsjonen må avskaffes. Og det er kun en eneste måte å gjøre dette på. Enhver må få full rett til å disponere det han eier uten at det skal være nødvendig å innhente tillatelser fra det offentlige. For å ta ett konkret eksempel: det skal ikke være nødvendig med tillatelser fra det offentlige for å bygge på sin egen eiendom. Frihet - retten til fullt ut å disponere det man eier - er altså den eneste måte a få fjernet all korrupsjon på.

Dett er kjernen i alle politisk spørsmål: skal vi ha frihet eller skal vi ha statlig styring? Alle de andre partiene ønsker statlig styring, altså dagens system hvor det offentlige skal bestemme /gi tillatelser til hva fredelige mennesker skal få lov til å gjøre. Dett er et system som vil fremme korrupsjon. DLF vil ha frihet, som innebærer at alle skal ha full rett til å gjøre hav de måtte ønske (så lenge det er fredelig) med det de eier. Da vil ”behovet” for å smøre offentlige saksbehandlere forsvinne.

De andre partiene fører altså en politikk som vil fremme korrupsjon, mens DLF er det eneste partiet som står for en politikk som innebærer at all korrupsjon vil forsvinne.

Vi i DLF har i lang tid sagt at alle de andre partiene er sosialdemokratiske.

Endelig begynner denne sannheten å komme til uttrykk også blant andre velorienterte mennesker. Nettavisen siterer idag Høyremedlem og historieprofessor Francis Sejersted, som mener at forskjellen mellom Høyre og Ap er så liten at partiene burde danne regjering sammen.

Sejersted konstaterer at Høyre og Ap har felles syn i blant annet sikkerhetspolitikken, utenrikspolitikken og EU-politikken.

Professoren mener at det i hovedsak kun er gammel historie som gjør at Ap og Høyre nå ikke danner storkoalisjon.

Artikkelen i Nettavisen ligger her: http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article445571.ece

For vår egen del vil vi tilføye at alle de andre partiene er tilhengere av et høyt skattenivå, detaljstyring av all privat virksomhet, både personlig og økonomisk, og at alt som ansees som viktig - skole, helsevesen, pensjonsordninger, mm. - skal drives av staten. Dette er en typisk sosialdemokratisk politikk, og alle de andre partiene slutter opp om denne.

Kun DLF skiller seg ut.

Ytringsfriheten trues i Norge !

Men ulikt mange andre land så trues den ikke, eller i meget liten grad, av staten. Den trues av små, militane og agressive grupperinger og de store massenes malplasserte toleranse.

Shabana Rehman, Norges modigste dame, har stukket hode (eller rettere sagt hekken) frem igjen, og pådratt familien et angrep av den typen som var så vanlig i Tyskland i 20-årene. Hensikten med angrepet var neppe å drepe noen, men å sende en utvetydig trussel om at mord kan bli det neste. Media, rikssynsere og "intellektuelle" står i kø for å bortforklare og "forstå" reaksjonene, dvs mordtrusslene.

Vi har altså en situasjon i der subkulturer tyr til midler som er voldelige, primitive, facistiske, rasistiske og tyranniske og de toneangivende kretser i Norge "forstår" hendelsen. Shabana har gjort ting som ansees som utilgivelige av store deler av det pakistanske miljøet. Det er ikke uventet, og det står alle fritt å ta avstand fra og fordømme handlinger som de støtes av.

Men det står ingen fritt å forsøke å innføre skikker og lovverk fra middelalderen i Norge, der mennesker som tilfeldigvis er født av innvandrere, tvinges inn under et terrorvelde fra en annen tid. Dersom norske myndigheter overser en lokal shariajustis på Grønland, forsømmer de sin eneste plikt. Denne plikten består i å beskytte norske borgere mot overgrep, det vil i slike tilfelle si vold, og trusler om vold. Vi har ingen indikasjoner på at politiet forsømmer sine plikter, men vi har desverre inntrykket av at fremtredende samfunnsmedlemmer snur seg bort og tier. Vi hører lite av den høylytte (og rettmessige) indignasjon som er så vanlig dersom volden kan tilskrives hvite rasister.

Shabana er ikke "bare en pakistansk dame", som vi kan overlate til intern justis i visse kretser. Denne interne justisen kan ikke tolereres ! Shabana er en norsk borger som vi skal beskytte mot drapsmenn !!!

PS
dokument.no er som vanlig på riktig side: http://www.document.no/weblogg/archives/007989.html
DS

Justisminister Odd Einar Dørum er bekymret for rettsstaten, leser vi i en overskrift i Dagbladet i går.

Dette er Dørums kommentar til at ingen av de som oppholdt seg i nærheten grep inn da en ung mann ble banket opp av tre unge voldsmenn på Holmlia-bussen i januar.

Den unge mannen var passasjer på en buss, og for moro skyld ble han slått og sparket av tre ungdommer. Minst en av disse ungdommene var aktivt med i aksjoner av typen ”Stopp volden”. Den ungen mannen som ble slått og sparket ser ut til å ha blitt invalid på livstid.

Selvfølgelig er det grusomt at ingen av de ca 30 personene som var vitner til hendelsen grep inn. Dørum har helt rett når han sier at ”Rettsstaten er i fare når folk ikke melder fra eller tør vitne”.

Men hvorfor tør de ikke vitne? De tør ikke vitne fordi de frykter represalier fra forbryterne eller deres medsammensvorne. Og hvorfor er det grunn til å frykte slike represalier? Jo, fordi kriminelle stort sett går løse. Og hvorfor går de løse? Fordi politikerne har vedtatt lover som gir milde straffer for alle typer kriminalitet (unntatt skatteunndragelser, etc.).

Dessuten viser våre politikere en enestående evne til ikke å ville gjøre noe som virkelig kan få slutt på kriminaliteten. Flere ganger har vi sett Dørum på nyhetssendinger på TV i forbindelse med relativt små kriminelle handlinger (salg av falske pass, trafficing), og hvor Dørum har forsvart rettsapparatets passivitet ved å si at de menneskene som driver dette er uviktige, det som gjelder er å ta bakmennene. Dette er fra Dørums side kun en unnskyldning for ikke å gjøre noe som helst; vi har aldri sett en avisoverskrift som lyder ”Bakmann tatt!” Selvsagt er det slik at dersom de som bakmennene bruker stadig blir tatt, så vil også bakmennene bli rammet; uten fotsoldater vil deres virksomhet stanse opp.

Dørum viser også en kolossal naivitet overfor kriminelle: i forbindelse med at en del ransmenn på permisjon fra fengsel for noen måneder siden forsøkte å begå et ran på Aker brygge, uttalte han på TV i fullt alvor ”De har brutt reglene for permisjon, og dette skal ikke skje”.

Det ser ut til at Dørum er totalt ukjent med at kriminelle er mennesker som forakter vanlige arbeidende mennesker, de liker å leve spennende, å plage og å utøve vold mot andre. Det å bryte regler er det eneste de lever for. Så når Dørum forventer at de skal følge reglene som gjelder for permisjon fra fengsler, så er dette mer enn grenseløst naivt. Og at en justisminister er så naiv, det er kriminelt.

Grunnen til at rettssikkerheten er i fare er at kriminelle får går løse, dvs. at de straffene de blir idømt er svært milde! Og Dørum har ikke gjort noe for å korrigere dette, tvert imot!

Selvsagt er det feil å skylde på politikerne. De gjør bare det som befolkningen ønsker. Og den norske befolkning ønsker at voldsmenn, ranere og mordere skal ha milde straffer (samtidig som de ønsker at forretningsmenn som ikke betaler sin moms i tide skal få strenge straffer).

Den raskt voksende rettsløsheten vil føre til at folk fleste stadig oftere vil bli rammet av kriminelle handlinger. Når befolkningen går inn for milde straffer, så er de direkte med på øke sannsynligheten for at de skal bli rammet av noe kriminelt.

Men når Dørum sier at han er bekymret for rettsikkerheten, så må vi si at vi aldri sett større krokodilletårer.

40 personer fra politiet og andre statlige etater foretok i morges en storrazzia på Økern Torg. Torget ble hermetisk lukket, og all trafikk inn og ut fra torget ble nøye kontrollert. Hva var foranledningen til dette? Hadde det foregått et massemord? Eller et ran med stort utbytte? Eller ble bin Laden funnet på Økern? Nei, det var noe helt annet, og muligens langt alvorligere enn dette, som hadde skjedd.

Det har vise seg at enkelte av de frukt- og grønnsakhandlerne som driver salg på Økern altså hadde solgt gulrøtter, pærer og blåbær uten å ha de nødvendige tillatelser og løyver i orden. Det var også slik at ved en kontroll tidligere i år viste det seg at mange av disse grønnsakhandlerne ikke hadde klart å fylle ut de kompliserte skjemaene som de måtet fylle ut, og derfor ikke hadde betalt tilstrekkelig inn til det offentlige i form av skatter og avgifter.

La oss først ha sagt at vi ikke forsvarer ulovligheter, og at vi oppfordrer alle til å følge de lover som gjelder.

Man la oss deretter si at skatte- og avgiftsbestemmelsene i Norge er så enormt kompliserte at man ikke kan forvente at alle våre nye landsmenn klarer å lære seg dem og følge dem i praksis.

Alternativene for disse blir da enten at de driver salg på kant med lover og bestemmelser, altså nyttig virkosmhet, eller, eller at de blir gående på trygd. Mange innvadrere er dyktige og arbeidssomme mennesker som er med på kraftig å øke levestandarden i Norge, og det er tragisk at staten ved de andre partiene fører en politikk som innebærer at disse ikke får arbeide, men isteden må gå på en eller annen form for offentlig støtte.

DLFs politikk vil også på dette områder løse problemene: Vårt mål er at all handel skal kunne skje uten at det er nødvendig å betale så mye som fem øre til det offentlige, og uten at det er nødvendig å fylle ut et eneste skjema.

Det eneste krav er at varene er skaffet på lovlig måte, og at man selger fra et sted hvor man har grunneiers tillatelse til å selge fra.

Så vi har forståelse for at 40 folk fra politiet etc. legger en jernring rundt Økern Torv for å avsløre folk som jobber uten å ha papirene i orden, men slike aksjoner burde ikke vært nødvendig.

Frihet og ansvar hører samen. Dette innebærer også at ufrihet og ansvarløshet hører sammen. Hvis friheten reduseres, vil ansvarsløsheten øke, og hvis man ikke holder enkeltpersoner ansvarlige for sine handlinger, vil dette ha resultater som medfører at mange vil gå inn for ytterligere reduksjoner av friheten.

Vi kom til å tenke på dette da vi så følgende oppslag i Aftenposten i dag: Under overskriften ”Vandelskontroll av menn” leser vi at ”Kommunalminister Erna Solberg slår til med nye tiltak mot voldelige nordmenn som serieimporterer ektefeller”.

Artikkelen sier: ”Kvinner som forsøkes hentet til ekteskap i Norge, kan få tilsendt informasjon om sin tilkommende ektefelles vandel. Hvis det er sannsynlig at mannen vil utøve vold mot kvinnen eller hennes barn, får kvinnene ikke slippe inn i landet.

Kvinner som blir "feriegift" i utlandet, må intervjues av politiet før ektefellen får komme til Norge. Hvis ekteskapet er inngått ved tvang, kan mannen nektes opphold.

Begge tiltakene fremmes som haste-endringer til utlendingsloven. - Dette er ting jeg vil ha på plass raskest mulig, sier kommunalminister Erna Solberg.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Dette er et tydelig tegn på den klare reduksjon av frihet og ansvar som ikke bare Høyre, men alle de store partiene står for. Dessverre er ikke Høyre noe bedre enn de andre partiene på dette området heller; på samme måte som de andre stortingspartiene fører Høyre en politikk som innebærer at det enkelte individ skal ha mindre å si over seg og sitt, og at ”felleskapet”, dvs. staten, i stadig større og sterkere grad skal bestemme over og kontrollere hver enkelt av oss.

Mht til dem konkrete problemstillingen – menn som serieimportert ektefeller fra fjerne land og mishandler dem - så er det klart at dagens lovgiving setter disse kvinnene i en vanskelig situasjon. Dersom ekteskapet oppløses etter relativt kort tid, må de reise tilbake til hjemlandet, og dette kan selvsagt være vanskelig for dem hvis de har oppholdt seg her i noen år.

Løsningen på dette er å la de fraskilte kvinnene få bli i Norge. Dette er selvsagt uforenelig med dagens lovgiving, en lovgiving som alle de andre partiene støtter, men som DLF er imot, DLF er som kjent tilhenger av fri innvandring.

Men det andre punktet er kanskje enda mer alvorlig. De menn det er snakk om her er menn som slår sine hustruer. Aftenposten beskrev Høyres forslag slik: ”Hvis det er sannsynlig at mannen vil utøve vold mot kvinnen eller hennes barn, får kvinnene ikke slippe inn i landet.” Denne sannsynligheten skal antagelig vurderes på basis av mannens tidligere oppførsel. Det er altså snakk om en voldelig mann. For å hindre at han slår sin nye kone, skal altså konen nektes innreise til Norge!

Vår oppfatning er at når en mann slår en kvinne, så er dette en alvorlig forbrytelse. Som kjent mener vi at forbrytere skal straffes. Vi vil at de menn som slår kvinner skal settes i fengsel. Og vi vil at de skal sitte lenge i fengsel.

En av de tingene som overrasker oss mest ved de andre partiene er at de er tilhengere av så milde straffer overfor kriminelle og voldsmenn. DLF er i motsetning til de andre partiene tilhenger av strenge straffer for kriminelle. Dersom menn som slår sine partnere blir satt lenge i fengsel, vil for det første antall kvinner som rammes av vold synke dramatisk, og for det annet vil problemet med utenlandske kvinner som gifter seg med voldelige menn nærmest forsvinne.

Det tiltaket som Høyres Erna Solberg nå går inn for innebærer ikke at enkeltmennesker holdes ansvarlig for sine handlinger - voldsmenn bør holdes ansvarlige ved å straffes. Tiltaket føre alstå også til ytterligere kontroll og større byråkrati og skjemavelde. Tiltaket går ut på å ytterligere redusere den enkeltes ansvar og hans frihet. Derfor vil tiltaket på sikt ha en klart negativ effekt.

Flere politikere med innvandrerbakgrunn krever nå et eget opplegg for eldreomsorgen for muslimer. Muslimer har spesielle krav – halalmat, bønnerom, tilpassede bad eller lignende for bønnevask, tilbud om pleiere av samme kjønn, separate tilbud for kvinner/menn, personell som kjenner kultur og språk, etc.

Dette utspillet har vakt negative reaksjoner flere steder, blant annet på www.document.no, men ingen har tatt opp det som gjør dette utspillet til et problem.

Det som gjør dette til et problem er at vi har en statlig standardisert eldreomsorg i Norge. Staten lager retningslinjer som skal alle skal innordne seg, og staten betaler. Siden det er den som sitter på pengene som bestemmer, betyr dette at den enkelte har liten eller ingen innflydelse over det tilbudet han får.

DLF mener at et statlig opplegg er meget uheldig. I dette tilfellet er det uheldig også fordi de som har spesielle ønsker om hvordan de vil tatt vare på når de er gamle, ikke vil få disse ønskene innfridd.

DLFs alternativ er at hver enkelt får beholde sine penger isteden for som i dag å betale brorparten til det offentlige i skatter og avgifter. Den enkelte kan da selv bruke disse pengene til å kjøpe seg en eldreomsorg når de har behov for den. Når det er den som skal ha omsorgen som sitter på betalingen, er det han selv som kan bestemme hvilket tilbud han vil godta. Nå er det slik at det etter hvert er blitt mange muslimer i Norge, og disse vil være mange nok til at det blir en betydelig etterspørsel etter den type tilbud de ønsker.

DLFs alternativ er at altså at eldreomsorgen må oppgarderes ved en reell privatisering, og at hver enkelt da kan bruke sine investerte eller oppsparte midler til å utøve etterspørsel etter den type tilbud han vil ha.

Da vil alle få en bedre eldreomsorg enn i dag, og også muslimer kunne få den type eldreomsorg de vil ha.

”Vi har ikke gjort nok for de fattige” sier statsminister Bondevik i Aftenposten i dag. Dessverre er det også slik at den politikk som de sosialdemokratiske partiene, inkludert regjeringspartiene, har overfor de fattige, i det store og hele er skadelig, og fører til at fattigdommen øker.

La oss først se på de fattige land – KrF er en varm tilhenger av uhjelp, som går ut på å gi penger til fattige land. Disse pengene går til ulike tiltak som er ment å hjelpe de fattige i disse landene. I løpet av de siste tiår er det overført enorme beløp til de fattige land, men det er opplagt at overføringene ikke har hjulpet. Fattigdommen er minst like stor som tidligere, og overføringene har også ført til en del større problemer.

Det som må til for å få velstand er følgende: kulturen må holde produktivt arbeid som en moralsk verdi; det må være ansett som moralsk å arbeide og skape verdier. I tillegg til dette må man ha en sikker eiendomsrett, og et rettsapparat (politi, domstoler) som sikrer eiendomsretten. Å ha en sikker eiendomsrett er viktig for å oppnå velstand fordi eiendomsretten sikrer at det finnes en motivasjon for å produsere; ingen vil arbeide dersom det som produseres vil bli tatt fra den som har produsert den til fordel for andre (det som produseres kan bli tatt av kriminelle, eller av staten i form av høye skatter). I slike tilfeller blir det ingen produksjon, og alle blir fattige. Vi så dette tydelig under sosialismen i Øst-Europa, og vi ser det i mange land i Afrika i dag.

Dersom u-land skal bli velstående må de altså ha en kultur som verdsetter arbeid, og de som produserer må få være i fred. Kun dette kan gi velstand, og finnes disse forutsetningene blir landet velstående. Disse verdiene ble sterkere i Vesten fra omkring år 1500, og førte til den velstandsøkning vi da fikk. Disse verdiene finnes i liten grad utenfor Vesten, og det er derfor disse områdene er fattige. Å gi disse landene penger vil ikke avhjelpe fattigdommen i det hele tatt, og stort sett er slik hjelp også skadelig, fordi midlene brukes til å bygge opp byråkrati, de fører til korrupsjon, og de fører til at lokalt næringsliv får vanskeligheter med å konkurrere mot billige varer/tjenester/penger fra i-landene.

Så til de fattige i Norge. Det er selvfølgelig noen få som ikke kan klare seg på egen arbeidsinnsats, og som ikke er dekket av forsikringer. Disse bør man hjelpe, hvis man har noe å avse. Men det beste er hvis de som i dag er fattige, eller flest mulig av disse, kommer i arbeid. Dessverre er arbeidsmarkedet i dag så rigid at dersom ens talenter er noe begrenset eller uvanlige, blir man stengt ute fra arbeidslivet. Dersom man ikke er i stand til å fylle de reelt sett statlige diktat om arbeidstid, tarifflønn, oppsigelsesvern, etc., så er man uansettbar, og man blir stengt ute fra arbeidslivet. Dersom reglene som gjelder arbeidslivet hadde vært langt mer fleksible enn i dag, ville langt flere vært i arbeid.

I dag er det ca 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder som er trygdet, og det er vanskelig å tro at brorparten av disse ikke er i stand til å arbeide med noe som helst. Et mer fleksibelt arbeidsliv ville ha hatt plass til langt de fleste av disse. Det å gå uten arbeid er også skadelig, og de sjenerøse velferdsordningene vi har i dag er med på å passivisere et meget stort antall mennesker.

Dersom mange av disse hadde vært i arbeid, ville de ikke som i dag ha blitt forsørget av andre, de ville ha vært med på verdiskapningen, og dette ville ha vært et stort pluss mht å løse mange av de oppgave som fortsatt står uløst i Norge.

Det som er løsning på fattigdomsproblemet i Norge er altså et arbeidsmarked som er langt mer fleksibelt enn det vi har i dag.

La oss også ta med at dersom man har sjenerøse velferdsordninger, vil flere og flere benytte seg av dem, og antallet som arbeider vil bli færre og færre. Dette vil redusere velstanden for alle. Dessuten vil de sjenerøse velferdsordningene føre til et stadig stigende skattetrykk og stadig mer kompliserte bestemmelser og mer omfattende kontrollordninger, og dette vil føre til mer unnaluring, mer svart arbeid, etc. Dette er et viktig element i den stadig økende umoral vi opplever i dag.

Så den beste måten å hjelpe de fattige på er som følger: mht u-land bør lederne og de intellektuelle kurses i markedsøkonom og det frie markes filosofiske basis (individualisme, rasjonalitet, rasjonelle egoisme). All pengestøtte må avvikles. Mht de fattige i Norge bør arbeidsmarkedet gjøre langt mer fleksibelt, dvs. alle offentlige tvangsinngrep i markedet bør fjernes.

Den politikken som de sosialdemokratiske partiene - H, Sp, FrP, SV, Ap, KrF, og V - står for, fører til mer fattigdom og synkende velstand, mens DLFs politikk har den motsatte effekt; den vil føre til økende velstand og en stadig mindre utbredt fattigdom.

Sosialister har alltid støttet diktatorer og tyranner: Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot. Nå har endel sosialister gitt opp støtten til disse, men det er fortsatt en gjenlevende sosialisttyrann som hylles av en nesten samlet venstreside, Fidel Castro.

Det er heldigvis blitt stadig færre slike tyranner, men sosialistene vet råd, nå har de skiftet sin støtte over til islamistiske tyranner og terrorister.

Et klart eksempel som viser dette er Hallgeir Langelands omtale av irakiske offiserer på opplæring i Norge som «quislinger». Langeland, som sitter på Stortinget for SV, sier at «SV vil ikke at irakiske quislinger skal få militær opplæring på NATO-basen Jåttå ved Stavanger.»

Langeland tror at avsettelsen av Saddam Hussein og forsøket på å innføre et noenlunde demokratisk styresett i Irak egentlig er et forsøk på å rane olje- og gassressurser fra Irak.

Langelands uttalelser er i tråd med en uttalelse fra SVs landsmøte om at «SV anerkjenner det irakiske folket sin rett til å forsvare seg mot okkupasjonsmakta.... Valet i januar 2005 kan ikkje reknast som fritt og rettferdig. Store grupper i det irakiske samfunnet vart hindra i å røysta på parti og lister som målbær standpunkta deira, då lister som uttrykte støtte til motstandskampen ikkje fekk stilla til val.»

La oss først til dette si at det er direkte feil når SV sier at «Store grupper ble hindret i å stemme», det som skjedde var at enkelte grupper (i hovedsak sunnier) boikottet valget.

Så hovedpoenget: SV gir her praktisk talt direkte støtte til de terrorister som stadig utfører bombeattentater mot tilfeldige sivile. De som SV beskriver som «forsvarere mot okkupasjonsmakten» er fundamentalistiske og militante muslimer som vil innføre et islamistisk diktatur. Og de som vil innføre et demokratisk styresett er «quislinger».

La oss minne om hva Quisling gjorde: han støttet et diktatur som okkuperte et fritt land. De som Langeland beskriver som quislinger støtter et fritt land som har befridd et diktatur. Langeland, i typisk SV-stil, setter tingene fullstendig på hodet.

De som SV beskriver som «forsvarere mot okkupasjonsmakten» kjemper altså for å innføre et islamistisk diktatur. Og de kjemper ikke mot «okkupasjons»soldatene, de utfører bombeangrep mot tilfeldige sivile irakere. Dette er altså de som sosialistene i SV velger å støtte.

Ja, et regjeringssamarbeid med SV i posisjon skal det bli meget spennende å følge med på.

”Jeg er en sterkt tilhenger av miljøavgifter, men at slike avgifter skulle føre til at jeg ville få høyere strømregning, det hadde jeg ikke trodd”. Dette uttalte en strømforbruker på TV i forrige uke. Bakgrunnen var en reportasje om virkningene av de innførte miljøavgifter.

Selvsagt er det den vanlige forbruker som betalte alt av skatter og avgifter. Skatt på bedrifter, for eksempel, betales av bedriftens kunder: skatten er en utgift for bedriften, en utgift som den må kompensere med økede inntekter, og den skaffer seg disse ved å øke sin priser. Så når den innføres en skatt eller en avgift på en bedrift, så er dette kun en indirekte måte å beskatte eller avgiftsbelegge bedriftens kunder på.

Nå virker det i hvert fall som om minst en Dagblad-journalist har forstått denne sammenhengen. I en fersk artikkel med tittelen ”Dyrere flybilletter” leser vi at EUs ”miljøkommisær Stavros Dimas [legger] fram EUs nye plan for å miljøskatte flyindustriens CO2-utslipp. Han ønsker å øke prisen på interkontinentale tur-retur-billetter med opptil 600 kroner, og kortere turer innenfor Europa med rundt en hundrelapp.”

Videre leser vi: ”Dersom EU går inn for miljøkommisærens forslag, vil det møte kraftig motstand. Ikke bare fra europeiske flyselskap og passasjerer, for planen er å skattelegge alle som flyr gjennom EU. FN og amerikanske myndigheter har allerede fastslått at EU kun kan pålegge egne lands flyselskap miljøavgiften, skriver Wall Street Journal.

Den globale luftfarten blør allerede penger etter den kraftige økninga i oljeprisen. I år ligger de an til å tape over 50 milliarder kroner. Luftfarten er unntatt Kyoto-bestemmelsene om reduserte CO2-utslipp, og EU-utspillet er et forsøk på å bøte på dette.

- Man kan jo spørre seg om dette er en avgift som kommer luftfarten til gode, eller om det kun er penger som ender i EU-kassa, sier Norwegians informasjonsdirektør Anne Grete Ellingsen til Dagbladet.no.”

DLF er imot disse avgiftene. Uansett begrunnelse, vil avgifter i det store og hele ha negative effekter for alle. Og uansett begrunnelse er de kun en måte å øke skattetrykket på - som Ellingsen sa det over: pengene ender rett i politikernes kasse. Bortsett fra de avgifter som egentlig ikke er avgifter, men som er betaling for konkrete tjenester, er DLF derfor imot alle avgifter, uansett påskudd.

Stortingspartienes politikk kan ikke gjennomføres, leser vi ut av et oppslag i Aftenposten nylig. Under tittelen ”SV og Fr.p. innhentes av virkeligheten” skriver Aftenposten at ”Opposisjonspartienes fagre løfter om bedre barnehagedekning (sv), billigere SFO (sv) og lavere skatter (fr.p.) blir langt fra oppfylt i virkeligheten.”

Vi siterer videre fra Aftenposten: ”En gjennomgang ukebrevet Mandag Morgen presenterer i dag, viser at den politiske hverdagen er betydelig tyngre enn man kan få inntrykket av ved å lese partiprogrammene.

Etter kommunevalget i 2003 fikk SV utdelt ni ordførerkjeder, mens Fr.p. fikk makten i 13 av landets kommuner.

Etter to år rimer ikke utviklingen i kommunene nødvendigvis med fløypartienes ønsker.

Barnehagedekningen i SV-kommunene var i fjor 62,6 prosent ifølge Mandag Morgen, landsgjennomsnittet var 61 prosent. Av de ni SV-kommunene har kun to kommuner senket SFO-prisen, mens fem av kommunene har økt prisen.

Carl I. Hagens ordførere har økt skatter og avgifter for å finansiere kommuneøkonomien.

I Fr.p.s tidligere "utstillingsvindu", Os, har alle kommunale utgifter unntatt feieavgiften økt.

I Austevoll måtte Fr.p.-politikerne øke eiendomsskatten fra 1,8 millioner kroner i 2003 til 3,1 millioner kroner i 2004. I alle Fr.p-kommunene har byggesaksgebyrer økt, med unntak av Tønsberg. Der har til gjengjeld gebyret for vann, avløp og renovasjon økt. Tønsberg-foreldre må dessuten ut med mer penger for å ha barn i SFO sammenlignet med før Fr.p. kom til makten.”

Dette viser hinsides enhver tvil at de store partienes politikk ikke lar seg gjennomføre. Nå handler reportasjen kun om SV og FrP, men de andre partiene kommer også med løftter, de lover som kjent ved hvert valg slike ting som full barnehagedekning, en bedre skole, mindre byråkrati og skjemavelde, etc., og alle vet at disse løftene heller ikke er oppfylt.

Det er akkurat som vi i DLF har sagt hele tiden. Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere. Et system hvor vi alle betaler 50 % - 70 % av det vi tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlig, og hvor det offentlige til gjengjeld skal ta seg av alt, dette systemet kan ikke fungere, det må føre til høyere skatter, mer byråkrati og skjemavelde, mer ansvarsløshet, og dårligere kvalitet på det offentlige tilbudet.

Det eneste fungerende alternativ er det som DLF står for: enhver bør få beholde det han tjener, slik at han selv kan bruke det på private tilbud innen skole, helsetjeneseter, pensjonsordninger, etc. Kun et slikt system gir frihet, og kun dette systemet kan føre til et stabilt og harmonisk og velstående samfunn bestående av ansvarlige mennesker.

Så valget står mellom DLF og de andre partiene. Valget står mellom den virklighetsfjerne ønsketenkningspolitikk som de andre partiene står for, og den virklighetstro og rasjonelle politikk som DLF står for.

SVs Kristin Halvorsen gikk rett i fella i TV2-utspørringen i går. Hun bla spurt om hun kunne garantere full barnehagedekning og makspris innen utgangen av 2007, og hun svarte ja. Hun gjorde det til og med klart at dersom løftet ikke er innfridd, vil SV gå ut av regjeringen!

Kun en meget uerfaren - eller lite innsiktsfull - politiker kan uttale seg slik. Politikere fra H, Ap, FrP, SV, og de andre stortingspartiene må vite at de løftene de gir ikke kan holdes - og det det da gjelder å gjøre er å formulere dem slik at man formelt ikke står frem som løftebryter. Det Halvorsen burde ha sagt var noe slik som at "SV skal gjøre alt som står i vår makt for å få gjennomført full barnehagedekning og makspris".

Dersom utspørreren da spurte "Vil SV gå ut av regjeringen dersom løftet ikke er innfridd?", burde Halvorsen ha svart omtrent slik: "Vi er overbevist om at løftet vil være innfridd, men dersom det mot formodning skulle skje at det ikke er fullstendig 100% gjennomført, vil det være slik at vi vil få mer gjennomført av SVs politikk dersom vi blir i regjeringen enn dersom vi står utenfor, så vi vil antagelig fortsette i regjeringen. Men dette er en hypotetsisk situasjon; vi er overbevist om at løftet er innfridd".

Det er evnen til å formulere denne type svar på konkrete spørsmål som viser at en sosialdemokratisk politiker er av godt nok kaliber til å kunne bli statsråd. Og Halvorsen bekreftet i går enda en gang at hun ikke er av slik kaliber. Hun gikk rett i fella som journalistene la for henne.

Dette vil antaglig ikke hindre Stoltenberg i å ta henne med i regjeringhen ved en rød-grønn valgseier, men som vi har sagt tidligere: Perioden med en Ap+Sp+SV-regjering kan bli riktig underholdende.

For noen år siden hadde Dagsrevyen følgende overskrift til et av sine innslag: ”Nå har politikerne vedtatt en lov som har fått konsekvenser ingen hadde tenkt på på forhånd!” Saken var slik: politikerne hadde funnet ut at det i entreprenørbransjen var enkelte som ble permittert. For å løse dette problemet vedtok politikerne en lov som innebar at denne praksisen ikke skulle kunne fortsette. Det skulle altså bli svært mye vanskeligere for bedrifter å permittere sine ansatte. Det resultatet som ”ingen hadde tenkt på på forhånd” var at da ble de ansatte oppsagt isteden, og dette var altså ingen politikere hadde tenkt på i forveien.

Nå kunne jo enhver som kan sin ABC i hvordan samfunnsøkonomien fungerer forutse at dette ville bli resultatet av vedtaket, men det var altså slik at ingen av de politikerne som vedtok loven, og heller ikke noen av de byråkratene som utarbeidet den, og heller ikke noen av de journalistene som tok opp saken, hadde en elementær innsikt i hvordan økonomien i et samfunn fungerer.

Grunnen til at vi kom til å tenke på dette var at vi leste følgende i Aftenposten i dag i forbindelse med at det fra i dag gjennomføres en viss liberalisering av Borettslagsloven: ”I Oslo finnes fortsatt gamle bygårder og hybelbygg med flere tusen leiligheter med bad og toalett på gangen. Lov om eierseksjoner forbyr gårdeierne å seksjonere dem som selveierleiligheter. Men det er ingen ting som hindrer dem i å selge ut som borettslag.

- Det er uanstendig å selge nye leiligheter uten eget bad i dagens Norge, sier administrerende direktør Martin Mæland i OBOS.

Mæland var medlem av utvalget som jobbet frem den nye loven om borettslag.

- Dette har vi ikke tenkt på i det hele tatt, sier han.”

Dette hadde de ikke tenkt på i det hele tatt.

Dette viser kun at i etablerte miljøer – blant politikere, byråkrater, interesseorganisasjoner som OBOS, akademikere og journalister – er kunnskapen om hvordan et økonomisk system fungerer nærmest ikke-eksiterende.

Det er mye mer vi kunne si til dette – antall permitteringer i entreprenørbedrifter kan reduseres hvis statlige restriksjoner på byggevirksomhet opphører; nødvendigheten av å kjøpe boliger uten bad kan reduseres hvor statlige restriksjoner på nybygging av boliger fjernes; og Borettslagloven bør ikke liberaliseres, den bør selvsagt avskaffes! – men vi skal la alt dette ligge i denne omgang. Poenget her er at i vanlige miljøer er kunnskapen om hvordan økonomien fungerer nærmest ikke-eksisterende. Og dette er forklaringen på at så mye går så dårlig. Vi sier ofte til oss selv: ”Det er et under at det går så bra som det gjør. Men dette kan ikke vare særlig lenge fremover.” Og slik som de andre partiene styrer kan nedturen komme mye raskere enn vi kan forestille oss.

SV fosser frem på meningsmålingene, og det er ikke annet å vente. Med sin enorme overbudspolitikk er det ikke annet enn å forvente at mange velgere biter på. SV strør om seg med kostbare løfter til alle som vil at andre skal betale deres regninger, og SV farer også iblant med direkte usanne påstander (for eksempel om lover mot nedleggelse av bedrifter, se her.) Selvsagt kommer praktisk talt ingen av disse løftene til å bli gjennomført, men det virker som om mange velgere tror på løftene, og da blir der fremgang på den som er mest useriøs.

Dersom valgresultatet om en måned blir slik som meningsmålingene nå tyder på, kommer vi til å få en meget underholdende situasjon etter valget. Meningsmålingene gir regjeringsalternativet SV+Ap+Sp til sammen 93 mandater på Stortinget, og de kommer til å gå inn i forhandlinger om en regjeringserklæring. Det er da underholdningen begynner: det er stor forskjell på Ap, som har visse seriøse innslag, og populistene i SV og Sp. For eksempel hvilken utenrikspolitiske linje skal regjeringen følge? Skal regjeringen fortsette den linje med allianser med USA og England som har vært en fast kurs i norsk utenrikspolitikk siden 1945, og som Ap sterkt har støttet? SV har som kjent vært imot denne så lenge SV (SF) har eksistert. Hvordan blir holdningen til EU – her har Sp og SV en helt annerledes politikk enn Ap har hatt. Og hva med den økonomiske politikk? Ap er noe mer seriøs og ansvarlig enn SV, og dette kan gi sterkt strid mellom disse regjeringspartiene. Enkelte hevder at de SVere som kommer inn i regjeringen vil gå inn i et intenst voksenopplæringkurs, og at de vil få en meget bratt læringskurve. Vi er i tvil om det siste, vårt syn er at de som er i SV eter at de har passer 18 års alder stort sett er det som på svensk heter ”obildbara”.

Det er dog klart at SV vil måtte inngå en rekke kompromisser dersom de deltar i en regjering. Dette vil føre til en sterk intern strid innad i SV; der finnes fortsatt de såkalte museumsvokterne, folk som fortsatt tror at sosialismen er mulig, og disse har vært i sterk opposisjon mot Halvorsens politiske linje. De har ikke kunnet kritisere denne linjen så lenge den ga oppslutning om partiet, men når denne linjen møter veggen, vil disse få vann på mølla, det vil bli en sterkt intern strid, og kanskje vil SV sprekke

Men vi tror det er mest sannsynlig med en ikke-sosialistisk valgseier. En ting som taler for et nederlag for venstresiden er at veteranen Gro Harlem Brundtland nå skal jobbe for Ap i valgkampen. Brundtland er dyktig, men siden hun er sosialist, blir dyktigheten kastet bort på umulige prosjekter. Hun var som kjent statsminister i Norge flere ganger, men selv om hun ledet Ap i tre valgkamper, gikk Ap på nederlag i alle disse valgene. Brundtland er som sagt dyktig, og hun er beundret, men hun var aldri populær. Så det at hun nå skal hjelpe Ap lover godt.

På ikke-sosialistisk side er det kun én ting som er sikkert ved en valg-seier: Kjell Magne Bondevik blir ikke statsminister. Dette er en god ting, siden Bondevik er meget upopulær og ivrer for en politikk som er skadelig på mange områder. Dessverre har FrPs Carl I. Hagen, som har sikret at Bondevik går ut av politikken, antydet at han heller vil ha Dagfinn Høybråten som statsminisiter. Så det gode Hagen gjorde ved å sette en stopper for Bondeviks statsministertid, har han i stor grad ødelagt ved å si at han heller vil ha Høybråten.

Vi tror at det blir Erna Solberg som blir regjeringssjef etter valget. Men Høyre vet man heller aldri hvor man har, Høyre har i den siste perioden gått inn for en rekke frihetsfiendtlige saker (Høyre støttet røykeloven; Høyre vil tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer, og vil tvangsoppløse dem hvis de ikke adlyder; Høyre støttet bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning; Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift; Høyre er tilhenger av barskogvern; Høyre støttet obligatoriske tjenestepensjoner; Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften).

Så det som må til er at Høyre fører en høyrepolitikk. Og den eneste måten dette kan skje på er at vi får en regjering med Høyre som en sterk maktfaktor, og at de også er avhengige av støtte fra DLF.

Så det som er best vil være et valgresultat som gir en regjering hvor Høyre er med (for eksempel sammen med FrP) og DLF på vippen. Skjer dette, vil det gå langt bedre med Norge. Men dersom det ikke skjer, hvis vi f.eks. får en regjering av Sp+Ap+SV, kan vi komme til å få oppleve økonomiske nedgangstider som vi ikke har sett maken til i Norge siden 30-tallet, dersom den gjennomfører det Ap+SV+Sp lover før valget. Men den kommer ikke til å gjennomføre det den lover.

Nå har også Konkurransetilsynet kastet seg inn i Union-saken – de vil undersøke om Norske Skog, som eier papirfabrikken Union, har brutt Konkurranseloven.

Sakens utgangspunkt er at det er overproduksjon av papir, og Norske Skog vil redusere sin papirproduksjon og legge ned en av sine papirfabrikker. De har fått tilbud fra folk som vil kjøpe fabrikken, men de sier Nei til dette. Ledelsen hevder at dersom papirproduksjonen ved Union fortsetter med andre som eiere, vil det ikke løse noe problem mht overproduksjonen av papir. Ledelsen vil heller ikke selge til en konkurrent da dette vil kunne skape lønnsomhetsproblemer for Union selv på lang sikt. (Dessuten det mulig at det beløp de er tilbudt for Union, ca 100 mill kr, er langt lavere enn det som anlegget er verd, kanskje 5 til 10 ganger så mye.)

Hva har så Konkurransetilsynet med dette å gjøre? En talsmann for tilsynet uttalte på TV2-nyhetene i går at de vil undersøke om Norske Skogs blokkering av videre papirproduksjon er i strid med konkurranseloven, om de misbruker sin markedsmakt, og om de bedriver konkurransebegrensende samarbeid.

Til dette er å si at å redusere papirproduksjonen når det produseres for mye papir er en god ting. Om de ikke vil la en konkurrent overta en del av bedriftens produksjon for på konkurrere med den bedriften de nettopp kjøpe fabrikken fra, må også være en god ting, siden dette vil trygge arbeidsplassene i det som er igjen i Norske Skog bedrifter. Og om de bedriver konkurransebegrensende samarbeid, så viser historien klart at slik samarbeid er forårsaket av et ønske om mer effektiv produksjon, og slikt fører alltid til lavere priser.

DLF er ikke primært opptatt av konkurranse, vi er primært opptatt av frihet. Frihet innbærer at en bedrift kan foreta de disposisjoner den måtte ønske (så lenge de ikke initierer tvang), og all historie viser a jo mer frihet et samfunn har, jo større er velstanden.

Frihet er altså ikke forenlig med slike institusjoner som et Konkurransetilsyn, og DLF vil nedlegge dette. Et Konkurransetilsyn kan ikke gjøre annet enn å fatte beslutninger på et vilkårlig grunnlag. Hva vil det si å misbruke markedsmakt? Er det å selge sine varer billigere enn konkurrentene å misbruke markedsmakt? Er det å gjøre sine varer bedre enn konkurrentenes å misbruke sin markedsmakt? Er det å konkurrere ut en konkurrent å misbruke sin markedsmakt? Er det å samarbeide med en annen produsent for å effektivisere produksjonen å misbruke sin markedsmakt? Det er mulig at Konkurranseloven sier at slikt er misbruk av markedsmakt, men vi er tilhenger av alt dette fordi det er et uttrykk for frihet og fordi at det fører til en mer effektiv produksjon og til billigere varer, noe vi anser som goder.

Union-saken har vært svært avslørende – den har tydelig vist hvor kunnskapsløse og prinsippløse og korttenkte politikerne er. Og nå viser den hvor absurd konkurranselovgivingen er. Så får vi håpe at mange er villige til og i stand til å lære av det som har skjedd.

Norske akademikere opptrer ofte i norske medier. Til tross for at de stadig brukes av alle mulige redaksjoner, viser de ofte svært liten innsikt i og kunnskap om de områder de uttaler seg på.

Sist ut er Thomas Hylland Eriksen, som i en kronikk i VG i går, i en omtrale av filmen ”På sangens vinger”, sier at USAs regjering etter angrepet 11. september 2001 iverksatte en barbarisk politikk.

Eriksen, som er professor i sosialantropologi, sier at nå, nesten fire år etter terrorangrepet, blir stadig et stort antall uskyldige drept i Irak. Eriksen sier at vi hører lite fra Afghanistan for tiden, men mange afghanere sitter fremdeles i bur i amerikanernes ulovlige fangeleir på Guantanamo (Gitmo) på Cuba. Eriksen sier at Afghanistan nå har gått fra å være et fundamentalistisk diktatur til å bli en politistat hvor folk forsvinner sporløst; menneskerettighetsaktivister beskriver nå landet som et "gigantisk amerikansk fengsel".

Norske intellektuelle har alltid hatet USA; et tidlig eksempel som viser dette er Knut Hamsuns "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" (1889). Norske intellektuelle misliker alt ved USA: som Hamsun for mer enn 100 år siden hater de friheten og de hater velstanden som friheten fører til. De hater USAs kamp for å bekjempe kommunismen og for å spre frihet i verden, osv. (Vi sier ikke at USA er feilfritt og vi sier ikke at USA aldri skal kritiseres. Det vi sier er at kritikken av USA fra norske intellektuelle er kolossalt overdrevet, og at USAs motstandere alltid av disse intellektuelle fremstilles langt mer positivt enn det er grunnlag for.)

Eriksens omtale av Afghanistan utelater et svært viktig punkt: Taliban-styret var et av de verste tyrannier historien har sett. Talban-regjeringen skjulte alQaida-folk som sto bak angrepet på USA 11. september, og USA hadde full rett til, og til og med støtte fra FN, i sin befrielse av landet høsten 2001. Selvsagt har Afghanistan langt igjen for å bli et fritt land, men å kritisere USA for dette er meningsløst.

Hylland Eriksen snakker også om de uskyldige som blir drept i Irak hver dag. Vi er enige i at dette er forferdelig, men Eriksen tar feil hvis han tror at dette er USAs skyld. De som blir drept i Irak er vanlige folk på markedene og folk som verver seg til irakisk politi og forsvar, og de som står bak terroren er militante muslimer. Det er altså USAs fiende som dreper uskyldige i Irak. Hylland Eriksen mener vel ikke at USA skal trekke seg ut og overlate makten i Irak til disse militante muslimene?

Så til Gitmo. Her oppbevares stridende personell som er tatt til fange på slagmarken i krigen mot terror. De blir godt behandlet: de får legetilsyn, de får sunn og god mat, de får mulighet til å be, de får lese i Koranen. Men dette er topptrente terrorister, og derfor må de passes godt på. Cellene er ikke store, men de får sine lufteturer og de får mulighet til fysisk aktivitet.

Vi har på TV sett disse fangene bli transportert iført fotjern, håndjern og masker, og mange reagerer på dette. Det som reportasjene ikke viser er at disse fangene benytter enhver anledning til å trakassere og til å gå til fysisk angrep på vokterne: En journalist skrev dette etter å ha besøkt leiren:

After speaking with soldiers, sailors, and civilians who collectively staff Gitmo, I left convinced that abuse definitely exists at the detention facilities, and it typically fails to receive the press attention it deserves: it’s the relentless, merciless attacks on American servicemen and women by these terrorist thugs. Many of the orange jumpsuit-clad detainees fight their captors at every opportunity, openly bragging of their desire to kill Americans. One has promised that, if released, he would find MPs in their homes through the internet, break into their houses at night, and “cut the throats of them and their families like sheep.” Others claim authority and vindication to kill women, children, and other innocents who oppose their jihadist mission authorized by the Koran (the same one that hangs in every cell from a specially-designed holder intended to protect it from a touching the cell floor – all provided at U.S. taxpayer expense). One detainee was heard to tell another: “One day I will enjoy sucking American blood, although their blood is bitter, undrinkable….” These recalcitrant detainees are known euphemistically as being “non-compliant.” They attack guards whenever the soldiers enter their cells, trying to reach up under protective facemasks to gouge eyes and tear mouths. They make weapons and try to stab the guards or grab and break limbs as the guards pass them food.

Fangene på Gitmo får en rettslig behandling i en militærdomstol, og hvis det finnes ut at bevisene mot dem ikke holder, så slippes de fri. (Flere Gitmo-fanger er sluppet fri, og mange av disse er igjen på slagmarken hvor de terroriserer sivile og skyter mot amerikanske soldater.)

De innsatt på Gitmo er ikke vanlige krigsfanger, dette fordi de ikke har vært i strid i samsvar med de regler Geneve-konvensjonen setter: De kjempet ikke for et land som har underskrevet Geneve-konvensjonen, de bar ikke uniform, de bar skjulte våpen, de angrep sivile, osv.

Etter vårt syn er det riktig å oppbevre disse i en institusjon som Gitmo, disse må betraktes som fiendtlige stridende i en krig som fortsatt pågår. Det har forekommet overgrep mot disse fangene, og dette tar vi selvsagt avstand fra. Men disse overgrepene er resultater av regelbrudd fra vokternes side, og slike overgrep er ikke en del av hvordan Gitmo skal drives.

Så vi vil nok si at kritikken mot USA fra personer som Hylland Eriksen er lite verdifull – de folk som han gjør er å spre sine fordommer mot USA uten forankring i fakta overhodet.

”Det hjelper lite å ta opp homofiles rettigheter med iranske myndigheter når vi har en så uklar politikk på området selv”. Slik er AUF-leder Gry Larsen gjengitt (i et klipp fra Klassekampen) i Dagsavisen 4/8.

Vi skal ikke ta opp hvorvidt Larsen er korrekt gjengitt, vi skal se på den mentaliteten som ligger bak det som er gjengitt. Uansett hva Larsen egentlig sa, så er sitatet meget illustrerende.

Har Norge en uklar politikk ang homofiles rettigheter? Vi tror ikke man kan si det. Vi har en politikk som enkelte er uenig i, men at det er uklar, det er feil. Homofilt samkvem var forbudt ved lov i Norge frem til 1972. Dette var en middelaldersk lov som aldri burde ha vært der, men homofile er ikke diskriminert i lovverket i Norge i dag. Ja, homofile har ikke rett til å inngå ekteskap og å adoptere på samme måte som heterofile, men dette vil nok endres med det første. Ja, dessverre forekommer trakassering av homofile – dessverre finnes det enkelte primitive mennesker som gir uttrykk for sin mangel på selvtillit ved å mobbe homofile. Slikt er ille, men neppe tilstrekkelig til å omfattes av den delen av sitatet som sier at ”vi her en uklar politikk på området”.

La oss se på situasjonen i Iran, som i sitatet settes opp som omtrent likeverdig med situasjonen i Norge. Iran er et islamistisk diktatur som styres i samsvar med sharia. Sharia innebærer at homofili er forbudt, og det finnes et kolossalt antall eksempler på at i Iran blir homofile henrettet eller drept, og til dels på bestialske måter. Å sammenligne Norge og Iran på dette området er kun noe som de mest innbitte på venstresiden vil gjøre.

”Det hjelper ikke å ta opp forholdet med iranske myndigheter” – dette er nok korrekt. Men er dette en grunn til ikke å ta opp forholdet? Man kan jo ta opp urettferdighet kun for å markere støtte til de som rammes, selv om det på kort sikt ikke har noen konkret effekt.

Men hva er grunnen til at det ikke hjelper å ta opp forholdet? Hjelper det ikke å ta opp at homofili er forbudt og at homofile blir hengt fordi vår kritikk svakkes når mullahene kan si til oss at ”dette må jo være greit – dere lar jo ikke homofile par få adoptere?” En slik kritikk fra mullahene vil vel neppe ha noen virkning, og vil ikke svekke en kritikk fra Norge. Grunnen til at kritikk ikke vil hjelp på kort sikt er at Iran er et totalitært tyranni hvor ingen form for ytringsfrihet er tillatt. De i Iran som måtte videreføre vår kritikk av tyranniet vil neppe leve særlig lenge.

Det som er problemet, og som sitatet ikke nevner, er det som er det viktigste: Iran er et totalitært teokratisk tyranni hvor ingen form for kritikk eller avvik fra sharia er tillatt. Iran støtter også terrorgrupper over hele verden, både økonomisk, militært og, viktigst, ideologisk. Irans ledere fører også selv en aggressiv utenrikspolitikk, og har også beskrevet Israel som en kreftsvulst.

Nei, de hjelper kanskje lite å kritisere Iran. Iran er et barbarisk diktatur, og det eneste som ville hjelpe på kort sikt er at diktaturene avsettes med militære midler, men dessverre er noe slikt ikke realistisk med det første. Så vi må nok regne med at avvikere i Iran – personer som ikke lever i samsvar med sharia, vil fortsett å bli henrettet i Irans mange galger og torturkamre.

Til slutt: hva sier dette sitatet om vensteresidens mentalitet? ”Det hjelper ikke å ta opp homofiles rettigheter med iranske myndigheter når vi har en så uklar politikk på området selv”. Det sier at vi i Vesten ikke skal kritisere barbariske og tyranniske forhold i andre land så lenge vi selv har forhold som ikke er perfekte. Så lenge homofile hos oss ikke på alle felter har fullstendig de samme rettigheter som heterofile, så bør vi ikke kritisere land hvor homofili er forbudt og hvor homofile tortureres og henrettes.

Vi synes at denne holdningen, som er svært utbredt på venstresiden om som det finnes utallige eksempler på er skremmende. Det viser en fullstendig mangel på virkelighetskontakt, og er grovt hensynsløst overfor alle de som lider i tyranner verden over.

I tidligere tider forsvarte, unnskyldte og benektet venstresiden terror, undertrykkelse og fattigdom under Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, m.fl. Disse lederne ble til og med hyllet over store deler av venstresiden. Nå er kommunismen som et ideal død, men i dag har venstresiden funnet nye tyranner å forsvare: i dag forsvarer de reelt sett islamistiske terrorister og diktaturer.

Hvorfor gjør de dette? Dette krever egentlig et svært langt svar, men la oss kort si at venstresiden bygger på visse fundamentale verdier (irrasjonalitet, selvoppofrelse, kollektivisme, politisk styring til helhetens ”beste”), og disse verdiene er stikk i strid med Vestens verdier (rasjonalitet, rasjonell egoisme, individualisme, politisk frihet, markedsøkonomi/kapitalisme). Derfor bruker de på venstresioden alle sine krefter på å skade og sverte Vesten, som om de reelle anklagepunktene er mikroskopiske, og på å hylle de regimer som er i samsvar med deres grunnverdier.

Så innhodet i sitatet er ikke overraskende, det er et klinkende klart uttrykk for venstresidens mentalitet.

Foran hvert valg legger de sosialdemokratisk partier frem sine valgløfter – de gir løfter om hva som staten skal gjennomføre dersom de vinner valget. Nå har velgerne etter hvert innsett at valgløfter aldri blir holdt, så politikerne har derfor gått over til å benytte det sterkere uttrykket ”velgergaranti”. Først ute med dette uttrykket var Arbeiderpartiet under Gro Harlem Brundtland, men selvfølgelig ble heller ikke det hun garanterte gjennomført da hun ble statsminister.

Nå er Aps statsministerkandidat Jens Stoltenberg ute i VG (søndag 7/8)med sin garantier før valget.

Han garanterer følgende:
1) Arbeid til alle
2) Kvalitet for alle i skolen
3) Trygg alderdom og behandling av flere pasienter
4) Barnehager og mer tid til barn
5) Tryggere verden

Vi er litt i villrede mht hva vi skal si til dette. Det er selvsagt opplagt at dette ikke kommer til å bli gjennomført, selv ikke om Ap alene skulle få flertall på Stortinget etter valget.

Vi er i villrede fordi vi er noe i tvil om de som fremsetter slike løfter virkelig mener det de sier, eller om de med vitende og vilje sier ting som vil gi dem stemmer på valgdagen, men som de vet ikke vil bli gjennomført.

Men når vi ser hva politikerne fra Stortingspartiene kan få seg til å si - og love!, så heller vi nok til det syn at de som fremsetter slike løfter, unnskyld garantier, virkelig mener det de sier. Vi må nok si at vi tror at sosialdemokratene, også fremtredende tillitsmenn i de store partiene, er så naive og virkelighetsfjerne som disse løftene tyder på.

Det som er tragisk er at så mange av velgerne biter på slike løfter. Og derfor har vi i Norge en politikk som fører til økende skatter, økende skjemavelde, øket arbeidsløshet, øket lovløshet og øket kriminalitet.

Det er kun DLF som er et alternativ til denne politikken. Og hva er våre valgløfter? Vi skal arbeide for å øke den individuelle frihet i Norge. Dette betyr at vi vil arbeide for å styrke den private eiendomsrett: vårt mål er at hver enkelt borger i dette landet skal ha full rett til å disponere det han tjener og det han eier på alle fredelige måter. Dette er det eneste vi lover. Og dette løftet vil det være enkelt å holde!

I mange år hadde norske sykehus store problemer. Politikerne trodde at løsningen lå i å overføre dem fra fylkeskommunene til staten, og dette ble gjort for noen få år siden - "sykehusreformen" blir denne overføringen kalt.

Hvordan har dette gått? En artikkel i dagens Aftenposten sier noe om dagens situasjon, og det er fra denne artikkelen vi har hentet dagens overskrift.

Vi siterer fra Aftenposten: "Sykehusenes økonomi er blitt verre og verre siden sykehusreformen. Målet om langsiktig økonomisk balanse er fjernere enn noen gang. "

Etter reformen går det altså verre og verre.

Vi siterer videre fra Aftenposten: "Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten går langt i å si at Stortingets mål om at sykehusene skal gå i økonomisk balanse i 2006 er urealistisk. Sykehusene sliter med store oppsamlede underskudd, økt gjeld og svekket evne til å betale løpende regninger. Dette slår Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten fast i sin første årsrapport noensinne. Utvalgets jobb er å ta temperaturen på og tallfeste sykehusenes aktivitet og økonomi. ...

Det har ikke hjulpet at Stortinget har utsatt dette kravet fire ganger. Tvert imot har det bidratt til ustabile rammevilkår. Sykehusøkonomien har forverret seg kraftig de tre siste årene, fastslår utvalget, som ledes av professor i helseøkonomi Jon Magnussen. ...

Dette er utvalgets bekymringer i forhold til "langsiktig balanse mellom inntekter og kostnader":

* Oppsamlede underskudd øker og tilsvarer om lag 7 prosent av helseforetakenes inntekter.

* Nye investeringer lånefinansieres i stor grad og rentekostnadene vil øke. Samtidig må økte avskrivninger dekkes inn gjennom effektivisering.

* Store utfordringer er knyttet til vedlikehold av eksisterende bygninger.

* Den langsiktige gjelden øker og likviditeten (løpende tilgang på kontanter) forverres.

- Samlet betyr dette at helseforetakene innenfor sine rammer må finne rom for å betjene økte lånekostnader, samtidig som de skal drive i balanse og på sikt dekke inn oppsamlet underskudd på 4,7 milliarder kroner, skriver utvalget.

De to siste årene har sykehusene notert underskudd på rundt 2 milliarder kroner. Dersom sykehusene ikke får mer penger av Stortinget, må de neste år bruke 2 milliarder mindre enn i 2004." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

DLF ønsker en helt annen organsiering enn dagens. Vi vil ha en modell basert på realisme, en modell som er basert på at alle helseinstitusjoner er provate uten offentlig inblnading, og vi vil at den enkelte kjøper forsikringer som skal dekke uventet store utgifter i forbindelse med kostabre lege- eller sykehusbehandling.

Dette er en realistisk modell, i sterk motsetning til dagens modell, som er basert på lite annet enn virkelighetsfjern ønsketenkning.

Vi sitere fra kapitlet om Helsevesenet i vårt program:

"DLF mener at problemene i helsevesenet kan løses ved at hele feltet privatiseres: alle sykehus bør bli private, og alle helseforsikringer bør overtas av private forsikringsselskaper. Dessuten må alle restriksjoner som hindrer opprettelsen av private sykehus avvikles; DLF tar sterk avstand fra den politikk som har som formål å hindre private i å helbrede syke.
...

Enhver bør da tegne en forsikring som skal dekke hans utgifter ved lege- og sykehusbehandling. En slik ordning vil være langt mer rettferdig enn dagens ordning: forsikringspremier i et privat system er avhengige av risiko. Ved å leve sunt (ved ikke å røyke, ved å ha riktig kosthold, ved å trimme i riktige mengder) vil man sterkt redusere sannsynligheten for å bli syk, og man vil derfor kunne slippe unna med en lavere sykeforsikringspremie. Lever man usunt (hvis man røyker, aldri trimmer, spiser usunt), vil man måtte betale en høyere forsikringspremie. (Enkle tester kan avgjøre hvor sunt en person lever, og forsikringsselskapene kan enkelt bruke slike for å fastsette størrelsen på forsikringspremien.)

En slik ordning er rettferdig, og den vil også påvirke folk til å leve sunnere. Dagens ordning innebærer at størrelsen på forsikringspremien er avhengig kun av en ting: den inntekten man har, og dette er meningsløst. Dessuten finnes det i dagens helsevesen intet effektivt forebyggende helsearbeid - kampanjer av typen «Spis frokost hver dag!» koster langt mer enn de smaker. DLF mener at forebyggende helsearbeid er svært viktig; det er bedre å hindre folk i å bli syke enn å helbrede dem etter at de er blitt syke. Dette er også svært kostnadseffektivt. Men reelt forebyggende helsearbeid er uforenlig med dagens «solidariske» modell for helsevesenet."

Som man ser vil DLFs modell gi oss et langt bedre helsevesen enn det vi har i dag.

"Norge er den siste Sovjet-republikk" uttalte en svensk politiker for noen år siden. Dette utsagnet er langt mer treffende i dag enn da. Vi tenker selvsagt på Union-saken, og hordan våre politikere har uttalt seg om denne.

Bakgrunnen for saken er at Norske Skog ønsker å legge ned en bedrift som produserer papir. Grunnen er at det produseres alt for mye papir i Europa, kapasiteten må reduseres for at det skal bli samsvar mellom produksjon og behov. I forbindelse med denne nødvendige omstillingen blir endel personer - ca 380 - sagt opp. Slikt er selvsagt svært negativt for de som rammes, men løsningen på slike problemer er ikke å fortsette produksjonen av noe som det ikke er behov for. (Ledelsen i Norske Skog har også avvist et forslag om å selge denne virksomheten. Grunnen er antagelig at behovet for papir ikke blir større dersom nye eiere overtar Union, og at Norske Skog ikke ønsker en ny konkurrent i dette markedet.)

Selvsagt har politikerne engasjert seg i saken.

Bondevik og Høybråten har sagt at deler av norsk næringsliv mangler samfunnsansvar.

Stoltenberg vil gjeninnføre gamle ordninger som går ut på at politikerne skal få større makt over næringslivet.

Halvorsen beskylder ledelsen i Norske Skog for å være arrogante fordi de ikke vil rette seg etter politikernes ønsker.

Brende, som er næringsminister, la ned et stort arbeid og brukte både pisk og gulerot (trusler om å inndra stømsubsidier, løfte om flere ti-talls millioner kr for å hjelpe til med et kjøp av virksomheten) for å hindre nedleggelse.

Siv Jensen fra FrP sa at politikerne ikke burde blande seg inn i dette, men like etter ga hennes partileder uttrykk for synspunkter som lå svært nært opp til de andre sosialdemokratiske politikernes innspill.

La oss summere opp dette: En bedrift produserer noe det ikke lenger er behov for. Dette vil på sikt gi tap for de som eier bedriften (fabrikken i Skien går i dag med overskudd, men bedriftseiere tenker som regel langsiktig). For å unngå dette ønsker eierne å legge bedriften ned. Dette vil selvsagt føre til at noen mister jobben, men dette er en følge av et folks behov og etterspørsel i markedet endrer seg. Norske politikere vil nå hindre bedriftsledelsens beslutning - i praksis vil de fortsette produksjonen av noe det ikke er behov for. Politikerne vil altså bruke ressurser på å produsere noe det ikke er behov for, og så beskriver de altså bedriftsledelsen som vil avslutte denne produksjonen for å være arrogante og for å mangle samfunnsansvar.

Etter vårt syn er det nettopp ledelsen i Norske Skog som viser samfunnsansvar ved å slutte å produsere noe som det ikke er behov for. Nedleggelsen av Union vil også gjøre bedriften sterkere, og dermed vil de andre arbeidsplassene i bedriften bli tryggere.

Næringslivet produserer det vi trenger av mat, klær, hus og alt mulig annet. For at dette skal skje mest mulig effektivt, må det være mist mulig innblanding fra politikerne. Dersom politikerne blander seg inn, blir produksjon mindre effektiv, og velstanden synker. Det aller verste politikerne kan gjøre er å opprettholde en produksjon av noe det ikke lenger er behov for. Det er dette som politikerne nå ser ut til å gjøre i Union-saken. Vi tillater oss å siterte Tor Mikkel Waras klassiske "Det er næringene som skal holde liv i folket. Det er ikke folket som skal holde liv i næringene".

For oss i DLF er det eiendomsretten og næringsfriheten som er det primære. Eierne har all rett til å disponere det de eier slik de ønsker. Ønsker de å legge ned har de rett til dette. Det er også slik at dersom et samfunn er basert på dette prinsippet vil det føre til en jevn økende velstand for alle. Det er også slik at det motsatte system, det system hvor næringslivet ikke er fritt, men må rette seg etter politikernes diktat, det som dagens politikere ser ut til å ville gjeninnføre (Stoltenberg snakker i fullt alvor om å gjeninnføre lov om erverv, og om å gjeninnføre statlige fond som kan bidra med kapital og eierskap til norsk næringsliv), vil føre til jevnt synkende velstand for alle.

Det som politikere fra KrF, Høyre, SV, AP og muligens FrP (det er som kjent aldri lett å vite hvor man har FrP) nå ønsker er et politikerstyrt næringsliv etter en sosialistisk modell som aldri har virket, og som gikk av moten for mange tiår siden.

Så at Norge ikke er langt unna å være en Sovjet-republikk kan det ikke være tvil om.

Tittelen - "later de som eller fjerner de enhver tvil?" - henspiller på følgende hendelse: i en valgutspørring på NRK for mange år siden stilte NRKs Bjørn Hansen et utrolig stupid spørsmål til Carl I. Hagen. Hagen svarte slik, etter å ha tatt en kunstpause som varte i mer enn ti sekunder: "Bjørn Hansen. Enten later du som om du er dum, eller så fjerner du enhver tvil".

Så poenget er: de politikerne som har uttalt seg om denne saken - later de som, eller fjerner de enhver tvil?

Dagens regler for fordeling av barn ved skilsmisse/samlivsbrudd, både mht tid og økonomi, er sterkt urettferdige. Dagbladet har de siste dager skrevet om flere saker som illustrerer det faktum at i slike tilfeller kommer faren kom svært dårlig ut:

Da faren spurte hvilke rettigheter han hadde fikk han følgende svar av myndighetene: Ingen.

Dagbladet skriver at "skilte foreldre taper flere titusener i året hvis de velger delt omsorg for barna. Etter oppslaget er Dagbladet blitt kontaktet av en mengde oppgitte mødre og fedre, som har fortalt sin historie. Blant dem [sic] en e-post fra fortvilt far, som opplevde et mareritt da han flyttet fra samboeren i 2003:

- Vi har to små barn sammen, og ble enige om å dele fullt på omsorgen for dem. Men da hun ble fortalt hvor mye penger hun tapte på det av trygdekontoret, trakk hun seg fra alt. Hun ville ikke gå med på noe mer enn 40- 60-deling, sier mannen (38).

- Dermed fikk hun trippel barnetrygd for de to barna, stønad og skatteklasse to, mens jeg måtte betale bidrag. Hun ville ikke nekte meg delt samvær, men på papiret måtte hun ha hovedomsorgen." (Sitat slutt fra Dagbladet.)

Dagbladet forteller at mannen først nektet å skrive under, men da fikk han en regning fra Statens inkrevingssentral på ubetalte bidrag på 72 000 kroner. Siden mannen ikke hadde noen avtale, ble han belastet maksimalt. Fordi paret ikke hadde vært gift, hadde han ingen rettigheter, sier han til Dagbladet. Han tilføyer: - Jeg har følt at jeg har stanget hodet i veggen hele veien. Et samlivsbrudd er ille nok, men at reglene skal gjøre det så vanskelig, er utrolig, sier han.

DLF går inn for at ved skilsmisse eller samlivsbrudd mellom et foreldrepar skal foreldrenes samværstid med barna i utgangspunktet fordeles likt mellom dem. Det samme prinsippet gjelder også deling av ansvaret for økonomien; i utgangspunktet skal reglene ikke favorisere noen av foreldrene. Mao., de av dagens regler som sterkt favoriserer moren må avvikles og erstattes av kjønnsnøytrale regler.

De siste ukers terrorangrep - vellykkede og mislykkede, ofte utført av eller planlagt av militante muslimer og imamer som lever trygt på trygd eller statsstøtte (gitt til deres menigheter) i land i Vest-Europa - har endelig ført til at enkelte personer i ansvarlige stillinger innen administrasjon og politi har begynt å våkne opp. I Italia, Frankrike og England har man nå begynt å se alvorlig på islamske miljøer, og man er i ferd med å innføre lovbestemmelser som innebærer at man kan hindre nye terrorangrep.

Disse nye lovbestemmelsene møter selvsagt motstand hos mange intellektuelle. I Norge har f.eks. Guri Hjeltenes i VG sagt at ytringsfriheten først settes på prøve når man møter meninger og holdninger man er dypt uenig i, og at man bør være på vakt overfor de autoritære tendenser i folkedypet – og med autoritære tendenser mener hun de tendenser som innebærer begrensinger av «ytringsfriheten» for imamer og militante muslimer som vil underlegge Vesten islamsk lov.

Hva slags lover er det snakk om? Vi siterer en omtale av et engelsk forslag fra www.document.no 1/8.

"The prime minister last week agreed in principle with opposition party leaders that three new terrorist offences will be rushed on to the statute book. They will outlaw “acts preparatory to terrorism”, “indirect incitement to terrorism” and “providing or receiving terrorism training”. No longer, for example, should radical clerics be able to post extremist propaganda on websites and praise attacks such as the London bombings with impunity."

Vi støtter ideene bak dette forslaget, og et forslag som dette er ikke i strid med ytringsfriheten.

Nok et sitat fra England (og som vi har hentet fra www.document.no) som illustrerer noe av bakgrunnen for forslaget.

"On July 8 the widely read Muslim Weekly, based in London, published an article suggesting that Muslims should strive to gain political and military power over non-Muslims and that warfare was obligatory for all Muslims."

Man må ikke glemme at bin Laden erklærte krig mot Vesten midt på 90-tallet, og at det er hans sympatisører og støttespillere som kommer med slike oppfordringer. Kan et land som er under angrep la fiendens støttespillere drive propaganda for fienden på eget territorium? Kan et land la personer som sympatiserer med fienden planglegge vold og terror mot den egne befolkningen og la være å gripe inn av hensyn til (en misforstått oppfatning av) ytringsfriheten? Et land som handler slik er dømt til undergang. Hvis Vesten fortsetter å være passiv overfor den trusselen som militant islam er, vil vi alle sammen om ikke lenge være underlagt sharia og da vil vi hverken ha frihet eller velstand.

I tider som disse bør vi være oppmerksom på hva den store historikeren Arnold Toynbee sa: "History teaches us that when a barbarian culture confronts a sleeping culture, the barbarian always wins." Vesten har sovet. Det gjenstår å se om de siste ti års terrorangrep, utført av militante muslimer, og som har rammet Frankrike, USA, Indonesia, Spania og England, og som også i enda større grad stadig rammer vanlige muslimer i muslimske land, får våre ledere og våre befolkninger til å våkne opp.

Men tilbake til ytringsfriheten: Det virker som om intellektuelle ikke er klar over hva ytringsfrihet er. De tror at det å oppfordre til kriminelle handlinger, og å komme med reelle trusler, er handlinger som beskyttes av ytringsfriheten. Slik er det ikke.

Ytringsfrihet innebærer retten til å gi uttrykk for de meninger man måtte ønske. Det er altså meninger man fritt kan ytre – ytringsfrihet er ikke retten til å si hva som måtte falle en inn. F.eks. kan man ikke under beskyttelse av retten til ytringsfrihet uten videre komme med oppfordring til kriminelle handlinger (med kriminelle handlinger mener vi handlinger som krenker individers rettigheter). Man kan heller ikke under beskyttelse av retten til ytringsfrihet fremsette reelle trusler.

Så lenge de nye lovene som er på trappene kun har som formål å gjøre det vanskeligere for personer å oppfordre til og planlegge terrorhandlinger, støtter DLF disse lovene. Disse lovene er ikke i strid med prinsippet om full ytringsfrihet, som DLF selvsagt støtter.

President George Bush viser igjen at han gjennomfører det han tror på: han utnevner John Bolton til ny FN-ambassadør.

Dagbladets artikkel om saken ligger her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/08/02/438999.html

Vi mener at Bolton er den beste kandidat for jobben av de som etter en realistisk vurdering kunne bli utnevnt.

Vi gjentar vår kommmentar om Bolton fra 18. mars i år:

Bolton er allikevel rett man på rett sted. Bolton er ingen lagspiller, han vil ikke være med på å dekke over alt snusk som foregår i FN og alt de gale som FN gjør, slik de fleste FN-ambassadørene, også de amerikanske, har gjort.

Bolton vil bruke FN til å spre frihet og demokrati, og han er mann som har ordet i sin makt, og som ikke er redd for å bruke det. Han har derfor flere ganger kommet med upopulære sannheter om FN, og de som fortsatt vil holde FNs mange skjeletter inne i skapet, frykter det som vil skje når Bolton får posisjonen som USAs FN-ambassadør. Bolton har ifølge rapporter vi har lest alltid vært en mann med høy integritet og stor suksess i sine tidligere stillinger, og dette lover godt for verden.

Stortingsvalget er bare noen uker unna, og dette betyr at politikerne har begynt med det de kan best: uansett hvilke prinsipper de tidligere har sagt at de står for kaster de seg på stemningsbølger i håp om å fiske noen ekstra stemmer.

Det eksemplet vi tenker på er Børge Brendes uttalelser (og trusler) i forbindelse med nedleggelsen av Union i Skien. Eieren, Norske Skog, har etter en totalvurdering av bedriftens situasjon og markedsutsiktene kommet til at det beste er å legge ned produksjonen ved Norske Skog Union i Skien i første kvartal 2006. Årsaken bedriftsledelsen angir er den store overkapasiteten på papirproduksjon i Europa.

Nedleggelsen innebærer at 380 personer mister jobben, og næringsminister Børge Brende har tatt til orde for at en slik nedleggelse ikke må skje: «Bedriftsledelsen må gå i seg selv og tenke seg om» har han sagt, «dette er ikke kun en bedriftsøkonomisk sak, en nedleggelse vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet.»

Men et system hvor politikerne detaljstyrer bedriftene har vi sett virkningene av for ikke mange tiår siden. Sovjetunionen var et slik system, og det brøt fullstendig sammen med tildels stor fattigdom som resultat. Brende handler som om han var en kommissær i et gammelt kommunstistyre.

Ja, det er nok slik de ansattes tillitsmann har uttalt at bedriften i Skien isolert og kortsiktig sett går med overskudd, men bedriftsledelsen må tenke langsiktig. Og er Norge, med sitt høye lønnsnivå, sitt høye skattenivå, sitt store byråkrati og sitt store skjemavelde et land hvor man bør satse på papirproduksjon i lang tid fremover?

Selvfølgelig er det ille for de ansatte som mister jobben, men velstand er avhengig av et dynamisk og tilpasningsdyktig næringsliv, og da kan man ikke holde liv i bedrifter hvor man produserer dyrt det man kan få kjøpt billig andre steder. Gjør man det, ender man opp med fattigdom og massearbeidsløshet.

Dersom Brendes utspill for å hindre eierne å legge ned sin egen bedrift setter presedens, vil det sett oss tilbake til tiden rett etter 1945, hvor staten styrte industrien i Norge. Da kunne politikerne pålegge en bedrift å produsere det de mente landet trengte, de kunne nedlegge bedrifter og de kunne hindre private bedrifter å legge ned. Dette endte selvsagt med skandaler og milliardtap, og politikerne holdt seg etter hver unna denne type virksomhet. Men nå vil altså Høyres Børge Brende innføre dette regimet igjen. Ja, ja, vi er ikke overrasket, vi har sluttet å vente oss noe prinsipielt og innsiktsfullt fra Høyre.

Vi frykter at dette utspillet blir typisk for det som kommer til å skje i valgkampen. Det er ikke bare Brende som tar opp denne saken, politikerne fra alle de store partiene skal besøke Skien de neste dagene, åpenbart med det formål å få de 380 til å stemme på sitt parti. Og de så må skade norsk næringsliv i samme slengen vil de antagelig ikke bry seg om.

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/4932818.html