Det har vist seg at et betydelig antall tannlegeassistenter er blitt skadet av kvikksølvdamp de ble utsatt for i arbeidet. Mange av disse har også født barn som har vist seg å ha merkbare helseproblemer. Dette gjelder et stort antall tannlegeassistenter, kanskje så mange som ti tusen personer, som ble utsatt for slik damp i årene før 1990.

Nå viser det seg at noen av disse assistentene vurderer å saksøke de tannlegene de arbeidet for i den tiden de ble forgiftet.

Etter vårt syn er en arbeidsgiver erstatningspliktig overfor sine ansatte dersom den ansatte blir skadet etter at arbeidsgiveren utsatte sine ansatte for en fare som arbeidsgiveren var kjent med, men som han holdt skjult for den ansatte. (I slike tilfeller bør også arbeidsgiveren straffes.) Arbeidsgiver er mao. ikke erstatningspliktig dersom han ikke er kjent med faren som den ansatte utsettes for, eller dersom den ansatte tar på seg en risiko i strid med arbeidsgiverens pålegg (hvis han for eksempel ikke benytter verneutstyr selv om dette er pålagt).

La oss også ha nevnt at når vi snakker om hva arbeidsgiveren kjenner til, så betyr dette at vi mener at arbeidsgiveren er forpliktet til å være orientert om de eventuelle risikoer som han utsetter sine ansatte for. Han har ingen rett til å la være å oppdatere seg på fagområder som er relevante for hans ansatte. Så dersom det for eksempel i 1980 var allment kjent blant tannleger at kvikksølvdamp var giftig, så kan ikke en tannlege si at han ikke visste dette, og at han derfor ikke er erstatningspliktig.

Slik vi forstår dette konkrete tilfellet, så var ikke arbeidsgiverne før 1990 klar over hvor farlig kvikksølvdampen var, og derfor kan disse ikke holdes ansvarlige, hverken moralsk, juridisk eller økonomisk, for de skadene som assistentene ble påført. Vi vil derfor anse det som rettferdig at et søksmål fra assistentene mot tannlegene ikke fører frem.

Vi har nå fått et pensjonsforlik, en avtale mellom regjeringspartiene og Ap og Sp om å endre fremtidens pensjoner. Dette er et forsøk på å løse de enorme problemene som pensjonsutbetalingene vil vise seg å bli i fremtiden.

Forliket inneholder følgende hovedpunkter:

Løpende pensjoner skal etter 2010 oppjusteres ikke i samsvar med reallønnsutviklingen, men i samsvar med en kombinasjon av prisstigning og reallønnsutvikling.

Det er lagt inn et delingstall som innebærer at dersom gjennomsnittlig levealder øker, må man stå lenger i jobb for å få full pensjon.

Besteårsregelen er byttet ut med en alleårsregel, noe som betyr at pensjonens størrelse blir regnet ut ikke på basis av de 20 årene man hadde best inntekt, men på basis av inntekt over hele levetiden.

Det er også blitt gjennomslag for en tvungen tjenestepensjon for alle.

AFP (avtalefesten pensjon, som innebærer at man kan gå av før normal pensjonsalder med stort sett full pensjon) videreføres.

Det er innført ekstra pensjonspoeng for omsorgsarbeid.

Hva skal man si til dette? La oss først si at selv om det er et kompromiss mellom regjeringspartiene og AP/SP, så er den som har fått mest gjennomslag ingen av disse, men LO.

Pensjonskommisjonens forslag, som også Ap var med på, har i mange tilfeller blitt avvist av kompromissavtalen, og isteden er det LOs forslag som har fått mest gjennomslag.

KrF har fått gjennomslag for at omsorgsarbeid skal gi pensjonspoeng.

Høyre har ikke uventet gitt seg på alle punkter som det tidligere sto fast på.

Og enkelte har oppdaget at tvungne tjenestepensjoner ikke betyr annet enn tvungen sparing, noe som fører til at arbeidstagerne får lavere lønnstillegg.

Så kompromisset innebærer noe reduksjoner i pensjonsutbetalingene, og er derfor et skritt i riktig retning. Men vil dette monne? Nei. Er dette, som VG skrev på lederplass, et ”politisk storverk”? Nei, ikke hvis man måler etter reelle resultater. Hva er dette da? Dette er å sammenligne med å ha ordnet litt med dekkstolene på Titanic.

Vi vil si at de enorme problemer som fremtidens pensjonister vil stå overfor ikke er blitt merkbart annerledes med dette forliket.

Den såkalte Mp3-loven har lenge vært gjenstand for diskusjon, men vi trodde og håpet at denne saken var avgjort i og med at regjeringen gikk inn at det skal være forbudt å bryte kopisperren på CD-plater, og lignende. Loven har altså ikke, slik mange har hevdet, gått ut på at det skal være forbudt å kopiere sine CDer over til sin iPod. Det loven har gått ut på er at dersom opphavsmannen har satt en kopisperre på sin CD, så skal det ikke være tillatt å bryte denne. Å legge over innhold fra CDer som er utgitt uten kopisperre, skal fortsatt være lov, selvsagt

Men nå forteller Aftenposten i dag at regjeringspartiene Høyre, Kr.F. og Venstre i Stortinget vil gå imot sin egen regjering i denne saken. Vi vet ikke om vi burde væøre overrasket over dette, men vi er i hvert fall skuffet.

DLF er tilhenger av eiendomsrett. En sikker eiendomsrett er en nødvendig forutsetning for et sivilisert og velstående samfunn. Dessverre står eiendomsretten svakt i Norge i dag, og nå svekkes den ytterligere. Vi synes dette er tragisk, så tragisk at vi til og med skal avholde oss fra å lage et poeng ut av at Høyre nok en gang går inn for å krenke eiendomsretten.

Den store uthuling av eiendomsretten som nå pågår er meget farlig på sikt. Grunnen til at folk produserer er at de i stor grad får retten til å disponere over det de produserer. Dersom denne retten uthules og svakkes, vil produksjonen stagnere og etter hvert bli mindre og mindre. Og da går velstanden nedenom og hjem

DLF er tilhenger av individets rett til å styre sitt liv slik det måtte ønske (så lenge dets handlinger er fredelige). Dette innebærer at individet skal ha rett til å disponere det det produserer. Derfor er DLF tilhenger av eiendomsrett, og også slike ordninger som beskytter opphavsrett (copyright, patenter, etc.) Vi innser også at eiendomsrett er en forutsetning for velstand.

De stadige angrep på og nedkjempelser av eiendomsretten som vi opplever i dag er meget farlige. Disse angrepene vil ende med at velstanden stadig vil bli svekket. Og dette anser vi som en stor ulykke.

Legionella-utbruddet i Fredrikstad er noe som men ikke forventer skulle skje i et samfunn som det norske: fem personer har mistet livet, og et titalls personer er alvorlig syke. Noe slik skulle ikke skje etter at vi hadde tilsvarende utbrudd i Stavanger i 2001 og 2002, også da med flere dødsfall.

Årsaken er antagelig kjøletårn som ikke er tilstrekklig rengjort. Legionella-bakteriene blomstrer opp i slike kjøletårn når de ikke blir skikkelig rengjort. (Kjøletårn er innretninger som benytter vann til bl.a. å avkjøle luft til klimaanlegg. Legionella-bakteriene kan bli spredt med den luften som klimaanlegget blåser ut i lokalene.)

Etter det som skjedde i Stavanger i 2001 ble det satt ned et offentlig utvalg som skulle lage forskrifter som skulle hindre at noe slikt skulle skje igjen. Tydeligvis har denne gruppene forslag vært for dårlige, eller så har forskriftene ikke blitt fulgt. I et land som Norge, med en enorm produksjon av lover og regler, er det ikke overraskende at slike regler ikke er fulgt.

Disse forskriftene har gått ut på at staten har satt standarder for renhold av kjøletårn, og det har vært pålagt tilsyn. Som sagt har disse tiltakene ikke blitt fulgt, og vi har fått tragedien i Fredrikstad.

DLF vil ha en løsning på denne type problemer som ikke innebærer statlige forskrifter og kontroller. DLF baserer seg på det faktum at alle kjøletårn eies av noen. Eieren skal derfor etter vårt syn være ansvarlig for at hans eiendom – kjøletårnet – ikke fungerer på en slik måte at det spres gift og sykdom. Vi mener altså at dersom et kjøletårn sprer bakterier, så skal eieren kunne straffes for dette. Men det vil sjelden komme så langt. Kjøletårnet er oppført i forbindelse med et kjøpesenter eller et kontorbygg, og slike er forsikret. Forsikringsselskapet vil derfor påse at anlegget som er forsikret innebærer liten risiko for de som benytter det. Mao. vil forsikringsselskapene så godt det er mulig sørge for at kjøletårn holdes i en slik stand at de ikke sprer sykdom og død og fordervelse ut over intetanende innbyggere.

DLF er overbevist om at en slik ordning, en ordning med klare ansvarsforhold, er langt bedre enn den ordningen vi har nå. Som vi har sett medfører den nåværende ordningen at man fire år etter utbruddet i Stavanger får et nytt utbrudd av legionella.

La oss også minne om at frihet og ansvar hører sammen. Vi vil ha frihet, men vi går også inn for at den som er ansvarlig for noe virkelig skal holdes ansvarlig. Også i dag snakkes det om at myndighetene må vise ansvar, men vi er overbevist om at ingen person, hverken eiere eller i de offentlige kontrollapparatene, vil bli stilt til ansvar for at kjøletårnene i Fredrikstad ble så forurenset at de tok livet av fem mennesker.

Mange vil ha lagt merke til at i disse dager er det kun TV2 som sender frokost-TV, NRK har stanset sine morgensendinger for sommeren. Hvorfor denne forskjellen? Antagelig har dette å gjøre med finansieringen av disse to kanalene: TV2 er finansiert med reklame, mens NRK er (i hovedsak) finansiert av en tvungen lisensavgift.

Dette betyr at når TV2 sender noe, så tjener de penger på dette: de plasserer reklame i sendingen og får derved inntekter. NRK derimot, de har et fast beløp å lage TV for – lisensinntektene – og ethvert program er for dem derfor kun en utgift. Så når TV2 har sendinger så gir dette inntekter, når NRK har sendinger så er dette kun utgifter. Dette medfører altså at TV2 nå sender på morgenen, mens NRK TV er taus.

Hvilken lærdom kan vi trekke av dette? Jo, at økonomien bør organiseres etter det hovedprinsipp at folk bør tjener penger på å arbeide, dvs. økonomien bør organiseres slik at hver enkelt får betalt for det han gjør av den han utfører arbeidet for. På mange områder er det slik i dag, men på mange områder er det ikke slik. Og på de områdene det ikke er slik, det er de områdene hvor tilbudet er dårligst.

I skolen og i helsevesenet er det ikke slik at de som utfører jobben: den enkelte skole og det enkelte sykehus (hvis vi ser på institusjonene og ikke enkeltpersonene) får sin finansiering ikke av brukerne, men av det offentlige, på samme måte som NRK er finansiert. Og som NRK skal disse utføre ”gratis” tjenester for publikum.

Vi mener altså at også på disse områdene bør det være et direkte samsvar mellom den som mottar tjenesten og den som betaler for den. Mao. undervisning bør betales av elvens foreldre direkte til skolen, betalingen bør ikke som i dag gå omveien om staten eller kommunen. Og betaling for helbredelse av sykdom bør betales direkte av pasienten til legen eller sykehuset, betalingen bør ikke som i dag gå omveien om staten eller kommunen. (Nå kan det hende at man vil trenge sykehusbehandling som vil være svært kostbare, og slike kan man finansiere med forsikringer). Dette vil føre til en kolossal kvalitetsheving på tilbudet å disse to svært viktige områdene.

Så for den som er villig til å lære er det en god del å lære av en slik enkel ting som at det statsfinansierte NRK ikke sender frokst-TV, mens det frivillig finansierte TV2 sender.

En gang i blant skjer hendelser som får en rekke ulike virkninger og reaksjoner, og disse er slik at de sier svært mye om kulturen vi lever i.

En slik hendelse er påstanden om at amerikanske forhørsledere på Gitmo har truet med å kaste eksemplarer av Koranen i toalettet for å presse de muslimske terroristene som sitter fanget der til å snakke. (Muligens er også eksemplarer av Koranen blitt kastet i toalettet.)

Denne hendelsen er utgangspunktet for et helt kompleks av hendelser, og vi skal kort kommentere dem her.

1) Hendelsen ble rapportert av Newsweek. Senere innrømmet Newsweek at hendelsen ikke hadde funnet sted. Altså: de hadde tvilsomme kilder da de opprinnelig fortalte om dette. Kan denne mangelen på kildekritikk komme av at redaksjonen og journalistene automatisk, uten å kontrollere sine opplysninger, tar alt som kommer frem og som er negativt for USA for god fisk? Vi så at Dan Rather brukte falske dokumenter for å sverte presiddent Bush rett før valget – siden de var negative om Bush brød han seg ikke om å kontrollere at de var ekte, han tok for gitt at de var ekte. Slik også med denne historien: Newsweek fikk opplysninger som var negative for USA og godtok dem som sanne uten å kontrollere dem.

2) Hvordan reagerte USAs politiske ledelse på dette? Utenriksminster Rice uttalte at ”disrespect for the Holy Koran is not now, nor has it ever been, nor will it ever be, tolerated by the United States”.

Dette er selvfølgelig i full strid med de frihetsideene som USA ble bygget på: USA ble dannet som en sekulær, ikke-religiøs stat med stor individuell frihet. Frihet innebærer også retten til å foreta blasfemiske handlinger. Å kaste Koranen i et toalett er en blasfemisk handling, men slike bør i et fritt samfunn være tillatt. Stikk i strid med dette uttalte Rice at USAs regjering ikke vil tolerere blasfemi – mot Koranen.

Og la oss også neve at dette er i et USA hvor blasfemi mot kristne symboler er noe som skjer hele tiden: på kunstutstillinger, på teateret, i akademia, i pressen, osv.

3) Mest forferdelig har selvfølgelig enkelte vanlige muslimers reaksjoner vært: I Afghanistan kom det til opptøyer etter at opplysningen ble kjent, og omkring 20 personer ble drept av sinte muslimer – antagelig hadde ingen av de som ble drept noe med den eventuelle skjendingen av Koranen å gjøre.

Men dette viser disse muslimenes verdihierarki: å drepe tilfeldige uskyldige mennesker er akseptabelt, å kaste en bok i et toalett er ikke akseptabelt. Vi kan ikke si annet enn at et slikt verdihierarki er grovt umoralsk.

4) Aller verst er de islamske ledere som oppildnet til disse demonstrasjonene. For det første så kom de over en nyhet som var negativ overfor USA, og uten videre så tok de den for god fisk. For det annet så oppildne de sine tilhengere til å sette i verk opptøyer og demonstrasjoner, åpenbart uten å skjenke en tanke til de ødeleggelser som ville bli resultatet. Eller de syntes at ødeleggelsene og drapene var akseptable, noe som er enda verre.

5) Og våre venner i pressen, våre profesjonelle journalister, hva har de vært mest opptatt av i denne saken? Har de vært opptatt av de flere titalls mennesker som ble drept i opptøyene? Har det vært opptatt av lederne som oppildnet sine tilhengere til det som ble drap på flere titalls personer? Har de vært opptatt av at islam og islams tilhengere legger så liten vekt på menneskeliv? Har de vært opptatt av utenriksministers Rices nye linje om at blasfemi mot Koranen aldri vil bli tolerert i USA?

Nei, ingen av disse. Det de har vært opptatt av er dels at Newsweek kunne skrive noe som kanskje ikke var sant, og dels at kanskje påstanden om skjendingen av Koranen var sann allikevel, og at det var press fra USAs ledelse som fikk Newsweek til å trekke saken. Her, som alltid ellers, går journalistene utenom alt som er viktig, og fokuserer på en liten detalj på siden av saken, en detalj som de så blåser stort opp.

Sic transit gloria mundi.

Vi leser stadig om at politikere blir sjokkert når de får oppleve resultatene av sin egen politikk. Det siste eksemplet på dette er dagens oppslag om at kvinnelige politikere er sjokkert over at politiet har en ”versting-liste”, en liste på 40 personer som politiet mener er ”tikkende bomber” og som kan begå kriminelle handlinger mot særlig kvinnelige politikere.

Siden disse 40 av politiet er beskrevet som tikkende bomber, så er dette åpenbart personer som har begått vold, som har truet politikere på en eller annen måte, og som politiet vurderer slik at de kan slå til igjen når som helst.

Til dette vil vi først si det som vi har sagt så mange ganger før: farlige mennesker kan ikke gå løse, farlige mennesker bør settes i fengsel! Politikerne i de andre partiene har ingen forståelse for hvorfor enkelte mennesker blir kriminelle, og derfor vedtar de tiltak som overhodet ikke har noen effekt. Derfor er kriminaliteten økende, og det vil den fortsette å være så lenge dagens politikk fortsetter.

La oss så se på et par av de uttalelsene som to voldstruede kvinnelige politikere kom med i morges, da denne saken ble presentert i TV2-nyhetene. Stortingsrepresentant for Ap, Karita Bekkemellem Orheim, som har gått med voldsalarm i fire år, sier at hun er overrasket over hvor mange – 40 – som går rundt som tikkende bomber: ”-Dette tallet var oppsiktsvekkende høyt. Jeg tror ingen hadde forventet at tallet var så høyt og derfor er det viktig at vi tar opp denne debatten på en ordentlig måte og at politiet og PST får ressurser til å gjøre jobben sin”.

Vi er ikke overrasket over at tallet er så høyt, vi er overrasket over at tallet er så lavt. Vi vil tro at det virkelige tallet på tikkende bomber er en del høyere. Dessuten – hva er det hun ønsker seg? Jo, at vi skal ta opp debatten. Og at politiet skal få flere ressurser. Vi kan si til alle som vil lytte at dette ikke vil løse problemene, tvert imot.

Så til Siv Jensen, som også ble intervjuet på TV2 i morges. Hun sa at hun var mer urolig for vanlige folk enn for politikerne; ”politikerne kan jo få beskyttelse”, sa hun, ”det kan jo ikke folk flest”. Jensen har helt rett. Dagens stortingspartier kan ikke gi folk flest beskyttelse. Dagens politikere vil at de kriminelle i stor grad skal gå løse, og derfor kan ikke folk flest bli beskyttet mot dem. Dette var altså FrPs bidrag.

DLF mener at beskyttelse av befolkningen mot kriminelle er statens eneste legitime oppgave (bortsett fra å drive militært forsvar), og at det er en kolossal fallitterklæring når staten ikke klarer dette. Det som gjør dette enda verre er at politikerne er klar over svikten, men allikevel ikke er villige til å gjøre noe med det. Det eneste som kan beskytte oss mot de som allerede er kriminelle er at disse settes i fengsel! DLF står alene om denne politikken, og derfor frykter vi at de andres politikk vil bli fulgt, og at derfor kriminaliteten vil fortsette å stige i årene fremover. Når enkeltpolitikere blir rammet av kriminalitet vil vi absolutt ikke si slike ting som ”som man reder så ligger man” eller ”den som graver en grav for andre faller selv i den” eller ”man får som fortjent”. Men vi vil tro at det er mange som vil tenke slik, og ikke uten en viss rett.

Det kan se ut som om det går dårlig I Irak: nesten daglig hører vi om terrorister som angriper tilfeldige grupper av sivile og sprenger dem og seg selv i luften. Hver eneste dag i det siste har vi hørt om ti-talls omkomne i disse terroraksjonene, og enkelte dager er antall omkomne oppe i nesten 100.

Dette er selvfølgelig forferdelig. Men hva er bakgrunnene for disse aksjonene, som stort sett ikke rammer koalisjonssoldater, men tilfeldige sivile irakere?

Vi vet at enkelte grupper i Irak var imot USA og de alliertes forsøk på å avsette tyrannen Saddam Hussein og å innføre er demokratisk styre. Vi vet at disse forsøkte å kjempe militært imot den USA-ledede koalisjonens frigjøring av Irak. Vi vet at disse gruppene tapte. Vi vet at disse forøkte å forhindre at valgene i januar ble avholdt. Disse gruppene tapte. Vi vet at disse gruppene forsøker å hindre irakere flest i å delta i valget. Disse gruppene tapte. Vi vet at disse gruppene forsøkte å hindre at det ble etablert en demokratisk valgt regjering. Disse gruppene tapte.

Så i det store og hele har det gått én vei: de kreftene som har kjempet for demokrati har i det store og hele seiret ved hver eneste konfrontasjon, og tyranni-tilhengerne har tapt hver eneste konfrontasjon.

Så det som skjer nå er at tyranni-tilhengerne er forbannet: de er forbannet på det irakisk folk som har sviktet dem. Det er derfor de nå skyter vil omkring seg for å ramme flest mulig vanlige irakere (de skyter dog ikke, de bruker dynamitt).

De som rammes i disse terroraksjonene er vanlige irakere som søker jobb, det er kvinner og barn som er på handletur på torget, og det er unge menn som vil melde seg til tjeneste i politiet eller i hæren - antagelig for å bekjempe terroristene.

Det er klart at det ikke er noen strategi bak terroraksjonene – disse har som formål kun å straffe irakere for å ha sviktet diktatur og tyranni.

Men dette viser også terroristene synger på sitt siste vers. Å sprenge tilfeldige irakere i luften er ikke noe som vekker sympati blant irakere flest, selvsagt.

Derfor er vi optimister mht utviklingen i Irak. Vi håper inderlig at terroristene blir nedkjempet, og at irakere får leve i stadig større frihet, med alle de fordeler som dette fører med seg. Dessuten, jo flere av Midt-Østens diktaturer som faller, jo mindre støtte vil terrorister motta for å utøve sine aksjoner mot Vesten. Og dette er en svært god ting for oss: aldri mer 11. september!

En skatt på flybilletter er det siste påfunnet som vestlige politikere har kommet på for å hjelpe fattige i u-landene. Vi siterer fra Aftenposten: «Vi er kommet til enighet om å innføre frivillige bidrag på flybilletter, sa [Luxembourgs statsminister Jean-Claude] Juncker til journalister etter at de 25 finansministrene i EU hadde diskutert hvordan EUs bistand til verdens fattigste land kunne økes.»

Det som er klart er at de siste tiårs enorme overføringer til u-landene ikke har hatt den ønskede effekt – folk i disse landene er dessverre omtrent like fattige som de var for 30 eller 50 år siden.

Det virker dog som om det er umulig for politikere i Vesten å forstå at det er noe galt med u-hjelp: det skulle være klart at u-hjelp – overføring av penger til u-landene – ikke gir noen velstandsøkning. Tvert imot er det slik at u-hjelp er ødeleggende: slik u-hjelp passiviserer mottakerne og gjør dem avhengige av å motta gratis penger.

Hva er det da som kan gi velstand? Velstand kommer ikke automatisk, og den kommer ikke av å motta penger. Det er kun én vei til velstand: Velstand er resultat av en kultur som betrakter materiell velstand i dette livet som en høy moralsk verdi.I tillegg må samfunnet være organisert slik at eiendomsretten er respektert, dvs. slik at den som skaper noe får beholde (størstedelen av) det han skaper, dvs. at skattene er lave. Dessuten må det finnes et effektivt politi og rettsapparat som tar seg av, dvs. straffer, de som krenker rettigheter.

Dette er eneste vei til velstand. Andre veier finnes ikke. Å gi u-landene penger, slik de rike vestlige land har gjort i en rekke tiår, gi ikke velstand.

Tvungen u-hjelp er dessuten skadelig for giverne fordi den krenker eiendomsretten i giverlandene. Riktignok sies det at denne flyskatten skal være frivillig, men det er ikke forklart hva dette betyr – antagelig betyr det at det er opp til politikerne i hvert enkelt EU-land selv å avgjøre om den skal innføres i angjeldende land eller ikke.

Så denne «hjelpen» vil være skadelig for mottakerne, og den vil være skadelig for «giverne». Som det meste som politikerne gjør vil også dette være skadelig for alle involverte.

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norge grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men det er denne dagens virkelige innhold - et jubileum for grunnloven - som det er god grunn til å feire.

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi idag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og i strid med den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge folk verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om idag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven ga ikke tilltatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Men følgende bestemmelse står fortsatt: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Alle vet at Stortinget dessverre har vedtatt millioner av bestemmelser som er i strid med denne paragrafen.

Så, det er all grunn til å feire Grunnloven - 17. mais egentlige innhold.

Det er snart 17.mai, en dag som vi kan glede oss over og være stolte av.
Feiringen av vår nasjonaldag foregår i en form som gir et bilde av en fredelig og sivilisert nasjon. Vår feiring av grunnlovens tilblivelse truer ingen, og vår nasjonalfølelse retter seg ikke mot noen ytre fiender. Selv om vi var i union med Sverige i 91 år etter Eidsvoll, så har vi ingen høner å plukke med Sverige, vår fremste nabo.
Dette at barnetogene er hovedsymbolet på nasjonaldagen, viser oss hvor godt samfunn vi tross alt har i Norge.

Det har desverre dukket opp et stridsspørsmål omkring feiring, som går på bruken av sameflagget og tildels flagg fra andre nasjoner. I Oslo har som kjent bystyret vedtatt å ikke flagge med sameflagget på 17 mai, og oppfordrer til ikke å benytte dette og andre nasjoners flagg i toget o.l.

Sameflagget er et offisielt norsk flagg, desverre, og vi finner avgjørelsen merkelig av den grunn. Stortingsflertallet har gitt Sametinget og Sameflagget en status som vi mener er i strid med Grunnlovens $1:
(Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. )

Det er ille at Stortinget har akseptert en deling av nasjonen på etnisk grunnlag, og på en uklar og tvetydig måte. Vi i DLF vil avvikle de særrettene samer er tildelt, og den tilsvarende diskrimineringen av ikke-samer, og gjeninnføre likhet for loven. Alle statborgere, uansett etnisk bakgrunn, er borgere av Norge, hverken mer eller mindre.

Når det er sagt, ville vi funnet det naturlig at sameflagget ble brukt på 17.mai, ikke som likeverdig med det norske flagg, men som en underordnet og integrert del av det norske samfunnet.

FN-flagget har derimot ikke noen plass i feiringen av nasjonens selvstendighet. FN-flagget er symbolet for et overnasjonalt organ, som har som mål å overta nasjonalstatenes oppgaver. FN er en organisasjon som sidestiller tyranniske regimer med siviliserte land, og ved å bære FN-flagget bærer man i realiteten flaggene til Kina, Iran og Nigeria, som alle er land der våre idealer om frihet og verdighet for enkeltmennesker knuses under en jernhæl.
Å flagge med FN-flagg side om side med vårt eget krenker verdigheten til det norske flagget og grunnlovens idealer om ukrenkelige rettigheter.

Nå er det snart høysesong for invasjon av privat eiendom langs sjøen.

Badegjester inntar holmer, skjær og strender, som regel på fredelig vis, men i visse tilfeller blir det konflikter når eiendomsretten ikke respekteres. Mange steder har hytte- og huseiere som har strandlinje og opparbeidet tomt ned til sjøen blitt frastjålet strandstripen av staten, som har beslaglagt den til "felles beste". I andre tilfeller er gjerder revet ned og folk ferdes til tross for eierens protester.

Inntrengerne refererer til "rettigheter" staten har gitt dem til å ferdes fritt langs stranden uansett eierforhold. Slike "rettigheter" er fiktive og urettmessige. Det staten har gjort er å innskrenke eiendomsretten vilkårlig og uten tvingende grunn, slik grunnloven krever. Vi anser at strandsonen ikke er et offentlig gode, og vil gjenopprette eiendomsretten her som ellers.

En stemme til DLF er en stemme til eiendomsretten !

Ved siden av været er bedriftsledernes lønninger et av de store samtaleemnene i Norge. Ifølge den vektlegging som journalistene gir dette temaet er folk forbannet på at mange ledere tjener flerfoldige millioner kroner i året – én leder vi vet om har de siste årene tjent ca seks millioner kr per år.

I hvert fall er den politiske venstreside selvsagt forbannet over dette, og ifølge en overskrift i Dagsavisen i går vil de ”avlyse ledernes lønnsfest”.

Vi siterer fra noe Kristin Halvorsen sier ifølge Dagsavisen: ”– En solidaritetsregjering må innføre en statlig eierskapspolitikk som stiller krav om at toppledere ikke skal ha lønninger og andre goder som er hinsides alle andre. Når svært mange toppledere ikke viser ansvar, så må noen holde dem i ørene. Det kalles grensesetting, opplyste SV-lederen til [LO-]forsamlingens store fornøyelse.”

Dagsavisen stiller så Halvorsen spørsmålet: ”– Hvordan mener du en ny rødgrønn regjering skal følge opp dette?”, og Halvorsen svarer:
”– Vi vil ha en full gjennomgang av toppsjefenes lønninger, pensjonsordninger og andre goder i selskaper der staten er en stor eier. Vi må få langt mer nøkterne topplederlønninger enn i dag.”
Videre fra Dagsavisen: Halvorsen ”fnyser av argumentet om at norske lederlønninger må være så høye for å konkurrere med lønnsnivået i andre land.

– Hvis de få det gjelder absolutt vil flagge ut, så får de gjøre det. Jeg ville tro det er en utrolig spennende jobb å lede et internasjonalt konsern som for eksempel Norsk Hydro. Det må jo være et privilegium, mener SV-lederen.”

Dagsavisen forteller også at ledelsen i både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter Halvorsens utspill.”

Til dette temaet vil vi først si at det er svært viktig at en bedrift har gode ledere. Gode ledere kan være det som skiller en overskuddsbedrift fra en underskuddsbedrift. Og går bedriften med underskudd vil den sannsynligvis bli lagt ned, og da kan et stort antall arbeidsplasser gå tapt.

Vi vet også at det har vært gjort forsøk på å utlyse sjefsstillinger til relativt lave lønninger, men dette førte til at ingen kvalifiserte søkere meldte seg. Så det ser ut til at gode ledere ønsker høye lønninger.

Når Halvorsen sier at ”Hvis de få det gjelder [de som under en regjering hvor SV er med vil bli hindret i å gi sine ledere høye lønninger] absolutt vil flagge ut, så får de gjøre det. Jeg ville tro det er en utrolig spennende jobb å lede et internasjonalt konsern som for eksempel Norsk Hydro. Det må jo være et privilegium, mener SV-lederen”, så bekrefter dette noe vi allerede vet: Halvorsen har ingen innsikt i hvordan økonomien i et samfunn fungerer. Sagt på en annen måte: Får vi en regjering etter valget som blir preget av den politikk som SV nå gir uttrykk for, kommer Norge til å sette historiske rekorder i arbeidsløshet!

Men det viktigste poenget i alt dette er følgende: Man har intet med hvordan andre mennesker bruker sine penger. Dersom styret i en bedrift vil gi sine ledere høye lønninger, så angår det ingen andre! De eneste som har med dette å gjøre, er aksjonærene i bedriften. Hverken Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Vegard Martinsen, Erna Solberg eller Åslaug Haga eller Dagfinn Høybråten har noe med lønnspolitikken i AS Apex eller i noe annet firma.

Nå er vi med på at det stiller seg noe annerledes i statlige selskaper, men DLFs syn på dette er at ale disse selskapene bør privatiseres så raskt som mulig. Men den lønnspolitikken som Halvorsen & co nå foreslår vil i hvert fall være behjelpelig med å få de statlige bedriftene nedlagt. Med den lønnspolitikken venstresiden går inn for vil de raskt og sikkert bli kjørt i grøfta.

Iran er et av de aller verste land på kloden: landet er et islamistisk diktatur totalt uten frihet for befolkningen: kvinner som blir dømt for utroskap blir henrettet på den mest brutale og barbariske måte som tenkes kan, opposisjonelle blir også henrettet på brutale måter, det er ingen religionsfrihet eller ytringsfrihet, osv.

Dette har vært velkjent siden Iran ble et teokrati i 1979.

Like velkjent er det at Iran er den makt som i størst grad støtter islamistisk terror over store deler av Midt-Østen og i Vesten.

Iran står bak terrorgrupper som Hizbollah, og Iran står bak de mange terroraksjoner mot sivile som i de siste månedene er blitt utført mot befolkningen i Irak. En rapport fra amerikansk UD sier at “Iran pursued a variety of policies in Iraq during 2004, some of which appeared to be inconsistent with Iran's stated objectives regarding stability in Iraq... Senior (Iraqi) officials have publicly expressed concern over Iranian interference in Iraq, and there were reports that Iran provided funding, safe transit, and arms to insurgent elements...”.

Oversatt til klart og tydelig norsk betyr dette at “Iran sier at de vil ha et stabilt Irak, men egentlig støtter de terrorister som gjør sitt beste for å spre død og fordervelse blant sivile irakere”. Amerikansk UD kunne også tilføyd at ”støtten til terroristene er koordinert med Syria, og Iran arbeider også for å hindre en demokratisering av Libanon”.

Til tross for den store ufriheten som iranerne lever under, er det tegn til demonstrasjoner og opprør mot mullah-styret. For få uker siden var det store demonstrasjoner og arbeidsnedleggelser i noen av de olje-rike regionene, i hovedsak omkring Ahwaz. Demonstrantene krevde en slutt på preste-styret, og ikke uventet ble mange mennesker drept da politiet slo til mot demonstrantene. Første mai var det store demonstrasjoner i mange av de store byene. I Teheran ble kommende (?) president Rafsanjani “shouted down” av demonstranter, på samme måte som kommunistdiktatoren Ceausescu under sin siste tale før det rumenske folk gjorde opprør og kastet av seg kommunismen i 1989. Under demonstrasjonen i Teheran ble plakater med portrett av topp-diktatoren Khamenei også revet ned.

Det er altså muligheter for at bevegelsen henimot øket frihet, som vi nå ser i enkelte land i Midt-Østen, også spres seg til Iran. Dette vil i så fall være et stort gode, både for befolkningen i Iran, og for mennesker som lever utenfor Iran; faller mullah-styret i Iran vil antall terroraksjoner utenfor Iran gå sterkt ned.

Men dette fører til at man må stille følgende spørsmål: Hvorfor tier president Bush, visepresident Cheney og utenriksminister Rice? Disse har tidligere i klare ordelag støtte bevegelser i retning av øket frihet i en rekke andre land. Men mht. Iran så tier de. Hvorfor?

Vi kan dessverre ikke svare på dette spørsmålet. Hvis det er feighet så er det høyst kritikkverdig, men feighet er ikke noe vi forbinder med hverken Bush eller Rice eller Cheney.

Så vi kan bare spekulere på at Bush arbeider i det skjulte for å spre frihet, slik han har gjort tidligere. (Det var antagelig meget hemmelige og meget kreative tiltak fra USA som gjorde at Orange-revolusjonen i Ukraina var vellykket.)
Uansett håper vi at mullahenes terrorstyre faller med det første.

I avisene har vi de siste få dager kunnet lese om tre saker som klart og tydelig illustrerer dagens kriminalpolitikk.

1) Fremtredende politikere som Kristin Halvorsen og Siv Jensen er pga. mottatte trusler utstyrt med voldsalarm.

2) Vitner våger ikke avlegge vitnemål pga frykt for represalier.

3) Inntil 9000 innsatte i fengslene skal slippes løs for å redusere soningskøen.

Vi burde vært sjokkert over dette. Politikere bør kunne si hva de mener uten frykt for å bli utsatt for noen form for trakassering og vold. De som har observert kriminelle handlinger bør kunne fortelle om dette uten frykt for trakassering og vold. Og de som er idømt fengselsstraffer bør sone dem ferdig uten at de slipper ut før straffen er sonet.

Men vår såkalte kriminalomsorg er i en slik forfatning at de som truer politikere får gå i fred ute og får dermed fortsette sin virksomhet, forbrytere som blir stilt får retten får direkte eller indirekte mulighet til å true de som forteller i retten hva de har gjort, og de som er innsatt slipper fri for å gi plass til nye dømte.

Hadde denne situasjonen ikke vært så farlig, ville vi ha kalt det en farse. Men det sies at når tragedien blir for stor, så går det hele over i en farse, og det er en slik situasjon vi er kommet i mht kriminalpolitikken.

Hva må gjøres?

Det aller første som må gjøres er å legalisere narkotika. Dette vil føre til at langt færre blir dømt for kriminelle handlinger (en meget stor andel av de som sitter i fengsel sitter pga. narkotikaforbrytelser).

For det andre må de som dømmes for reell kriminalitet (reelle trusler, innbrudd, overfall, ran, tyverier, drap, voldtekt, etc.) idømmes lange fengselsstraffer. De som begår slike kriminelle handlinger må idømmes så strenge straffer at de ikke begår mer kriminalitet når de kommer ut.

Kun dette vil få slutt på den type problemer som ble nevnt innledningsvis. Men siden DLF foreløpig står alene om disse tiltakene, de eneste tiltak som vil nytte, frykter vi at vi også i fremtiden vil oppleve en stadig økende kriminalitet.

"Der hvor Arbeiderpartiet sier fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen, der sier vi individet, individet, individet" proklamerte Høyres nestleder Per Kristian Foss i sin tale til delegatene på Høyres landsmøte i går. Ut i fra Høyres politikk er det vanskelig å forstå hva han mener med dette, men antagelig vil han gi inntrykk av at Høyre er et individualistisk parti, et parti som arbeider for individets frihet.

I så fall er sannhetsgehalten av Foss´ utsagn like stor som den pleier å være når vi hører politikere snakke. Foss må vite at Høyre på et utall felter har vært med på vedtak som innskrenker individets frihet. Her er noen få eksempler fra de siste år:

Høyre støttet røykeloven

Høyre vil tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer, og vil tvangsoppløse dem hvis de ikke adlyder

Høyre støtter bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning

Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift

Høyre er tilhenger av barskogvern

Høyre støttet obligatoriske tjenestepensjoner

Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften

Og vi minnes det perfekte Høyreslagord: "Vi vil ikke styre mindre, vi vil styre bedre!".

Alt dette er eksempler på at Høyre går imot en økning av individets frihet, ja i mange tilfeller går partiet inn for en direkte innskrenkning av det lille vi har igjen av frihet her i landet.

Siden Høyre nå avholder sitt landsmøte kan vi kanskje håpe at delegatene vedtar en politikk som legger kursen, men egentlig tror vi ikke dette.

Det Foss egentlig mente når han sa "individet, individet, individet" var antagelig følgende. "Vi må si at vi er for frihet, velstand og skattelettelser, og at vi er næringslivets parti, for da vil vi kanskje få velgere som vil stemme på oss slik at vi kan bevare og helst øke den statsstyring som finnes for egentlig mener vi at det er best, men det tør vi ikke si for da kan vi miste velgere, og egentlig håper jeg at ingen gjør velgerne oppmerksom på dette og likeledes håper jeg at ingen ripper opp i det faktum at Høyre er det partiet som oftest stemmer sammen med Arbeiderpartiet i viktige saker."

Det er få som virkelig arbeider for frihet i Norge i dag. Det er derfor DLF er så lite. Men DLF blir ikke større hvis de som er tilhengere av frihet fortsetter å stemme på partier som Høyre, og derved gir sin støttet til den stadige reduksjonen av frihet som vi opplever i Norge.

Som et liberalistisk parti vil vi normalt støtte liberalistiske partier ved valg i andre land. Siden det ikke finnes none seriøse liberalistiske partier i noe land utenfor Norge, har vi som regel støttet de konservative partiene, f.eks. Republikanerne i USA og de konservative i England.

Ved morgendagens valg i England vil vi allikevel støtte Arbeiderpartiets statsminister Tony Blair.

England ble kjørt skikkelig i grøfta i de første tiår etter 1945. Både Arbeiderpartiet og de konservative førte en sosialistisk politikk som mot slutten av 1970-tallet hadde sørget for at England hadde lav velstand, høy arbeidsløshet, sosial uro, og var utsatt for et ”brain drain” – de mest ressurssterke emigrerte til USA.

Margarte Thatcher, som ble statsminister i 1979, snudde om på dette. Hun vingeklippet fagforeningene, som var en av de sterkeste krefter bak Englands sammenbrudd, og hun privatiserte, deregulerte og redusere skatter.

Resultatet uteble ikke, og i dag er England et av de mest velstående land i Europa. Arbeidsløsheten er for eksempel kun ca halvparten av hva den er i Frankrike og Tyskland, statens andel av økonomien er mindre enn i de andre store europeiske land, næringslivet har fleksibilitet og færre restriksjoner enn i mange andre land. Pga. dette har England hatt en jevn økonomisk vekst i innpå 20 år.

Selv om de konservativere mistet makten til Arbeiderpartiet i 1997, har arbeiderpartiregjeringen under Tony Blair ikke gjort om på de reformene som Margaret Thatcher innførte – det er derfor veksten i England ikke har stanset opp. (Det finnes et rykte om at en gang når Blair ble kritisert av en venstreorientert partifelle for ikke å ha lagt om den kurs som Thatcher la opp til, så sa han til vedkommende ”Oh, grow up!”. Vi vet ikke om denne historien er sann eller ikke, men innholdet er treffende.)

Blair fortjener dog størst beundring og respekt for at han til tross for stort press fra de venstreorienterte i eget parti valgte å være med USA i frigjøringen av Irak. Blair viste her et mot og en integritet som stiller de fleste andre politikere i skyggen.

Hvis det er noe som kan koste Blair sin tredje valgserier på rad, så er det nettopp dette, hans støtet til frigjøringen av Irak. Siden denne krigen tvers igjennom var moralsk og rettferdig, er det mange venstreorienterte som ikke støtter den, og mange av disse kan bli sittende hjemme under valget. Dette vil selvsagt reduseres Blairs sjanser til å bli gjenvalgt.

Beklagelig nok har de konservative valgt å gå til angrep på Blair pga. en relativt ubetydelig hendelse i forberedelsene til krigen. De konservatives leder, Michael Howard, lager et stort nummer ut av at en av regjeringens juridiske rådgivere før krigen visstnok hevdet at krigen ville være ulovlig og at han muligens ble presset til på skifte syn og at Blair muligens ikke har fortalt hele sannheten om dette. Denne krigen har ført til at en av historiens verste tyranner, Saddam Hussein, ble avsatt, og den har ført til at det er en bevegelse for demokrati i store deler av Midt-Østen. At dette på sikt vil være svært positiv er det ingen tvil om. Og når de konservative i England ignorerer alt dette og blåser opp det som i verste fall er en byråkratisk detalj, er ynkelig, og vi synes at Michael Howard & co burde skamme seg.

Uansett så vil vi i dette valget ikke støtte de konservative. Vi støtter Blair, og håper at valget i morgen gir en stor seier til Blair.

En mann fra Nord-Trøndelag er dømt til ett års fengsel etter å ha foretatt det som kalles ulovlig hugst. Hugsten skjedde i mannens egen skog. En tredjedel av straffen må sones, mens åtte måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Dette er første gang man har en rettskraftig dom på ubetinget fengsel for ulovlig hugst i fredet skog.

Vi siterer fra artikkelen om saken i dagens Aftenposten: ”Etter at nåværende Litlstøelva naturreservat for barskog var blitt midlertidig fredet, gikk mannen løs på skogen. Midt i det fredede området tok han ut 380 kubikkmeter tømmer fra to områder på til sammen 50 mål i sin egen skog. Barskogen ble meid ned uten at trærne ble kvistet underveis.” Området var midlertidig fredet da hugsten fant sted, men det endelige vedtaket om fredning var ikke fattet.

Videre fra Aftenposten: "Domfelte har gjort seg skyldig i meget alvorlig miljøkriminalitet ved forsettlig å påføre det midlertidig vernede område betydelig skade. Ved to anledninger i juli 2001 hogg han vel vitende om vernet og formålet med dette. Hoggingen tok sikte på å ødelegge sentrale deler av området for derved å forhindre fredning."

En enstemmig Høyesterett slår fast at hugsten medførte skader: ”Den ulovlige hugst medførte blant annet at lavarter som fredningen tok sikte på å beskytte, ble ødelagt eller skadet.

Nestleder i Norges Naturvernforbund i Nord-Trøndelag, Kjell Arnfinn Aune, synes det er bra at det reageres strengere i slike saker.

- Nå er en ny rettspraksis etablert, og det trengs. Norsk skogvern står svakt. I dag er under én prosent av skogen vernet, og dette er ofte den dårligste skogen. Forskerne mener vi burde verne nærmere fem prosent av all skog i Norge, sier Aune.”

DLF vil til dette si at dersom man ikke kan hugge i sin egen skog, så er det ikke lenger ens egen skog: Skogen er da i praksis ekspropriert, dvs. den er stjålet fra eieren. Dette er i strid med all moral og all fornuft: DLF er sterk tilhenger av eiendomsretten, og vi er sterkt imot all former for statlige inngrep og restriksjoner på eieres fredelige bruk av det de eier.

DLF vil avvikle alle former for inngrep i og restriksjoner på den private eiendomsrett, og dette inkluderer at vi er imot slike ting som barskogvern. Dette betyr også at vi er imot alle former for ekspropriasjon, også ekspropriasjon til nasjonalparker o.l.

Vi innser at det kan finnes mennesker som ønsker at visse områder ikke skal utnyttes eller utbygges, men dette må i så fall skje ved at de som ønsker bevaring enten overtaler eieren til å la være å bygge ut, eller ved at de kjøper områdene av de nåværende eierne. At vernetilhengerne går til staten og får staten til å stjele området ved å ekspropriere det eller ved å vedta en fredning, fordi eieren ønsker å bruke sitt område på en annen måte enn verneinteressentene ønsker, er grovt umoralsk, og burde vært strengt forbudt.

Tenk deg at du er på handletur og at du i butikken finner ut at du kan velge mellom flere typer av en vare du er ute etter. Disse typene har alle omtrent samme kvalitet, men prisen varierer. Du vil da antagelig velge den varen som er billigst.

Tenk deg nå at du blir fysisk hindret i å kjøpe den billigste varen fordi representanter for den produsenten som produserer den dyreste varianten truer deg til å kjøpe deres produkt. Antagelig ville du syes at dette er helt forkastelig.

Det er akkurat dette som skjer i forbindelse med fagbevegelsen og venstresidens kamp mot det de kaller ”sosial dumping”: dersom en utlending kommer hit og sier at han vil gjøre den samme jobben som nordmenn gjør, men for lavere lønn, så vil venstresiden forby dette!

Utlendingen som kommer hit for å jobbe kan som regel ikke norsk så veldig godt, han kjenner ikke kodene i det norske samfunnslivet, han passer ikke så godt inn som den som har vært her lenge. Derfor vil han totalt sett ikke være like verdifull for arbeidsgiveren som en som har vært her lenge, og han tilbyr seg å kompensere for dette ved å ta lavere lønn. Og dette burde han ha all rett til.

Tar han lavere lønn er dette til fordel for ham selv; han vil tjene mer enn han gjør i hjemlandet. Det er til fordel for kunden, som får utført en god nok jobb til en lavere pris. Det er selvsagt ikke et gode for den personen som ikke får jobben fordi han krever høyere lønn enn utlendingen, men løsningen på dette er da ikke å tvinge folk til å betale mer og i samsvar med prisnippet ”norske lønninger i Norge”. Løsningen ligger i at den som mister jobben må enten gå ned i lønn, eller han må skolere seg slik at han kan fortsette å være verdt den høye lønna han har.

Venstresidens kamp mot ”sosial dumping” er intet annet enn et forsøk fra en elite på å opprettholde dens egne urettmessige fordeler, og den viser at venstresidens prat om ”global utjamning” og ”solidaritet” ikke er verd så mye som fem øre. Kampen for ”norske lønninger i Norge” vil bare føre til at utlendinger ikke vil kunne arbeide i Norge mens de utnytter den fordelen de har. Disse utlendingene vil da ved å bli i hjemlandet få et lavere velstandsnivå enn de eller ville ha hatt.

Venstresiden vil til dette antagelig påstå at dersom vi åpner for denne type arbeidsinnvandring vil dette føre til øket arbeidsledighet blant nordmenn og dermed redusert velstand i Norge. Sannheten er dog at de land som i størst grad har et fritt arbeidsliv, inkludert fri arbeidsinnvandring, er de land som har lavest arbeidsløshet og størst velstand.

Så vi vil ønske alle som vil arbeide her velkommen, og vi vil at arbeidsbetingelsene skal avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver, og at hverken myndigheter eller fagforeninger skal blande seg inn og tvinge noen til å handle annerledes enn de selv ønsker.

Vi vil hevde at det som helhet er et gode dersom flere kan komme hit og jobbe på egne betingelser, men vi vil også si at de på venstreiden har vært smarte og dyktige når de har klart å få satt den negativt klingende merkelappen "sosial dumping" på det at utlendinger vil komme hit og jobbe - det virker merkelig at når noen kommer for å jobbe for en høyere lønn enn de ellers har, så skal dette fenoemenet ha et navn som høres sterkt negativt ut. Vi vil si at en politikk som, går ut på å la flere få komme hit og arbeide innebærer å la flere ta del i velstanden, og dette er noe vi er sterke tilhengere av.