DLF er tilhenger av eiendomsretten, inkludert copyright. Grunnen er at vi anser det som et fundamentalt gode at den som har skapt noe skal ha rett til å disponere det han eller hun har skapt.

I disse dager er copyrighten under angrep. Eiendomsretten til landområder har vært under angrep lenge, og det er i dag praktisk talt intet igjen av den, men copyrighten sto i mange år meget sterkt. Nå er det ting som tyder på at også denne dessverre står for fall.

Angrepene kommer fra flere hold: nykommunister er spesielt opptatt av at programvare og musikk ikke skal være omfattet av eiendomsrett/copyright, mens konservative er opptatt av å krenke copyright/eiendomsrett for å bedrive innholdssensur.

Et illevarslende eksempel på det siste leser vi om i VG i går: Under overskriften ”Sensurerer Hollywood med ny lov” leser vi at ”Etter en årelang rettskamp mot Hollywood, får firmaer nå lov til å sensurere DVD-filmer.”

Det det egentlig handler om er at DVD-utleiefirmaer får lov til å fjerne støtende innhold i filmene på de DVDene de leier ut, uten at det er nødvendig å innhente tillatelse fra de som har skapt filmen.

Videre fra VG: ”Presiden Bush signerte onsdag en ny lov som gjør det mulig for foreldre å holde barna sine unna sex, vold og grovt språk på DVD-er, melder nyhetsbyrået AP.

Flere firmaer tilbyr allerede bekymrede foreldre diverse filtreringsmuligheter, men dette provoserte frem søksmål fra filmbransjen, som mener sensuren er brudd på åndsverksloven.

-Vi burde ha muligheten til å beskytte våre barn fra det uønskete materialet vi finner i mange av filmene Hollywood lager. Takket være denne loven kan foreldre kontrollere hva barnene ser på, uten å ha en finger på fjernkontrollen, sa den republikanske representanten Chris Cannon til The Salt Lake Tribune.

-Jeg blir ikke særlig glad av å tenke på at en anonym person sitter og klipper om "Traffic", for så å selge den med mitt navn på. Det er da underforstått at jeg har godkjent dette, sa regissør Steven Soderbergh til The Boston Globe.”

Den omtalte loven går dog ikke så langt at den sensurerer innholdet på DVDer, det den gjør er å tillate DVD-spillere å fjerne eller hoppe over scener som inneholder vold og sex fra filmene de spiller av. Dette i seg selv er ikke rettighetskrenkende, men det er god grunn til å frykte at dette kun er de konservatives første skritt henimot sensur.

Vi er sterke motstandere av ethvert inngrep i eiendomsretten. Vi er tilhengere av eiendomsretten, uten eiendomsrett er frihet umulig.

Det som er illevarslende er at angrepene på eiendomsretten kommer fra både nykommunister og konservative. Siden varig frihet og velstand ikke er mulig uten en sterk eiendomsrett, lover det tverrpolitiske angrepet på eiendomsretten ikke godt for fremtiden.

Det virker som om det ikke finnes et eneste område hvor statlig innblanding fører til noe annet enn elendighet. Vi har i denne spalten tidligere tatt opp et enormt antall eksempler på dette, og i dagens Aftenposten leser vi om enda ett tilfelle. Under overskriften ”Matte er blitt et sørgelig fag” leser vi at ”Utdanningsdirektoratet har ødelagt skolens nye læreplaner. Det mener de frustrerte fagfolkene som har laget dem.”

Artikkelen fortsetter: ”- Jeg synes vi står igjen med et sørgelig fag, sier Bjørnar Alseth.

Førsteamanuensen ved Høgskolen i Oslo ledet gruppen som skulle snekre ny læreplan i matematikk. Nå registrerer han at bortimot halvparten av forslaget han stolt og fornøyd leverte fra seg før jul, er fjernet fra den endelige planen Utdanningsdirektoratet har sendt på høring.

- Fundamentale sider av faget er tatt bort. Evnen til å undre seg, eksperimentere, resonnere. Mye av det jeg virkelig setter pris på ved matematikken, er strøket.

Alseths gruppe leverte i løpet av høsten to foreløpige utkast til direktoratet.

- Dem fikk vi bare positive tilbakemeldinger på. Hadde vi etter første forslag fått beskjed om at vi måtte gjøre alt helt annerledes, kunne vi iallfall fått i gang en diskusjon. I stedet har direktoratet valgt ikke å utnytte alle fagfolkene som har vært i aksjon. Innspillene våre har vist seg å være uten verdi. ...

Også Dag Fjellstad, som ledet læreplangruppen i samfunnsfag, misliker direktoratets kraftige inngrep i forslaget hans.

- Særlig endringene i innledningen, der fagets formål beskrives. Den er nå blitt nesten uleselig og i en viss forstand meningsløs, sier han.

Samtidig som direktoratet har kuttet med øks for å gjøre læreplanen kort, har det hektet på spesifikke henvisninger til samisk kultur. Det tar Fjellstad som et klart tegn på at også politiske føringer har styrt direktoratets justeringer.

Laila Aase er sjef for læreplangruppen i norsk. Også hun er frustrert over hvordan direktoratet har behandlet formuleringene rundt fagets formål.

- Jeg er skuffet. Teksten vår er blitt veldig mishandlet og forringet. Her fantes en mulighet til å si noe om norsk som dannelsesfag. I stedet får vi noen helt flate og intetsigende avsnitt.

Anders Isnes, [som har skrevet planen for naturfag], observerer at godt over halvparten av naturfagsplanen han leverte fra seg, er blitt borte,

- Det var nødvendig å kutte. Vårt forslag var for omfattende. Men direktoratet har kuttet mer enn vi hadde kunnet drømme om. Det virker som om formen har vært viktigere enn å kommunisere med lærerne.”

Vi i DLF vil til dette si at det er som ventet. Vi har stor tillit til de fagfolk som sitter omkring på skolene og ved universitetene, og som i dette tilfellet har utarbeidet planene. Men det som alltid skjer når politikerne blander seg bort i ting, er at de i en eller annen grad ødelegger det de kommer borti. Det fines som sagt et enormt antall eksempler på dette, og det som er nevnt ovenfor er bare det siste i en lang lang rekke av slike eksempler.

Hva er så DLFs løsning? Jo, vi vil at politikere/staten ikke skal blande seg inn i skolen i det hele tatt. Dette betyr at det er fagfolkene ved skolen som skal lage pensum, og så skal politikerne ikke ha noe å si.

Skolen er på alle vis blitt verre og verre de siste årene. For ett pinlig eksempel, se her. Et viktig skritt mot en forbedring er å fjerne politikernes innflydelse over skolen. Dagens skoler bør, som vi i denne spalte har nevnt tidligere, som et første skritt mot en kraftig forbedring av norsk skole, styres av et råd bestående av valgte representanter av foreldrene og lærerne ved hver enkelt skole. Deretter bør all offentlig innblanding i skolen avvikles, og det bør bli fritt frem å opprette skoler for alle firmaer, grupper, sammenslutninger og organisasjoner som ønsker det.

DLF er sterkt opptatt av at kommende generasjoner skal ha gode kunnskaper, og for å få til dette må dagens politikerstyrte organisering av skolen avvikles raskest mulig.

”Sovjetunionens kollaps er den største politiske katastrofe de siste hundre år”. Den som uttalte dette var Russlands president, Vladimir Putin, og han sa dette i sin tale om rikets tilstand til den russiske nasjonalforsamlingen.

Uttalelsen er svært overraskende, og har vakt berettiget oppsikt. Sannheten er jo at det var etableringen av Sovjetunionen i årene etter den såkalte oktoberrevolusjonen i 1917 som var den største politiske katastrofe de siste hundre år.

Sovjetunionen brøt sammen omkring 1990, og etter dette har det gått litt over stokk og stein for de republikkene som Sovjetunionen delte seg opp i. Det var håp om at disse republikkene, inkludert den største av dem, Russland, ville utvikle seg i retning av øket frihet og markedsøkonomi, men dessverre har denne trenden, som på et vis begynte etter 1990, blitt snudd av president Putin.

I de siste årene har han forsøkt å få staten til å overta store energiselskaper, private forretningsfolk er blitt trakassert, ytringsfriheten er blitt redusert på ulike måter, og Putin har også innført ”reformer” som har redusert innbyggernes innflydelse over egen tilværelse: han har avviklet ordningen med at lokale ledere ble valgt av lokalbefolkningen. Det ser ut til at Putin, som var KGB-agent under kommunismen, vil gjøre om Russland til et diktatur.

Mange hadde håp om at Russland ville bli et fritt samfunn etter sosialsimens uunngåelige sammenbrudd omkring 1990, men som vi så godt vet: frihet forutsetter at rasjonelle verdier dominerer i befolkningen. Dessverre er russisk kultur i meget stor grad preget av ulike formet for mystisisme (kommunisme, religion), og kollektivisme, og da er det svært vanskelig, om ikke umulig, å få innført frihet.

Så hvordan det vil gå med Russland er ikke lett å si: det kan gå rett vei, det kan gå slik at landet bli preget av anarki og kaos, og det kan bli borgerkrig.

Den som lever får se.

Velferdsstatene i Europa og Amerika er fortsatt sterke, så sterke at de under visse omstendigheter kan diktere utviklingen i andre land. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor land for eksempel mottar omfattende økonomisk hjelp etter en krig. I slike tilfeller vil de rike velferdsstatene organisere mottakerlandene som velferdsstater med en stor offentlig sektor, og med sterke begrensinger på og reguleringer av fredelig privat virksomhet.

I Aftenposten i går, 25/4, skriver Dag Halvorsen følgende om utviklingen i Bosnia etter Dayton-avtalen (denne fredsavtalen, inngått i Dayton, Ohio, i november 1995, avsluttet krigshandlingene i det tidligere Jugoslavia): ”Dayton-avtalen har vist seg å være en katastrofe. 62 % av nasjonalproduktet går til lønninger og administrasjon av et av de mest innviklede og dyre styringssystemene i verden. ... Bosnia er et europeisk protektorat med en absurd styreform som ikke fungerer.” Det er velkjent at korrupsjon, kriminalitet, etniske stridigheter, og andre forfallstegn er økende i dette området.

Vi frykter at Europa og USA vil gå den samme veien. På begge disse kontinenter blir dessverre velferdsstatene styrket: skattene øker, flere og flere oppgaver blir overlatt til det offentlige, det kommer flere og flere lover som regulerer selv den minst ting. (I Norge har vi i de siste uker fått utspill om alt fra alkoholinnhold i standard-drinker til forslag om forbud mot å spille bridge for et par hundrelapper. I andre land er utviklingen omtrent like ille).

Nå vil enkelte hevde at situasjonen i det tidligere Jugoslavia var spesiell i og med at landet består av ulike folkegrupper med ulik kultur og ulik religion. Men det er jo tydelig at både Europa og USA er på vei i retning av å bli multikulturelle samfunn. Så vi frykter at den beskrivelsen Halvorsen ga av Bosnia om ikke lenge vil passe både på Europa og USA.

Den som sover godt om nettene er ikke helt klar over hva som er i ferd med å skje.

Lotteritilsynet vil forby voksne bridgespillere å satse et par hundre kroner hver slik at turneringsvinnerne kan vinne noen tusen kroner. Dette kom frem i en reportasje i Dagsrevyen på lørdag.

Man vet ikke om man skal le eller gråte av slikt. Voksne folk – det er gjerne slik som spiller bridge, de unge, oppvokst som de er på MTV og Playstation, er altfor utoldmodige til å orke å spille et sofistikert og intellektuelt spill som bridge – ønsker å satse noen hundre kroner hver i en felles pott for å gjøre spillekveldene lit mer spennende. Og så kommer en superbyråkrat, en som alltid er på leting etter et nytt område hvor han kan stikke kjepper i hjulene på anstendige menneskers livsutfoldelse, og sier at bridge, på samme måte som poker, er et lykkespill hvor flaks avgjør om man vinner eller ikke.

Han må si at bridge er et lykkespill, fordi det er visstnok kun da at lovverket hjemler et forbud. Det er bare staten og veldedige organisasjoner som kan drive lykkespill om penger i Norge, noe staten gjør gjennom Lotto og private hjelpeorganisasjoner gjør via de enarmede bandittene vi ser i kjøpesentre over hele Norge.

Nå er det slik at bridge ikke er et lykkespill, vinneren blir den som best er i stand til å være oppmerksom på hvilke kort som er gått og de sannsynligheter som finnes for fordeling av kort på ens med- og motspillere. Tilsvarende også for poker: poker er heller ikke et lykkespill, både i poker og bridge kreves det intelligens, oppmerksomhet, selvkontroll, psykologisk innsikt og menneskekunnskap for å vinne.

Etter vårt syn er det dog irrelevant om et spill er et lykkespill eller ikke: vi er tilhengere av at alle spill skal være tillatt for voksne mennesker, også de som involverer at det satses og vinnes penger.

Men vi blir fortsatt sjokkert over de svært lite kloke utspill som kommer fra våre byråkrater: men må i svært stor grad være blottet for virkelighetskontakt for å gå inn for et forbud mot at bridgespillere skal få lov til å satse en hundrelapp eller to på sine ukentlige eller månedlige bridgekvelder.

Hvis noen vil satse penger på hvilket tilsyn som er det første vi vil avvikle når vi får mulighet til det, så er lukene nå åpne!

På NRK Østlandssendingen i dag fikk lytterne høre at sosialklienter i Oslo bruker en langt større del av sin inntekt på bolig enn folk flest, og at de bruker mer enn sosialklienter i andre byer. Dette ble av NRKs reporter forklart med at det var et hardt boligmarked i Oslo. Dette var hele forklaringen som lytterne fikk. Det ble ikke sagt noe om hvorfor det er et hardt boligmarked i Oslo, dvs. hvorfor boligprisene er høye på denne type boliger.

Elementær sosialøkonomi, som enhver burde kjenne til, sier følgende om denne type problemstillinger: dersom en resurs (i dette eksemplet boliger) er knapp, vil prisen bli høy (hvis det er stor etterspørsel etter den). Grunnen til at boligprisene i Oslo er høye, er altså at det er få boliger til utleie.

Hvorfor er det få boliger til utleie? Jo, fordi det bygges for få boliger. Hvorfor bygges det få boliger? Det er mange grunner til dette, men alle er resultater av at det offentlige hindrer entreprenører i å bygge boliger. Det er altså høye boligpriser i Oslo fordi det offentlige/staten legger store hindringer i veien for boligbygging.

Hvorfor hindrer det offentlige boligbygging i Oslo? Igjen er det mange aspekter ved dette, men det viktigste er Markagrensen. Markagrensen innebærer at i Oslomarka, et stort friområde om omslutter hele Oslo by, der skal det ikke bygges boliger (selv om det en gang i blant innvilges dispensasjoner). Størstedelen av Oslos befolkning er sterke tilhengere av Markagrensen, fordi denne innebærer at Oslo-borgerne får meget kort vei til et enestående turterreng.

Så, grunnen til at sosialklienter i Oslo bruker svært mye av sin inntekt på bolig, er at osloborgerne vil ha kort vei til sitt turterreng.

Man kommer iblant over uttrykket ”man har kommet seg opp på den grønne gren, og så trekker man stigen opp etter seg slik at andre ikke kommer opp”. Dette uttrykket sier at når man selv har oppnådd en fordel, så vil man ikke dele den med andre. Det er nøyaktig slik tilhengerne av Markagrensen tenker: de bor i Oslo, og de har kort vei til sitt turterreng. De vil ikke at det skal bygges i Marka, fordi da vil bye vokse, og veien til turterrenget blir lenger. De bryr seg da ikke om at dette medfører sterkt negative konsekvenser for andre.

Man det som har vært vanlig i hele historien er at flere og flere har innsett fordelene ved å bo i en by, og de har dermed flyttet til byen. Dette har medført at byer har vokst i areal. Men mht. Oslo, så settes denne entydige historiske loven ut av spill: oslofolk vil ha kort vei til tur-terrenget, og så velger de å ignorere de mange negative aspekter ved dette forbudet, som for eksempel at folk med dårlig råd blir nødt til å betale svært mye for sine boliger.

DLF ønsker å avvikle alle offentlige begrensninger på den private eiendomsrett. Kun dette – full frihet – vil føre til en jevnt stigende velstand som vil omfatte alle. Full frihet vil innebære at eieren av Oslo-marka vil kunne bygge så mange boliger som han måtte ønske, og når det kommer flere boliger på markedet vil prisene gå ned. Kun full frihet vil føre til at også de som har dårlig råd vil få råd til bedre og bedre boliger, og frihet vil også føre til at de lett vil komme i jobb og dermed få øket sine inntekter. Alt henger samen: kun full frihet vil gi en jevnt stigende velstand som etter hvert vil omfatte flere og flere.

Som regel blir det nedsatt undersøkelseskommisjoner når det har skjedd en ulykke: formålet er å finne årsaken til ulykken, eller å finne ut om kritikken av det offentlige, en kritikk som alltid kommer etter enhver ulykke fordi det offentlige har håndtert den dårlig, er berettiget.

Alt for ofte har det vist seg at disse kommisjonene sier lite eller ingenting. Men nå ser det ut til at Reinås-kommisjonen, som har undersøkt UDs håndtering av tsunami-katastrofen i julen 2004, virkelig har gjort det den skal gjøre. (Egentlig er det for tidlig å si noe om dette siden rapporten førts legges frem senere i dag, men dagens aviser innholder noen kommentarer om rapportens innhold, og vi bygger på disse.)

Vi siterer fra VG: ”Reinås-utvalget gir ofrene rett i UD-slakt. … Overlevende hadde grunn til å vente seg mer av myndighetene …Utvalget vil etter det VG erfarer komme med meget sterk kritikk mot det de mener var et elendig apparat for å håndtere henvendelser fra overlevende og pårørende. ”

Videre fra VG: ”Leder i støttegruppen or de pårørende, Christoph Wernersen, har sterkt uttrykt sin frustrasjon etter flodbølgekatastrofen. - Den første tiden ble vi forsøkt sykeliggjort og avfeid med at vi var i sjokk. … ”

Også NRK har kommentert saken, men legger mest vekt på ukulturen i UD: Under overskriften ”UD-ukultur fortsetter” leser vi at ”UD-ansatte vil fremdeles være handlingslammede på grunn av ukulturen i departementet, uansett hva som kommer fram i Reinåsutvalgets rapport. Det mener forsker Ivar B. Neuman. … UD har fått sterk kritikk for ikke å møte utfordringen godt nok, og forsker Ivar B. Neuman ved Universitetet i Oslo tror ikke ukulturen i utenriksdepartementet vil fjernes med rapporten.”

Vi er ikke overrasket over den sterke kritikken. Vi kjenner til hvordan det offentlige fungerer, og vet at alt blir av dårlig kvalitet. Vi kjenner jo så godt til dette fra alle andre områder hvor det offentlige i betydelig grad er involvert: skolen, helsevesenet, pensjonsordningene, veterinærtjenesten, osv. Det er jo slik at dersom slike tjenester drives av det offentlige, vil hensynet til forbrukerne alltid bli prioritert meget lavt.

De som ofte leser disse kommentarene vet hva vi mener er løsningen på dette: det meste av det som det offentlige driver i dag må overlates til private – dette vil gi bedre kvalitet fordi private tjenesteytere alltid, og i motsetning til det offentlige, førts og fremst vil måtte ta hensyn til sine brukere/kunder. For å sikre at private stadig kan forbedre kvaliteten på sine tjenester, må staten avvikle alle reguleringer av fredelig samkvem mellom voksne mennesker. Statens eneste oppgave bør være å drive politi, rettsapparat og forsvar.

Vi mener altså at dersom skole, helsevesen, pensjoner og katastrofeberedskap er i privat hender, kun da kan vi forvente god kvalitet på disse tjenestene. Hvis det ble nedsatt en undersøkelseskommisjon som virkelig undersøkte årsaken til den dårlige kvaliteten på alt det offentlige tilbyr, er vi overbevist om at den ville komme til samme konklusjon som oss.

Vi har flere ganger tidligere brukt overskriften ”Skandale” på disse kommentarene, men sjelden er den så treffende som i dag. Vi leser i gårsdagens VG at i Oslo er det slik at kun ca 3 av 100 grove tyverier blir oppklart!

Vi siterer fra VG i går: Etter overskriften "Tyvene går fri" leser vi blant annet følgende: Bare drøyt tre av 100 innbrudd og tyverier ble oppklart i Oslo i fjor. Norsk politi kjemper en meget vanskelig kamp mot innbrudd og tyverier. Hele 149.900 vinningsforbrytelser forble uoppklart i fjor.

Tall VG har innhentet fra samtlige politidistrikter, viser at det i fjor ble etterforsket 189.746 vinningsforbrytelser i Norge. Bare én av fem saker ble oppklart.

Dårligst er Oslo-politiet, som bare oppklarte 848 grove tyverier i 2004. Men de etterforsket over 22.000 saker. Det gir en oppklaringsprosent på lave 3,8.”

Vi siterer videre fra VG: ”I dag legger Politidirektoratet frem sin evaluering av den store politireformen. Den skulle føre til flere operative politifolk, som blant annet skulle bekjempe skurker på tyveritokt.

Men politiet må altfor ofte gi tapt mot hverdagskriminaliteten, som rammer hundrevis av nordmenn hver dag.

De mange henlagte vinningssakene opprører de sentralt tillitsvalgte i politiet.

- Mye av dette er nærmest risikofri kriminalitet. Det er ofte tilfeldigheter som fører til at noen blir tatt, sier Curt A. Lier, som er leder i Politiembetsmennenes landsforening. Han er redd for hva den dårlige oppklaringsprosenten på vinningskriminalitet betyr for den alminnelige rettsoppfatning, og mener politiet ikke er i nærheten av å ha de ressursene de trenger for å etterforske hverdagskriminaliteten.

Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener kampen mot hverdagskriminalitet og vinningsforbrytelsene er en akilleshæl for norsk politi.

- Dette er en type kriminalitet som rammer de aller fleste. Og det er ut fra dette at folk flest vil måle om de er tilfreds med sitt politi. Fremover er vi nødt til å prioritere denne type kriminalitet, mener Johannessen.” Sitat slutt fra VG.

Statens fremste, og eneste legitime, oppgave, er å beskytte oss mot krenkelser av den typen som kriminelle står for. Vi ser at staten gjør en helt elendig jobb på dette området: når kun ca 3-4 % av en type kriminelle handlinger blir oppklart, er dette en kolossal skandale.

Det som må til for å rette på dette er en kraftig omlegging av kriminalpolitikken: blant annet må kriminelle settes lenge i fengsel etter at de er dømt. Dersom tyver (og andre kriminelle) blir idømt lange fengselsstraffer, vil kriminaliteten synke til praktisk talt null på få uker.

Grunnen til at vi har denne skandaløse situasjonen er at de etablerte miljøer, inkludert politikerne i de andre partiene, ikke har noen forståelse for hvordan mennesket fungerer, og derfor vil alle tiltak de setter i verk mot kriminalitet være praktisk talt nytteløse. Mao vil kriminaliteten fortsette å stige inntil det kommer en kraftig kursomlegging. Kursen må legges om i samsvar med realistiske ideer om hvordan mennesket fungere, og på dette området står DLF alene.

Så inntil DLF blir en sterk maktfaktor i norsk politikk - og vi frykter at dette ligger langt frem i tid - vil vi alle stadig oftere bli rammet av mild eller grov kriminalitet.

Den gamle arbeiderpartihøvding Reiulf Steen oppfordrer «til kamp mot nyliberalismen» i Aftenposten lørdag 16/4.

Men hvordan står det til i Norge i dag etter at sosialdemokratene har styrt i et par mannsaldre? Skolen er i krise - i TIMS- og Pisa-undersøkelsene som testet elevenes kunnskaper i omtrent 60 land ligger Norge bare omtrent midt på treet, enda vi er blant de land som bruker mest penger på dette feltet. Men dette er ikke det eneste problemet i dagens skole: «Over 1500 norske niendeklassinger har fortalt Magasinet [16/4] at de i stadig større grad utøver eller utsettes for grov vold». På andre viktige felter vet vi at pensjonssystemet er et enormt pyramidespill: pr i dag har det påtatt seg forpliktelser på omtrent 4 000 milliarder kr. (I Oljefondet, som enkelte håper vil redde pensjonene, står det kun ca 1/4 av dette.) Kriminaliteten øker stadig (ca 10 drap per år på 60-tallet, nå ca 50 drap per år). Og vi hører stadig redselsberetninger fra folk som har ulike former for helseproblemer, men ikke får hjelp fra helsevesenet.

Arbeidsløsheten i Norge er formelt sett lav, men ca 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder er enten uføretrygdet, førtidspensjonert, eller lever på ulike andre former for offentlig ytelser uten å arbeide. Dette er ille for de som er utenfor arbeidslivet, og det er skadelig for de som arbeider og som må fø på disse uten at de mottar noen gjenytelse. Industripolitikken i dag ser nesten ut til å bestå i at norske nyetableringer skal skje i Estland!

Det er sosialdemokrater som har styrt slik at det er blitt slik: sosialdemokrater vil ha høy skatt på de produktive, de vil ha store ytelser til de som ikke arbeider, de vil ha lave straffer for kriminelle, og de vil ha minst mulig private alternativer, og de private virksomheter blir i stadig sterkere grad bastet og bundet av en flom av offentlige reguleringer.

Etter vårt syn finner vi sosialdemokrater i alle partier fra Høyre til SV. Den sosialdemokratiske politikken de står for er intet annet enn en oppskrift som må resultere i dagens begredelige tilstand, kort beskrevet ovenfor.

Som et alternativ til sosialdemokratiet vil nyliberalistene ha lave skatter og minst mulig statlig innblanding i individers frivillige samkvem: vi vil derfor ha private ordninger og full avtalefrihet innen skole, helse, pensjoner, og arbeidsforhold.

Vil vil ha frivillige ordninger i arbeidslivet, ikke statlige diktat, noe som vil føre til at en langt lavere andel av befolkningen vil bli stående utenfor arbeidslivet. Mer frivillighet vil også føre til mer rettferdige lønninger. Vi vil fjerne alle begrensninger som produktive mennesker idag må leve under, og dette vil føre til en kolossal økning i deres produktivitet. Vi vil ha strenge straffer for reell kriminalitet (innbrudd, tyveri, ran, hærverk, svindel, overfall, drap, voldtekt, etc.), noe som vil føre til en kraftig reduksjon i kriminaliteten vi alle, direkte eller indirekte, rammes av. Vi vil avvikle alle ulover, dvs. vi vil avvikle alle de lover som har andre formål enn å beskytte oss mot kriminelle. Alle disse ulovene som de sosialdemokratiske politikerne vedtar i et stadig økende tempo fører bokstavelig talt til at landet ødes.

At Steen oppfordrer til kamp mot nyliberalismen etter at hans sosialdemokratiske menigfeller har brakt oss inn i den håpløse situasjonen vi er i i dag er som å høre en sjåfør som etter å ha kjørt i venstre grøft legger skylden på passasjeren som for å unngå problemene sa «skal vi komme på rett kurs må du svinge til høyre».

En 42 år gammel norskvietnameser er siktet for menneskesmugling etter at han skal ha arrangert flere proformaekteskap mot klekkelig betaling.

Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”16 personer ble i går siktet for menneskesmugling etter en storstilt politirazzia mot et norsk-vietnamesisk miljø i Sandnes i Rogaland. Totalt ble 22 personer pågrepet under aksjonen, som skal være den første i sitt slag her i landet.

Inntil i går kveld var ti menn og seks kvinner siktet for menneskesmugling. Bortsett fra 42-åringen og en kvinne som skal avhøres på nytt i dag, ble samtlige løslatt etter avhør.

Ytterligere tre personer er siktet for å ha gitt falske opplysninger til utlendingsmyndighetene, mens de tre siste som ble innbragt, skal ha hatt papirene i orden.

Flere av de siktede er ektepar, og de fleste har giftet seg i løpet av 2004. Politiet mener å kunne bevise at de har fått godt betalt - mellom to og tre hundre tusen - for å inngå proforma ekteskap ... 80 politifolk deltok i aksjonen mot en rekke adresser i Sandnes-området i går. Fra klokken seks i går morges gikk de fra dør til dør og hentet inn folk til avhør.

- Menneskesmuglingen består i at man hjelper utlendinger til å få ulovlig opphold i Norge ved at det inngås proforma ekteskap, slik at utlendingene senere kan søke om familiegjenforening og få oppholdstillatelse på falske premisser...”

Vi synes at dette er en trist sak. Mange mennesker ønsker naturlig nok å komme til Norge, men Norge stenger dem ute. Dvs. fordi de som kommer til Norge har krav på å få mat og klær og hus og ferie og lommepenger betalt av staten/skattebetalerne, så stenger vil folk ute fordi vi ikke har råd til å gi hele verdens befolkning alle disse fordelene.

Vi stenger alstå ute mennesker som ønsker å komme hit fordi der de lever nå er de nærmest dømt til å leve i ufred eller fattigdom; de ønsker å komme hit fordi de mener at de her kan skape seg en harmonisk og velstående fremtid.

Det er da naturlig at enkelte vil forsøke å omgå reglene ved for eksempel å inngå proformaekteskap. Nå har altså 80 politifolk brukt mye ressurser på å avsløre ca 20 tilfeller av menneskesmugling. Dette vil antagelig føre til at enkelte innvandrere som har bodd her en del år vil bli straffet, og at enkelte nyankomne innvandrere vil bli sendt tilbake. Dette er sannsynligvis produktive mennesker som ville ha bidratt til å øke velstanden i Norge. Som sagt synes vi at dette er trist.

Hva er løsningen på denne type problemer? Jo. løsningen er fri innvandring, og ingen statlige støtteordninger til innvandrerne. Da vil folk som er villige til å jobbe komme hit, og velstanden både for dem og oss vil stige. Dessuten vil de som i hovedsak er ute etter å utnytte dagens meget generøse norske støttordninger ikke lenger komme, siden støtteordningene er avviklet.

Også i dette spørsmålet står DLF alene. De andre partiene vil ikke gå inn på tiltak som innebærer en reell løsning av disse problemene, og vi frykter at de problemene som i dag finnes i forbindelse med innvadring til Norge vil fortsette i mange år fremover.

”Vi vil ikke at det skal se ut som et asylmottak – det ser ut som om stedet drives av Ali Baba”. Dette hører vi på et lydbåndopptak, åpenbart tatt opp uten at den som kom med uttalelsene kjente til det, av en samtale med en av de som er ansvarlige for driften av Scotsman pub i Oslo. Opptaket er blitt sendt i radio det siste døgnet. Bakgrunnen er at puben ville at dørvaktene ikke skulle være mørkhudede, dette ville føre til at færre gjester besøkte puben. Ikke uventet har politikerne reagert: de har sagt at dette er rasisme, og skjenkebyråden i Oslo har truet med at puben kan miste skjenkebevillingen hvis de ikke begynner å føre en dørvaktpolitikk som er blottet for rasisme.

Denne saken reiser en rekke prinsipielt interessante problemstillinger. Vi, antagelig som de eneste, vil kort kommentere dem:

1) Hva er det etiske ved å ta opp en samtale som åpenbart kun er beregnet på deltagerne, uten at alle de som deltar i samtalen er klar over at samtalen tas opp? De som bruker denne samtalen er jo akkurat de som vanligvis går sterkt imot politiets mulighet til å bruke ulike former for telefon- og romavlytting. Disse går altså imot at politiet skal kunne benytte avlytting for å avsløre alvorlige forbrytelser, men de er åpenbart tilhengere av at private skal kunne ta opp samtaler som angår egentlig bagatellmessige forhold, og så sende disse opptakene på TV og radio uten at de som deltar i samtalen har gitt sin tillatelse.

2) Hva er det etiske i at politikerne truer med å trekke tilbake skjenkebevillingen dersom et serveringssted ikke fører den ansettelsespolitikken som politikerne foretrekker? DLF tar sterk avstand fra at innvilgelse av søknad skjenkebevilgning, og tilsvarende for andre tillatelser som dagens politikere yter, skal avhenge av det som reelt sett er det politiske synet til den som evt. skal få innvilget søknaden. DLF er for at alle i utganspunktet skal ha anledning til å skjenke alkohol til alle voksne, og vi er kun for at et serveringssted skal kunne miste denne retten dersom barn skjenkes, eller dersom et nytt utested blir preget av fyll og spetakkel som plager naboene.

3) Det viktigste er dog det syn at en arbeidsgiver må ha rett til å ansette hvem han måtte ønske, og et serveringssted må ha rett til å slippe inn den de måtte ønske.

Dersom en pub ikke vil ansette eller slippe inn trøndere, bergensere, totninger, pakistanere, kommunister, anarkister, liberalister eller sosialdemokrater, så bør puben etter vårt syn ha all rett til dette.

Med andre ord: Scotsman pub i Oslo bør ha all rett til å ansett hvem de måtte ønske som dørvakter, og de bør ha all rett til å slippe inn den de måtte ønske.

Helt som ventet har de ansvarlige i Thon-gruppen bedt om unnskyldning for det inntrufne. Med de maktmidler som politikerne har i dag, vil det være umulig for et privat firma å stå på noe de mener er godt for sitt firma, men som er i strid med politikernes idealer. Dessverre står friheten svakt i Norge i dag.

La oss til slutt si at vi synes at uttalelsene om "Ali Baba" og "asylmottak" var upassende, og at vi selsvagt tar avstand fra all rasisme. Men det viktigste for oss er individets frihet. Hvis noen individer som eier en pub ikke vil ha visse typer gjester, så har de all rett til å nekte dem adgang. Likeledes har de som eier puben all rett til å la være å ansette personer som etter deres mening ikke passer inn i pubens profil. Det er dette som Scotsman-saken egentlig handler om, men det blir man ikke fortalt dersom man kun følger saken i tradisjonelle media (aviser, radio, TV).

Dagsrevyen fortalte i går at nå er det 2700 domfelte som venter på å få sonet sin straff. Grunnen til at de må vente er at fengslene er fulle; det finnes ikke celleplass til dem.

Nå er Stortinget i ferd med å utvide strafferammene slik at også minimumsstraffene heves – dette vil innebære at de dømte vil sitte lenger i fengsel og derfor vil soningskøen bli enda lenger.

Det ble i reportasjen opplyst at for å få avviklet soningskøen må det på få år bygges ca 4000 nye fengselsplasser, og med det tempoet vi har i utbyggingen – sist år ble det bygget ca 80 plasser – vil dette problemet ikke bli løst på svært mange år.

Og hva er problemet? Problemet er at domfelte forbrytere går løse i kanskje mange år før de skal inn til soning, og i denne perioden skjer det alt for ofte at de begår nye forbrytelser.

Det er svært viktig at rettvesenet reagerer raskt: forbrytelser bør oppklares raskt, rettssakene bør gå effektivt unna, og den dømte bør sendes rett til soning etter at dommen er falt. Idag svikter det på ale disse punkltenem, og i verste fall må dømte vente år på soning.

Det fines ett tiltak som vil løse alle disse problemene. Det er full legalisering av alt som har med narkotika (for voksne) å gjøre: salg, ”smugling”, bruk, etc. av narkotika bør være fullt ut tillatt for voksne. Hvis dette gjennomføres vil mange fengselsceller bli ledige, den kapasitet politiets bruker på narkosaker kan overføres til reell kriminalitet, mengden reell kriminalitet vil også gå sterkt ned fordi mange innbrudd, overfall og ran utføres av narkomane som trenger store penger for å få kjøpt narkotika.

Dessverre er det også i denne saken slik at de andre partiene ikke vil innse virkeligheten; de synes at narkotika er en styggdom (noe vi ikke er uenige i), og kjører derfor en forbudspolitikk som har stor symbolverdi, men som ellers er sterkt skadelig. De andre partiene ignorerer de enorme skadelige effektene av narkotikaforbudet, og føres oss inn i stadig større elendighet.

Også her har DLF den politikken som vil løse problemene, men dessverre står vi også her alene.

I mange år har LO gitt store pengebidrag til Arbeiderpartiets valgkamp, og i år har foretningsmannen Stein Erik ”Rimi”-Hagen bestemt seg for å gjøre noe tilsvarende med de borgerlige partier: han vil til årets valgkamp gi fem millioner kroner til Høyre, KrF, Venstre og FrP.

Er slike bidrag uheldige? Er de utsalg av korrupsjon? Bør de forbys?

Er slike bidrag uheldige? Det som skjer er at en person eller gruppe gir penger slik at det mottakende parti i større grad kan gjøre sitt budskap kjent for velgerne. Dette kan ingen protestere mot.

Er de utsalg av korrupsjon? Ifølge Caplex er korrupsjon ”misbruk av stilling til egen fordel”, og slike bidrag blir kun korrupsjon hvis mottakerens politikk da påvirkes til giverens fordel på en annen måte enn det som ville ha skjedd dersom bidraget ikke hadde kommet. Så det er altså ikke et utsalg av korrupsjon å gi slike bidrag, men det kan være at mottakeren blir korrupt. (At dette skjer finnes det et enormt antall eksempler på, spesielt fra utlandet.)

Bør slike bidrag fornys? Nei, enhver, også de som er rike, enten det er LO eller Rimi-Hagen, bør kunne bruke egne penger for å støtte de partier og den politikk de foretrekker.

Hva er da problemet? Det som enkelte hevder er at enkelte pengesterke grupper få en uforholdsmessig stor innflydelse på politikken. Dette er korrekt: en som har mye penger, enten det er LO eller Rimi-Hagen, vil ved å gi gaver til partier, kunne påvirke partienes politikk. Etter å ha mottatt gaver vil Arbeiderpartiet kunne føre en politikk som er til fordel på LOs medlemmer og på bekostning av andre, og de borgerlige vil kunne føre en politikk som er til fordel for Rimi-Hagen og på bekostning av andre.

Vi synes at dette er svært uheldig, men det er uunngåelig i et sosialdemokratisk samfunnssystem. Et sosialdemokratisk system, som innebærer at staten skal blande seg opp i og regulere alt som angår næringslivet, vil føre til at de som skal reguleres, enten det er arbeidsgivere eller arbeidstagere, ønsker å holde seg inne med de som vedtar og gjennomfører reguleringene. Det er derfor partiene mottar så store gaver.

Som sagt, dette er uheldig fordi det innebærer at den som har mye penger, LO eller Rimi-Hagen eller andre, vil kunne påvirke politikken ved å gi bidrag. Dette fenomenet, som som sagt er et uunngåelig resultat av en sosialdemokratisk samfunnsorganisering, vil føre til at politikken blir lagt nærere opp til prinsippet ”den sterkestes rett”, et prinsipp som er moralsk forkastelig.

Hva er løsningen på dette? Det fines kun en eneste løsning: det må innføres et totalt skille mellom politikk og økonomi. Samfunnet må organiseres slik at politikerne ikke har noen innflydelse over det økonomiske liv. Samfunnet må organiseres slik at deltakerne i økonomien – enten det er arbeidstagere eller arbeidsgivere – helt og fullt er utenfor politikernes kontroll. Samfunnet må organiseres slik at politikerne ikke har noen tjenester å gi til deltagerne i økonomien. Skal de problemene som store pengegaver til partiene kan føre til unngås, så må altså samfunnet organiseres slik at det er et klart skille mellom politikk og økonomi, dvs. samfunnet må organiseres som er laizzes-faire-kapitalistisk samfunn.

Årets landsmøte i DLF ble avholdt lørdag 9. april. Etter den politiske debatten ble resolusjoner med følgende innhold vedtatt:

Aldri mer 9. april
Etter at den politiske venstesiden hadde ødelagt det norske forsvar på 20- 30-tallet, hadde Norge små muligheter til å gjøre motstand da vi ble angrepet av Tyskland 9. april 1940. Etterkrigsgenerasjonen lærte av dette, og med slagordet «Aldri mer 9. april» bygget de opp et sterkt forsvar som i betydelig grad var med på å stanse kommunismens ekspansjon.

Dessverre har den generasjon som styrer Norge i dag glemt denne dyrekjøpte leksen, og Norges forsvar er idag langt svakere enn det burde være. DLF er klar over farene i den verden vi nå lever i , og vi går i motsetning til de andre partiene inn for en kraftig styrkning av Norges militære forsvar. DLF ønsker også at forsvaret skal moderniseres slik at det er rede til også å møte den nye type angrep og terroraksjoner som vi i disse tider også kan bli rammet av. Staten bør derfor sørge for tilstrekkelig og forutseende vern mot angrep fra totalitære grupper, politiske eller religiøse.

DLF vil gjeninnføre kontrakts- og eiendomsretten i Norge
I de siste årene har eiendomsretten, som i tiden etter 1814 sto meget sterkt i Norge, blitt kraftig innskrenket. Noen ferske eksempler er
- likestillingsloven, herunder kvotering
- arbeidsmiljøloven
- røykeloven
- lov om motorisert ferdsel i utmark
- skatteloven
- loven om barskogvern.

DLF innser at den private eiendomsrett er den eneste garanti for frihet, og tar derfor sterk avstand fra alle statlige begrensninger i den private eiendomsretten. DLF vil gå inn for at alle lover som begrenser den private eiendomsrett avvikles

Ja til homofile ekteskap
DLF går inn for å gjøre ekteskapsloven kjønnsnøytral, slik at homofile ekteskap blir tillatt i Norge.

DLF mener at ethvert myndig individ har rett til å inngå frivillige avtaler med andre individer, uavhengig av deres kjønn eller legning. Derfor bør også ekteskapsloven gjøres nøytral på disse punktene.

Nei til politiets rett til å kontrollere våpeneieres hjem uten skjellig grunn
Politiet kan i dag uten noen spesiell grunn gå inn i alle private hjem hvor beboerne eier lovlige våpen for å undersøke om våpnene oppbevares i samsvar med forskriftene. Etter DLFs mening kan dette åpne for misbruk, og DLF vil gå inn for å avvikle denne ordningen. Politiet skal selvsagt ha all rett til å foreta undersøkelser hjemme hos folk hvis det finnes gode grunner til å mistenke at ulovligheter forekommer, men uten slik begrunnelse skal politiet etter DLFs syn ikke kunne gå inn i private hjem. DLF vil altså oppheve politiets visitasjonsrett i private hjem ifb. eie av våpen i dagens lov.

DLF vil også gi alle lovlydige borgere ufravikelig rett til erverv av sivile våpen.

Valg
Etter debatten var det valg, og leder Vegard Martinsen ble gjenvalgt. Gjenvalgt ble også nestleder K. E. Braaten og generalsekretær Per Arne Karlsen. Nye medlemmer av sentralstyret ble Tore Aabø og Martin Johansen.

Den gamle paven Johannes Paul IIs sykdom, død og begravelse har fått en kolossal oppmerksomhet. Hans sykdom kunne vi følge nærmest kontinuerlig på TV, hans død førte til at millioner av kristne strømmet til Roma, og hans begravelse vil bli bivånet av et rekordstort antall dignitærer fra hele verden: tre amerikanske presidenter, mer enn et dusin kongelige, innpå 100 statsledere, kanskje så mange som fem millioner troende som har reist til Roma fra hele verden. Begravelsen vil selvsagt bli direkte overført i alle ikke-kommersielle TV-kanaler, osv.

Man kan spørre seg hvorfor? Paven var en gammeldags, stokk konservativ teolog: han var motstander av likestilling, han var motsander av kvinners rett til selvbestemt abort, han var motsander av alle former for prevensjon og teknologiske metoder for barnebegrensning, han var motstander av homofiles rettigheter, osv. Han var altså motstander av alle former for individuell frihet. Videre, han arbeidet aktivt for å spre kristendommen i for eksempel Afrika, dette selv om de nyfrelste der ofte ikke kom så godt overens med sine muslimske naboer.

Men Paven spilte en viktig storpolitisk rolle i forbindelse med kommunismens sammenbrudd. De konkrete hendelser som førte til at det kommunistiske Øst-Europa gikk i oppløsning var et begynnende opprør i Polen: fagforeningen Solidaritet under Lech Walesa iverksatte fra ca 1980 streiker som etter hvert førte til at Sovjet mistet makten over alle sine satellittstater. En vesentlig grunn til at Sovjet ikke våget å gripe in militært mot det begynnende opprøret i Polen var at den katolske kirke sto spesielt sterkt, siden den da nye paven Johannes Paul II var polakk.

En så stor fiende av kommunismen var paven at kommunistlederne i Moskva forsøkte å få ham drept; paven ble skutt i et attentat i 1981, men overlevde, og det var KGB som sto bak.

Men tilbake til hovedpoenget: hvorfor er folk i dag så opptatt av pavens død?

Vi kan ikke si annet enn at paven representerer verdier som mange mennesker i dag føler tilhørighet til. Hvorfor føler de tilhørighet til en konservativ, religiøs frihetsmotstander, en som har standpunkter som på alle viktige områder er stikk i strid med det som anses som det eneste gangbare i dag?

Vi vil si at oppslutingen om paven, og den økende oppsluting om religion som vi opplever i Vesten i dag, er en reaksjon på den nihilisme som har dominert de siste tiår. De siste tiår har vært preget av en umoral og en holdningsløshet (som omfatter alt fra kriminalitet og korrupsjon via nihilistisk kunst til en seksualmoral på dyrs nivå) som man neppe har sett maken til siden de siste år av Romerriket.

Men det som folk som regel gjør når de opplever umoral omkring seg, er at de vender seg til en religion. Religioner står alltid fast for verdier, riktignok irrasjonelle verdier som innebærer selvoppofrelse, ufrihet, fattigdom, lidelse (paven selv gikk f.eks. nylig eksplisitt ut imot dagens holdning om at helse og fravær av lidelse er en stor verdi), men mange synes at disse livsfornektende verdiene er å foretrekke fremfor dagens kultur, som til en betydelig grad kan se ut som om den er imot alle verdier som sådan, og som i stor grad forfekter normløshet og nihilisme. Vi vil hevde at det er dette som er grunnen til den sterkt økende oppslutning om religion i våre dager. Oppmerksomheten omkring pavens død er et tegn på at religionen styrkes omkring oss, og religionen styrkes fordi kulturen er nihilistisk.

Som nevnt har vi neppe sett maken til holdningsløshet og umoral siden Romerrikets siste tide, og også da var det kristendommen som vant frem. Men kristendommen som ledestjerne kan bare føret til en middelalder. Hvis kristendommen vinner igjen, vil vi igjen gå inn i en middelalder, og dette betyr mangel på frihet, og derfor fattigdom og ufred.

Men finnes det noe alternativ til religion som reaksjon på nihilismen omkring oss? Vi vil si til dette at alternativet er rasjonell filosofi.

Mennesket har hittil i hovedsak sett to alternativer: enten subjektivisme/nihilisme, som innebærer en anything-goes-holdning, eller en religiøs holdning, som innebærer at man skal adlyde en autoritet og ofre seg for det denne autoriteten sier. Som sagt er det disse to holdingene som har dominert. Men det finnes et alternativ: i antikkens Hellas, og i Vesten i en periode etter middelalderen, fantes det sterke innslag av en rasjonell livsholdning hos et stort antall mennesker, og dette førte til frihet, velstand, selvrealisering som etisk ideal, samt stor respekt for andre menneskers rett til å styre sine egne liv.

Denne rasjonelle holdningen var dog tidligere ikke godt nok begrunnet av tidens tenkere, og derfor mistet Aristoteles innflydelse i antikken, og folk som John Locke ble gjendrevet av tenkere som Rousseau, Kant, Hegel og Marx.

I dag finnes det dog et omfattende og velbegrunnet rasjonelt filosofisk system, Objektivismen, skapt av Ayn Rand, og vi mener at denne filosofien er det som kan redde oss og verden fra nihilismens anarki og fra religionens tyranni. Kun en bred oppslutning om denne filosofien kan gi os et samfunn preget av frihet, harmoni, fred og velstand. Men vi må si at den sterkt voksende oppslutning om religion, som oppmerksomhetene omkring pavens død viser, er tegn på at det ikke finnes så veldig gode grunner for optimisme.

I de siste årene har vi stadig oftere måttet se på kalenderen når vi har lest om nye utspill fra politikerne; vi må forsikre oss at utspillet ikke er en aprilspøk.

I går leste vi en artikkel i Dagbladet om et nytt utspill, riktignok et svensk utspill, og hvor Dagbladet selv presiserte at dette ikke var en aprilspøk.

Dagbladets artikkel begynte slik: "Ingressen du leste er ingen forsinket aprilspøk. Den er høyst reell og diskuteres på høyt politisk nivå i Sverige."

Og hva var det saken handlet om? Dagbladet: "I forbindelse med åpningen av den nye Svinesundsbroen mellom Norge og Sverige har det oppstått et problem på svensk side av grensen. I motsetning til i Norge er det nemlig ikke lov å bygge bomstasjoner på allerede eksisterende veier i Sverige. Det er bare på nye veier at penger kan innkreves....". Den løsningen som politikerne har vurdert er å gjør en del av det svenske territorium norsk. Altså reellt sett å flytte grensen mellom Norge og Sverige!

Dagbladet skriver: "Men samtidig som unionsoppløsningen feires, kan Norge få forvaltningsansvar over deler av svensk territorium. Grenseflyttingen vil være av administrativ art, selve riksgrensen vil ikke flyttes, skriver fagbladet Vegen og vi.

- Vi hadde håpet å finne en løsning innen 1. april, men vi har nå forskjøvet fristen til midten av april, sier departementsråd Hans Brändstrøm i Næringsdepartementet i Sverige til Dagbladet.no.

- Diskuterer dere å flytte grensen?

- Jeg vil egentlig ikke kommentere denne saken og spørsmålet ditt nå. Jeg skal ha et møte med statssekretæren om saken i morgen. Kanskje du kan snakke med han, sier Brändstrøm."

Altså: den svenske velferdsstaten trenger mer penger. Det eneste som kan gi penger i dette tilfellet er altså å flytte riksgrensen mellom Norge og Sverige slik at svenskene kan ta inn bompenger på en måte som nå ikke er tillatt etter svensk lov.

Vi er trygge på at vi kan vente oss flere og flere absurde utspill i fremtiden etter som velferdsstaten går den veien den må: samme vei som høna sparker.

(La oss for ordens skyld si at vi er overbevist om at den foreslått ordningen ikke vil bli gjennomført, men vi bruker vare dette eksemplet for å illustrere hvor absurde utspill politikerne vil kommer med i årene fremover.)

Som de faste lesere av disse kommentarene vet er vår oppfatning at velferdsstaten er et system hvor staten tar seg av det meste, ikke forenlig med et velferdssamfunn. DLF vil ha et velferdssamfunn, og for å få til dette må makten tas fra politikerne og gis tilbake til individene.

Mht den konkrete saken så kan mange av problemene løses ved at norske avgifter på dagligvarer o.l. sette kraftig ned; grunnen til den store trafikken til Svinesund er jo å finne i de høye dagligvareprisene i Norge: nordmenn som bor i grensetraktene sparer tusener på tusener av kroner på å handle i Sverige.

Men er det en ting vi kan være sikre på, så er det at når dagens sosialdemokratsike politikere ser et problem, så iverksetter de tiltak som vil gjøre problemene enda større.

Dessverre finnes det kun ett parti i Norge som ikke er sosialdemokratisk, og så lange dette partiet, DLF, er så lite som det er, så vil det fortsette å gå den veien høna sparker.

At narkotikaforbudet har en rekke negative effekter er velkjent, men at det kan føre til brukne ben skulle være noe overraskende. Men det er dette som følgende historie i VG igår forteller:

Politiet skal kontrollene en ruset mann i Oslo semtrum. Mannen er åpenbart svak etter år på narkotika, men han liker naturlig nok ikke å bli håndtert av politiet og setter seg til motverge. Dette fører til håndgemeng, og et av mannens ben brekker.

Vi siterer fra VG: - Mannen satte seg kraftig til motverge og det medførte at benet ble brukket da politiet skulle ransake ham i forbindelse med en narkotikasak. Hvorvidt det var hans egen skyld at han brakk benet - eller politiets - kan jo diskuteres, sier operasjonsleder ved Oslo politidistrikt, Harald Skjelbred, til VG Nett.

Episoden fant sted i Skippergata i Oslo sentrum, rundt klokken 15 mandag ettermiddag. Mange sjokkerte forbipasserende stoppet opp og var vitner til opptrinnet som førte til at foten til mannen ble vridd i en grotesk posisjon.

-Ren råskap

- Det var ren råskap! Helt forferdelig å se hvordan politiet håndterte en forsvarsløs narkoman, sier en opprørt Tony Bezzina som kom forbi.

- Jeg bare måtte ta et bilde for å dokumentere det rystende synet, sier Bezzina og legger til at mannen hadde store smerter.

- Mannen hylte og skrek - det var vondt å se på, sier Bezzina til VG Nett."

Vi synes dette er en tragisk hendelse, men forbudet mot narkotika har mange tragiske resultater. Dersom narkotika hadde vært tillatt, slik DLF går inn for, ville vi ikke opplevet slike tilfeller som rammet denne narkomane i Oslo sentrum for noen dager siden. Ved en legalisering av narkotika ville også mange andre problemer som forbudet fører med seg forvsinne.

-Jeg er tilhenger av den private eiendomsrett, uttalte SVs Øystein Djupedal for et par dager siden. Alle som vet hva den private eiendomsrett betyr, ble nok en smule overrasket over dette. SV er som kjent tilhenger av et svært høyt skattenivå, og av detaljregulering av all næringsvirksomhet, dvs. SV ønsker at all frivillig handel mellom mennesker skal skje i samsvar med et svært detaljert regelverk som er bestemt av staten, dvs. av politikerne.

La oss ført s litt på hva ”rettighet” betyr: dette er et begrep som hører hjemme i lovverket/jussen, og det betyr at har man en rettighet, eller har man rett til noe, så betyr det at man kan handle uten tillatelse fra andre, og at andre ikke har noen rett til å legge hindringer i veien for handlingen. Hvis jeg har rett til å disponere en TV, så har jeg rett til å bruke den slik jeg ønsker; jeg bestemmer da om den skal være på eller av, og jeg bestemmer hvilken kanal den skal vise. Kjøper man en kinobillett, har man rett til å se filmen, og ingen har rett til å hindre en i dette. Arver man et hus (uten betingelser), kan man gjøre med det hva man vil.

Dersom man eier et landområde, innebærer eiendomsretten at man der kan gjøre hva man vil, og dette inkluderer produksjon og handel: den private eiendomsrett betyr at staten ikke på noe vis kan blande seg inn i frivillig handel mellom mennesker.

Den private eiendomsrett innbærer altså at private kan gjøre hva de selv måtte ønske med det de eier, uten at andre har noen rett til å blande seg opp i hva man bruker sin eiendom til (så lenge ens bruk ikke krenker andres eiendomsrett). Heller ikke har staten da noen rett til å blande seg opp i hva man bruker det man eier til.

Altså er privat eiendomsrett uforenlig med statlige reguleringer av næringslivet, og privat eiendomsrett er uforenlig med tvungen skatt.

På bakgrunn av dette er det enkelt å se hvem som er tilhenger av den private eiendomsrett: av norske partier er det kun DLF som er tilhengere av eiendomsretten. Ingen av de andre partiene er tilhengere av privat eiendomsrett, og aller minst SV, som er det parti som i størst gard ønsker å regulere individers bruk av sin eiendom.

Så man kan spørre seg om hvorfor Djupedal uttalte seg slik han gjorde – var det fordi han tror at han er for privat eiendomsrett? Eller var det fordi uttrykket ”privat eiendomsrett” har positive konnotasjoner, og at Djupedal vil henge seg på dette? Etter har Djupedal heller ikke på dette området noen peiling på hva han snakker om? Eller er svaret et annet?

Vi skal ikke gi vårt svar på dette, vi vil overlate til leserne selv å resonnere seg frem til hva det riktige svaret er.

SV har avholdt landsmøte, og i VG finner vi denne treffende oppsummeringen av hva SV vil: ”Lavere straffer til alle. Ja til fred, fri innvandring, nei til gass. Mer til skole, kommunene, fylket, kultur, bistand, rock, rødvin, glidemidler, FN, iskrem, velvære og kystflåten! Flere sosionomer, kuratorer, psykologer, saksbehandlere og byråkrater. Ja takk!”

Kommentaren er riktignok hentet fra Roar Hagens glimrende karikaturtegning på side 2-3 i lørdagens VG, men vi synes allikevel at den er meget treffende. SV har lovet mer til et utall av de sakene de betrakter som gode, og de har absolutt ingen forståelse for de ødeleggelser av produktiv virksomhet som de da nødvendige skatteøkningene vil medføre.

SV har med dette, på samme måte som Sp på sitt landsmøte, tatt den endelige skrittet bort fra virkeligheten og over i en fantasiverden.

Det er av liten verdi å kommentere dette, men la oss her kommentere regjeringssituasjonen etter stortingsvalget i høst: Både SV og Så ønsker nå å danne regjering sammen med Ap, og meningsmålingene i dag tyder på at de vil få flertall. Problemet for Sp og SV er at Ap fortsatt er et noenlunde seriøst parti med en viss virkelighetskontakt. Det vil være umulig for Ap å danne regjering med Sp og SV hvis de to sistnevnte skal få igjennom noen av sine hjertesaker.

Derfor vil enten Sp og SV måtte gi opp alt det nå står for for å komme i regjering med Ap, eller så blir det ingen Ap-SV-Sp-regjering.

Vi kan altså regne med at selv om disse tre partiene får flertall, så vil vi fortsatt ha en ikke- sosialistisk regjering, hvis vi da fortsatt skal omtale H-KrF-V for ikke-sosialistiske.

Vi vil dog tro at Ola og Kari har såpass med sunn fornuft og virkelighetskontakt at de nå sender Sp og SV langt nedover på meningsmålingene og helst ut av Stortinget, og at det blir et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget etter valget.

Vi har dog ingen forhåpninger til en evt. fortsettelse av dagens regjeringskonstellasjon. Hva denne regjeringen har gjort av svik mot alt som heter ikke-sosialistisk politikk har vi her kommentert mange ganger tidligere, og vi skal ikke rippe opp i dette. .

Den eneste konstellasjon som vil kunne være noe bedre enn de to alternativene som nå synes opplagte enten – Ap-Sv-Sp eller H-V-KrF – er en regjeringskoalisjon mellom Høyre og FrP, og med DLF på vippen. Da ville vi nok merke forskjell.

Det kommer stadig nye saker som politikerne (de andre partienes politikere) engasjerer seg i. Den siste saken er plasseringen av de nye rockemuseet. Kari Pahle fra SV skriver i Aftenpostens aftennummer i går under overskriften ”Rock’n roll hører hjemme i Oslo” blant annet at ”Nå må kulturbyråden kaste seg med full kraft og engasjement inn i arbeidet for å overbevise Regjering og Storting om at Oslo er stedet for rock’n roll”.

Man hva har gått forut for dette? Det dreier seg jo om en lokaliseringssak? Vi siterer fra kommentaren skrevet av journalist Cecilie Asker på side 2 i samme avis: ”I kampen om et nasjonalt pop- og rockemuseum er den norske rockearven nå blitt en distriktspolitisk kasteball. … Kampen [om lokalisering av museet] har utspilt seg som det rene bikkjeslagsmålet mellom de ulike lokaliseringsalternativene … det synes som om senteret [Statens senter for arkiv, museum og bibliotek, som skulle bestemme lokalseiringen] har latt seg påvirke av lokalpolitikere og ordførere, rektorer, ildsjeler og lokale kjendiser som varmt har talt sin hjembys sak….[Det var] trøndelagsalternativet som gikk av med seieren fordi det hadde solid lokal-politisk støtte”.

Vi er ikke overrasket over dette. I Norge er distriktspolitikk den viktigst av alle saker. Alle skalige argumenter blekner i forhold til norsks politikk største hellige ku: bosettingen i distriktene.

Det var distriktspolitiske hensyn som avgjorde at Luftfartsverket skulle flyttes til Bodø, at hovedflyplassen skulle ligge på Gardermoen, og at operaen skal egges i Bjørvika, osv.

Men slik må det bli når fellesskapet, ved deres valgte representanter, skal bestemme. Og slike avgjørelser er alltid ulønnsomme: det ville ha vært bedre om hovedflyplassen hadde blitt bygget på Hurum, det ville ha vært bedre om operaen hadde blitt lagt på et sted hvor man ikke hadde måte bygge en ny bydel og et nytt veisystem i same slengen, det ville ha vært bedre om de direktoratene som ble bestemt flyttet for et par år siden hadde fått bli der hvor de var, osv.

Men disse enormt sløsete løsningene vil man alltid få når ”fellesskapet” skal ta avgjørelsene.

Også her er DLFs alternativ det mest effektive (og det eneste moralske): DLF vil at staten ikke skal drive hverken flyplasser, operaer, direktorater eller museer. Vi vil at de som ønsker det skal kunne bruke sine egne penger, og alene eller frivillig sammen med andre, etablere hva de vil, og hvor de vil, så lenge andres rettigheter ikke krenkes.

Ang rockemuseet, mener vi at de som ønsker det kan invester så mye de måtte ønske i å kjøpe inn utstillingsobjekter og en bygning, og bygningen kan ligge hvor de selv måtte ønske. Dette er en av de utallige saker som politikere ikke bør engasjere seg i.