Med krigstyper forteller dagens aviser at katastrofen er nær. Vi siterer fra Aftenposten: ”Miljøkollaps truer…. Forskere slår alarm om økosystemer …Verdens økosystemer kneler under vår jakt på mat, brensel og ferskvann. Belastningen på miljøet er …stor …”

Følgende omtale av de fem sakene som Aftenposten fokuserer på er hentet fra 8 i dagens avis:

• Mer sykdom
Omfanget av malaria og kolera vil øke blant annet som følge av avskoging
• Mindre fisk
Et stadig mer effektivt industrifiske med giganttrålere, er noe av det som truer verdens fiskebestander
• Ustabilt klima
Regionale klimaendringer vil føre til flom eller tørke, og problemer for matproduksjon og bosetning.
• Ferskvann
Tilgange og kvalitet på ferskvann er allerede truet i flere folkerike deler av verden.
• Færre arter
Dramatisk bruk av gjødsel truer allerede dyr og planter. 10 til 30 prosent av pattedyr, fugler og amfibier er for øyeblikket truet.

Det er svært mye vi kunne si til dette, og enkelte av disse punktene har vi sagt noe om i tidligere kommentarer.

La oss denne gang først si at mennesket trenger mat og klær og hus, rent vann og ren luft, og rekreasjonsarealer. Mennesket kan og bør bruke naturen for å skaffe seg dette. DLF tar avstand fra det syn at naturen har ”en verdi i seg selv” (dvs. at naturen er en intrinsikal verdi urelatert til menneskers ønsker og behov), DLF mener at naturen har verdi fordi mennesket kan bruke den til å forbedre sine liv.

Derfor kan og bør mennesket utnytte naturen. Men hvordan kan dette gjøres uten at verdier blir ødelagt? Det som ifølge dagens avisoppslag er i ferd med å skje er at menneskelig aktivitet ødelegger naturen slik at det blir skadelig for mennesker.

La oss se på Aftenpostens punkter hver for seg.
Mer sykdom som for eksempel malaria: hovedgrunnen til at malariaen øker igjen, etter at den for noen tiår siden var nesten utryddet, var at miljøbevegelsen fikk igjennom noe som reelt sett var et forbud mot DDT. Det var intet saklig grunnlag for dette forbudet, men kampen mot DDT ble den tidlige miljøbevegelsens symbolsak nr 1, og de bestemte seg å vinn stikk i strid med alle saklige argumenter. Etter at DDT ble forbudt, har millioner av mennesker mistet livet pga malaria.

Mindre fisk, færre arter og mangel på vann kommer av at disse feltene ikke er underlagt privat eiendomsrett. Innen rasjonell sosialøkonomi er fenomenet ”allmenningens tragedie” velkjent: det som ingen eier blir overforbrukt. Allerede Aristoteles innså dette for mer enn 2000 år siden: ”det som eies i fellesskap er det ingen som tar vare på”, sa han. For å sikre en fornuftig utnytelse av slike ressurser må også disse legges inn under den private eiendomsrett. Når slike ressurser er underlagt fellesskapsløsninger, er det enten fritt frem for hvem som helst til å forsyne seg, eller de disponeres av politikere, som nødvendigvis må handle kortsiktig (for å bli populære og å bli gjenvalgt må politikerne treffe populære tiltak, og langsiktighet blir umulig). I begge tilfeller blir det en utnyttelse som på sikt ødelegger ressursen.

Mht ustabilt klima, så er det lite eller ingenting mennesket direkte kan gjøre for å forandre på klimaet. Klimaet har skiftet naturlig til alle tider, og kommer til å fortsette med det uansett hva mennesket gjør. Men for å gjøre det lettere for mennesket å tilpasse seg klimaendringer, bør det ha frihet; for eksempel frihet til å flytte fra områder som blir plaget av flom og tørke, og til områder hvor klimaet er bedre. Mao bør statlige restriksjoner på folkeforflytninger avvikles.

Som vi ser er det altså alvorlige problemer i horisonten. Disse er dog forårsaket av én ting: mangel på individuell frihet, de er forårsaket av mangel på respekt for individers rettigheter. Det finnes kun én løsning på disse meget alvorlige problemene: folk må avvikle felleskapsløsningene, og innføre privat eiendomsrett på alle mulige områder. Kun under et system med full respekt for individers rettigheter kan vi leve i harmoni med naturen. Hvis det ikke snart kommer en omlegging, så vil virkelig enden være nær.
.
.
.
.
.
.
En av Aftenpostens artikler om saken ligger her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1005356.ece

Hittil har etterforskningen etter NOKAS-ranet i fjor kostet eventyrlige 60 millioner kroner. NOKAS-ranet førte som kjent til at en politimann ble drept, og at tyvene stakk av med omtrent 65 millioner kroner.

Det som er sjokkerende er at praktisk alle de som er mistenkt/siktet i saken er ”gamle kjenninger av politiet”. Ranerne er altså personer som også tidligere har begått svært alvorlig kriminalitet. Allikevel var de på frifot 5. april i fjor, da NOKAS’ pengetransport ble ranet.

Vi synes dette er forferdelig. Alvorligst er selvfølgelig drapet på politimannen. Alvorlig er også de psykiske belastningene på alle som ble direkte ofre for ranet. Alvorlig er det også at 65 millioner kroner ble stjålet. Men det er også alvorlig at det er brukt hele 60 millioner kroner på etterforskningen. 60 millioner kroner tilsvarere arbeidet/verdiskapningen til 20 personer i et helt år. 20 personers årsverk er altså gått med til dette.

Og vi kunne sluppet alt dette, hvis de kriminelle som utførte ranet hadde sittet i fengsel. Hvis disse hadde sittet i fengsel, dvs. hvis de hadde fått lange fengselsstraffer de første gangene de ble dømt, ville politimannen vært i live. De andre som var ofre for ranet ville ikke ha hatt de psykiske planene de nå har. De 65 millionene som ble stjålet ville hele tiden ha vært hos sine rettmessige eiere. Og de 20 personenes årsverk som nå er gått med til etterforskningen, ville ha blitt brukt til noe nyttig, noe som hadde øket velstanden heller enn å bøte på en skade.

Det som skjedde er forferdelig, og det er dagens kriminalpolitikk, som innebærer alt for milde straffer overfor kriminelle, som er årsaken. DLF vil ha en annen kriminalpolitikk enn den som er blitt ført de siste tiår. Vi vil at kriminelle skal straffes strengt. Men så lenge vi står praktisk talt alene om dette, vil vi også i fremtiden oppleve slike forferdelige ting som NOKAS-ranet.
.
.
.
.
.
.
Noen avisartikler om saken ligger her:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=266714

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=271558

Før påske la miljøvernminister Knut Arild Hareide frem en stortingsmelding om vern av kulturminner – kulturminneloven fyller jo 100 år i år. Meldingen legger vekt på slike ting som nasjonal identitet i en global verden, og går inn for at gamle hus, antagelig både pene og mindre pene, skal vernes, dvs. at de som eier den ikke skal få lov til å gjøre hva de vil med dem.

Vi kan selvsagt forstå at noen – eller mange – ønsker at kulturminner, enten det er gamle og pene hus eller andre installasjoner skal vernes slik at kommende generasjoner skal få kunne oppleve dem, men DLF er imot at slikt vern skal være en statlig oppgave. Vi er altså i mot at eiere av disse kulturminnene skal tvinges av staten til ikke å bearbeide eller forandre sine eiendommer slike de måtte ønske.

Dagens ordning innebærer store restriksjoner på eiernes mulighet til å bruke det de eier på det de anser som en fornuftig måte: de kan forbys å male sitt hus i den farve de ønsker, de kan forbys å bygge på huset, de kan forbys å rive det. De kan til og med pålegges å vedlikeholde bygninger og selv å betale kostnadene ved dette! Alt dette er kraftige inngrep i eiendomsretten, og DLF tar sterk avstrand fra slike inngrep, uansett hva påskuddet er.

DLF er for frihet, noe som innebærer at den som eier noe skal kunne har mulighet til å gjøre hva han eller hun måtet ønske med sin eiendom (såfremt det er fredelig). DLF vil derfor avvikle alle lover som innebærer at private ikke skal kunne disponere sine eiendommer slik de ønsker. Vi vil også avvikle ordninger som Riksantikvaren.

Men hvordan vil da DLF ta vare på verneverdige installasjoner? DLF er som sagt tilhenger av frihet, og dette innebærer at de som ønsker å bevare gamle bygninger kan slå seg sammen. danne en forening, samle inn penger, og så kjøpe de bygningene de ønsker å bevare. Vi er overbevist om at dette vil være en meget effektiv måte å ta vare på verneverdige installasjoner på, enten det er bolighus eller stabbur eller låver eller kvernhus eller noe annet. Dessuten er det kun denne ordningen som er i fullt samsvar med det aller viktigste politiske prinsipp: individuell frihet.

Og mht nasjonal identitet, så er det viktigste for oss at individer kan leve i et harmonisk og velstående samfunn, og vi mener at enhver rasjonell identitet bør knyttes til dette, og ikke til gamle bygninger.

Ethvert menneske har rett til liv, dvs. det har retten til å leve sitt liv slik det ønsker på alle fredelige måter. Dette inkluderer retten til å avslutte sitt liv for den som måtte ønske det.

Saken om Terri Schiavo aktualiserer denne problemstillingen. Den nå 41 år gamle Schiavo fikk for 15 år siden et hjerteinfarkt. Infarktet førte til at hjernen ikke fikk oksygen og hun ble senere erklært hjernedød. Siden da er hun blitt matet kunstig gjennom slanger inn i magen.

Schiavo er altså nå i en tilstand hvor hun ikke lever som et menneske, men nærmest som en grønnsak, og det er ingen mulighet for at hun blir frisk. Hennes ektemann vil at de apparatene som holder henne i live skal slås av, mens hennes foreldre, og kristne pressgrupper, inkludert fremtredende republikanere som president Bush, ønsker å holde henne kunstig i live. De kristne anser livet som hellig, og de er tilhengere av alle mulige kunstige metoder for å holde mennesker i live, også hvis det er ingen håp om helbredelse og også hvis personen lever med store smerter. I motsetning til dette anser vi at liv er aktivitet: man er fullt ut i live dersom man er i stand til å handle. Vi mener også at det å spare mennesker for lidelse er et gode, også hvis den eneste måten å avslutte et menneskes permanente lidelser på er å la det dø.

Vi tar altså sterkt avstand fra holdningene til de som ønsker å holde Schavio i live. DLFs syn i slike saker er at det er opp til personen selv å bestemme om han eller hun skal holdes kunstig i live eller ikke. Dersom personen selv ikke kan avgjøre dette, er det opp til nærmeste slketning å ta avgjørelsen, og i dette tilfellet er det Terri Schavios ektemann, og han ønsker som nevnt å avslutte den behandlingen som holder henne i live.
.

.

.

.

Her er noen avisartikler om saken:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=103439

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1000949.ece?rfid=bm

Vi har sett dem ofte på TV i det siste: Veltalende og velkledde unge menn som står på en scene med fancy reklameplakater bak seg med store ord lover sitt publikum gull og grønne skoger: "hvis dere investerer i vårt nye selskap vil dere få 5% gevinst per måned i alle år fremover!" Publikum lar seg begeistre, bruker sine sparepenger og kjøper villig vekk andeler i den virksomhet som de veltalende og velkledde unge mennene representerer, i full forvissning om at snart vil utbyttet begynne å strømme inn!

Men så går tiden og utbyttet uteblir. De neste som investorene får se om det selskapet de eier andeler i er omtale i mediene at dette var et pyramideselskap, at pengene er tapt, og at pengene er gått til lederne, de velkledde unge mennene, som i noen uker levde i sus og dus på Rivieraen. Investorene er lurt, men de burde ha forstått det: når noe høres ut til å være for godt til å være sant, så er det for godt til å være sant.

Det hele ender opp med ikke bare at investorene har tapt sin sparepenger, de velkledde unge mennene har fått sin fremtid bak seg allerede i en alder av 30. Så står de frem i avisen og sier at også de er blitt lurt, og at det eneste de eier er en tannbørste. Mange av dem blir dømt til å betale tilbake det de har svindlet fra sine investorer, og de vi aldri komme seg på beina igjen.

Man det slår oss at deler av denne beskrivelsen passer svært godt ikke bare på pyramidespillvirksomheter, den passer også svært godt på tradisjonell politikk.

Hva er det som skjer i valgkamper? Jo velkledde menn og kvinner står på en scene med fancy reklameplakater bak seg og med store ord lover de sitt publikum gull og grønne skoger: "Hvis dere stemmer på oss så skal dere få bedre skole, større pensjon, høyere lønn, bedre helsevesen, bedre miljø, lavere arbeidsløshet." Publikum lar seg begeistre, de går mann av huse til stemmelokalene og bruker sin stemmeseddel på det parti som de velkledde unge mennene og kvinnene representerte, i full forvissning om at etter valget, da skal det bli annerledes, da skal det ordnes opp!

Men tiden går og valgløftene blir ikke gjennomført: skolen er fortsatt i krise, pensjonssystemet er fortsatt på vei mot sammenbrudd, helsevesenet er fortsatt like sykt som mange av pasientene, Og de velkledde menneskene som lovet gull og grønne skoler kjenner man etter noen år igjen kun når man ser dem på TV og i avisene: nå er de i mange tilfeller ute av norsk politikk og lever i sus og dus som fylkesmenn eller i høye stillinger i selveste FN eller WHO, eller de reiser verden rundt for å skape fred.

Også her burde investorene, velgerne, ha forstått at dersom noe høres ut til å være for godt til å være sant – som politikernes løfter om bedre skole, bedre helsevesen, bedre pensjoner er – så er det for godt til å være sant.

Mao. politikk er et pyramidespill: de som investere blir lurt, og de som oppnår fordelene er politikerne som lever godt på andres, velgernes, dumhet.

Til forskjell fra pyramidegründerne, som ender opp som bankerotte menn uten ære og uten fremtid, ender politikerne opp på bauta i hjembygda, som objekter for litteratur og forskning, og i historiebøkene, og med all ære og berømmelse intakt.

Men det som er tragisk er at mens pyramidegründerne bare lurer de som frivillig investere, så lurer politikeren alle, også de som gjennomskuer dem. Den politikken som politikerne fra de sosialdemokratiske partiene H, Ap, KrF, SV, FrP, Sp og V fører leder oss alle mot fortapelsen; de ca 40% av velgerne som ikke stemmer, eller som stemmer på det parti som ikke lover annet enn at individer skal få styre seg seg og som hevder at ingen har krav på noe fra andre, også de er med på ferden som de sosialdemokratiske politikerne styrer mot undergangen.

Sosialdemokratisk politikk - som går ut på at vi skal betale en del av det vi tjener til det offentlige og så skal det offentlige gi oss skole, helsevesen, pensjonsordninger, veier osv, ad infinitum, og som alle de store partiene støtter - er et pyramidespill. Det som er så tragisk er at så få gjennomskuer det, og at mange av de som gjennomskuer dette er uærlige så lenge de selv kan leve i sus og dus inntil de hele bryter sammen.

"Etter oss kommer syndefloden" var det en som sa for ca 300 år siden, og han var kjent for sitt sløseri og sin kortsynthet. Det er mange i dag som kunne sagt det samme.

Vi er svært glade for å kunne meddele at DLF Hordaland nå er i mål mht å samle inn underskrifter. De passerte 500 underskrifter i går, lørdag 19. mars.

Flere DLF-medlemmer i Hordaland har vært med og samlet inn, men spesielt ivrige har Lasse K. Lien, Andreas Bratholmen og Jan Skarstein vært.

Oslo DLF er ennå ikke helt i mål, så vi vil derfor igjen oppfordre alle som støtter at DLFs synspunkter skal bli en del av den politiske debatt, til å printe ut underskriftsskjemaet (link finnes øverst på www.stemDLF.no), skrive under, og sende skjemaet til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo. Underskriftene teller dog kun med dersom underskriveren er bosatt i Oslo.

Vi er overbevist om at valgkampen vil bli langt mer interessant for alle dersom også DLF får være med, og vi får kun være med dersom vi leverer 500 underskrifter til valgkontoret i Oslo senest 31. mars.

I disse dager utkommer et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL. I anledning av at det i år et 100 år siden Ayn Rand ble født, vil denne årgangen av LIBERAL inneholde flere artikler om ulike sider ved Ayn Rands liv og tenkning. Denne utgaven inneholder en artikkel av Michael Berliner om arven etter Ayn Rand, og del en av Vegard Martinsens artikkelserie om Ayn Rands viktigste bidrag til filosofien. En bok om Ayn Rand er anmeldt av Tore Bøckmann

Bladet inneholder også en artikkel av Per-Anton Rønning om skipsrederen som klarte å få bygd en opera i København med en rimelig bruk av tid og penger, og om reaksjonen på rederens fasthet i byggeprosessen: "Den brutale skipsreder".

I tillegg inneholder LIBERAL omtaler av bøkene "State of Fear" av Michael Chrichton, og "Dhimmitude" av Bat Ye´or .

Bladet blir i disse dager sendt til alle medlemmer og abonnenter.

Abonnement kan tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre, også eldre numre, kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse. Dog er første årgang av tidsskriftet LIBERAL dessverre utsolgt.

President Bushs klare valgseier har gitt ham et sterkere mandat, og det er i det siste blitt tydelig at han vil bruke dette til å kjøre en enda klarere versjon av sin politikk. Ikke det at denne politikken er sammenfallende med DLFs, men Bushs politikk er på enkelte punkter så god som vi kan vente av en tradisjonell politiker.

La oss her kort kommentere noen av de utnevnelser Bush har foretatt etter gjenvalget.

For det første ble den myke utenriksministeren Colin Powell byttet ut med den kunnskapsrike, dyktige og sterke Condi Rice. Vi anser dette som et svært godt trekk av Bush. Rice har en bakgrunn som gjør at hun vil ha autoritet i enhver forsamling, og hennes sterke overbevisning gjør at hun er en av president Bushs sterkeste støttespillere.

Bush har nominert den nykonservative hauken Paul Wolfowitz som leder i Verdensbanken. Wolfowitz er en av hovedarkitektene bak det som ser ut til å bli en svært vellykket aksjon fra USA for å innføre demokrati og øket frihet i Midt-Østen. Nominasjonen av Wolfowitz har derfor sjokkert Europa, som av ulike grunner har ønsket å beholde Midt-Østen i den middelalderske tilstand området har vært i i de siste 1000 år. Grunnene til den europeisk/russiske motstanden mot frigjøringen av Midt-Østen har vært ren feighet, vennlige forbindelser med ulike diktaturstyrer for å sikre oljeforsyninger, eller en generell mistro mot Vestens verdier. Wolfowitz har skåret igjennom alt dette og til tross for stor motstand gjort det rette, og resultatet ser ut til å bli en suksess av historiske dimensjoner.

DLFs syn er at Verdensbanken bør avvikles, men det nest beste er å få en innsiktsfull person med det rette verdigrunnlag som leder. Og da kan vi ikke komme nærmere enn Paul Wolfowitz. Wolfowitz har den innsikt og erfaring som trengs for å lede Verdensbanken. Han har vært dekanus ved Johns Hopkins University, han har arbeidet med nedrustningsspørsmål, og han har vært USAs ambassadør i Indonesia. Og nå er han vise-forsvarsminister i USA.

En tredje av Bushs utnevnelser er ny FN-ambassadør: Til denne posisjonen har Bush nominert John Bolton. DLF ville foretrekke at USA og andre viktige land trakk seg ut av FN, men dette er nok foreløpig for radikalt.

Bolton er allikevel rett man på rett sted. Bolton er ingen lagspiller, han vil ikke være med på å dekke over alt snusk som foregår i FN og alt de gale som FN gjør, slik de fleste FN-ambassadørene, også de amerikanske, har gjort.

Bolton vil bruke FN til å spre frihet og demokrati, og han er mann som har ordet i sin makt, og som ikke er redd for å bruke det. Han har derfor flere ganger kommet med upopulære sannheter om FN, og de som fortsatt vil holde FNs mange skjeletter inne i skapet, frykter det som vil skje når Bolton får posisjonen som USAs FN-ambassadør. Bolton har ifølge rapporter vi har lest alltid vært en mann med høy integritet og stor suksess i sine tidligere stillinger, og dette lover godt for verden.

Vi synes derfor at dette er så lovende som man kan forvente. Bush er selvsagt ikke DLFer, men som en tradisjonell politiker gjør han mye bra. Og slik det ser ut nå er utenrikspolitikken en stor suksess. Vi håper at denne politikken vil føre til at flere mennesker i Midt-Østen kan kaste av seg de fascist/teokratiske styrene de har (og disse fascist/teokratiske terrorregimene har naturlig nok stor støtte fra sosialister over hele verden). Men Bush har sin agenda og står på den, og det ser ut til at denne vil føre til større frihet og øket velstand for hundrevis av millioner av mennesker. Vi synes at dette er en god ting.

Det er meget enkelt å finne saker som kan illustrere dagens overskrift, men vi skal her se på to helt ferske saker.

Den ene handler om utnevnelsen av Kvarme til biskop i Oslo. Det er vel ikke urimelig at når man har en kirke, basert på en bestem trosgrunnlag, så er det kirken selv som, i samsvar med trosgrunnlagt, velger sine tillitsmenn. Det er dette kirken har gjort i og med utnevnelsen av Kvarme (den formelle utnevnelsen skjedde dog av regjeringen, men utnevnelsen kom etter innstilling fra kirkens organer).

Nå har Kvarme som kjent en holdning til homofili som mange sosialdemokrater er uenig i, men Kvarmes syn er i fullt samsvar med kirkens trosgrunnlag. Det skulle derfor ikke være noen saklig grunn til at sosialdemokratene skulle blande seg inn i bispeutnevnelsen, men saklige grunner har ingen betydning for sosialdemokrater, så de har laget mye støy omkring denne bispeutnevnelsen.

Den andre saken angår prinsesse Märtha Louises byggeplaner: de kongelige har andre krav enn folk flest, og det er uholdbart at de da skal være underlagt de samme regler som oss andre. Det er helt rimelig at de kongelige har tjenere, ikke selv står i køen til kassa på Rimi, det er rimelig at de ikke er underlagt de samme regler som andre mht byggetillatelser og nabovarsler, osv. Men sosialdemokratene vil ikke finne seg i dette: i forbindelse med prinsessens byggeprosjekt i Marka – i Marka er det byggeforbud, og prinsessen har søkt om å få utvide et hus som ligger innenfor markagrensen – sosialdemokratene vil nekte Märtha Louise å utvide huset: de sier reelt sett at det ikke skal være særfordeler for de kongelige.

Vårt syn er at kirken må ordne opp i sine egne saker, og at politikere ikke har noe med dette å gjøre. Nå er det problematisk at vi har en Statskirke, men så lenge vi har den, synes vi at staten bare skal betale regningene og ikke legge seg opp i troslæren. Vi synes mao. at politikere ikke skal blande seg opp i bispeutnevnelser, annet enn at de relevante organer skal effektuere det som kirkens organer bestemmer. Slik er det det bør være dersom man har en statskirke. DLF mener selvfølgelig at hele statskirkeordningen skal avskaffes; tro er en privatsak som staten ikke har noe med, staten skal kun beskytte enhvers rett til å ha den troen han eller hun måtte ønske.

Mht til monarkier mener vi at de kongelige må få store muligheter til ikke å være underlag de samme regler som vi andre. Selvfølgelig må de få lov til å bygge sine hus som de vil (noe vi for øvrig mener at alle skal få lov til, også de som ikke er kongelige). Prinsipielt er DLF selvfølgelig motstandere av monarkiet som styreform. Vi mener at det er grovt umoralsk at statsoverhodet er en person som er født til denne jobben.

I skarp kontrast til vårt syn står altså synet til våre sosialdemokratiske venner; de er tilhengere av både statskirke og monarki, men de vil også at kirkens tillitsmenn ikke skal bestemme kirkens innhold og de vil at de kongelige skal være helt likeverdige med manne i gata. Selvmotsigende synes vi dette er, men denne beskrivelse passer jo på alt sosialdemokratiet står for.

De nasjonale prøver, iverksatt av undervisningsminister Kristin Clemet for å finne ut hva norske elver kan, er for lengst blitt en farse. Først var det politisk motstand mot prøvene (antagelig fordi resultatene skulle offentliggjøres skolevis), så var det mange elever som ville boikotte prøvene, så var det protester fra lærerne og deres fagforeninger, så var det enkelte lærere som var imot å rette prøvene fordi dette ville gå ut over deres vanlige undervisning, så ble oppgavene av enkelte elever lagt ut på Internett, og det siste, omtalt i Aftenposten i dag, er at det er ansatte i skolen som har lekket prøvene til elever før de skulle offentligeres.

Det er ikke unaturlig at dersom man har en nasjonal skole, så har man nasjonale prøver. Det er heller ikke unaturlig at dersom man har en skole styrt av politikerne, som praktisk talt alle er enige om at vi skal ha, så er det politikerne som skal bestemme. At den nåværende undervisningsminister fatter beslutninger om skolen er da helt naturlig. At motstanden i skolen mot det undervisningsministeren bestemmer er så stor, viser da kun at systemet er umulig – det kan ikke fungere.

DLF er imot nasjonale prøver, men dette er en følge av at vi er imot at vi skal ha en nasjonal skole. Vi mener at skolene skal være private, og at hver skole kan ha det opplegg den selv måtte bestemme, både mht. pensum, pedagogikk, ansettelsesvilkår for lærere, prøver, eksamensordning, opptaksvilkår for elver, etc.

Selvsagt kan skolene i et slikt system frivillig, altså noe statlig pålegg, teste sine elever slik de måtet ønske, men det blir i et system med private skoler umulig å gjøre dette på en måte som er uakseptabel for elever og foreldre.

Farsen omkring de nasjonale prøver viser kun en ting: at det å opprettholde en nasjonal skole med de samme ordninger for alle enkeltskoler, er umulig. Alle skoler som nå er offentlige bør derfor privatiseres så raskt som overhode mulig, og vi snakker da om reell privatisering, noe som er totalt forskjellig fra de liksom-privatiseringer som Høyre står for. Med privatisering mener vi at i første omgang skal hver enkelt skole fullt og helt styres av et råd valgt av lærere ved skolen og foreldrene som har sine barn som elver ved skolen. Til å begynne med skal skolene finansieres av midler overført fra det offentlige, og disse midlene kan dette rådet disponere slik det måtte ønske. Etter hvert må dog skolen finansieres av direktebetaling fra foreldrene – dette vil foreldrene ha råd til i og med at skatten senkes i samme grad som overføringene fra det offentlige gradvis opphører. Kun på denne måten kan vi få en skole hvor elevene lærer godt og grundig, kun på denne måten kan vi slippe dagens skole hvor mer eller mindre inkompetente politikere presser sine fikse ideer ned over elvenes hoder i strid med fagfolkenes – lærernes – beste vurdering av hva som er godt og nyttig for elvene.

Vi betaler mange skatter i Norge: inntektsskatt, eiendomsskatt, moms, bensinavgift, sukkeravgift, alkoholavgift, tobakksavgift, osv.

Den skatten som de fleste hisset seg opp over var den som het ”skatt på fordel av å bo i egen bolig”. Folk syntes visst at denne skatten var spesielt urettferdig, og gleden var stor hos mange huseiere da den ble vedtatt fjernet av Stortinget i fjor. Men fjerningen av denne skatten ville naturlig nok føre til at kommunene mistet inntekter - så hvordan ordnet kommunene dette? Jo, de økte eiendomsskatten. Nå har staten bestemt at eiendomsskatten ikke skal være større enn 7 promille av verdien av huset/eiendommen. Så hva gjør kommunene da? Jo, de utvider området som kommer inn under begrepet eiendomsskatt.

Dette har ført til at enkelte huseiere vi kjenner til har fått øket sin skatt på sine hus fra ca kr 1000 per år til ca kr 7000 per år, og i VG i går skrev en huseier at enkelt huseiere i Fredrikstad nå betaler 10000-15000 kr i kommunal eiendomsskatt på sine hus, lengt mer enn de gjorde da skatten het ”skatt på fordel av å bo i egen bolig”.

Huseieren skriver om skatten på fordel av å bo i egen bolig at den ”ikke hadde noen fornuftig begrunnelse”. Vi vil si at skatten har en like fornuftig – eller ufornuftig - begrunnelse som all annen skatt: grunnen til at vi betaler mange små skatter er at dette er lettere å godta for folk: det er lettere å få folk til å godta at de skal betale inntektsskatt, eiendomsskatt, moms, bensinavgift, sukkeravgift, alkoholavgift, tobakksavgift, skatt på fordel av å bo i egen bolig, osv., enn det er å få dem til å godta følgende pålegg fra det offentlige: ”Send oss 70 % av det du tjener – hvis ikke setter vi deg i fengsel!”

Dette siste ville folk ikke godtatt. Men når samme budskapet kommer i mange små deler, så er det plutselig mer salgbart.

DLF vil som kjent avvikle all tvungen skatt. Vi mener at det aller meste av det det offentlige driver i dag skal overlates til private, og så kan folk bruke sine egne penger og kjøpe de tjenester de måtte ønske.

Vi er overbevist om at kvaliteten på de tjenester som folk da vil kunne nyte godt av, enten det er innen skole, helsevesen, barnehaver eller noe annet som det offentlige nå driver, vil bli langt bedre enn i dag. Men det viktigste er at folk har et moralsk krav på frihet, og at kun dette systemet, hvor folk selv disponerer det de tjener, er et fritt samfunn.

Økende arbeidsdeling er et gode, selv om Aftenposten i en artikkel i går, søndag, nærmest sier ”hit, men ikke lenger!”

Langt tilbake i tid måtte hvert individ (eller hver flokk) selv skaffe seg sin mat ved jakt eller dyrking, det måtte selv byge sitt eget hus, sy sine egne klær, lage sine egne sko, osv.

Men etter hvert fant man ut at noen var dyktigere til noe enn andre, og man kunne spesialisere seg og bytte det man produserte mot noe andre hadde produsert: noen gikk på jakt og andre bygde hus, og så byttet man. Denne arbeidsdelingen førte til større produksjon og dermed øket velsand.

I et samfunn som er i vekst, vil arbeidsdelingen stadig bli mer forfinet: spesialister dukker opp på alle tenkelige og mange utenkelige områder, og byttet via penger av det som produseres fører til øket velstand og til at flere blir fornøyde med sine liv: man kan drive med ting man liker, man kan la være å gjøre ting man ikke liker, og man får mer fritid i tillegg til at levestandarden blir høyere.

Men Aftenposten og den utspurte statsviter liker ikke den siste utviklingen på dette feltet: Det siste er at folk systematisk betaler andre for å ta seg av snømåking, plenklipping, husvask, klesvask, turer med hunden, bilvask, innkjøp av dagligvarer, osv., og statsviteren sier at ”Hvis vi får et samfunn der de fleste kjøper tjenester, gjeninnfører vi på en måte tjenerskapet”, noe statsviteren anser som et opplagt onde.

Faktum er at de eller aller fleste kjøper tjenester, og dette betyr at tjenestene blir utført av spesialister og at vi da får en høyere kvalitet på det som utføres. Vi kan ikke seg at det siste utviklingstrinn – å også sette vanlig husarbeid ut på markedet – skulle være noe prinsipielt annerledes enn å få spesialsiter til å helbrede en når en er syk, til å reparere bilen, eller til å sette opp den nye PCen.

Vi anser altså at velstand er bra, at arbeidsdeling er en god ting, og at det ikke er noen grunn til at den arbeidsdelingen skal stanse ved dørstokken i ens hjem.

Den ikke-sosialistiske regjering vi når har, har som kjent gått inn for at det skal bli lettere å etablere private skoler. Et av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, har i alle år vært en sterk tilhanger av private skoler, hovedsakelig fordi mange private skoler er kristne, og dersom det er enkelt å etablere private skoler, er det enkelt å etablere kristne skoler.

I de siste måneder er det også blitt allment kjent hvor lav kvaliteten er i de offentlige skolen, mange foreldre vil sende sine barn til private skoler, og det forsøkes nå etablert en rekke private skoler.

Tidligere var det dog slik at for å bli godkjent måtte en privat skole ha et alternativt pedagogisk opplegg, men vår nåværende regjering har fjernet dette kravet, og dette er en grunn til at så mange har forsøkt å få godkjenning for private skoler. Mange av disse skolene har intet alternativt pedagogisk opplegg; de bare tilbyr kvalitet på undervisningen.

Det som er overraskende er at Kristelig Folkeparti har snudd og nå går imot godkjennelse av private skoler. Representanter for KrF sier at de ikke vil at kommersielle aktører skal drive undervisning; man skal ifølge KrF ikke drive undervisning for penger. Vi skal ikke si noe om hva dagens underbetalte lærere vil synes om dette, men bare kort konstatere at KrF var tilhenger av privat skoler da dette ble brukt for å pushe deres agenda (kristne skoler), men når andre vil bruke samme prinsipp for å tilby skoler av høy kvalitet, da hopper KrF av.

Det skulle med dette være klinkende klart at KrF aldri vært for frihet i skolen, KrF var for noe som så ut som litt frihet på ett meget avgrenset område, men når denne lille friheten brukes for andre formål enn å spre det kristne budskap, da snur KrF 180 grader.

Grunnen til at kommersielle aktører kommer inn er at de ser et marked, og grunnen til at de ser et marked er at den skolen som finnes, den offentlige skolen, er av lav kvalitet. Private skoler vil måtte tilby bedre kvalitet for å lønne seg. Derfor vil inntoget av private skoler føre til bedre kvalitet på undervisningen, og dermed til at den kommende generasjon blir bedre utdannet. DLF er selvsagt tilhenger av dette. De andre partene, de som er motstandere av private skoler, foretrekker altså at de kommende generasjoner får dårligere utdannelse, og blir dårligere rustet til å klare seg i sine liv.

Dessuten, tilhengerne av den offentlige skolen ikke sier følgende: ”vi frykter ikke de private skolene. Vi skal gjøre den offentlige skolen til den beste skolen, vi skal konkurrere de private skolene i senk ved å satse på kvalitet”. Siden tilhengerne av den offentlige skolen ikke sier dette, må det bety at de innser at den offentlige skole alltid vil være av dårlig kvalitet. Men dette gjør deres motstand mot private skoler enda mer umoralsk, de går dermed eksplisitt inn for at kommende generasjoner skal tilbys en skole av dårlig kvalitet.

Vi får si til den nye motstanden mor private skoler som vi har sagt så mange ganger før om utspill fra de andre partiene: det her en rekke negative konsekvenser, og det eneste positive ved dette utspillet er at det øker politikerforakten.

For noen dager siden klarte russerne å ta livet av den tsjetenske terroristlederen Aslan Maskhadov (de fleste kommentatorer kaller ham dog ikke terroristleder, de kaller ham opprørsleder, men det hans side gjør er å bruke terror mot sivile i Russland og i Tsjetenia, og deres formål er å gjøre Tsjetenia om til en islamsk republikk), og kommentatorene sier det samme som de alltid sier når land forsvarer seg med vold mot terror utført av militante muslimer: dette vil føre til flere terrorangrep.

Her er noen eksempler fra de siste 20 år:

I 1986 sprengte libyske agenter bomber som drepte amerikanske soldater i Tyskland. USA under president Reagan svarte med et meget begrenset militært angrep på noen libyske militærbaser, og kommentatorene sa at dette ville føre til flere terrorangrep mot USA.

Kommentatorene tok feil, antall angrep gikk ned.

Etter 11. september 2001 gikk USA til angrep på Afghanistan, hvis regjeringen støttete terroristene som sto bak angrepet mot USA. Kommentatorene sa at dette ville føre til flere angrep mot USA. USA gikk også til angrep på Irak, som hadde støttet et stort antall terrorangrep på Vesten. Kommentatorene sa at dette ville føre til flere angrep mot USA og Vesten. Men etter angrepene på Afghanistan og Irak har det ikke vært et eneste angrep på amerikansk jord.

I 2004 likviderte Israel terroristlederen Sjeik Yassin, og kommentatorene sa at dette ville føre til flere angrep mot Israel. Noe senere samme år likviderte Isreal Yassins etterfølger som leder i Hamas, Rantissi, Kommentatorene sa at dette ville føre til flere terrorangrep mot Israel. Men det som skjedde var at antall angrep på Israel gikk kraftig ned.

Det som skjedde i samtlige av disse tilfellene var altså at antall angrep gikk ned! Om angrepet mot Libya i 1986 sa ekspertene noen få år etter at dette angrepet var et vendepunkt i kampen mot terror: dette var første gang at Vesten (utenfor Israel) svarte militært på et slikt terrorangrep, og dette føret til en reduksjon i antall angrep.

Men hva sier kommentatorene etter likvideringen av Aslan Maskhadov? De sier at drapet av Aslan Maskhadov vil føre til flere terrorangrep på Russland.

Vi mener at terroristene må bekjempes med militær makt: det Vesten bør gjøre er i størst mulig grad å eliminere terroristlederne. Dette vil føre til at antallet angrep mot Vesten synker, og dette vil også gi grunnlag for at de områdene hvor terrorismen kommer fra kan begynne å bli organisert slik at befolkningen kan begynne å få et harmonisk og fredelig liv: Det er ikke slik som vanligvis sies at fattigdom fører til terror, det som derimot er sant er at terror fører til fattigdom: det er umulig å ha en stabil verdiskapning i områder som er utgangspunkt for terror. Så ved å eliminere terroristlederne vil angrep mot Vesten stoppe opp, de områdene som terroristlederne bruker til rekruttering vil bli stabile, og næringsvirksomhet vil kunne komme i gang.

Også her er sannheten stikk i strid med det venstresiden hevder: det er terrorisme og kriminalitet som fører til fattigdom, det er ikke fattigdom som fører til kriminalitet og terror. Vi frykter at venstresiden aldri vil lære dette, og at mange land derfor vil føre en helt gal politikk, en politikk som vil ha svært skadelige resultater.

I går 8. mars var den internasjonale kvinnedagen. Man burde da forvente at kvinner over hele verden ville markert støte til de kvinner som er mest undertrykt, kvinnene i den arabisk/muslimske verden. I den arabiske verden er kvinner så undertrykt at de stort sett ikke kan gå utenfor hjemmet uten burka, at de ikke kan ha vanlig arbeid utenfor hjemmet, at de ikke har stemmerett, etc. Legitimeringen av denne grusomme behandlingen av kvinner finner man i islam.

Men i går kom det ingen spesiell støtte til kvinnene i den arabisk/muslimske verden. (Kvinner har en noe mindre ufri stilling i de islamske områder som ikke er arabiske.) Kvinner i Vesten – dvs. de som er aktive i den såkalte kvinnebevegelen – var overhode ikke opptatt av dette. Heller ikke på den politiske venstreside, inkludert norsk presse, som ofte gir uttrykk for støtte til likestilling, var spesielt opptatt av dette.

Men i det formelt muslimske, men ikke arabiske Tyrkia, i Istanbul, var det noen modige kvinner som markerte dagen med en demonstrasjon. Denne fredelige demonstrasjonen resulterte i at de demonstrerende kvinnene ble banket opp av politi bevæpnet med batonger. Det hele ble filmet, og vi siterer fra www.document.no:

”På TV utover dagen og kvelden skal vi få se veldig sterke bilder fra kvinnedagen i Istanbul. Menn og kvinner som demonstrerte ble angrepet av politiet. 150-300 deltok i demonstrasjonen utenfor borgermesterens kontor. De krevde like rettigheter og slutt på volden mot kvinner. Politiet gikk berserk. Dagbladet har lagt ut video. Politimennene står der med schäfere og ser mer ut som en gjeng bøller enn politi. Dette er Hitler-Jugend.Det er sterke saker, spesielt der en kvinne blir løpt ned av flere politimenn og sparket i hodet - volden skjer med åpen intensjon. Det er veldig mange menn med i demonstrasjonen, men kvinnene ser ut til å bli tatt spesielt.”

Legg merke til formuleringen ”på TV utover dagen skal vi få se”. Det viste seg at hverken TV2s nyhetsending kl 1830, NRKs Dagsrevy kl 1900, og TV2s nyhetssending kl 2100 sendte noe om dette. Skribenten på www.document.no var nok for optimistisk mht norske journalisters redelighet.

Altså: undertrykte kvinner demonstrerer på fredelig vis, og så blir de banket opp av politi, og ingen stor norsk TV-kanal sier noe om dette!

Vi synes at dette er en skandale!

Dette viser for n-te gang at den norske venstresiden, som som sagt inkludert norsk presse, ikke er interessert å i nevne eller omtale undertrykkelse og terror som utøves på basis av kommunistisk eller islamsk ideologi.

Takk til Dagbladet som slo dette relativt stort opp og la ut video fra overfallet på de forsvarsløse kvinnene, men TV2 og NRK burde skamme seg.

Vi har etter hvert sluttet å bli overrasket over de merkelige utspill som politikere kommer med. Et av høydepunktene i vanvittige politikerutspill er visstnok EUs forskrift som krumningsradius for agurker (enkelte påstår at denne forskriften er en myte, men det at en slik myte kan leve sier sitt), men dette høydepunktet er nå slått med klar margin av et utspill fra Arbeids- og sosialdepartementet..

Statsråd Dagfinn Høybråten ønsker nå å endre alkoholforskriftene slik at det ikke blir tillatt å selge drinker med mer enn 4 cl alkohol hvis drinken inneholder flere enn to brennevinsorter.

Under overskriften ”Bartendere rystet” skriver Aftenposten i dag om forslaget at ”Dagfinn Høybråtens departement vil endre alkoholforskriftene. - Det vil ødelegge klassiske drinker som Dry Martini og Manhattan, mener bartender Fridtjof Jahnsen på Bar Boca.” Hele artikkelen ligger her.

Vi har sjekket nøye og konstatert at det i dag ikke er 1. april. Forsalget er helt vanvittig, og hvis vi ikke hadde kjent altfor godt til Høybråten vill vi ha trodd at dette var et utslag av at han hadde tatt seg noen drinker for mye.

Forslaget er kun latterlig, og fortjener egentlig kun latter. Men vi kjenner dessverre godt til hvor prinsippløse norske politikere er, og andre partier, som kan kunne forvente bedre av, vil nok støtte forslaget.

Forslaget har dog en god effekt: det styrker politikerforakten. Antallet negative effekter er meget stort, viktigst er at respekten for lov å rett vil bli enda lavere. (Jo flere latterlige lover politikerne vedtar, jo levere blir respekten for de legitime lovene, de som beskytter oss mot kriminelle. Dette betyr at kriminaliteten vil øke.) Vi har mange ganger tidligere sitert disse kloke ord fra Forstationgsloven: "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes". Dagens politikere pøser på med ulover, og de ødeleggelsene de med dette er ansvarlige for er ikke små.

La meg til slutt nevne det opplagte: DLF vil at drinker skal kunne blandes og drikkes uten noen statlige ingredienser; voksne folk bør kunne blande hva de vil av drikkevarer slik de måtte ønske uten at det skal finnes noen statlige forskrifter som må følges.

Vårt Land har nektet å trykke en annonse for bøker med utdrag av tekster fra Bibelen, Koranen og Martin Luthers skrifter.

Hvorfor?

Bøkene det er snakk om er Hedningesamfunnets klassiske serie ”Guds lille brune”, ”Allahs lille brune”, og ”Luthers lille brune”, som, som titlene antyder, gir leserne de mest menneskefiendtlige sitatene fra hhv Gud, Allah og Luther.

Grunnen til at Vårt land, kristenhetens talerør i Norge, har nektet å trykke annonsen, er, som redaktør i Vårt Land, Jon Magne Lund, sier i Dagbladet i går: ”Vi har tidligere anmeldt disse bøkene, og det vår anmelder reagerte sterkest på var ikke bibelsitatene, men det som står i «Allahs lille brune». Ettersom de færreste har lest Koranen, kan disse tekstene bli en skattkiste for enhver nynazist, innvandrerfiendtlig politiker og fundamentalistisk predikant. Det er i sum en god oppsummering av hvorfor vi har valgt å ikke sette [annonsen]på trykk.”

Selvsagt har enhver redaksjon full rett til å nekte å ta inn annonser, men det er like selvsagt at ikke enhver avvisning av en annonse er like klok eller velbegrunnet.

I dette tilfellet nekter Vårt Land å trykke en annonse for en bok som innholder sitater fra koranen, fordi disse sitatene gir et negativt bilde av islam.

DLFs syn er at alle grupper bør kunne utsettes for kritikk, og alle grupper bør – må – tåle kritikk. Dette må også gjelde muslimer. Dessverre er det slik at kritikk av islam har meget dårlige forhold i Norge i dag, slik kritikk slipper i for liten grad til i de tradisjonelle fora hvor kritikk av praktisk talt alt annet ikke har noen problemer med å komme til.

Dessuten er det slik at enkelte muslimer reagerer på alminnelig kritikk med vold, og måten å besvare disse på er i første rekke å la kritikken flomme fritt, slik at de ser at deres trusler om vold ikke fører frem. Vårt Lands standpunkt om å nekte å trykke annonsen er intet annet enn å gi etter for trusler fra muslimer, og etter vårt syn er dette svært skadelig på sikt. Vårt Land gir her voldelige muslimer vann på mølla, og vil føre til at de lettere vil kunne gripe til vold i fremtiden.

For noen måneder siden forsøkte en asylsøker å styret et innenriksfly fra Kato Air. Mannen gikk løs på flyverne med øks, og flyet var nær ved å styrte. Det vi ble fortalt umiddelbart etter at dette skjedde var at mannen var i psykisk ubalanse, og at dette var en fortvilet manns handling.

Nå pågår rettssaken mot mannen, og det kommer frem interessante opplysninger.

Vi siterer fra Aftenpostens dekning av saken:

”Mens øksemannen lå fremover piloten i Kato-Air flyet skal han ha slått av flere sentrale brytere i flyet. … Da pilotene igjen fikk kontroll over flyet, var både hovedstrømbryteren og radioen slått av. Strømbryteren er i taket i cockpit, mens radio-bryteren er i midtkonsollen. Begge er beskyttet av bøyler, og skal ikke kunne slås av ved en feiltagelse. … tiltalte Ibrahim Bentera røsket headsettene av begge flyverne. Etter dramaet ble den ene øretelefonene funnet knust, mens den andre hadde avslitt ledning. … I retten har spørsmålet om tiltaltes kunnskap om fly flere ganger kommet opp. Ibrahim Bentera kaller seg sivilingeniør innen informatikk, og ble på asylmottaket sett på som dataekspert. …Flytekniker Pål Larsen fikk som vitne spørsmål om man via Internett kunne lære seg om flyets instrumenter. - Ja. Alt finnes på Internett, også informasjon om denne typen Dornier-fly”

Dett tyder ikke på at tiltalte var forvirret, dette tyder på at handlingen var nøye planlagt og gjennomført.

Vi siterer vider fra Aftenposten: Etter mellomtittelen ”Utelukker hukommelsestap” leser vi: ”Nevrologisk sakkyndige så godt som utelukker at den tiltalte øksemannen hadde hukommelsestap [han sier at han ikke husker noe fra overfallet]eller epileptisk anfall. …De tre psykiatrisk oppnevnte sakkyndige i Kato-Air rettssaken, Andreas Hamnes, Steinar Nilsen og Harald Schrader, utelukker at den tiltalte hadde hukommelsestap. … Professor i nevrologi, Harald Schrader, fant i sine undersøkelser ingen hjerneskade ved tiltalte. Han fant heller ingen nevrologisk grunn til at tiltalte ikke husker hva som skjedde da han angrep Kato Air-pilotene.”

Vider fra Aftenposten: ”Den 34 år gamle Ibrahim Bantera hevder at han ikke husker det han gjorde ombord i flyet. Han husker at han gikk ombord, at han da flyet var oppe i luften tok av seg jakka. Han leste i en bok og ringte til en kamerat fra sin mobiltelefon. Deretter husker han ingenting før han ligger på flyets gulv med to menn oppå seg.

I retten kommenterte professor Harald Schrader dette.- Ca. 70 prosent av alle som er tiltalt for grov vold påberoper seg hukommelsestap. Det er i grell kontrast til det vi ser i våre undersøkelser, sa han.

Schrader har foretatt grundige nevrologiske undersøkelser av den tiltalte. Det er foretatt lange måleserier for å blant annet finne mulig epileptisk aktivitet. - Vi finner ikke epilepsi. Uansett er vold i sammenheng med epileptisk anfall svært, svært sjeldent, sa han.”

Han viste til eksempler med forbigående, omfattende hukommelsestap.- Her blir pasienten forvirret og hjelpeløs. Man kan i løpet av et slikt anfall utføre rutinemessige ting, men ikke pågående, aggressive handlinger, sa det sakkyndige vitnet Harald Schrader i Salten Tingrett.”

Alt dette tyder på at det som skjedde i Kato Air-flyet var en selvmordsaksjon: en militant muslim forsøker å styret et fly med passasjerer om bord.

La oss i denne sammenhangen trekke frem en rapport utarbeidet av Forsvarets Forskningsinstitutt om drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh: Også dette drapet er fremstilt som en gal mans handling, men i denne rapporten fra FFI hevdes det at gjerningsmannen tilhørte en militant muslimsk gruppe som hadde planlagt et spektakulært politisk drap i Nederland. Da det tiltenkte offeret for dette drapet ikke var mulig å nå, valgte de van Gogh isteden.

Dette bekrefter at det ikke bare er amerikanere som angripes pga amerikanske utenrikspolitikk, personer over hele Vesten er under angrep, og ikke bare kjente islam-kritikere som van Gogh, men også vanlige flypassasjerer på en liten innenriksrute i Norge.

Det som skjer er at militante muslimer angriper Vesten. Hvordan forsvarer vi oss mot dette? Førts og fremt må befolkningen i Vesten bli kjent med Vestens verdier, de verdier som Vestens sivilisasjon bygger på: rasjonalitet, individualisme, rasjonell egoisme, frihet. Dessverre står disse verdiene svakt i dag, det er de motsatte ideene – irrasjonalitet og følelsesdyrkning, kollektivisme, selvoppofrelse som etisk ideal, og stor grad av ufrihet – som dominerer i dag.

Det er disse dominerende ideene som gjør at vi i så liten grae blir informert om hva faren og angrepet består i, og det er også disse ideene som gjør at vi ikke er i stand til å forsvare oss.

Det fines en gammel kinesisk forbannelse som lyder slik: ”Måtte du leve i interessante tider”,. Og nå lever vi i svært interessante tider. Hvordan det kommer til å gå får vil vel ikke vite før om 100 år.

.
.
.
.
.
.

Kilder til det ovenstående:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article985435.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article984639.ece

En omtale av FFIs rapport, med link til rapporten, ligger her:

http://www.mil.no/felles/ffi/start/article.jhtml?articleID=94516

To gamle spritsmuglere med 30 års ansiennitet i bransjen står nå tiltalt for ”giftdrap”, som det heter i avisenes omtale av saken. Noe av den spriten de har solgt har inneholdt metanol, og en rekke personer har mistet livet etter å ha drukket den. Siden 2002 har innpå 20 nordmenn mistet livet etter å ha drukket giftig smuglersprit. Flere er også blitt alvorlig syke.

Hvem er ansvarlige for dette? Etter vårt syn er det mange ansvarlige: først og fremst de som har solgt den giftige spriten. Men også de som kjøper smuglersprit har et visst ansvar; en av fordelene med kjente merker er at man vet hva man får: kjøper man en vakker flaske Courvoisier i et seriøst utsalg, så vet man at man får kvalitet; kjøper man en plastdunk med 20 liter væske som lukter sprit i en bakgate av en mann man aldri har sett før, så er det grunn til å forvente at man får noe helt annet enn prima vare.

Etter vårt syn er det dog politikerne som har størst ansvar. Politikerne har vedtatt skyhøye avgifter på sprit, og dermed driver de folk flest over i det ulovlige markedet. Folk har et behov for sprit, ser det ut til, og når prester, politifolk, journalister, professorer, lærere, skuespillere, lensmenn og politikere kjøper smuglersprit, så ligger ansvaret for dette hos de politikere som er ansvarlige for de skyhøye spritprisene i Norge.

Dagens politikere tror åpenbart at de bare kan vedta lover i hytt og pine, og så forvente at folk uten videre følger dem. Men slik er det ikke: de fleste kjenner Forstatinglovens formaning: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Poenget er at dersom det vedtas ulover, så er slike ødeleggende for folks liv og helse – og metanolsaken viser at dette er bokstavelig ment; lovene og bestemmelsene som medfører at sprit koster så enormt mye i Norge er ulover.

Politikerne i dag pøser på med stadig nye ulover, og presser dermed vanlige folk over i ulovlighet. Etter vårt syn skal lover kun beskytte oss mot kriminelle, dvs. lover skal presisere individers rettigheter. Alle lover som går ut over dette bør avskaffes så snart som råd er.

Vi vil dog ikke oppfordre noen til å bryte dagens lover, men vårt syn er altså at all produksjon, alt salg og all skjenkning av brennevin (til voksne) bør bli lovlig raskest mulig. Dette kan bokstavelig talt redde liv. En slik liberalisering, som vi også vil ha innen alt som har med narkotika å gjøre, vil også føre til renere forhold, bedre kvalitet på varene som forbrukes, og til at mange kriminelle mister sitt levebrød. Vi anser alt dette som en god ting.

Etter at USA avsatte Taliban-tyrannene i Afghanistan og Saddams terrorist-regime i Irak, er det i ferd med å skje meget store endringer i Midt-Østen.

I Irak ble det i januar avholdt et demokratisk valg som var overraskende vellykket.

I Saudi-Arabia ble det like etter valget i Irak avholdt lokalvalg (men kvinner hadde ikke stemmerett) .

Egypts diktator Hosni Mubarak ønsker seg nå en motkandidat ved neste valg – i tidligere valg har Mubarak stilt uten motkandidater.

I Libanon skjer det nå et bredt folkelig opprør mot Syrias okkupasjon og den marionett-regjeringen som styrer etter Syrias ønsker.

En kommentator i The Daily Telegraph har beskrevet det som har skjedd i Midt-Østen som at den arabiske Berlin-muren har falt: han sammenligner det som nå skjer i Midt-Østen med det som skjedde med det kommunistiske Øst-Europa omkring 1990.

Nå er det slik at overgangen i Europa skjedde fredelig; det var ingen kommunistiske terrorister som utførte massedrap mot de deler av sivilbefolkningen som støttet den økende friheten, mens spesielt i Irak forekommer det dessverre fortsatt at grupper som støttet Saddams diktatur dreper sivile og fredelige irakere i stort omfang.

Nå er det alltid slik at når man ser historien i ettertid så ser man de store linjer, men når man er midt oppe i det, så ser det kaotisk ut, spesielt for de som er svært nærsynte. De beklagelige terroraksjoner som myndighetene i Irak ikke klarer å stanse, selv ikke med hjelp av USA og de allierte, vil nok fortsette i noen tid fremover, men i det store og hele ser det ut til at også den arabiske verden nå vil bevege seg nærmere i retning av å organisere sine samfunn på en mer sivilisert måte enn de har gjort hittil.

Som sagt, det meste er noe kaotisk mens det står på, men det er grunn til å ha forhåpninger om at dette kan gå bra.

Det er dog skjær i sjøen: Iran er fortsatt et islamistisk diktatur, som i tillegg forsøker å utvikle atomkraft (ikke for å lage atombomber, men for å ha en energikilde siden de har så lite olje), og palestinerne forsetter sine terrorangrep mot sivile israelere.

Midt-Østen har vært et arnested for undertrykkelse og terror i hundrevis av år, og det viktigste element i å få avviklet dette er å sørge for at militant islam ikke lenger sitter ved makten, men blir erstattet av frihet og demokrati. For få til dette er det en enorm jobb som må gjøres, men det ser ut til at president Bush, spesielt nå når han har Condi Rice som utenriksminister, i det store og hele har ført en politikk som kan gi de resultater han sa han ville oppnå. Dessverre gjør USA for lite overfor Iran og PA, men man kan jo håpe.
.
.
.
.
Tillegg onsdag ettermiddag: til og med den venstreorienterte New Your Tinmes gir president Bush mye av æren for den positive utviklingen i Midt-Østen. Vi siterer fra lederen 1/3:

Still, this has so far been a year of heartening surprises - each one remarkable in itself, and taken together truly astonishing. The Bush administration is entitled to claim a healthy share of the credit for many of these advances. It boldly proclaimed the cause of Middle East democracy at a time when few in the West thought it had any realistic chance. And for all the negative consequences that flowed from the American invasion of Iraq, there could have been no democratic elections there this January if Saddam Hussein had still been in power. Washington's challenge now lies in finding ways to nurture and encourage these still fragile trends without smothering them in a triumphalist embrace.
.
.
.
Hele lederen ligger her (krever registrering):
http://www.nytimes.com/2005/03/01/opinion/01tue1.html

En gammel vits går slik: Spørsmål: ”Når kan du se at en politiker lyver?” Svar: ”Når han snakker”.

Vi vil ikke med dette si at alle politikere lyver hele tiden, men det er opplagt at en god del politikere ikke har et nært forhold til sannheten når de uttaler seg. Grunnen er at de til en viss grad må snakke velgerne etter munnen for å bli valgt. En del politikerer kjenner altså til de faktiske forhold, men de vet at de ikke vil bli valgt (eller gjenvalgt) hvis de ga uttrykk for det de vet, og derfor pynter de på sannheten for å bli gjenvalgt.

Vi kunne gjengitt en rekke eksempler som bekrefter dette, men la oss holde oss til ett ferskt eksempel: Alle som følger med vet at det norske pensjonssystemet er på vei mot konkurs. Vi siterer fra Ole Gjems-Onstad i Økonomisk Rapport nr 2 2004: ”Folketrygden er Norges uforsvarligste pyramidespill … Statens samlede pensjonsforpliktelser gjennom folketrygden utgjør nå kr 3700 milliarder … en pensjonsreform som er lojal mot fremtiden, krever et oppgjør med et gammelsosialistisk LO som tilhører fortiden”.

Reformer i pensjonssystemet har lenge vært under diskusjon og lenge så det ut til at også SV ville være med på å iverksette nødvendige endringer i pensjonene; ledende SV-politikere forstår selvsagt at dersom det ikke foretas radikale endringer, så går det mot et sammenbrudd.

Men for ikke lenge siden la SV om kursen 180 grader: nå ville de ikke lenger være med på de nedskjæringer som er nødvendige for å redde systemet. Dette kan ikke bety annet enn at ledende SV-politikere sier noe som de vet ikke er sant: de sier nå at folketrygden kan overleve uten kraftige reformer, noe som de altså må vite er galt.

Summa summarum er at politikerne sier ting de vet er usant for å beholde sine maktposisjoner. (Vi har brukt SV i eksemplet over, men vi kunne brukt eksempler fra alle de andre store partiene.)

Som sagt er det slik at politikere sier ting de vet ikke er sant for å få oppslutning hos velgerne. Men også her skiller DLF seg ut. Vi er primært ikke ute etter oppslutning, det vi skal gjøre er å si det som er sannheten, koste hva det koste vil. Vi vil aldri si noe som ikke er sant for å oppnå velgeroppslutning, verv, posisjon eller innflydelse. Alle skal kunne stole på at det en DLFer sier, det er sant. Vi er ærlige, og vi mener at seriøs politikk forutsetter ærlighet.

Hvordan kan vi da få oppslutning og innflydelse? Jo, ved stadig å utfordre de usannheter som alle dominerende miljøer baserer seg på, enten det er innen religion, innen økonomi, innen historie eller innen filosofi. Og så lenge vi er små vil kursen landet vårt styres etter fortsette i en retning som vil ende i katastrofe. Slik som folketrygden, hvis LO og SV får det som de vil.