Denne julen har blitt preget av den enorme tragedien som har rammet landene rundt det indiske hav. Flodbølgen har tatt livet av et ufattelig antall mennesker, og vi må desverre anta at langt fler vil dø av epidemier forårsaket av forurenset drikkevann som følge av ødeleggelsene.

Våre tanker går til ofrene og deres etterlatte, og jeg vil oppfordre alle til å bidra i nødehjelpen ved å sende penger til en av hjelpeorganisasjonene. Vi har ofte kritisert slike organisasjoner i denne spalten, men dette er ikke tiden for å la det stå iveien for ren nødhjelp.

Tragedien fikk et langt større omfang enn om den hadde rammet den industrialiserte verden. Dette skyldes at varslingssystemer mangler og at den lave levestandarden forhindrer bygging av infrastrukturer som er motstandsdyktige mot naturens krefter. Religiøst betinget fatalisme gjør desverre også sitt til at planlegging og krisehåndtering står svakere enn i Vesten.

Når katastrofens ummiddelbare virkninger har lagt seg vil også disse landene trenge vår hjelp til å stå imot miljøbevegelsens anslag mot deres utvikling. "Klimatrusselen" brukes av vestlige ludditer (motstandere av fremskritt) som en brekkstang for å hindre de fattigere land i å utvikle seg til vårt teknologiske og økonomiske nivå. Dette betyr i klartekst at hindres i møte lignende katastrofer i fremtiden. Dette er på sikt en større trussel enn denne julens naturkatastrofe.

I tider som disse er vi utsatt for så mye påvirkning at man lett kan komme til å glemme julens virkelige budskap.

Julen er en tid for feiring, en tid for å være sammen med familie og venner, en tid for å gi gaver til hverandre, en tid for velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sitt hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner - alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver - de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den.

Vi ønsker derfor alle en god jul og et godt nytt år.

"Ansatte ved Barnevernets ungdomssenter i Oslo tør ikke gå på jobb. Grov vold truer ungdomsakutten" og "Voldelig ungdom truer ansatte" er to av overskriftene i gårsdagens utgave av Aftenpostens aftennummer.

Artikkelen forteller at ansatte ved BUS, Barnevernets ungdomssenter, den kommunale institusjon i Oslo som skal ta seg av voldelig ungdom, blir utsatt for vold av den ungdommen den er opprettet for å ta seg av.

Man må være svært naiv for å bli overrasket av dette. Nå er det dog slik at de aller fleste nordmenn, og spesielt de som støtter opprettelse av og/eller arbeider i slike institusjoner, er svært naive. Derfor får vi gang på gang på gang høre om at slike ordninger ikke virker, og at de ansatte på disse stedene blir utsatt for trakassering og vold. (Samtidig fører ikke disse institusjonene til noen generell nedgang i kriminaliteten, snarere tvert i mot.)

For å slutt på dette problemet med voldsmenn som går løse og plager og terroriserer vanlige folk er det på kort sikt kun én løsning: kriminelle må isoleres fra fredelig mennesker - de må settes i fengsel! Det er opplagt at mens de sitter i fengsel så kan de ikke gjøre noen skade, og dersom de meget få som står for mesteparten av kriminaliteten og volden i samfunnet ble satt i fengsel, ville alle vi andre kunne gå trygt på byen, vi kunne være sikre på at vårt hjem ikke hadde vært utsatt for innbrudd mens vi var borte, vi kunne være sikre på at butikken og kiosken og banken og postkontoret praktisk talt aldri ville være utsatt for ran og tyverier, osv.

Det eneste som skal til for at vi skal kunne oppnå dette er at kriminelle settes i fengsel.

La oss også ha sagt at den primære grunn til at kriminelle må straffes er rettferdighet. all bør holdes ansvarlig for sine handlinger, og den som initierer tvang mot andre enten ved å begå tyveri eller ran eller overfall eller svindel eller innbrudd eller voldtekt eller drap fortjener å bli idømt en streng straff. Den primære grunnen til at kriminelle skal straffes er at det er moralsk, men det moralske er også det praktiske, så rettferdige straffer vil også føre til en kolossal nedgang i kriminaliteten.

Ytringsfrihet - det å kunne si hva man mener uten å risikere å bli utsatt for voldelige angrep fra de som har en annen oppfatning - er et enormt gode. I Vesten har vi i hovedsak hatt full ytringsfrihet de siste århundreder. Ytringsfriheten kom da kristendommen store innflydelse nærmest forsvant i forbindelse med opplysningstiden.

Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for hva man vil av meninger, og inkluderer også retten til å kritisere og latterliggjøre andres meninger, idoler og autoriteter.

Europa har i de siste tiår tatt imot en rekke innvandrere og flyktninger fra områder hvor religioner fortsatt står sterk, og mange av disse menneskene er fortsatt religiøse. Mange av disse vil ikke godta den ytringsfrihet vi har i Vesten; mange av disse bruker vold for å hindre andre i å ytre seg på måter som de ikke liker.

Det siste eksemplet vi har sett på dette er fra England (vi siterer fra www.document.no): "Et teaterstykke om seksuelt misbruk og drap i et sikh-tempel ble tatt av plakaten i Birmingham mandag, etter voldsomme protester fra sikhene i byen."

Stykket, kalt "Bezhti" (som betyr vanære), er skrevet av en ung kvinnelig sikh, Gupreet Kaur Bhatt. Handlingen er lagt til et tempel, og dette har provosert mange sikher. En uke etter premieren samlet 400 sikher utenfor teatret sist lørdag. Dette resulterte i voldelige aksjoner hvor tre politifolk kom til skade.

Teateret begrunner sitt vedtak om å ta stykket av plakaten ved å henvise til voldsepisoder som har skjedd, og faren for mer vold: Lederen ved teateret, Stuart Rogers, var klar på at frykt for liv og helse var eneste grunn: "Sadly, community leaders have been unable to guarantee to us that there will be no repeat of the illegal and violent activities that we witnessed on Saturday"

Det forrige tilfellet av protester fra religiøse mot en ytring var drapet på den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh, begått av islamister etter at han hadde laget en film som muslimer mener er blasfemisk.

Det første tilfellet av begrensinger av ytringsfriheten i Vesten i vår tid var dødsdommen mot Salman Rushdie i 1988, en dødsdom felt over en britisk statsborger av lederen i Iran (de religiøse legger større vekt på idémessige enn på geografiske grenser) fordi han hadde skrevet en blasfemisk roman.

DLF er sterk tilhenger av ytringsfrihet. Retten til å ytre seg må beskyttes, og politiet bør benytte alle midler for å beskytte denne. For å gjøre det helt klart hva vi mener vil vi også si eksplisitt at også det som noen mener er blasfemisk må omfattes av ytringsfriheten.

Etter vårt syn er det en skam at teaterstykket i Birmingham ble tatt av plakaten: politiet burde ha beskyttet alle som var involvert i forestillingen slik at den kunne gå som planlagt. Det er meget illevarslende at en gjeng religiøse kan stanse et kunstnerisk uttrykk. De sikhene som ikke likte dette stykket burde fått vite at de ikke kunne stanse stykket, og hvis de forsøke med vold ville de blitt satt i fengsel. At de klarte å få stanset stykket, vil gjøre det mye enklere neste gang en religiøs gjeng med trusler om vold forsøker å få stanset noe de ikke liker.

DLF er meget urolig over den utviklingen vi nå ser antydninger av: forsvinner ytringsfriheten vil også det siviliserte samfunn forsvinne. Og da er vi på vei tilbake til barbariet.

Den fundamentale årsaken til denne utviklingen er mangel på rasjonalitet i hele den Vestlige kulturen i dag. Denne irrasjonaliteten finnes altså ikke bare hos de religiøse (religion er per definisjon irrasjonell), men også hos våre leder som i sin ettergivenhet overfor religiøse terrorister ikke ser at de ved å gi etter direkte oppmuntrer terroristene.

At Leyla skal henrettes i Iran fordi hun har bedrevet utukt – hun ble tvunget ut i prostitusjon av sin familie før hun var ti år gammel og fødte barn som 14-åring uten å være gift – har ført til en del protester i Norge. Spesielt legger de protesterende vekt på at Leyla er mindreårig og psykisk utviklingshemmet; de mener det er umoralsk å henrette en person som ikke forstår at det hun har gjort er i strid med loven.

En Dagblad-artikkel om saken ligger her:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/21/418191.html

Denne dødsdommen er selvsagt grusomt urettferdig, og i strid med enhver rasjonell ide. Dødsdommen er dog i samsvar med de islamske sharia-lover som Iran styres etter, og beklageligvis har de protesterende i svært liten grad protestert mot regimet til prestestyret i Iran.

De protesterende burde lagt vekt på at dødsommen er i samsvar med en bestemt politisk ideologi, en irrasjonell og menneskefiendtlig ideologi som fører til et fattig og ufritt samfunn, og som behandler alle avvikere fra normen på bestialske måter.

Denne ideologien er politisk islam, og prestestyret i Iran er den fremste ideologiske eksponent for denne ideologien.

Protestantene burde ha protestert mot politisk islam og den type regime denne ideologien fører med seg, men isteden fokuserer de demonstrerende på en enkelt sak, og er ikke i stand til å se den ideologiske sammenheng som dødsdommen er et resultat av. Dette kan være farlig på sikt også for oss som lever i områder hvor politisk islam foreløpig står svakt.

Enda et forferdelig utsalg av dagens norske innvandringspolitikk er i dag omtalt i nyhetsmediene: asylsøkere som får avslag på sin søknad om opphold/asyl truer nå med å begå selvmord, og blir således nærmest automatisk lagt inn på et psykiatrisk sykehus.

Dett er forferdelig, først og fremst for asylsøkerne, som blir bedt om å forlate Norge, hvor de har levet relativt godt, for å dra tilbake til et hjemland preget av krig eller terror eller sult eller fattigdom – eller til et land hvor de ikke har jobb eller venner eller familie eller bosted. At disse asylsøkerne blir fortvilet når de får avslag fra norske myndigheter.

At disse sykehusene fylles opp av asylsøkere er også forferdelig for pasienter som virkelig trenger psykiatrisk behandling, og det er sikkert også plagsomt for personalet; det er jo lite de kan gjøre for å hjelpe denne nye pasientgruppen.

Hva er så løsningen på dette problemet? DLF mener at disse problemene kan løses ved en politikk som innbærer fri innvandring: alle fredelige mennesker som ønsker å komme til Norge er velkomne hit. Dette prinsippet må selvsagt suppleres med en del andre elementer: det skal ikke være noen offentlige støtteordninger til innvandrere, arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt (og dette kan skje ved at staten avvikler sine reguleringer), og kriminalpolitikken må legges drastisk om (folk som begår reell kriminalitet må setes i fengsel, og handlinger som i dag bryter norsk lov, men som ikke er rettighetskkrenkende, må dekriminaliseres).

Dette vil føre til at ingen fredelige mennesker vil bli kastet ut av Norge, at ingen kommer hit for å utnytte dagens generøse trygdesystemer, og ingen vil heller komme hit for å tjene penger på forbudet mot narkotika. De som vil komme hit vil da være mennesker som er villige til å arbeide for selv å tjene penger til livets opphold, og jo flere slike det er i et land. jo bedre er det.

Det er med andre ord et regime med frihet som kan avvikle de enorme problemene som vi i dag har å hanskes med. Selvsagt vil et system med frihet gi oss nye utfordringer, men den totale velstand for alle i Norge vil stige kolossalt dersom frihet blir lovlig.

I disse dager utkommer et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL. Denne utgaven inneholder en artikkel av Per-Anton Rønning om konkurransepolitikk, en artikkel ev Emil Johnsen om rettigheter, en artikkel av Knut Mønnesland om noen av ideene i Ludwig von Mises' bok "Theory and History", og en artikkel av John Lewis om de nykonservative intellektuelle bak president George W. Bush.

Bladet innholder også refleksjoner om en rekke ulike temaer av blant andre K. E. Braaten, Fleming Dahl, Andreas Aure og Per-Anton Rønning.

Bladet blir i disse dager sendt til alle medlemmer og abonnenter.

Abonnement kan tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre, også eldre numre, kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse. Dog er første nummer av LIBERAL dessverre utsolgt.

FN arrangerer igjen en konferanse, nå i Buenos Aires, med sikte på å vedta resolusjoner og andre virkningsløse tiltak med det påskudd å begrense det som påståes å være en menneskeskapt forsterkning av drivhuseffkten.

Vi vil da igjen fastslå at det ikke finnes videnskapelige bevis for at menneskelig aktivitet (brenning av fossilt brennstoff - olje, bensin, kull, ved - for energiproduksjon) fører til en forsterkt drivhuseffekt, og at det som politikerne evt. vedtar for å hindre en negativ utvikling, i hovedsak enten vil være unyttig eller skadelig. Derfor mener vi at politikerne heller ikke på dette området bør gjøre noe, problemer løses best under et regime som går ut på individuell frihet og individuelt ansvar.

La oss se på noen elementer som politikerne ikke går inn for, og som ville ha redusert de påståtte problemene.

Miljøbevegelsen påstår at brenning av fossilt brennstoff fører til en forsterket drivhuseffekt, men de går ikke inn for å skifte energiproduksjonen over til atomkraft, som ikke fører til en forsterket drivhuseffekt.

Miljøbevegelsen klager over at ved klimaforandringer vil havene stige, og noen nå bebodde områder vil komme under havflaten. Løsningen på dette er ikke å legge ytterliger skatt på bilkjøring og å hindre bygging av kraftverk, løsningen er å gi folk mulighet til å flytte til mer høytliggende områder; problemet kan løses ved å fjerne politiske restriksjoner på folkeforflytninger, med andre ord: problemet kan løses ved at alle land innfører fri innvandring og fri utvandring.

Det er også påstått at Golfstrømmen om noen tusen år vil kunne snu som følge av den forsterkede drivhuseffekten, og dette vil i så fall føre til at Nord-Norge blir kaldere. Løsningen på dette er at de som heller vil bo i et mildere klima flytter til mildere områder lenger sør. Mange nordmenn som misliker dagens klima i Norge har allerede flyttet til f.eks. Spania, og tilsvarende har mange amerikanere flyttet til Florida.

Så, problemene som følger av skiftende klima kan best reduseres ved at folk selv får anledning til å ta sine valg om hva de foretrekker, og at de tar ansvaret for sine valg.

Politikervedtak har på alle andre områder ført til store eller enorme problemer. Noen få eksempler fra Norge: arbeidsmarkedet, skolen, helsevesenet, pensjonsordningene. På internasjonal basis er EU blitt en byråkratisk koloss, og FN er en gjennomkorrupt prateklubb. Er det noen som tror at dersom verdens politikere skal "gjøre noe" med drivhuseffekten, så vil de klare å gjøre noe positivt?

Noen få ord til slutt om drivhuseffekten. Klimavariasjoner er et helt naturlig fenomen, og slik har det alltid vært. Klimaforandringer på jorden påvirkes av slike ting som utsendt energi fra solen, middelavstand til solen, og av slike ting som vulkanutbrudd (både pga. energien som tilføres atmosfæren og støv og sot som sendes inn i atmosfæren).

La oss også nevne at brenning av fossilt brennstoff fører til at mengden CO2 i atmosfæren øker, og dette vil medfører øket fruktbarhet: planter vokser bedre hvis det blir noe mer CO2 i luften.

Altså: Klimaforandringere er et naturlig fenomen. Slike må vi leve med. Dersom politikerne blander seg bort i dette vil de ikke løse noe problem, de vil kun skape mye problemer.

Den som er interessert i ytterligere informasjon om dette kan finne slik på den stadig oppdaterte hjemmesiden til The Science & Environmental Policy Project.

Som på alle andre felter hvor politikerne har blandet seg inn har også dagens innvandringspolitikk en god del underlige utslag. Ett aspekt har vi sett flere oppslag om i avisene de siste dagene.

En av bestemmelsene for å få opphold er at utlendingen må oppholde seg kontinuerlig i Norge i en viss tid. Dette har rammet en utenlandsk professor ved Universitetet i Oslo; han har de siste tre årene hatt så mange forskningsopphold i utlandet at han ikke får permanent oppholdstillatelse i Norge selv om han er fast ansatt ved UiO.

Et annet eksempel er omtalt i Aftenposten i dag. IT-selskapet Axxessit har nylig ansatt Denis Barabashov som salgssjef i Russland. Hver gang Barabashov skal til Norge på møter må han søke nytt visum.

Fra Aftenposten: ”Etter tilbakekomsten fra Norge i helgen måtte Barabashov troppe opp på den norske ambassaden i Moskva for å levere passet og å sikre seg et nytt visum. Planen er nemlig at han skal på et nytt besøk hos sin norske arbeidsgiver i neste uke.

Rett over nyttår skal Barabashov på forretningsreise til Polen og nye papirer må ordnes.

- Behandling av visumsøknader tar gjerne en uke. Men noen ganger skjer ting fort, og det er nødvendig å reise på forretningsmøter på kort varsel. Norske myndigheter gjør det vanskelig for Barabashov å utføre jobben sin.”

Vi kunne selvsagt listet opp en lang rekke eksempler på tilsvarende plagsomme utsalg av Norges innvandringspolitikk. Poenget er at dagens politikk fører til store og unødvendige problemer.

Man er det ikke slik at dagens politikk også løser problemer? Er det ikke slik at dagens politikk sørger for at enkelte uønskede individer ikke kommer til Norge? Jo, denm gjør muliges det i en viss grad.

DLF er dog av den oppfatning at disse problemene langt lettere kunne blitt løst hvis politikken overfor innvandrere og utlendinger hadde innholdt disse elementene: fri innvandring, ingen støtteordninger til innvandrere, og strenge straffer for alle kriminelle (inkludert utvisning av andre lands statsborgere der dette er mulig). Et annet element i en fornuftig politikk er legalisering av all narkotika.

Dette vil føre til at vi får en sunn innvandring til Norge: de som nå kommer for å utnytte trygdesystemet vil ikke lenger komme, de som kommer for å utnytte de høye prisene som narkotikaforbudet medfører vil heller ikke komme, når narkotika legaliseres vil prisene synke dramatisk.

Dessuten vil denne liberale innvandringspolitikken føre til at alle de innvandrere som kommer hit for å arbeide vil slippe alle problemer de blir utsatt for i dagens system.

Unge sjåfører er en større risiko i trafikken enn mer erfarne sjåfører, og forsikringsselskapene krever derfor høyere forsikringspremier av unge sjåfører. Flere medier har i det siste tatt opp det som de åpenbart mener er urettferdig ved en slik ordning. VG skriver for eksempel på lederplass i går at ”forsikringspremier på rundt 1600 kr i måneden for en bil som koster 80 000 kr, er dryg kost”.

De høye premiene har dog ikke ført til en reduksjon i trafikkulykkene, og VG avslutter sin leder med å si at ”Vi tror at forsikringsselskapene bør sette seg ned med samferdselsmyndighetene for å finne andre måter å oppdra dagens unge bilister på”.

DLF ønsker selvfølgelig at antall trafikkulykker skal være minst mulig, og at flest mulig unge skal ha anledning til å kjøre sin egen bil. VG trekker frem et eksempel på at en bil koster kr 80 000, men denne kunne vært gjort mye billigere hvor de statlige avgiftene hadde vært avviklet. Dessuten er det helt rimelig at forsikringsselskapene setter sine premier i samsvar med den risikoen som kunden representerer.

Det eneste som kan redusere forsikringspremier (og alle andre priser) er fri konkurranse, dvs. at det ikke finnes statlige inngrep i næringslivet. Det staten bør gjøre for å få redusert forsikringspremiene mest mulig, er å fjerne alle reguleringer av forsikringsbransjen. Som nevnt er det opplagt hva staten kan gjøre for å gjøre bilene biligst mulig.

Men hva gjør man da med alle ulykkene som unge sjåfører står for? Først og fremst er det store antall ulykker et resultat av den ansvarsløshetskultur som i stigende grad er til stede i befolkningen. Denne ansvarsløsheten er størst blant de unge. Og dette har sammenheng med at skolen er dårlig, og, enda mer viktig, at familien er gått i oppløsning; svært mange barn vokser i dag ikke opp i stabile familieforhold, noe som er gjort mulig av et vell av støtteordninger til oppløste familier. Begge disse utviklingstrekk er det opplagte resultat av den utvikling som de store partiene har satt i gang de siste tiår.

Så, den sitasjonen vi har i dag, med mange trafikkulykker, er et resultat av den generelle politikken som er ført. Løsingen er å føre en annen politikk, enn politikk som ikke oppfordrer folk til en generell ansvarsløshet, slik dagens politikk gjør. Dette vil altså føre til både færre ulykker, billigere biler, og lavere forsikringspremier.

Norske skolefolk og norske politikere har i flere tiår fortalt oss at den skolen de er ansvarlige for er den beste i verden. Nylig ble det avslørt i en omfattende internasjonal undersøkelse at norske lever ligger omtrent midt på treet i en undersøkelse fortatt i 40 av de mest velstående landene i verden, og at elvenes kvalifikasjoner har sunket de siste få år.

Dette ble slått stort opp i avisene for en ukes tid siden (se vår kommentar for 6/12), men nå har også et annet problemområde i den norske skolen fått oppmerksomhet i tradisjonelle media. Til tross for flere års intense kampanjer mot mobbing, så forekommer i norsk skole grov mobbing og trakassering, og denne rammer både elever og lærere. Den groveste type mobbing går ut på at tilfeldige elver blir slått, episodene blir filmet, og filmen blir så i redigert form lagt ut på Internett – muligens er det skolenes utstyr som er blitt brukt for å lage disse dokumentarfilmene.

Men også på den kunstneriske sfære finnes verker som viser hvor forferdelig skoledagen kan være for mange elver og lærere: NRKs serie ”Skolen” og spillefilmen ”Ungdommens råskap” vises nå, og de som ikke har daglig kontakt med skolen blir sjokkert over det de ser. Med det bildet som vises i disse verkene er det ikke rart at skoleungdommen kan og vet lite, og at mange lærere gjør sitt beste for å bli pensjonert så raskt som mulig.

Det som er løsningen på litt lengre sikt er å privatisere skolene fullt og helt, slik at hver enkelt skole i første omgang styres av lærerne som arbeider på skolen, og foreldrene til de elever som går på skolen. Private skoler vil ikke ha noe problem med mobbende elever: private skoler kan selv velge sine elever, og man kan regne med at de private skolene, som er avhengige av betaling fra hver elevs foreldre, ikke vil risikere å miste seriøse elever ved å beholde mobbende elver på skolen.

Men de problemene som nå finnes må løses nå? Og det som må til på kort sikt er å sørge for at de elvene som lager bråk i timene blir utvist fra skolen i lang tid, og at de elvene som mobber og slår andre elever og lærer – dvs. som overfaller andre mennesker – de må settes i fengsel. Ja, elever som slår andre elever er kriminelle, og de bør settes i fengsel. Vi er overbevist om at dette vil løse problemet nærmest over natten.

Dessverre står DLF også her alene om løsningen, vi står alene både om den kortsiktige løsningen og om den langsiktige løsningen, og da kan vi være sikre på at de ikke blir gjennomført, og da vil problemene vokse i tiden fremover.

Hva er det de tradisjonelle miljøer foreslår som løsninger? Jo, de foreslår å benytte den eksiterende ordning som innebærer at voldelige elever kan utvises fra sin skole – i inntil to og en halv dag. Den som tror at dette vil løse problemet med voldelige lever har ingen virkelighetskontakt.

Også tidligere undervisningsminister Trond Giske var på banen i dag. Han fortalte at man for å få slutt på mobbingen burde vurdere å flytte elver som mobber til en annen skole. Til dette fjerne forslaget er ingen kommentarer nødvendige.

DLF sier som vi alltid har sagt: dersom kriminelle får gå løse, vil kriminaliteten stige. Det ser ut til at alle tradisjonelle miljøer ønsker at kriminelle skal få gå løse. Da vil kriminaliteten øke, og dette gjelder også for den kriminalitet som utøves av elver mot andre elver og lærere. Derfor vil i den nærmeste fremtid kvaliteten på de yngre generasjoner synke, og Norges generelle forfall vil fortsette. DLF står alene om ønsket om å legge om til en riktig kurs. Så lenge DLF er et lite parti, vil derfor forfallet fortsette på også dette området.

”Arbeidsgiver skal vurdere fysisk aktivitet for arbeidstager, som et ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid”.

I seg selv så høres dette ikke så kontroversielt ut, men når vi ser hvor sitatet er hentet fra, så aner vi visse mulige konsekvenser. Sitatet er hentet fra et nytt lovforsalg fra Arbeids- og Sosialdepartementet, et forslag om et tillegg til Arbeidsmiljøloven. Forslaget er en oppfølgning av Stortingsmeldingen ”Resept for et sunnere Norge”, og la oss også minne om at statsråden i dette departementet er røykelovens far, Dagfinn Høybråten.

Som sagt så ser ikke formuleringen i sitatet i seg selv så ille ut, men det er ikke usannsynlig at dette vil ende med forslag om at folk pålegges å trimme. Overdriver vi frykten for en slik utvikling? Saken er omtalt i Dagsavisen i går 9/12, og Dagsavisen har brukt overskriften ”Advarer mot påbudt jobbtrim for ansatte”. Så dette er en frykt vi liberalister åpenbart deler med sosialdemokratene i Dagsavisen.

Vi er selvfølgelig tilhengere av at folk holder seg i form ved å spise sunn mat og ved å trimme i passende omfang, men vi er sterkt imot at staten skal ha noe med slikt å gjøre.

Statens eneste legitime oppgave er å sørge for at vi ikke plages av kriminelle. Dette er statens eneste legitime oppgave. Dessverre er det svært få som har dette synet, de aller fleste betrakter staten som en slags løsning på alle problemer: staten skal ifølge disse drive skoler, sykehus, pensjonsordninger, underholdning, radio, TV, forskning, distriktspolitikk, uhjelp, osv. ad infinitum. De fleste mener at staten har all rett til å finansiere alle disse oppgavene ved tvang, noe som har innebåret at staten nå i samlede skatter og avgifter forsyner seg med opp imot 70 % av det de med vanlige inntekter tjener. At kvaliteten på tilbudene fra den offentlige skolen og den offentlige helsesektoren og den offentlige pensjonsordningen osv. er til dels svært dårlig, skremmer ikke; de vil innføre offentlig innblanding på stadig flere områder.

Det siste er altså muligens påbudt morgengymnastikk. Og hva blir da det neste? At man ikke får spise kjøtt mer enn to ganger i uken? At man må gå med lange underbukser hvis temperaturen er under -7,5C? (Vi blir ikke svært overrasket hvis slike forslag kommer.)

Det er ikke mye igjen av frihet i Norge. Og det er derfor det går så dårlig som det gjør. Frihet og ansvar hører sammen, mens der hvor friheten forsvinner, der vil også ansvarsløsheten øke. Og det er dette vi ser omkring oss i Norge i dag.

”I går kjempet brannmannskaper mot ild i 41 hus i Indian Head i Maryland, USA. Tolv hus er lagt i ruiner, og det er gjort skader for over ti millioner dollar. Flere av de brannskadde boligene lå så langt fra hverandre at det er lite trolig at brannen kan ha spredd seg naturlig.

Nå er FBI ble koblet inn i etterforskningen, og etterforskerne sier de tror motivet kan være økoterrorisme.”

Dette kunne vi lese i Dagbladet i går.

Miljøforkjempere har altså tent på hus for å hindre utbygging av naturområder. Dagbladet: ”Det har vært kraftige protester mot byggeplanene for disse husene, fordi boligene er oppført rett ved en stor myr som danner grunnlaget for svært mye av plante- og dyrelivet på stedet.”

Så for å hindre at en myr tørrlegges og at derved enkelte fisker, snegler og frosker mister sitt boområde, så har miljøforkjempere først motarbeidet byggingen av og så ødelagt boområder for mennesker. Miljøforkjemperne har til og med benyttet terrorisme for å oppnå sine mål. Dett er ikke det første tilfelle av øko-terrorisme. Den mes kjente øko-terrorist er matematikk-professoren Ted Kacinzky, "the una-bomber", som i en årrekke sendte brevbomber til byggefirmaer og skogbruksfirmaer. Han offentliggjorte til og med et manifest som krevde at Vesten måtte foreta en kraftig reduksjon i sin utnyttelse av naturen.

I de siste tiår har Vesten vært utsatt for et meget stort antall terrorangrep. Hva er terrorsime, og finnes det noen fellesnevner for de gruppene som står bak?

Hva er terrorisme? Vi definerer terrorisme slik: terrorisme er voldshandlinger (drap, materielle ødeleggelser) utført av små grupper med det formål å spre frykt for derved å få i stand en politisk forandring/omveltning.

Terrorisme bedrives altså i Vesten av grupper som er sterke motstandere av den samfunnsorden som finnes i Vesten, terrorisme utføres av grupper som er motstandere av Vestens ideer om rasjonalitet, frihet, individualisme, velstand, markedsøkonomi og frihandel.

Dette blir helt tydelig når vi ser på de grupper som bedrive terror. De fleste terrorangrep de siste tiår er utført av islamister, men de har ikke vært alene om slike. Andre grupper som har begått terror er nasjonalistiske grupper (ETA i Spania, IRA i Storbritannia/Irland), sosialistiske grupper (Baader-Meinhof og RAF i Tyskland), kristne grupper (Timothy McVeigh i USA, der blir også klinikker som utfører abort sprengt og leger som utfører abort blir drept). I tillegg til disse kommer nazistisk grupper, selv om disse har ligget lavt i terrenget de siste år.

Hva er fellesnevneren her? Hva er fellesnevneren mellom islamisme, kristendom, sosialisme, nasjonalisme og miljøbevegelsen? Alle disse er bevegelsene har ideologier som er irrasjonelle, kollektivistiske, og forfekter selvoppofrelse. Alle disse ideologiene er også motstandere av individets frihet. (Vi sier ikke at alle som støtter disse ideologiene er tilhengere av terrorisme, men det er et ubestridelig faktum at alle disse bevegelsene innholder terrorister, og at ideologiene åpner for bruk av terror: De åpner for terror fordi de krever, og vil gjennomføre med vold, at mennesker skal underordne seg en større helhet; de krever at individer har plikt til å ofre seg for helheten. Alle slike ideologier vil således tiltrekke seg tilhengere som er villige til med terror å gjennomføre det som ideologien krever.)

Terrorisme må bekjempes, og for å gjøre dette effektivt må man gå til bunnen, man må først forstå og så bekjempe årsaken. Som beskrevet ovenfor er terrorisme forårsaket av irrasjonelle ideologier, og disse kan kun bekjempes med rasjonelle ideer.

Så, kun en spredning av Vestens ideer kan bekjempe terrorisme på sikt. Kun en spredning av ideer som rasjonalitet, individualisme, rasjonell egoisme og frihet kan bekjempe de menneskefiendtlige ideologiene som miljøbevegelsen, islam, kristendommen, nasjonalismen, sosialismen og nazismen står for.

Igjen er vi blitt rammet av en politisk streik – og årsaken er den samme som den alltid er.

Denne gangen førte streiken til at i går sto alle tog mellom kl 1200 og kl 1500. Folk kom for sent til møter, de rakk ikke fly, de kom forsinket hjem til middag, osv.

Og hvorfor? Det var mer enn 2000 fagorganiserte medlemmer av Jernbaneforbundet som streiket i protest mot forslaget om å konkurranseutsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Det er alltid dette politiske streiker går ut på: fagforeninger i statlige/kommunale bedrifter streiker fordi de er uenige i forslag som er fremmet i demokratiske fora.

Politiske streiker går alltid ut på å fremme synspunkter som indirekte har tapt i valg, og de streikende forsøker reellt sett å få til en omgjøring av et demokratisk fattet vedtak i den ene saken som opptar dem. Dette gjør de ved å ramme tusenvis av tilfeldige mennesker.

Politisk streiker er altså alltid en meningsytring mot et demokratisk fattet vedtak (eller forslag), og de iverksettes nesten alltid av personer som ønsker beskyttelse mot fri konkurranse, dvs. de settes i gang av personer som ønsker å opprettholde egne særfordeler på bekostning av folk flest.

Vi lever i et demokrati, og dette innbærer at alle bør følge demokratiske spilleregler. En viktig spilleregel er at man lojalt følger demokratisk fattede vedtak. Det er dette de som utfører politiske streiker ikke gjør: de forsøker å overprøve (det som vil bli) demokratisk fattede vedtak. De benytter dog helt urimelige virkemidler for å hindre en demokratisk prosess, og disse urimelige virkemidlene rammer alltid kun tredjeperson: i dette tilfellet titusenvis av togpassasjerer.

Dessuten har vel slike politiske streiker aldri ført til det som de streikende ønsket å oppnå, det eneste de har oppnådd er vekke irritasjon blant de som de streikende har som jobb å tjene.

Det er visstnok slik at med dagens lovverk, så er slike streiker lovlige, men DLF er sterkt i tvil om denne lovligheten bør opprettholdes.

Sametinget ble opprettet lov av 12/6 1987, og valgt første gang 1989 samtidig med stortingsvalget. Sametinget har i svært liten grad hatt noen bestemmende myndighet, først og fremst er det myndighetenes rådgivende organ i alle saker som har med den samiske befolkning å gjøre.

De fleste samer – og del fleste andre nordmenn – hadde store forhåpninger til Sametinget; de trodde at nå, ved opprettelsen av Sametinget, skulle problemer virkelig løses; problemer løses jo, tror de, ved at folk kommer sammen, diskuterer og tar en demokratisk avgjørelse.

Men hvordan har det endt opp? Dette leser vi om i en artikkel i Dagbladet nylig: ”Sametinget endte opp som en tannløs papirtiger og ble en gedigen skuffelse. Det er dommen fra skuespiller Nils Utsi. Han får støtte fra en rekke tidligere sameaktivister.

Dagbladet har intervjuet seks av de som sto sentralt under den samiske kulturkampen på 60- 70- og 80-tallet. Samtlige mener Sametinget befinner seg i en dyp krise:

- Jeg tror nok mange tenker at ”nå har samene fått sameting, og da er vel alt bra”. I virkeligheten har vel det meste fortsatt som før, forskjellen er bare at makta går i kofter og er midt blant oss, sier Synnøve Persen.

- Jeg vet ikke det. Min kamp dreide seg om å styrke samenes kulturelle tilhørighet. Det var her jeg håpet at Sametinget kunne bli en styrke. Jeg kan ikke la være å ta hensyn til at Finnmark består av flere folkegrupper. Her mener jeg Sametinget har gått seg helt vill.”

Dagbladet har også nylig hatt artikler om omfattende pengesløsing og kameraderi blant sametingets representanter:

Sametingets reiseutgifter er for eksempel ti ganger høyere enn stipendene til samiske kunstnere. -Og bevillingene til kultur reduseres stadig. Sametinget mangler helt legitimitet blant samiske kunstnere. Jeg vil gå så langt som å si at Sametinget er i ferd med å rasere det samiske kunstnere har bygd opp gjennom 20 år, mener Persen.

I en rapport skriver forskerne Harald Gaski og Lena Kappfjell at det må være et paradoks «for samiske politikere generelt å se hvor mye de bruker på egen aktivitet vurdert mot hva de klarer å få i stand av målbar skapende virksomhet”.

Vi i DLF vil bare konstatere at denne utviklingen ikke er overraskende i det hele tatt. Denne type organisasjoner vil alltid ende i enten en byråkratisk hengemyr hvor det prates mye og gjøres lite, eller som en gjennomkorrupt organisasjon som har som eneste virkelige formål å sikre de ansattes lønninger, prestisje og andre goder. (Et ferskt eksempel på en slik gjennomkorrupt prateklubb er FN.)

DLF vil avvikle alle slike organisasjoner: vi vil la folk ha frihet, dvs. vi vil at de skal kunne beholde sine penger og sine eiendommer og disponere dem slik de selv måtte ønske (så lenge det skjer på ferdelig vis). Da blir det heller intet behov for noen organisasjon som ”skal være myndighetenes rådgivende organ i alle saker som har med den samiske befolkning å gjøre.”

DLF mener altså at Sametinget bør legges ned snarest. Det er helt uholdbart et en avgrenset folkegruppe skal ha sitt eget parlament i Norge. Og som vi har sett har ordningen ikke løst noen problemer.

At norsk skole er den beste i verden har vi hørt fra ledene politikere og fra lærernes fagforeninger i flere tiår. Og det er klart at den norske skolen måtte være den beste i verden: Den er drevet av staten, lærerne er utdannet av staten, pensum er laget av staten. Videre, skolen er gjennomsyret av den sosialdemokratiske likhetsideologi, fagforeningene står sterkt, osv. I de siste år har elvene dessuten i stor grad blitt pålagt å gjennomføre gruppearbeid og prosjektoppgaver. Det har vært tverrpolitisk enighet om de store linjer mht. hvordan skolen skal være. Det skulle da være rimelig opplagt for alle sosialdemokrater at den norske skolen er verdens beste.

Men i det siste har det vært mulig å vurdere den norske skolen opp mot skoler fra andre land. I OECDs PISA-undersøkelse er elvenes kunnskaper i viktige fag: matematikk, lesning, problemløsning og naturfag.

VG benytter overskriften ”Norske elever gjør det stadig dårligere” – norske elever gjør det i denne undersøkelsen enda dårligere enn de gjorde i den forrige PISA-undersøkelsen.

Og selv om den norske skole altså skal være den beste i verden, så er norske elever kun omtrent midt på treet. Av de 32 land som er med i undersøkelsen ligger norsk elever på en 19. plass i matematikk og på en 10 plass i leseferdighet. I de to andre fag ligger norske elever ikke blant de 20 beste.

Hva sier de sosialdemokratiske politikerne til dette? I det store og hele sier de at det må satses mer penger på skolen (SV og Ap sier dette), eller at man må reformere skolen (som H og FrP går inn for).

Dette til tros for at Norge er det land i verden som bruker mest penger på skolen, og til tross for at norske elever de siste tiår nærmest kontinuerlig er blitt utsatt for reformer av et eller annet slag.

Den reelle løsningen går ut på at politikerne og fagforeningenes innflydelse over skolen må elimineres. DLF vil at styringen av skolene skal gå over til de som driver og bruker den: hver skole må overlates til de lærerne som driver den og til de foreldrene som bruker den, og så skal den i en overgangsperiode styres av lærere og foreldre sammen. Etter hvert skal skolens finansiering gå over til en direkte betaling fra foreldrene.

Dette vil føre til at pensum blir bedre, til at lærerne blir bedre – det vil føre til at skolen blir av bedre kvalitet. Det vil også føre til at skolen blir billigere; betalingen slipper som i dag å gå den sløsete omveien om det offentlige. Og når foreldrene blir kunder, som kan ta eleven – og betalingen - vekk fra skolen, vil skolene bestrebe seg på å gjøre foreldrene tilfredse. Dette vil føre til en kraftig kvalitetsheving av undervisningen. I dag har foreldrene ingen innflydelse over den undervisningen som deres barn utsettes for, og resultatet seg vi: norske elever ligger godt under gjennomsnittet i OECD-undersøkelsen til tross for at Norge er det land som bruker mest penger på skolen.

Det var mange som hadde forhåpninger til gårsdagens demonstrasjon: norske muslimer skulle virkelig vise at de tar avstand fra vold og terror.

Dagbladet skrev på lederplass 4/12: «I dag vil norske muslimer og representanter for våre politikske myndigheter og mange andre markere sin avsky mot vold og terror. Det er en viktig demonstrasjon fordi det etter drapet på Theo van Gogh i Nederland har vært reist tvil om norske muslimske ledere tar tilstrekkelig avstand fra drapet som ble utført av muslimske ekstremister ... Når muslimer og etnisk norske borgere nå møtes i en felles markering mot ekstremisters handlinger, er det en positiv handling som kan bidra til å dempe fremmedfrykten ...»

I samme Dagbladet skriver spaltisten Pernille Rygg at «I dag arrangerer muslimer i Oslo sin demonstrasjon mot terror og vold. La oss håpe at de blir mange ...».

Og hvor mange ble det? Totalt var det i overkant av 200 demonstranter. Mange av disse var norske ikke-muslimer. Antall muslimer var muligens så lavt som 50. Dette i en by med ca 40 000 muslimer.

VGs reportasje sier at «Bondevik [er] skuffet over imamoppmøtet i fakkeltog», og Dagbladet brukte overskriften «Labert oppmøte i fakkeltog».

Enkelte talsmenn for muslimer har protestert mot denne type markeringer, de har sagt at de synes det er underlig at de blir bedt om å ta avstand fra noe som har skjedd i andre land (terroaksjoner begått av muslimer har skjedd i New York, på Bali, i Madrid, i Beslan, i Israel, og drapet på van Gogh skjedde i Nederland). Til dette er å si at geografi er irrelevant, det som er viktig er ideologi - og disse terroristene er tilhengere av samme ideologi som muslimer over hele verden. Dessuten har tilhengerne av denne ideologien bedrevet vold og terror så lange ideologien har eksitert, og denne ideologiens hellige skrift innholder et meget stort antall passasjer som svært lett kan tolkes slik at de oppfordrer til vold og terror. Så det er helt maturlig at ledere i vestlige land ber muslimer ta avstand fra vold og terror.

Muslimske talsmenn har også sagt at de ikke vil la seg tvinge til en type markeringer som norske politikere krever av dem. Men det var en muslim som tok initiativ til denne demonstrasjonen, og det har aldri vært snakk om å benytte tvang for å få norske muslimer til å ta avstand fra vold og terror.

Noen muslimer sier også at dersom kristne begår drap, så er det ingen som bar kristne arrangere demonstarsjner hvor de tar svansd fra slikt. Men hvor ofte skjer det at
kristne begår drap med kristendommen som begrunnelse? Dette er noe som forekommmer svært svært sjelden. Men i de siste fem år er tusenvis av mennesker drept av muslimer med islam som begrunnelse. Det er derfor muslimer blir bedt om å ta avstand fra vold og terror. Og la oss igjen minne om at da det for ca 15 år siden i Oslo ble arrangert en demonstrasjon til støtte for dødsdommen mot Salman Rushdie, så var oppmøtet av norske muslimer ganske stort.

Nå er det slik at imamner i Norge har satt i gang sin egen aksjon, de vil samle inn underskrifter fra muslimer som tar avstand fra vold og terror. Men en demonstrasjon er en langt mer synlig markeing enn en bunke ark med underskrifter.

Så det at kun ca 50 av 40 000 muslimer i Oslo deltok i demonstrasjonen, sier ganske mye om muslimers holdning til vold og terror.

I morgen, lørdag 4/12, vil norske muslimer demonstrere mot vold og terror i en markering i Oslo. DLF hilser en slik markering velkommen. Vi tillater oss dog å minne om at forrige gang muslimer – vanlige norske muslimer - arrangerte demonstrasjonstog i Oslo, så var det til støtte for ayatholla Khomeinys dødsdom mot forfatteren Salman Rushdie. Dette var mer enn 15 år siden, og siden da har muslimer stått bak en rekke attentater og terrorangrep mot Vesten.

Slike angrep har også fått støtte fra muslimer som oppholder seg i Norge. For eksempel skrev forstander Basim Ghozlam i september på en nettside at det er akseptabelt med selvmordsbombere mot sivile israelere. Lederen i Islamsk Råd, Zahid Mukhta, ga (i Morgenbladet 26/11) støtte til en dødsdom i Iran som gikk ut på at en 14-årig gutt skulle henrettes fordi han hadde konvertert til kristendommen og deretter begått blasfemiske handlinger. Muktha har også uttalt at han hadde forståelse for drapet på filmregissøren Theo van Gogh. Videre har Asim Majeed i Dagbladet 30/11 sagt at van Gogh ”gjorde seg uten tvil skyld[ig] i blasfemi”. Og som vi alle vet er det i islam dødsstraff for blasfemi.

Vanlige muslimer har altså gitt støtte til slike forferdelige handlinger som islamister (voldelige muslimer) har begått.

Det er også dekning for slik støtte i Koranen og i Muhammeds liv. Allah sier i Koranen (8.12) at ”I shall cast terror into the hearts of the infidels. Strike off their heads…” og i 41.27 finner vi følgende: “we will sternly punish the unbelievers”.

Fra Muhammeds liv vet vi at hans tilhengere iblant kuttet hodet av hans fiender og brakte det tilbake til Muhammed, som var tilfreds med slikt. (”Abdallah cut off [Sufyan’s] head in the night …. and flung it at Muhammads feet. The Prophet was well pleased …”. (sitert fra Maxime Rodinsons biografi om Muhammed.) Muhammeds liv er som kjent et forbilde for muslimer.

Så det er med god grunn at mange nordmenn spør om muslimer flest virkelig støtter slike terrorangrep som mulsmier har utført mot Vesten. Vi er som sagt glade for at norske muslimer har tatt initiativet til en slik markering mot vold og terror, og vi håper at de blir stor deltagelse fra muslimer i Norge.

DLF er tilhenger av full religionsfrihet: kristne, muslimer, hinduer, åsadyrkere, etc. skal ha all rett til å dyrke sine guder slik de måtte ønske, så lenge det skjer på fredelig vis. Vi er dog overbevist om at et sivilisert samfunn kun kan dannes og opprettholdes på en rasjonell basis: verdier som rasjonalitet, individualisme, rasjonell egoisme, politisk frihet og markedsøkonomi må dominere i befolkningen for at et fritt, fredelig og sivilisert samfunn skal kunen eksistere. De verdier som alle religioner står for: irrasjonalitet, kollektivisme, selvoppofrelse/altruisme, ufrihet og teokrati, vil som all historie viser føre til samfunn preget av vold, krig, undertrykkelse, nød, elendighet og fattigdom.

Da kristendommen sto sterkt hadde vi i Vesten fattigdom og ufrihet, og slike forferdelige ting som heksebrenning og inkvisisjon forekom. Det var dekning for slikt i Bibelen: ”Den som ikke vil ha meg til konge skal dere føre hit og hugge ned for mine øyne” lar Jesus Gud si i en lignelse (Luk 19.27). Men kristendommen gikk igjennom en renessanse, og er i dag en relativ fredelig ideologi, selv om både terrorangrep (for eksempel det som Timothy McVeigh utførte mot The Federal Building i Oklahoma City midt på 90-tallet) og attentater (mot leger som utfører abort) fortsatt forekommer. Islam har ikke vært igjennom noen renessanse. En slik må komme, ellers vil islam ikke være forenlig med et fredelig og sivilisert og velstående samfunn.

Den markeringen som skal skje i Oslo i morgen, og tilsvarende markeringer har det vært andre steder i de siste ukene, er kanskje en del av den renessansen som islam må gå igjennom.

Fraflyttingen fra enkelte tettsteder i Nord-Norge har igjen gjort distriktspolitikk til et tema som politikerne snakker mye om. Det er allikevel klart at fraflytting skaper problemer: mange klarer ikke å takle det å miste jobben, og fraflyttingskommuner blir mer enn gjennomsnittlig rammet av problemer som skilsmisser, alkohol- og narkotikabruk, kriminalitet, etc.

De vanlige politikerne har som alltid en – og kun en – løsning: det må bevilges penger og settes inn støttetiltak.

Slike tiltak vil ikke virke i det lange løp, men også i utgangspunktet er slike tiltak umoralske: slike tiltak består kun i følgende: folk som bor i sentrale strøk tvinges til å gi penger til de som velger å bosette seg i mindre sentrale strøk.

Det er jo slik at uansett hvor man bosetter seg så medfører det fordeler og ulemper: i en by har man god tilgang på kulturtilbud (kino, biblioteker, teatre), restauranter og fornøyelser, etc. Ulempen er at folk bor tett, at det er mye trafikk og en del forurensning, og at boligprisene er høye.

I distriktene er det ikke mange tilbud, men man har lite trafikk og forurensning, og man har lave boligpriser.

Enhver bør veie fordeler og ulemper og så velge å bosette seg der hvor det passer med interesser, ønsker og behov.

Det er også et helt naturlig fenomen at enkelte områder fraflyttes: tettsteder og byer etableres ikke på tilfeldig steder, de etableres der hvor det er naturressurser eller der hvor det er enkelt å drive handel. Men slikt forandrer seg over tid: ressurser kan et sted ta slutt (gruver blir tomme, fiskeressurser forsvinner, handelsveier legges om, etc.). Å tro at slike endringer vil opphøre, eller at man kan forandre slikt ved støtteordninger, er enda en illustrasjon på de fleste politikeres manglende virkelighetskontakt. Fraflytting er en helt naturlig og nyttig prosess; den fører til at folk flytter til områder hvor de kan gjøre større nytte for seg: det er bedre både for den enkelte og for omgivelsene at personer arbeider i Oslo heller enn at de går på trygd i Vadsø.

Tradisjonell distriktspolitikk går ut på å ta penger fra de som bor sentralt og gi til de som bor mindre sentralt. (En annen ”støtteordning” går ut på at man har lavere skatter og avgifter – f.eks. hadde man lav arbeidsiveravgifter i distriktene, og på Svalbard er skatten svært lav, men omfattende ordninger av denne typen er kompliserte å gjennomføre i praksis.)

DLF tar altså avstand fra alle typer overføringer og støtteordninger som er begrunnet ut i fra folks bosted. Man kan si at DLF ikke har noen distriktspolitikk: vi vil redusere skater og avgifter og alle andre restriksjoner på etablering og verdiskapning overalt, uansett avstand til Oslo.

På den annen side vil vi gjøre det lettere å etablere virksomheter og boliger i sentrale strøk, så man kan si at vår disktrikspolitikk går ut på å gjøre det lettere for folk som bor i distriktene å etablere seg med bolig og jobb i sentrale strøk

Det som nå er i ferd med å skje i Ukraina er viktig: skal et tidligere sovjetisk/russisk lydrike klare å innføre demokrati og markedsøkonomi, eller vil det gamle diktaturet bite seg fast? Og vil den prosessen som nå pågår ende på fredelig vis, eller i et blodbad?

Ukraina erklærte sin selvstendighet etter at det sosialistiske Sovjetunionen gikk i oppløsning omkring 1990. Det samme gjorde enkelte andre land som også i flere tiår var innlemmet i Sovjetunionen, for eksempel Georgia, Estland, Letland, Litauen, etc. Det er mye som tyder på at Sovjets president Putin gjerne vil gjeninnlemme enkelte av disse i Russland, og den sittende ledelse i Ukraina er Putins menn.

Hva som skjer i Ukraina er viktig; Ukraina er et stort land, på størrelse med Frankrike, og det har mer enn 50 millioner innbyggere.

Den sittende ledelse, under statsminister Viktor Janukovitsj og president Leonid Kuchma, er klart diktatorisk og gjennomkorrupt, og den har i sin regjeringstid bedrevet ulike former for kriminell virksomhet (våpensmugling, etc.). Det siste er dens omfattende valgfusk i valget 21/11, et valgfusk som i lang tid har vært planlagt av de sittende ledere i Ukraina og Russland. Hva som skjer i Ukraina er viktig for Putin, fordi dersom Ukraina klarer å gå en annen vei enn den Putin ønsker, da vil denne pro-frihetlige veien bli lettere å gå for flere andre land som forsøker å redusere den russiske innflydelse.

Opposisjonslederen i Ukraina, Viktor Jusjtsjenko, er pro-vestlig; han ønsker å innføre markedsøkonomi og han vil at Ukraina skal bli med i NATO. (Han er også tilhenger av at Ukraina skal bli med i EU, noe som ikke tyder på at hans pro-kapitalistiske ideer ikke er spesielt sofistikerte).

Det som har skjedd er at opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko reellt sett vant valget mot et korrupt og kriminelt styre, et styre som er i nært samarbeid med et imperialistisk Russland under Putin, og at det sittende korrupte regimet ikke vil gi fra seg makten.

De store demonstrasjoner som har pågått siden valgresultatet ble kjent viser at befolkningen ikke vil finne seg i at deres mening blir underkjent av den korrupte ledelsen. (Det er dog også enkelte som demonstrerer til fordel for det sittende regime.)

Det er umulig å si hva som vil skje. Det meldes i dag om at situasjonen å er ”tilspisset”, men hittil har det som nevnt gått svært fredelig for seg. Vi håper dog at det blir en fredelig løsning, og at den vestlige orienterte valgvinneren får overta makten i Ukraina. Om det må et omvalg til i januar, slik det nå snakkes om, så er dette en billig pris for å endelig kvitte seg med et korrupt, kommunistinspirert regime.