Vi har i mange år naturlig nok hørt om forfall på alle områder i offentlig sektor. Det mest åpenbare tegn på dette er at offentlig eide bygninger forfaller. Dette gjelder alt fra biblioteker og museer til kulturhus og skoler. Men aldri har vi sett dette så klart fremstilt som i en artikkel i Aftenposten i går.

Vi siterer: ”128 skoler stengt på åtte år. Så dårlige har forholdene vært ved 128 norske skoler, at Arbeidstilsynet har sett seg nødt til å stenge dem. Nå vil de ha en landsomfattende kampanje for å bedre forholdene.

Vannbøtter på gulvet over hele skolen samler lekkasjer fra taket, innetemperatur på ni grader, mus og musebol på skolekjøkkenet og mange sykmeldinger.

Arbeidstilsynet fikk sjokk da de inspiserte Biri ungdomsskole i Gjøvik kommune.

- Jeg ville vært meget betenkt ved å ha mine barn på denne skolen, sier overlege Jan Wilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet til Teknisk Ukeblad.

Ifølge rektor Guro Kirkerud er tette luftveier og hodepine vanlig blant elever og lærere. De ansatte på skolen er ofte sykmeldte.

Men disse elendige forholdene til tross, Biri ungdomsskole går ikke inn i Arbeidstilsynets statistikk over stengte skoler.

- Det skal mye til før vi går så langt som til å stenge skoler. Vi har som regel andre muligheter, som pålegg om utbedringer. Det er kun når det vurderes at det er akutt fare for liv og helse at vi stenger …” (sitat slutt).

Skoler, som alle partiene på Stortinget sier at de vil prioritere, er i så dårlig forfatning at i løpet av noen få år er 128 skoler stengt fordi det er fare for liv å helse å oppholde seg inne i dem!

Vi synes dette er forferdelig, men i dagens system er det også uunngåelig.

Vi har et system hvor det offentlige tar fra folk 50-70 % av det de tjener, og så skal byråkratene bruke dette til det som påståes å være felles beste. Dette innebærer ikke bare at svært mye penger forsvinner i systemet, men også til at pengene disponeres i samsvar med byråkratenes vurderinger, og ikke slik som hver enkelt ville ha disponert pengene dersom vedkommende hadde fått beholde dem selv.

Dersom folk hadde fått beholde sine penger ville de ha brukt pengene bedre enn det offentlige i dag gjør – hvem ville ha kjøpt skoleplass til sine barn på en skole som er slik som artikkelen i Aftenposten beskriver?

Når byråkratiet bestemmer, vil det være byråkratiets vurderinger som avgjør hvordan pengene brukes, og disse vurderingene er i hovedsak slik at de tjener byråkratiet. Det er derfor vi får flere lover, flere regler, flere utvalg, flere ombud, flere konferanser, osv. – dette enhver byråkrats ønskedrøm: det gir ham noe å gjøre i arbeidstiden, det fører til at han kan dra på reiser som andre betaler, og det fører til at det må ansettes stadig flere byråkrater, noe som gir byråkartene alt fra bedre avansementsmuligheter til flere kollegaer.

Og mht forfalne bygninger: Er det noen som tror at byråkratens kontor- og møtelokaler er like forfalne som de skolene som er omtalt i artikkelen i Aftenposten?

Den som vil se forskjellen selv kan stikke innom hovedkontoret til Deichmanske bibliotek i Oslo, og så sammenligne standarden der med standarden i regjeringskvartalet, som ligger rett over gaten. Deichmann er uvasket og skittent og forfallent, mens regjeringskvartalet er rent og lyst og moderne og ser ut til å være i tipp topp stand.

Dagens sosialdemokratiske velferdsstat må føre til at det blir slik: forfalne og farlige skolebygninger, og lyste og hyggelige og velholde kontorer for byråkarter og politikere.

Kun frihet, hvor det er folk selv som bestemmer og ikke byråkarter og politikere, kan føre til at det blir annerledes.