I Aftenposten kunne vi nylig lese at Mattilsynet har avdekket noe man fremstiller som en svært alvorlig sak; såkalt "ulovlig matproduksjon". I oppslaget refereres det til produksjon av samosa: porsjonspaier fylt med kjøtt- eller grønnsaksfyll. Artikkelen illustreres av bilder fra produksjonslokalene hvor den ulovlige matlagingen skal ha funnet sted ledsaget av blant annet følgende bildetekst:

"Denne oljen ble benyttet i samosa-produksjonen."
"Slik så de ferdigfylte samosaene ut."

Slik Aftenposten presenterer saken skulle man nesten tro at man her har avdekket plutoniumsproduksjon, en mafiaorganisasjon eller et terroristreir, men her er det altså snakk om produksjon av vanlig mat. Seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer M. Nielsen, hevder overfor Aftenposten at ulovlig produksjon og omsetning av næringsmidler er et stort problem i Oslo, og at dette er en stor utfordring for Mattilsynet.

Vi forstår ikke dette helt. Produksjon av mat? Et stort problem for hvem? Artikkelen fremsetter påstanden om manglende rengjøring av produksjonslokalene, og la oss med en gang slå fast at rengjøring og gode hygieniske forhold er noe man absolutt må ha når man produserer mat. Artikkelen viser imidlertid ikke til at folk har blitt syke av maten, men dette er heller ikke poenget i denne og lignende saker. Her er det utelukkende snakk om individer som på eget initiativ har tatt seg til å produsere mat tiltenkt salg, og som ikke har innhentet de nødvendige stempler eller godkjenninger dette krever.

Det å produsere mat er nemlig underlagt svært strenge regler og forskrifter som kommer på toppen av skatter, rapporteringsplikter og avgifter forøvrig. Dette er selvfølgelig med på å heve lønnsomhetsterskelen flere hakk, og mange som kunne skapt sitt eget utkomme, uten "statlig hjelp" og "tilrettelegging", gjennom å tilby en ren nødvendighet - mat - hindres da i dette.

Mattilsynet vil på sin side selvfølgelig argumentere med at de gjør en viktig og samfunnsnyttig jobb, og at de bidrar til å heve kvaliteten på maten gjennom sin kontrollvirksomhet, men ingenting tyder på at så er tilfelle. For alle praktiske formål bidrar ikke dette byråkratveldet til annet enn høyere matpriser for folk flest gjennom å påføre bedriftene meromkostninger de nødvendigvis må dekke inn gjennom høyere priser på sluttproduktene. Det finnes mange eksempler som viser at man på tross av Mattilsynets fysiske tilstedeværelse ved de mange slakterier og produksjonslokaler ikke klarer å hindre at skadelige bakterier slipper gjennom for så å finne veien ut i matvarediskene. Mattilsynet er altså ingen garanti for god matkvalitet. Har leseren forøvrig hørt om noen som har blitt syke eller som har krepert som følge av "ulovlig matproduksjon"? Nei? Ikke vi heller. De eneste tilfellene vi kjenner til har vært i forbindelse med produksjon hvor Mattilsynet har vært tilstede for å kontrollere produksjonen, eksempelvis i Gilde-saken

For at staten skal få inn de nødvendige penger man er avhengig av for å blant annet lønne byråkratene og inspektørene i Mattilsynet, må næringslivet følge statens retningslinjer. Velger et stort og økende antall å overse staten og byråkratiet, ja da faller livsgrunnlaget til disse menneskene bort - og intet hadde vel vært mer kjærkomment enn dét, og det er nok dette som er sekssjonssjef Nielsens egentlige bekymring. Hva skulle de da leve av, kontrollørene, inspektørene, byråkratene og papirflytterne?

DLF stiller seg selvfølgelig ikke på Mattilsynets og myndighetenes side i denne saken. DLF mener at staten ikke har noen som helst rolle å spille når det gjelder næringsvirksomhet - overhodet.

I denne saken resulterte rassiaen i destruksjon av 1800 kilo næringsmidler, og vi regner videre med at innehaver får en saftig bot som sannsynligvis vil ruinere vedkommende, og kanskje vil rettsapparatet også idømme fengselsstraff - ingenting sjokkerer oss lenger.

Skulle noen bli syke eller dø som følge av matproduksjon er dette en sak for rettsapparatet. Føre var uten saklig grunnlag, som det her er snakk om, er et middelaldersk rettsprinsipp som bør avskaffes jo før jo heller.

I likhet med frykten for eksempelvis global oppvarming, frykten for at vi skal slippe opp for olje, eller frykten for nær sagt hvilken som helst eventualitet man kan klare å tenke seg, synes frykten for bakterier å dominere i en grad som gjør at produksjon av mat har blitt et stort problem.

Skulle redselen for virkeligheten gripe ytterligere om seg vil man til slutt ende opp med reell frykt for å sulte ihjel som følge av at all produksjon er umuliggjort og kriminalisert av byråkratiet. (Skrevet av BSA.)