Valgresultatet kunne ha blitt verre enn det ble. Vi kunne ha fått RV på vippen. Men det resultatet vi må leve med i fire år er et rent flertall på Stortinget av Ap+Sp+SV. Dette betyr at disse kan gjøre hva de vil. Nå er Ap et noenlunde ansvarlig parti, men med tre sterke sosialister i sterke maktposisjoner omkring Stoltenberg – vi tenker på Åslaug Haga, Kristin Halvorsen og Gerd Liv Valla – kan Stoltenberg bli presset over i en langt mer uansvarlig politikk enn den vi hadde fått dersom Ap hadde regjert alene.

Nå er det uenighet innad i regjeringen om EU-saken og om energipolitikken, og vi regner med at i disse vil SV og Sp få sin vilje igjennom. Verre blir det på punkter hvor alle disse fire er enige: vi kan regne med enda kraftigere inngrep i næringslivet. Vi kan få tvungen kjønnskvotering ved ansettelser, vi kan få forbud mot overtidsarbeid (etter fransk modell), vi kan få en strengere og langt mindre fleksibel regnskapslov, osv. Alt i alt vil det private næringsliv gå harde tider i møte. Vi regner med at antall ansatte i det private vil synke.

Til gjengjeld vil antall ansatte i det offentlig øke. Regjeringskameratene vil til en viss grad forsøke å gjennomføre sine valgløfter, og alle disse innebærer flere offentlige tiltak. Selvsagt vil det være umulig for regjeringspartiene å gjennomføre disse løftene (om en bedre offentlig skole, om full barnehagedekning, om ”gratis” skolemåltider”, osv.), men de vil forsøke, og for å finansiere disse vil de øke skattene for alt og alle.

Dette vil innebære at alle negative trender i Norge vil forsterkes: vi vil få høyere skatter, færre ansatte i det private, vanskeligere arbeidsforhold for de som driver verdiskapning, en redusert respekt for lov og rett, øket kriminalitet, mer byråkrati, mindre individuell frihet og mindre individuelt ansvar, osv. - kort sagt: det generelle forfallet vil fortsette i stigende grad.

Det eneste som blir positiv for ikke-sosialistene er at vi vil se at SV vil sette verdensrekord i sprint når de løper fra sine valgløfter.

FrP gjorde som vanlig sitt beste valg noen sinne, men innflydelsen i Stortinget er redusert til nesten ingenting. Men kanskje blir Carl I Hagen Stortingspresident, noe han sikkert vil sette meget stor pris på. Høyres katastrofale valgresultat skyldes alvorlige feil i Høyres politikk, og alvorlige feil i den strategien Høyre fulgte i valgkampen. (Vi har kommentert disse forholdene tidligere i denne spalten, og vi vil ikke gjenta denne kritikken her.)

Nå vil den rød-grønne regjeringen bli en katastrofe, og dette vil være tydelig for alle, så alt ligger til rette for et ikke-sosialistisk flertall ved neste korsvei.