De blir fortsatt i norsk presse kalt opprørere, de som i Irak begår terrorangrep mot tilfeldige sivile irakere som er på vei til jobb eller er på restaurant eller er på markedet.

Men det er kommet ferske opplysninger skulle gjøre det klart for alle hvem disse terroristene er.

For det første danner disse terroristene ikke en enhetlig front – de er så uenige seg i mellom at det forekommer skuddveksling mellom ulike terroristgrupper. Vi siterer fra www.document.no:

I den irakiske grensebyen Husaybah har irakiske opprørere røket uklar med Zarqawi og de utenlandske jihadistene. Irakerne er lei deres strenge, autoritære regime, som minner om Ansar al-Islams i deres enklave.

Amerikanerne trodde nesten ikke sine egne ører og øyne: opprørerne skjøt mot jihadistene, og ikke dem. Dette var i mai. Telegraphs Oliver Poole hørte selv skyting sist helg.

Jihadistene har vakt folks vrede ved sin innblanding: de forlanger full tildekking av kvinner, menn får ikke gå i vestlige klær, alle offentlige ansatte defineres som kollaboratører. Det vil også si ansatte i vannverk og kraftstasjoner. Da en lokal sheik som hadde invitert amerikanske offiserer til lunsj, ble skutt, rant begeret over. Det brøt ut åpen kamp mellom irakerne og jihadistene.

Det er en motsetning som i høy grad har vært følbar andre steder i Irak, etterhvert som bilbomber og attentat har drept shiaer i bønn og geistlige.

Sitat slutt fra www.document.no.

For det annet er lederen, al Zarqawi, ikke iraker, han er fra Jordan. Og dette illustrerer et viktig poeng: Svært mange av terroristene – de som norsk presse altså kaller ”opprørere” - er ikke irakere, de er utlendinger, de er militante muslimer som vil kjempe for at Irak skal bli et islamistisk styre og ikke blir noe mer preget av vesteloge ideer om individuell frihet som USA og de allierte vil og som mange irakere ønsker. Det som driver terroristene er motstand mot øket individuell frihet og ønsket om å innføre et islamistisk diktatur.

For det tredje har terroristene nå begynt å kidnappe/drepe diplomater fa andre arabiske land. Nylig ble Egypts ambassadør tatt, og slike aksjoner vil jo ikke øke sympatien for terroristene i andre arabiske land.

Vi siterer fra Los Angeles Times:

Insurgents Mount Attacks Against Islamic Diplomats in Iraq

Insurgents mounted attacks against Arab and Muslim diplomats in Iraq today, wounding Bahrain's top envoy in a kidnapping attempt. Pakistan's ambassador also escaped an assault on his convoy.

The attacks came three days after gunmen seized Egypt's top envoy to Iraq as he was buying a newspaper in the capital, appearing to signal an insurgent campaign to discourage Islamic countries from bolstering ties with the U.S.-backed Iraqi government.

http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-070505iraq_wr,0,1161646,full.story

Sitat slutt fra LATimes.

For det fjerde har sunni-ledere nå utstedt en forordning som innbærer at det er en religiøs plikt å støtte Iraks nye regjering.

Vi siterer fra Washington Post:

Sunni Clerics Plan Edict On Greater Political Role
Followers in Iraq Will Be Told to Join Process, Vote

BAGHDAD, July 4 -- Several senior clerics of Iraq's disaffected Sunni Muslim minority will soon issue a decree calling on followers of the faith to vote in upcoming elections and help write a new constitution, a prominent Sunni leader said Monday. The step could draw Sunni Arabs away from the insurgency and into a political process they have steadfastly rejected

http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/07/04/AR2005070401089.html

Sitat fra Washington Post slutt.

Alt dette utgjør enda flere spiker i terroristene og sharia-tilhengernes likkiste.

Vi tillater også å gjenta her et poeng som vi har kommentert på denne plass tidligere: Det finnes en lov om krigføring som sier at man aldri skal påføre sin fiende et lite nederlag - da blir han bare irritert og sint kommer kraftig tilbake. Mao. man bør påføre sin fiende enorme nederlag, slik f.eks. Vesten gjorde mot Nazi-Tyskland i WW2. Da var nazismen død. (At Vesten ikke fulgte dette opp og nazismen våknet igjen er et tegn på at Vesten og spesielt Europa er blitt mer ettergivende enn i 1945.)

USA og de allierte var i krigen for frigjøring av Irak i visse tilfeller alt for forsiktig - USA var alt for ettergivende overfor en feig og unnvikende opinion i Europa og overfor feige og unnvikende ledere som Schrõder og Chirac. Dette førte til at USA ikke slo til så kraftig som de burde da opprørene begynte for alvor i Falluja og Najaf i fjor. Terroristene fikk da blod på tann, og intensiverte sine aksjoner, aksjoner som i hovedsak etter hvert ble nesten utelukkende rettet mot sivile irakere.

Vi håper inderlig at terroristene i Irak blir nedkjempet så raskt som mulig, og at irakere kan få et samfunn som er mye friere enn det de hadde under Saddam Hussein, og som er langt friere enn dem organiserte statsterrorisme som ”opprørene” vil innføre i Irak.