Med krigstyper forteller dagens aviser at katastrofen er nær. Vi siterer fra Aftenposten: ”Miljøkollaps truer…. Forskere slår alarm om økosystemer …Verdens økosystemer kneler under vår jakt på mat, brensel og ferskvann. Belastningen på miljøet er …stor …”

Følgende omtale av de fem sakene som Aftenposten fokuserer på er hentet fra 8 i dagens avis:

• Mer sykdom
Omfanget av malaria og kolera vil øke blant annet som følge av avskoging
• Mindre fisk
Et stadig mer effektivt industrifiske med giganttrålere, er noe av det som truer verdens fiskebestander
• Ustabilt klima
Regionale klimaendringer vil føre til flom eller tørke, og problemer for matproduksjon og bosetning.
• Ferskvann
Tilgange og kvalitet på ferskvann er allerede truet i flere folkerike deler av verden.
• Færre arter
Dramatisk bruk av gjødsel truer allerede dyr og planter. 10 til 30 prosent av pattedyr, fugler og amfibier er for øyeblikket truet.

Det er svært mye vi kunne si til dette, og enkelte av disse punktene har vi sagt noe om i tidligere kommentarer.

La oss denne gang først si at mennesket trenger mat og klær og hus, rent vann og ren luft, og rekreasjonsarealer. Mennesket kan og bør bruke naturen for å skaffe seg dette. DLF tar avstand fra det syn at naturen har ”en verdi i seg selv” (dvs. at naturen er en intrinsikal verdi urelatert til menneskers ønsker og behov), DLF mener at naturen har verdi fordi mennesket kan bruke den til å forbedre sine liv.

Derfor kan og bør mennesket utnytte naturen. Men hvordan kan dette gjøres uten at verdier blir ødelagt? Det som ifølge dagens avisoppslag er i ferd med å skje er at menneskelig aktivitet ødelegger naturen slik at det blir skadelig for mennesker.

La oss se på Aftenpostens punkter hver for seg.
Mer sykdom som for eksempel malaria: hovedgrunnen til at malariaen øker igjen, etter at den for noen tiår siden var nesten utryddet, var at miljøbevegelsen fikk igjennom noe som reelt sett var et forbud mot DDT. Det var intet saklig grunnlag for dette forbudet, men kampen mot DDT ble den tidlige miljøbevegelsens symbolsak nr 1, og de bestemte seg å vinn stikk i strid med alle saklige argumenter. Etter at DDT ble forbudt, har millioner av mennesker mistet livet pga malaria.

Mindre fisk, færre arter og mangel på vann kommer av at disse feltene ikke er underlagt privat eiendomsrett. Innen rasjonell sosialøkonomi er fenomenet ”allmenningens tragedie” velkjent: det som ingen eier blir overforbrukt. Allerede Aristoteles innså dette for mer enn 2000 år siden: ”det som eies i fellesskap er det ingen som tar vare på”, sa han. For å sikre en fornuftig utnytelse av slike ressurser må også disse legges inn under den private eiendomsrett. Når slike ressurser er underlagt fellesskapsløsninger, er det enten fritt frem for hvem som helst til å forsyne seg, eller de disponeres av politikere, som nødvendigvis må handle kortsiktig (for å bli populære og å bli gjenvalgt må politikerne treffe populære tiltak, og langsiktighet blir umulig). I begge tilfeller blir det en utnyttelse som på sikt ødelegger ressursen.

Mht ustabilt klima, så er det lite eller ingenting mennesket direkte kan gjøre for å forandre på klimaet. Klimaet har skiftet naturlig til alle tider, og kommer til å fortsette med det uansett hva mennesket gjør. Men for å gjøre det lettere for mennesket å tilpasse seg klimaendringer, bør det ha frihet; for eksempel frihet til å flytte fra områder som blir plaget av flom og tørke, og til områder hvor klimaet er bedre. Mao bør statlige restriksjoner på folkeforflytninger avvikles.

Som vi ser er det altså alvorlige problemer i horisonten. Disse er dog forårsaket av én ting: mangel på individuell frihet, de er forårsaket av mangel på respekt for individers rettigheter. Det finnes kun én løsning på disse meget alvorlige problemene: folk må avvikle felleskapsløsningene, og innføre privat eiendomsrett på alle mulige områder. Kun under et system med full respekt for individers rettigheter kan vi leve i harmoni med naturen. Hvis det ikke snart kommer en omlegging, så vil virkelig enden være nær.
.
.
.
.
.
.
En av Aftenpostens artikler om saken ligger her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1005356.ece