Etter at den unge Arbeiderpartiveteranen Einar Førde nylig døde, har avisene vært fulle av hyldningsartikler til ham. Vi skal ikke på noe vis hverken kommentere Førde eller den hyldningen han er blitt til del, vi skal bare si noen ord om et meget oppklarende avsnitt i en hyldest som ble publisert i VG i går, 27/9.

I sin faste spalte skriver den erfarne Andre Giæver under tittelen ”Den siste reformator” følgende: ”Som kirke- og undervisningsminister i Odvar Nordlis regjering, sto han bak en av de siste store kulturpolitiske reformene til Arbeiderpartiet: kassettavgiften, som blant annet ble brukt til å bygge Det Norske Teateret”.

Det som Giæver legger mest vekt på som en stor kulturpolitisk reform er altså kassettavgiften, som besto i at de som kjøpte uinnspilte audio- eller videokassetter for å skaffe seg enkel tilgang til et selvvalgt kulturtilbud innen musikk eller teater eller film, ble tvunget til å betale noen kroner ekstra til staten/politikerne. Disse midlene som kom inn til det offentlige brukte da politikerne til å tilfredsstille noen utvalgte pressgrupper (i tilfellet Det Norske Teatrets nybygg var det nynorskfolket og den selvutnevnte kultureliten som ble tilfredsstilt).

Å drive politikk på denne måten, som er det enkleste av verden for en politiker med makt, blir altså av en erfaren kommentator i landets største avis fremstilt som ”en stor kulturpolitisk reform”.

Vi synes at dette er lite å bli imponert over. Dette er en smålig, snever og primitiv måte å drive politikk på, og det er ikke minst umoralsk: folk tvinges til å bruke sine penger på kulturtilbud de ikke er interessert i. Vi kan forsikre at når DLF får makt, vil vi iverksette store reformer som ser helt annerledes ut enn å tvinge de som kjøper tomkassetter til å betale noen kroner ekstra.