Vi kom til å tenke på dette spørsmålet da vi i går så et intervju med justisminister Odd Einar Dørum på TV. Bakgrunnen for intervjuet var de siste dagers meget sterke økning i brutal kriminalitet. Mange av de siste dagers ran og ransforsøk er blitt utført av personer med svært lange kriminelle rulleblad, og enkelte av dem har begått slike handlinger mens de har ventet på rettssak for et annet alvorlig forhold eller har vært på permisjon fra fengselet.
Hvordan kommenterte Dørum dette? Jo, med overraskelse og en smule snurthet i stemmen han sa at ”Dette skal ikke skje” og ”de [kriminelle] misbruker systemet”.
Dørum virket altså overrasket over at kriminelle ”misbruker systemet”.
Kriminelle er folk som gir fullstendig blaffen i andre menneskers liv og eiendom, de bryr seg ikke om hvorvidt de ødelegger andre menneskers liv, de utnytter andre mennesker og forsøker å lure seg unna alle former for ansvar for og konsekvenser av egne handlinger. Vi skal ikke gå inn på de psykologiske forhold her, men de kriminelle begår ikke kriminelle handlinger fordi de har hatt en vond barndom eller fordi de trenger penger til mat og hus, de er kriminelle fordi de liker det de gjør, de liker den makten de får, de like oppmerksomheten de får, de liker å være outsidere – de forakter de kjedelige A4-menneskens som jobber for å forsørge seg og sin familie.
Alt dette er velkjent for enhver som har satt seg inn i dette fagfeltet, men for de ekstremt naive menneskene som er satt til å beskytte oss mot de kriminelle virker det som om de fortsatt tror at dersom vi er snille mot de kriminelle, gir dem en mild straff og så tilgir dem, så blir det nok bra. Intet kunne vært fjernere fra sannheten. I praksis er det nærmest umulig å reformere en hardbarket kriminell, og det eneste vi kan gjøre er å stenge dem inne slik at de ikke plager fredelige folk. Også av denne grunn er det svært nødvendig med strenge straffer for kriminelle.
På spørsmålet ”Hvor naiv går det an å bli?” er nok svaret ”Det finnes ingen grenser for hvor naiv det går an å bli”. Dessverre ser vi stadig eksempler som bekrefter dette. Og vi frykter at vi også i fremtiden vil se mange slike eksempler, fordi den utbredte naiviteten lar seg ikke kurere på en to tre.
