Velferdsstaten* skaper svært mange problemer. Et av de problemene som omtales i disse dager er familiegjenforening: En flyktning har fått komme til Norge (han har blitt tildelt oppholdstillatelse og kan altså oppholde seg her på lovlig vis), og så har han familie i hjemlandet som han ønsker også skal få komme hit.

Nå har Høyres leder, statsråd Erna Solberg gått inn for innstramminger i innvandringspolitikken, og dette betyr at myndighetene forøker å redusere antall utlendinger som kommer til Norge. Et element i dette er å redusere antall familiegjenforeninger, noe som betyr at for eksempel en mann som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, ikke kan bringe sin hustru og sine barn hit. (Formelt er det slik at flyktningen må ha en viss inntekt for å kunne bringe sin familie hit, men mange flyktninger har en inntekt som er under denne grensen.)

Vi synes dette er umenneskelig: å nekte en person å leve sammen med sin familie er rett og slett forferdelig.

Vi forstår også politikeres ønske om å redusere de utgifter som flyktinge- og innvandringspolitikken medfører, men som vanlig er det slik at de sosialdemokratiske politikere – og denne betegnelsen passer også på Høyres politikere – alltid gjennomfører feil løsning når de kommer over et problem: de går alltid inn for løsninger som skaper flere problemer enn den løser.

Mht. familegjenforeninger (og all annen innvandring) så er løsningen slik:
-innfør fri innvandring,
-gjør det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet,
-innfør en streng kriminalpolitikk,
-avvikl alle offentlige støtteordninger er til innvandrere.

En politikk som er basert på disse fire punktene vil sterkt redusere det offentliges utgifter til innvandrere og flyktninger, den vil redusere kriminaliteten i samfunnet (fordi de kriminelle ikke som i dag vil sone en kort straff og så slippes løs), den vil sørge for at flere, også innvandrere og flyktninger, kommer i arbeid og derved får øket både sin inntekt og sin selvrespekt. Og, myndigheten vil ikke lenger kunne hindre noen i å bringe sin ektefelle og sine barn hit. Velferdsstaten medfører altså at staten nekter enkelte å leve sammen med sin ektefelle og sin barn. Vi synes som sagt at dette er forferdelig.

Vi ser altså at problemene kommer av sosialdemokratiets innblanding i alt folk gjør, og at løsningen er å basere samfunnet på frihet og ansvar.

*Vi minner om at velferdsstat ikke er det samme som et velferdssamfunn: i en velferdsstat er velferdstiltak som skole, helsevesen, trygde- og pensjonsordnninger osv., en statlig oppgave. Et velferdssamfunn er et samfunn med et høyt velstandsnivå. Vårt syn er at en velferdsstat er uforenlig med et velferdssamfunn