Den som så opptakene med mulla Krekar på TV2 i går kan ikke lenger være i tvil om hva slags menneske Krekar er. På opptaket stod han på en talerstol og oppfordret sine tilhørere – som så ut til å være arabiske krigere – til å ”hugge hodet [til en forfatter] av kroppen med øks, eller sette en kule i ham” (TV2s oversettelse, sitert etter hukommelsen). Det var åpenbart at Krekar var en leder i gruppen, og hans fremtoning, både i form og innhold, minnet om Hitler.

Altså, Krekar oppfordrer krigere til å drepe en person som antagelig har ytret seg kritisk til noen av Krekars synspunkter. Denne holdningen er helt på linje med den andre islamistiske ledere viser.

Krekars oppfordring er selvfølgelig en handling som bør være kriminell: å fremsette reelle trusler er rettighetskrenkende. I et rasjonelt rettssystem ville Krekar blitt idømt lovens strengeste straff.

Det som også er overraskende er den holdning som nordmenn har hatt overfor Krekar. I begynnelsen av hans kjendistid i Norge ga han en del intervjuer hvor det heller ikke var tvil om hans politiske og religiøse ståsted. Allikevel ble han i lang tid betraktet som en godslig bamse, som en snill onkel. Dette førte til at han ble portrettert i avisene, at han var gjest i TV-programmer, og at organisasjoner som Unge Venstre inviterte ham til å holde foredrag.

Uttrykket ”Verden vil bedras” ser ut til å passe spesielt godt på Norge.